onsdag, juni 22, 2011

Tanker ved reisens slutt

Jeg har nå fulgt med på suksessen slow-tv med Hurtigruten de siste dagene, i lag med det meste av Norges befolkning skulle jeg tro. Selv om noen er lei av halvsure musikkorps må man jo bare gi seg over i beundring over det folkelige initiativ og oppslutningen langs vår vakre kyst. Bedre Norgesreklame kan vi vel knapt tenke oss. Det fantastiske er jo at selv i disse sanntidsnyhetstider så kan vi tar for oss noe som er langsomt og i noen grad også står stille.
Og det bringer meg over på papiravisene og deres rolle. For lenge siden har de tapt nyhetskrigen - det er bare noe som er en kjensgjerning. Men avisene på papir har fremdeles den rollen at den kan være nær og gi oss en stillestående fordypning. Det ene utelukker ikke det andre. Om jeg skulle fremheve noen aviser i dette må det være Aftenposten, som etter tabloidomleggingen i 2006 har utviklet nettopp det at man kan gi lesning som er noe mer enn selve nyhetsoppdateringen, og hjelpe oss å sette ting i perspektiv. Men det er ikke bare store aviser som kan gi oss bakgrunnsartikler for å forstå en komplisert verden, samt det å sette viktige saker på dagsordenen. Det kan også alle lokalavisene. Der har papiravisene fremdeles en rolle, som jeg er sikker på at de tar med seg over i nye elektroniske distribusjonsplattformer. Som jeg har sagt mange ganger før så er stikkordet RELEVANS. Det er fremdeles et meget stort rom for nytenkning og eksperimentering også i de klassiske medier - noe turen med Hurtigruten har vist, og jeg er overbevist om at det knippe av distribusjonsplattformer vi nå har til vår disposisjon gir oss en rikdom av fortellinger og historier og engasjement.
Og i det øyeblikk da Hurtigruten klapper til kai i Kirkenes og reisen er slutt - kan vi tenke på hvor viktig mediene er for å skape en felles opplevelse.