Betaling for nyheter er ikke lett

I GAMLE DAGER  - det vil si på begynnelsen av 1990-tallet var alt veldig enkelt.  Vi hadde NRK og så abonnerte vi på en eller flere aviser - og det var det vi hadde.   Alle hadde samme referanse og både NRK og lokalavisene var "leirbålet" for den felles samtalen.   Men så har medierevolusjonen endret på alt.  Noen har lykkes godt - og her må jeg fremheve Schibsted som har ligget i front hele tiden.  VG er jo Norges største medium på godt og vondt.  Og vi har fått input av nyheter og alt mulig annet via sosiale medier som gjør at man kan holde seg ganske så godt orientert uten å abonnere i det hele tatt. 

 Og det ser vi også i undersøkelsene som er gjennomført.  Se bare her:

Undersøkelsen fra Nordiske Mediedager og Respons Analyse viser at det er ok å dele konto på nyhetsmedier med andre.  Samlet sett er det 51% som synes dette er ok, men for de yngste er tallet hele 81%.   Litt bedre er det for de i alderen 25-34 år. Kanskje har dette også noe med dyrtid og sparing å gjøre, men tendensen har vært der lenge. 

Så selv om man betaler også for strømmetjenester gjelder synet på deling også her:

Og det nytter heller ikke å be for sin syke mor ved å appellere til sympati for norsk mediebransje.

Her er det jevn enighet om at mediene får klare seg med den støtten  som de har i pressestøtte og momsfritak. 

Samtidig er holdningen den at ingen skal gå glipp av vesentlig informasjon fordi man ikke abonnerer på avis.  Det kan vel leses som at NRK er viktig kilde for oss alle tross alt.

Og det er heller ikke noe særlig drag i det å kjøpe enkeltartikler bak en betalingsmur - som forøvrig er et fryktelig ord i denne sammenheng.  

Over hele fjøla er det ingen stor kjøpstilbøyelighet her.

Og i det store bildet kan det se ut som ganske mange kan klare seg med det man får over skatteseddelen - NRK.  Men bildet viser også at dette ikke er nok.

Det er noen behov som ikke er dekket, og det er her lokal og nisjeavisene kan spille en rolle.  

Det finnes en åpning for å kunne ta betalt for nyheter og annet for å få andre vinklinger som vist her:

Men vi ser her at kjøpstilbøyeligheten ikke er overveldende stor  - og spesielt ikke blant de yngste som har mye mer å velge på. 

Og fra en studentundersøkelse jeg gjorde høsten 2022 kan vi se hva de unge har for preferanser når det gjelder lokale nyheter.  Der spiller sosiale medier en viktig del i den samlede miksen.

Når vi ser på nettsteder brukt minst tre ganger i uken ser vi at det er NRK og VG som er de viktigste. Og hovednyhetene på begge er jo gratis.  Vi ser at forspranget ned til de øvrige er ganske stort.

Men det er vel slik at i den store miksen av utgifter for hver enkelt så står media ganske laglig til for hogg.

Vi ser at den tøffe strømvinteren gjorde sitt for sparingen, og vi ser også at både mat, ferier og media inngår i den øverste delen av spareprogrammet.    Og vi vet at et abonnement i runde svinger i dag koster ca 300 kroner for en lokalavis, men med variasjoner med og uten papir og i noen grad for bundling slik vi ser med Schibsteds aviser og +Alt som Amedia har.  Der kan man for de som orker få tilgang til 100 lokalaviser og en del annet.

I undersøkelsen fra Nordiske Mediedager og Respons Analyse ser vi at det er ganske mange som både overveier å si opp og har sagt opp abonnementer:

Og vi ser at dette er ganske spredt over hele aldersspektereret. Segmentet 25-34 år ligger høyest og de eldste lavest.  Det er vel kanskje barnefamiliene som har det trangest økonomisk sett.

Årsaken til oppsigelsene er primært økonomisk, men vi ser også at det er andre deler i miksen her:

Ved siden av å spare penger er det også value for money og tid som hovedsaklig er årsakene.   I det samlede medietrykket er man er påkoblet 24/7 er det kanskje ikke tid til å fordøye alt.  Vi vet at sosiale medier spiller en veldig stor rolle i mediebruken.  I min student undersøkelse ligger både Instagram og Snapchat helt i toppen.  Og da er det lang vei til å betale for nyheter.

Så hva er løsningen - den ligger i alle de aktiviteter som skal til for å skape en nødvendig relasjon mellom mediet og publikum.   Der må man stå for noe og stikke seg ut.  Avisa Hallingdølen er en slik avis.  De har klart å skape en relasjon mellom leser og avis over lang tid.  Og det er vel egentlig så enkelt og så vanskelig.   Merkevaren og merkevarebyggingen er det sentrale i det å få til en relasjon som det er villighet til å betale for.   Det må kjennes nødvendig og unikt.  Da kommer også pengene.  Da kommer merverdien til syne. 

Heldigvis har vi god tiltro til mediene

 I disse tider kan det være vanskelig å skille mellom falske nyheter og virkelige nyheter.  Utviklingen både innenfor teknologi og plattformer gjør at det kan manipuleres og forvrenges i det uendelige.  Da er det godt å vite at våre redaktørstyrte medier nyter god tillit i befolkningen.  Jeg har vært så heldig å få ta en titt i grunndataene for den store medieundersøkelsen som ble gjennomført i forkant av Nordiske Mediedager i Bergen i mai 2023.   Med stor takk til dem og til Respons Analyse kan jeg i noen blogginnlegg se litt nærmere på resultatene fra undersøkelsen.   Og jeg begynner med spørsmålet:

  I hvilken grad har du tiltro til nyhetsmediene generelt?

