Mediebransjen sliter med inntektssiden - og har et tillitsgap

 Til Nordiske Mediedager tidligere i mai laget Respons Analyse en rapport med mange interessante tall om medievaner og økonomi.  Det er intervjuet redaktører, journalister og et utvalg i befolkningen.  Det kommer fram noen interessante sammenhenger her.  Svarene er avgitt av 111 redaktører, 750 journalister og et representativt utvalg på 1373 respondenter som representerer befolkningen i snitt.

Redaktørene og journalistene ble spurt om en del faktorer som er utfordringer for den norske mediebransjen på en skala fra1 til 5 er 1 = i liten grad og 5 = i stor grad.  Så har man slått sammen andelene fra 4 og 5 til en verdi for "stor grad".

Se på dette diagrammet: (kilde: Respons Analyse)

Vi ser at bekymringen ligger høyt hos redaktørene på inntektssiden samt konkurransen fra internasjonale aktører.  Det henger jo nært sammen både på inntekts- og lesersiden.  Vi vet jo at sosiale medier og digitale aktører forøvrig har gjort sterke innhogg i inntekssiden for avisene.  Vi ser også at bekymringen for gratistjenester ligger høyt både for redaktører og journalister.  Journalistene forventer mer at innhold skal være gratis for publikum enn redaktørene.  Og det er ikke så mange som bekymrer seg for støtten fra det offentlige.  Den er vel grei nok som den er - kanskje.

Undersøkelsen har også med et spørsmål der NRKs rolle er tatt opp. Her er det en del interessante tall også.

Kilde: Respons Analyse

Her ser vi at det er tydelige meningsforskjeller mellom publikum og bransjefolkene. I noen grad er det enighet om at det er viktig med nyheter fra andre kilder enn NRK.  Vi vet jo at VG er Norges største nyhetskilde (se nedenfor).   Et interessant spørsmål er det som står som nr 2 - nemlig om NRK dekker nyhetsbehovet dersom man IKKE bruker penger på medieabonnement. Her ser vi at 52% i publikum er enig i dette utsagnet, mens bare 18% av redaktørene mener det samme.  Det tredje spørsmålet om man er villig til å betale for å få flere vinklinger på nyhetene avslører også et stort gap mellom publikum og bransjefolkene.  Bare 39% blant publikum er enige i utsagnet, mens 87% av redaktørene er enige her.  6% av redaktørene er enige i at man egentlig ikke trenger medieabonnement når man har NRK.  Blant publikum er 35% enige i dette.  Dette avslører vel at redaktører og journalister har et ganske så annet syn på mediebehovet enn det publikum har.  På spørsmålet om betalingsvillighet er det en prosentpoengdifferanse på hele 48.  Kanskje kjenner man ikke markedet og nyansene blant leserne godt nok.  Vi vet fra andre undersøkelser at alder og utdanning har stor innvirkning på mediemiksen.

I går kom tallene for 1. kvartal 2023 for lesertall og vi ser at VG er i topp, med nesten 2 mill lesere pr dag, og med NRK på plass nr 2.

Det er jo klart at det er sterk konkurranse mellom NRK og de andre kommersielle aktørene på markedet. 

Kilde: medietall.no

I undersøkelsen fra Respons var det også et spørsmål om i hvilken grad man har tiltro til nyhetsmediene generelt.   Om vi ser på tallet for stor tiltro (4 på en skala fra 1-4) så ser vi at det er et stort gap mellom hva redaktører og journalister mener og hva publikum mener.   Dette er et alvorlig tegn og det har nok i noen grad sammenheng med at publikum sauser sammen både redaksjonelle og andre kilder pluss alt det man hører om falske nyheter.   Da er det lett å skjære alle over samme kam.

Kilde: Respons Analyse

Gapet mellom redaktører og publikum er på hele 49 prosentpoeng.  Dette kan jo oppfattes som en slags tillitskrise.  35% av befolkningen har stor tiltro og 52% noe tiltro.  Bare 12% har mindre eller ingen tiltro.  Tallet for tiltro er det samme i Sverige (35%), men slett ikke i Danmark om det kan være noen trøst.  Der er tallet for stor tiltro bare 17%.   Det er en jobb å gjøre her. 

