Hvor ofte sjekkes mobilen?

 Når du går på gaten så ser du omtrent alle pålogget på mobilen, og man kan jo tenke seg at de fleste er limt til mobilen.  Jeg har stilt spørsmålet om hvor ofte man sjekker mobilen i flere år, og vi ser at det blir oftere med årene. 

Her ser du en akkumulert kurve av frekvensen ved mobilbruken, og vi ser at den blå linjen (2021) ligger over den røde fra 2016 nesten til topps.  16% oppgir å være på mobilen hvert 5. minutt og over halvparten hvert kvarter.  Kvinner ligger høyere (58%).    Nesten 8 av 10 har vært innom mobilen hver halvtime.   Det betyr noe for tilfanget av informasjon og påvirkning.  Det kan nødvendigvis ikke bli stort annet enn kjappe innblikk av dette. 

Hva er kommet på Snap?

 Dagens diagram handler om hva man sjekker på mobilen først på morgenen. Her ser vi at det er skjedd endringer i strukturen fra 2016 til 2021.  Om vi ser litt nærmere på data ser vi at studentene i snitt sjekket 2,5 kanaler på morgenen i 2016 mot 1,6 kanaler i 2021.  Det betyr en konsentrasjon om færre kanaler, og vi ser det tydelig i diagrammet nedenfor.  Facebook er "out of fashion" - nå er det Snapchat som gjelder, og den lå øverst på listen også for fem år siden.

Vi ser at Instagram også har dalt i prioritet, og TikTok - nykommeren - er så vidt på radaren.  Nyheter i allmenhet er ikke på agendaen i særlig grad - det er det som skjer på Snap som gjelder. 

Kilden for disse data er den studentundersøkelsen om mediebruk som jeg har gjennomført årlig på campus BI i Bergen.  Undersøkelsen er gjennomført i september i begge år. 

Lokale nyheter på lokale websider

 I studentundersøkelsen nå i høst ser vi at lokale nyhetswebsider holder grepet blant de unge når det gjelder de lokale nyheter.  Vi ser samtidig at Facebook er på vikende front - ganske kraftig egentlig - og fra en veldig sterk posisjon. 

Og andre sosiale nettsider har litt vekst - men på ganske lave nivåer. 

Vi får kanskje håpe at Facebook-tilbakegangen  har sammenheng med både at Facebook har nådd toppen og at avisene kanskje ikke i like stor grad linker dit.  Instagram og Snapchat spiller andre roller enn Facebook.   

Endring i mediebruk over fem år

 Jeg har i flere år undersøkt mediebruken blant studentene på BI i Bergen.  Også i år har jeg gjort denne undersøkelsen, og i en serie av bloggposter skal jeg nå ta for meg hovedresultatene i denne undersøkelsen. I skrivende stund har jeg 309 svar på undersøkelsen, og det tilsvarer ca 15% av studentene.  I sammenlikningen fra år til år ser jeg veldig god stabilitet i datagrunnlaget.

Endringene fra år til år er marginale, men sett i et femårsperspektiv blir det veldig tydelig hva som skjer. Noen mediekanaler vokser, andre er stabile og noen går tilbake.

Her er resultatene:

En hel røys av sosiale medier ligger i topp og endringene er ikke så store bortsett fra Facebook som er på vikende front. Vi ser en økning i strømmetjenester for video og TV, og TikTok som ikke var startet før i 2016 har kommet opp på hele 66%.  LineærTV har gått kraftig tilbake og Podcast har gått kraftig frem, og vi ser parallelt med dette at Radio har gått tilbake. Trykt avis er nesten helt borte.  Vi ser også at nyheter på mobilen er i en liten vekst.  Man kunne kanskje forventet at videosamtaler hadde økt mer.

Det som slår sterkest er det enorme grepet som sosiale medier har i kanalbruken.  Det er et allemannsmedium, og slik har det vært lenge.   
I gjennomsnitt er disse studentene 22 år gamle, og det er deltt 48%/52% menn-kvinner. 

Digitalt opplag større enn papir

 Heldigvis går digitaliseringen av avisene sin gode gang. Nå kan man registrere at det for første gang er flere rene digitale abonnement enn abonnement der papir er involvert - såkalt komplett.

I går la Mediebedriftene fram nye opplagstall og det viser en vekst på en halv prosent fra andre halvår 2020 til første halvår 2021.  Vi ser også at de små lokalavisene som har hengt litt etter i den digitale utviklingen nå kommer i det heldigitale opplaget, som jo ubønnhørlig er fremtiden.

Pilene i diagrammet viser at digital nå er større enn komplett. Og vi ser at rene papirabonnement er på sterk vikende front.

For en som har fulgt opplagsutviklingen i mange tiår ser vi nå slutten på papiravisene. Stadig flere aviser melder om færre papirutgivelser pr uke og det er ikke mange årene igjen av rene papiropplag, om vi skal se på den virkelig lange trenden.

Denne opplagskurven som viser utviklingen helt tilbake til 1983 sier jo sitt.  Og prognosen (den røde linjen) som jeg har laget for fem år frem viser at det nærmer seg slutten for papiropplaget.   Det er utrolig å se at denne trendlinjen ligger veldig nær de offisielle tallene (jeg bruker komplett som indikator for de seneste årene).  For nerdene av dere viser regresjonskoeffisienten 0,9936 - og det er nesten ikke mulig å komme nærmere.   Så min eldgamle spådom om at det kan være slutt på papiropplaget sånn rundt 2027 ser ut til å holde.  Selvfølgelig vil det fremdeles finnes papiraviser, men de blir nok ukeaviser.  Og jokeren i regnestykket er jo distribusjonen som allerede er veldig dyr. 

For en gammel avismann er det godt å se at det digitale fokus og utviklingen er på topp.  Det lover det beste for fremtiden.  Og så må vi finne gode metoder for å skille skitt og kanel. Redaktørstyrte medier er viktigere enn noen gang i demokratiet.

Sterk vekst i nettaviser

 KANTAR har i dag vist nye lesertall for avisene for Mediebedriftenes Landsforening. Ikke uventet går papiraavisene ganske sterkt tilbake, men om vi ser på kombinasjonen av papir og nett så holder aviskonsumet seg ganske godt oppe.  83% av befolkningen leser en avis hver dag:

Legg merke til at kurven for nettaviser viser sterkere vekst de siste årene. Det har sammenheng med at avisene har blitt bedre med sine digitale løsninger, samt at COVID har gjort at nyhetsbehovet har økt.

Men for de rene papiravisene fortsetter nedgangen slik den har gjort i mange år.

Papiravisnivået er bare 32% av det som var tilfellet i år 2000.  Og nå har vi jo også sett at enkelte aviser drar ned på antallet utgivelser pr uke, og det kommer også til å påskynde utviklingen videre.  

Neste uke kommer det opplagstall og tall for betalingsvillighet.  Det blir interessant.