104 kommuner har svak mediedekning

En fjerdedel av norske kommuner har svak mediedekning. Det er ingen tvil om at mediemangfoldet i Norge er truet.  Og med det mener jeg mangfoldet av redigerte medier som skal gi et balansert bilde av det som hender av stort og smått.  Dagens mediekonsum består av redigerte og uredigerte medier, og det kan være vanskelig å skille mellom falsk og korrekt informasjon.

Vær med på en liten reise inn i avisverdenen i Norges 422 kommuner (før kommunesammenslåingen 1.1.2020):

Det finnes en statistikk fra Aviskatalogen (www.aviskatalogen.no) som viser hvor mange aviseksemplarer som dumper ned i en bestemt kommune.  Dette er både papiraviseksemplarer og digitale eksemplarer som det er abonnert på. Samlet sett gir dette et uttrykk for hvor mangfoldig og sterkt de redigerte mediene står i forhold til antall innbyggere i kommunen.    

En indeks for mediestyrke

Jeg har konstruert en indeks for mediestyrke som er bygget opp av følgende komponenter:

·         Antall avistitler – uansett utgiver – som distribueres i kommunen

·         Brutto dekning av alle disse avisene i forhold til antall husstander i kommunen

·         Største lokalavis’ dekning i kommunen. 

Så dersom vi tenker oss at 76 aviser distribueres til kommunen og at disse dekker til sammen 110% av husstandene, og at den lokale avis har en dekning på 66% så får vi et styrketall på 55.

Regnestykket er:  76 x 1,1 x 0,66 = 55.

Når vi så vet at gjennomsnittet for landet er 25 får vi en indeks på 222% (55 : 25 x 100). Dette er en robust og god kommune – og det er Kragerø som er brukt som eksempel.  Her har Kragerø Blad Vestmar en lokal dekning på 66% og i tillegg er både Telemarksavisa og Varden ganske godt representert.  I tillegg kommer riksaviser som Aftenposten, Dagbladet, Vårt Land og Klassekampen – så i denne kommunen er det ingen problemer med mangfoldet.

Men la oss så se på en kommune i den andre enden av skalaen:

La oss ta Sykkylven i Møre og Romsdal.  Her er det 53 titler og en brutto dekning på 55%.  Lokalavisen ligger på 41% og dermed blir styrketallet på 12 og indeksen på 48%.  Ser vi på detaljene for denne kommunen finner vi at det er Sunnmørsposten fra Ålesund som har dekningen på 41%, fulgt av Aftenposten og Vårt Land.  Så kan man spørre seg hvor interessert Sunnmørsposten er i å dekke kommunestyret i Sykkylven. Lokalavisen Sunnmøringen har bare 37 eksemplarer i Sykkylven og kommer jo ut på Stranda.  Med all respekt for Sunnmørsposten så er Sykkylven en kommune som ikke har spesielt stort mediemangfold.    Her er det en oppdatering av dataene - se nederst i artikkelen.  Det handler litt om datagrunnlaget. 

Landets beste kommune er Kvam i Hordaland med en lokalavisdekning på 82% fra Hordaland Folkeblad samt 34% dekning fra Bergens Tidende.  67 aviser er distribuert, bruttodekningen er på 142% og lokalavisen på 82%.  Da blir indeksen 311%.  Helt i den andre enden finner vi Loppa kommune i Finnmark med 15 aviser, 50% bruttodekning og en lokalavis på 23%.  Der er indeksen 7%.

Grønne og røde kommuner – bare 30 kommuner har god mediedekning

For å forenkle og samtidig skape oversikt har jeg satt sammen en tabell der jeg har gitt kommunene en farge etter mangfoldet målt som vist ovenfor.  Grønne kommuner er på 200% og oppover, gule kommuner er 100% til 199%, orange kommuner er fra 50% opp til 99%, og røde kommuner er alt under 50%.

Og da blir tabellen slik:

Type	Antall kommuner	Prosent
Grønn	30	7 %
Gul	144	34 %
Orange	144	34 %
Rød	104	25 %
Totalt	422	100 %

Dette er tall bare fra Aviskatalogen.  Dersom vi tar med tall fra Landslaget for Lokalaviser også blir antallet røde kommuner redusert til 95.  Det store bildet blir det samme.

Og fordeler vi det hele etter fylke får vi følgende oversikt:

Fylke	Grønn	Gul	Orange	Rød	Totalt
Akershus	3	9	7	3	22
Aust-Agder	3	5	5	2	15
Buskerud	1	10	9	1	21
Finnmark		3	5	11	19
Hedmark	3	5	13	1	22
Hordaland	3	15	10	5	33
Møre og Romsdal	3	11	11	10	35
Nordland	1	6	11	26	44
Oppland	3	13	8		24
Oslo		1			1
Rogaland	1	15	6	4	26
Sogn og Fjordane	3	7	13	3	26
Telemark	2	9	3	4	18
Troms		3	5	16	24
Trøndelag	4	11	25	10	50
Vest-Agder		5	6	4	15
Vestfold		8	1		9
Østfold		8	6	4	18
Grand Total	30	144	144	104	422

Går vi inn i tabellen ser vi at Nordland, Troms og Finnmark er har mange svake kommuner, mens for eksempel Oppland og Rogaland er bedre stilt.  Det er bare Oppland, Oslo og Vestfold som ikke har røde kommuner.  Trøndelag har flest grønne.