Her er et diagram som sier noe om det:

 Vi ser at det jevnt over er god tiltro til nyhetsmediene.  Analysen viser at det kun er to grupper som skiller seg ut:  Menn har noe mindre tiltro enn kvinner, og det samme gjelder aldersgruppen 35 til 44 år.  Men jevnt over får vi vel være fornøyd, selv om man kan ane skepsisen som ligger i at mer enn halvparten bare har noe tiltro til nyhetsmediene generelt.  Vi kan vel alle være enige i at det er viktigere enn noensinne med en fri og uavhengig presse.  Tenk bare på de avsløringene om habilitet som har kommet 

Om å lede aviser i motbakke

 I løpet av de siste ukene og månedene har vi fått flere utspill på at avisene må nedbemanne og spare. Så sent som 28 september presenterte Polaris ytterligere besparelser på 31 redaksjonelle stillinger, og det kom på toppen av et allerede presentert spareprogram.  Så nedbemanning, og omstilling er en del av det store bildet.

Bildet generert ved hjelp av Dall-e

Jeg kom til å tenke på en forskningsrapport jeg skrev i 2010 som het Ledelse i Motbakke.  Idéen til den kom ved å følge et antall ledere gjennom året 2009, og hvordan de håndterte finanskrisen, som den gangen slo kraftig inn - ikke minst på annonsesiden.  Jeg fulgte 10 ledere gjennom ett år og forsøkte å komme litt nærmere på hvordan de håndterte det som skjedde den gangen. I korthet var konklusjonen at det ble knallhard sparing i begynnelsen og litt lettere etterhvert - det vil si at det åpnet opp for noe mer langsiktig tenkning. Og at de ble utsatt for ulike utfordringer i det å lede mennesker. 

Jeg tok for meg denne rapporten nå, og vil kommentere litt på noen av konklusjonene.

Et annen detalj  er at av de 10 lederne dengang er det i dag bare to som er aktive i bransjen. Fire er pensjonister, tre er aktive i andre bransjer, og en er gått bort. 

Jeg gjennomførte denne undersøkelsen ved at lederne først svarte på et generelt spørreskjema om ledelse, og så fikk de 6 såkalte "lederbobler" gjennom året der de skulle beskrive hvordan de hadde det på jobben med de foreliggende utfordringene.  Det ble veldig mye hands-on gjennom året, men det ble ikke observert store endringer i grunnleggende lederadferd.  Det lå ganske fast. Det var en del ledere som slet med enkelttilfeller med utfordringer med medarbeidere i en tid der det ikke var så god tid til spesialløsninger.  Det var også til tider spenninger i forholdet mellom enkeltaviser og konsernene. 

I løpet av året kom det fram noen interessante enkelttemaer.   Ett av dem har kanskje også like stor relevans i dag - nemlig forståelse av situasjonen.   I tiden fra 2010 og til i dag har vi vel fått tydeliggjort mer enn noen gang at avisenes omgivelser er drastisk forandret.  I 2010 var det papiret som rådde grunnen fremdeles, og det er det jo slett ikke idag.  Så jeg tror at omgivelsesforståelsen gjennom dette i dag er bedre. 

Lederne den gang var typisk orientert mot en demokratisk lederstil og det er nok gjeldende i dag også. Jeg tror man må jobbe mye med å få til forståelse for den nye konkurransesituasjonen.

Underveis i året gjorde jeg noen tilleggsintervjuer med ledere utenfor selve prosjektet, og jeg samlet opp synspunkter til en liste over gode råd til ledere.  

Her er listen - med noen supplerende kommentarer:

• ·       Stayerevne er viktig
• ·       Godt kollegialt miljø er viktig
• ·       Legitimitet kan tas med fra tidligere jobber
• ·       Viktig med perspektiv i all kommunikasjon (henge det opp i noe overordnet)
• ·       Aviser har vært dårlige på innovasjon  (Dette er bedre nå i 2023)
• ·       Kannibalisering er ikke bare av det onde
• ·       Internkommunikasjon er en krevende oppgave
• ·       Problemet har vært at det har vært for få som slutter i bransjen – nytt blod trengs, (Her er nok virkeligheten i 2023 annerledes - det har vært flere nedbemanningsprosesser siden 2010)
• ·       Kommunikasjon må kobles med tydelighet
• ·       Man må møte de menneskene som har det tøft.
• ·       Utfordring i å fjerne subkulturene
• ·       Det må være lov å slå ned på ting som ikke er bra.
• ·       Erkjennelse av at alle endringer får konsekvenser – ingen frisoner.
• ·       Det oppleves et sug etter å få tatt beslutninger. Motvirke beslutningsvegring.
• ·       Glem aldri å gjenta målene – de glemmes selv om de er der.  (Dette tror jeg er et viktig punkt fremdeles.  Det er hektiske tider og kan være lett å miste målet av syne.)
• ·       Knytte endringer opp mot mål (vi gjør dette tiltaket fordi det gjør det lettere å oppnå målet om x)
• ·       Åpenhet i prosesser er viktig.
• ·       Det å være lenge i jobben gir en viss trygghet – det gjelder bare ikke å bli blind.
• ·       Velg dine kriger.
• ·       Ha noen gode lederprinsipper (lær deg selv å kjenne) som du er trygg på.
• ·       Iblant må man slutte å ville så mye – man må velge noe (= strategisk fokus)
• ·       Faremoment i at nye beslutninger fattes på grunnlag av tidligere beslutninger (det som kalles stiavhengighet eller path dependency).
• ·       Ikke alle prosesser er rasjonelle – det kan det være vanskelig å leve med. 

Jeg synes det var mye klokt her.  Og mye som gjelder fremdeles.

Interesserte kan få rapporten ved å sende meg en mail på erik,wilberg@gmail.com