Ledelse

Jeg kommer akkurat fra et foredrag jeg har holdt for en gruppe medieledere. Det var interessant å høre deres refleksjoner omkring det å arbeide "fanget av de daglige rutiner" opp mot det de så gjerne ønsker - nemlig å ha tid til å utvikle sin organisasjon og sine medarbeidere. Det oppstår uttrykk som "vi har ikke tid til å delegere". Jeg tok frem ordet refleksjon over lederrollen, og det var forløsende ord for noen. Er det slik at vi stadig skaper ubalanse i vår ledersituasjon ved at vi ikke makter å holde balanse mellom det nære og det fjerne?