Hva med nettet?

En innvending man vil komme med er at nettet vil kompensere for mye av dette.  Vi vet jo at VG når frem til over 50% av befolkningen hver dag og at NRK også er sterke.  Så tabellen viser ikke at befolkningen er uinformert – men – et svekket lokalt medietilbud vil svekke lokaldemokratiet. Og med Postens omlegging av distribusjonen og økte kostnader til trykk og distribusjon så vil mediestyrken i Norge sannsynligvis bli enda mer svekket.  På toppen av det hele stikker Facebook, Google og andre av med annonsekronene som skulle vært med på å finansiere journalistikken.  Fremtiden ligger i betalte abonnementer, og oversikten ovenfor viser at det er fare på ferde.

SYKKYLVEN ?

NBNB:  En liten sluttkommentar:

Det er en statistikk også fra LLA ( Landslaget for Lokalaviser) som ikke rapporteres sammen med Aviskatalogen, som dette blogginnlegget baserer seg på.  Siden jeg hadde Sykkylven som eksempel så viser det seg at der finnes jo Sykkylvsbladet ,som har en lokal dekning på 64%.  Det forandrer indeksen mye - fra 48% til hele 155%.  Dermed går Sykkylven fra rød til gul gruppe i oversikten over.    Ikke helt lett å holde oversikten over spredning - nei.  Men rett skal være rett, og da er det slett ikke så galt som avsnittet over kunne tyde på. 

Bare 33 kommuner har lokalavis med mer enn 70% husstandsdekning

Vi som er nær mediebransjen har sett at de tradisjonelle avisene - og da spesielt papiravisene har tapt terreng så de suser over mange år.  For tiden interesserer jeg meg for de strukturelle skiftene som finner sted i bransjen - og her er et eksempel:

Det gamle begrepet netto opplag har etterhvert fått nytt innhold fordi det nå også tar opp i seg digitale abonnement, og for det meste det som kalles komplett-abonnement, det vil si både papir og digitalt i ulike varianter.

Mediebedriftenes Landsforening utgir hvert år Aviskatalogen (www.aviskatalogen.no) som er en oversikt over hvordan aviseksemplarene for alle aviser i Norge fordeler seg på våre kommuner.  Og jo flere aviser som finnes representert i en kommune - jo større er mangfoldet.  Jeg har sett på spredningsdataene for 2009 og 2019 og det finnes som vi skal se en sterk negativ utvikling.

Strukturen har forandret seg voldsomt på 10 år.  Når man i 2009 kunne forvente at lokalavisen hadde en husstandsdekning på 60-70% som et vanlig fenomen - er situasjonen i dag ganske annerledes.

Se bare på denne figuren:

Kilde: Aviskatalogen, MBL, 2009 og 2019

I 2009 var det bare 37  (9%)  av våre 428 kommuner der lokalavisen hadde under 40% husstandsdekning.  I 2019 er dette tallet 24%.  Hele 103 kommuner har aviser med under 40% dekning. 
Fra gammelt av var det et prinsipp om at lokalaviser burde ha minst 50% husstandsdekning for å være et medium å regne med som lokalt talerør.  I 2009 var det 81% av kommunene som hadde en lokalavis med dekning på 50% eller mer.  I 2019 er dette tallet sunket til 47%.  I de trygge gruppene til høyre i diagrammet ser vi det særlig sterkt.  Mens det var 129 kommuner der avisen hadde mellom 60 og 70% dekning i 2009 så var dette tallet bare 57 i 2019.  Og i den gromme 70+ gruppen var det 110 aviser som hadde dekning i 2009 og bare 33 i 2019 - i følge den offisielle Aviskatalogen.

Dette betyr jo - som er illustrert på mange vis - at mediemangfoldet er svekket og i fare.  Det er færre kommuner som har flere stemmer representert lokalt nå enn før.   Dette temaet ble senest også  belyst i en blogg fra Tinius Trust her den 10.1., og jeg er så hjertens enig (Mediemangfoldet i fare).

Det er mange forklaringer på dette - alt fra livsstilsendringer til  pris og distribusjon. Men viktigst er nok fremveksten av de sosiale mediene.  Disse var ikke særlig representert i 2009.  Vi har ingen registreringer i offisiell statistikk av sosiale medier før i 2012. 

I følge Medienorge.uib.no så var Facebook representert med 56% i 2010.  Nå vet vi at  Facebook, Snapchat og Instagram ALLE ligger meget høyt i bruk.

En landsrepresentativ undersøkelse, som jeg har tilgang til, viser at i 2019 var det 94% som brukte Facebook, 58% Instagram og 63% Snapchat i hele befolkningen i gjennomsnitt. Og dersom man får mye av mediekonsumet sitt gjennom sosiale medier så er det generelt sett fare på ferde.  Kombinasjonen av svekkede lokale aviser og uredigerte sosiale medier er ikke bra for mediemangfoldet.   Jeg er redd det blir mer medieenfold.

Jeg driver for tiden og graver i tallene og vil publisere mer etterhvert som det blir klart.