Betaling for nyheter er ikke lett

I GAMLE DAGER  - det vil si på begynnelsen av 1990-tallet var alt veldig enkelt.  Vi hadde NRK og så abonnerte vi på en eller flere aviser - og det var det vi hadde.   Alle hadde samme referanse og både NRK og lokalavisene var "leirbålet" for den felles samtalen.   Men så har medierevolusjonen endret på alt.  Noen har lykkes godt - og her må jeg fremheve Schibsted som har ligget i front hele tiden.  VG er jo Norges største medium på godt og vondt.  Og vi har fått input av nyheter og alt mulig annet via sosiale medier som gjør at man kan holde seg ganske så godt orientert uten å abonnere i det hele tatt. 

 Og det ser vi også i undersøkelsene som er gjennomført.  Se bare her:

Undersøkelsen fra Nordiske Mediedager og Respons Analyse viser at det er ok å dele konto på nyhetsmedier med andre.  Samlet sett er det 51% som synes dette er ok, men for de yngste er tallet hele 81%.   Litt bedre er det for de i alderen 25-34 år. Kanskje har dette også noe med dyrtid og sparing å gjøre, men tendensen har vært der lenge. 

Så selv om man betaler også for strømmetjenester gjelder synet på deling også her:

Og det nytter heller ikke å be for sin syke mor ved å appellere til sympati for norsk mediebransje.

Her er det jevn enighet om at mediene får klare seg med den støtten  som de har i pressestøtte og momsfritak. 

Samtidig er holdningen den at ingen skal gå glipp av vesentlig informasjon fordi man ikke abonnerer på avis.  Det kan vel leses som at NRK er viktig kilde for oss alle tross alt.

Og det er heller ikke noe særlig drag i det å kjøpe enkeltartikler bak en betalingsmur - som forøvrig er et fryktelig ord i denne sammenheng.  

Over hele fjøla er det ingen stor kjøpstilbøyelighet her.

Og i det store bildet kan det se ut som ganske mange kan klare seg med det man får over skatteseddelen - NRK.  Men bildet viser også at dette ikke er nok.

Det er noen behov som ikke er dekket, og det er her lokal og nisjeavisene kan spille en rolle.  

Det finnes en åpning for å kunne ta betalt for nyheter og annet for å få andre vinklinger som vist her:

Men vi ser her at kjøpstilbøyeligheten ikke er overveldende stor  - og spesielt ikke blant de yngste som har mye mer å velge på. 

Og fra en studentundersøkelse jeg gjorde høsten 2022 kan vi se hva de unge har for preferanser når det gjelder lokale nyheter.  Der spiller sosiale medier en viktig del i den samlede miksen.

Når vi ser på nettsteder brukt minst tre ganger i uken ser vi at det er NRK og VG som er de viktigste. Og hovednyhetene på begge er jo gratis.  Vi ser at forspranget ned til de øvrige er ganske stort.

Men det er vel slik at i den store miksen av utgifter for hver enkelt så står media ganske laglig til for hogg.

Vi ser at den tøffe strømvinteren gjorde sitt for sparingen, og vi ser også at både mat, ferier og media inngår i den øverste delen av spareprogrammet.    Og vi vet at et abonnement i runde svinger i dag koster ca 300 kroner for en lokalavis, men med variasjoner med og uten papir og i noen grad for bundling slik vi ser med Schibsteds aviser og +Alt som Amedia har.  Der kan man for de som orker få tilgang til 100 lokalaviser og en del annet.

I undersøkelsen fra Nordiske Mediedager og Respons Analyse ser vi at det er ganske mange som både overveier å si opp og har sagt opp abonnementer:

Og vi ser at dette er ganske spredt over hele aldersspektereret. Segmentet 25-34 år ligger høyest og de eldste lavest.  Det er vel kanskje barnefamiliene som har det trangest økonomisk sett.

Årsaken til oppsigelsene er primært økonomisk, men vi ser også at det er andre deler i miksen her:

Ved siden av å spare penger er det også value for money og tid som hovedsaklig er årsakene.   I det samlede medietrykket er man er påkoblet 24/7 er det kanskje ikke tid til å fordøye alt.  Vi vet at sosiale medier spiller en veldig stor rolle i mediebruken.  I min student undersøkelse ligger både Instagram og Snapchat helt i toppen.  Og da er det lang vei til å betale for nyheter.

Så hva er løsningen - den ligger i alle de aktiviteter som skal til for å skape en nødvendig relasjon mellom mediet og publikum.   Der må man stå for noe og stikke seg ut.  Avisa Hallingdølen er en slik avis.  De har klart å skape en relasjon mellom leser og avis over lang tid.  Og det er vel egentlig så enkelt og så vanskelig.   Merkevaren og merkevarebyggingen er det sentrale i det å få til en relasjon som det er villighet til å betale for.   Det må kjennes nødvendig og unikt.  Da kommer også pengene.  Da kommer merverdien til syne.