Nyhetsmix i Sverige

 Svenskene presenterte forleden sitt Mediebarometer og hadde en interessant fremstilling av hvordan ulike aldersgrupper får sine nyheter - i en blanding av profesjonelle og ikke-profesjonelle medier. det er jo en interessant måte å se det på. 

Her ser vi tydelig at de yngste (15-24) i stor grad får sine nyheter fra en blanding av profesjonelle og sosiale medier.  Hele 29 prosent har bare sosiale medier som kilde.  Den viktige gruppen 25-44 har også et stort innslag av sosiale medier. Går vi i den andre enden av aldersskalaen til 65+ ser vi at rene sosiale medier har nesten ingen betydning, og at nesten tre fjerdedeler får nyhetene fra utelukkende profesjonelle medier.  Det er jo tankevekkende på mange vis.  Det at de profesjonelle nyhetene spiller en mindre rolle for de yngre aldersklasser sier også noe om hvordan nyhetsvanene vil kunne utvikle seg over tid.  De profesjonelle nyhetsmediene vil møte sterk konkurranse fra de sosiale mediene.  Vi ser jo samme tendenser her i Norge. 

I den studentundersøkelsen jeg gjorde på BI i Bergen sist høst med over 500 svar ser vi betydningen av de sosiale mediene i dette diagrammet:

Vi ser jo her betydningen av Snapchat og Facebook, men heldigvis ligger lokalavisens hjemmeside ganske høyt oppe.  Men konkurranseforholdene er anstrengte. 

Tilbake til Sverige.  De har en imponerende tidsrekke i sin undersøkelse som går helt tilbake til slutten av 1970-tallet.  Tendensene i Sverige og Norge er ganske like.   Om du her interessert bør du ta en titt på den siste rapporten fra 2022 som du finner her.

Er TikTok en viktig nyhetskanal?

 Ja - det kan se slik ut om man graver litt i tallene fra Norsk Mediebarometer for 2022.  Det har jo vært mye prat om TikTok som kanal i det hele tatt i det siste, fordi de har kinesisk eierskap og man vet ikke helt hva som hender med brukerdata.

Men om vi ser på spørsmålet om andel som finner og får med seg nyheter på sosiale medier får vi fram en ganske så interessant graf:

TikTok er den høyre stolpen i diagrammet og vi ser at blant 16-19 åringer er det hele 40% som får med seg nyheter på TikTok, og over 50% fra Snapchat.  Og så ser vi fra 20 år og oppover er det Facebook som er den kanalen der flest får med seg nyheter.  Interessant å se hvordan disse kjappe kanalene klumper seg mot de yngre.

Om vi drar bildet litt ut og sammenlikner dem som leser avis  mot de som får med seg nyheter på sosiale medier så ser vi at det ikke er et enten eller - men varierende både og.

Her har vi kombinert to tabeller.  Den venstre stolpen viser dem som leser avis og den høyre stolpen de som finner og får med seg nyheter på sosiale medier - ett eller flere.

Vi ser at opp til 24 år er det sosiale medier som leder racet, men aviskanalene (papir og digitalt)  (med VG i spissen antar jeg) tar over etter det og akkumulerer i enkelte aldersgrupper opp til vel 80%. Den grå søylen viser gapet mellom de to og vi ser at det er størst i gruppene fra 16-24 år, der sosiale medier som nyhetskanal har en solid ledelse. 

Ser vi på totalen er det 73% som leser avis og 55% som får med seg nyheter på sosiale meder.  Man kan jo gjøre seg mange tanker om dette både med hensyn til kilder og redigering, men også med hensyn til om abonnement som forretningsmodell holder stand.  Under pandemien så  vi jo at publikum flokket seg om redaktørstyrte medier, men denne grafen viser jo at det finnes konkurranse. 

Kilden for alt dette er SSBs Norsk Mediebarometer for 2022.