Ikke helt presis overskrift men skitt la gå. I en større medieundersøkelse jeg gjorde i februar 2021 hadde vi med en Satisfaction With Life Scale - et instrument som måler subjektiv livskvalitet. For min del er det interessant å se om livskvaliteten har noen innflytelse på mediebruken. Mer om det i en senere blogg, men om vi ser på den landsomfattende studien i sin helhet så deler gruppen seg i tre: En fjerdedel (24%) hadde lav livskvalitet, halvparten (52%) hadde middels livskvalitet og en fjerdedel (24%) hadde høy livskvalitet. Skalaen som er brukt er en anerkjent skala av Pavot og Diener (1992), og brukes i stor utstrekning i forskning. På en skala fra en til fem har jeg delt inn 1 og 2 som lav kvalitet, 3 som middels og 4 og 5 som høy kvalitet.
Resultatene viser ingen forskjeller mellom kjønn, men det er forskjell på alder - og det er de eldste (60+) som kommer best ut. Lavest score er det for dem i en mellomfase, og som kanskje både har utfordringer med barn og foreldre. De eldste, fra babyboom generasjonen og litt eldre, har det vesentlig bedre. Så lenge helsa holder har disse god økonomi og stabil livsførsel og har heller ikke vært like hardt rammet av pandemien.
Her ser du tabellen: De eldste til venstre og de yngste til høyre. Boomers har høyere livskvalitet enn Gen x og Gen Y, men ikke Gen Z.
Nå er det mye som påvirker disse tallene, men man kan vel konkludere med at dem som har hatt minst negativ påvirkning i dagliglivet, som pensjonister, også er de som føler at de er mest tilfreds med livet. De som har mer komplekse jobb og familiesituasjoner har det ikke fullt så bra. På det jevne kan vi vel si at Ola og Kari er ganske så tilfreds med livet. Always look on the bright side of life.
