Spennende masteroppgave om KI i nyhetsorganisasjoner

 Jeg har vært så heldig å fått veilede to masterstudenter her ved BI i Bergen.  De har skrevet om kunstig intelligens i nyhetsorganisasjoner - både holdning til og anvendelse.   De har laget et sammendrag av denne oppgaven som jeg gjengir nedenfor.   

Her er sammendraget skrevet av studentene selv: (og illustrasjon ved ChatGPT)

Kunstig intelligens revolusjonerer journalistikken – små redaksjoner kan bli de store vinnerne

Masteroppgaven "Exploring Leadership amid Technological Shifts - A Study of AI in Norwegian Newsrooms" ved BI Norwegian Business School Campus Bergen undersøker hvordan ledelse påvirker adopsjonen av kunstig intelligens (KI) i norske redaksjoner, med fokus på hvordan denne teknologien kan revolusjonere journalistikken. Gjennom kvalitative og kvantitative analyser gir oppgaven innsikt i hvilke faktorer som fremmer eller hemmer integrasjonen av KI, og hvordan ulike redaksjoner, både store og små, tilpasser seg denne teknologiske utviklingen.

KI som fremtidens verktøy i journalistikken

Studien fremhever en økende optimisme blant redaksjoner om KI-teknologiens potensial til å revolusjonere journalistikkens praksis. Mens større redaksjoner som VG og Adresseavisen allerede har integrert KI-verktøy som forbedrer effektiviteten, er mindre redaksjoner fortsatt i de tidlige stadiene av adopsjonen. Ironisk nok er det nettopp de mindre redaksjonene som kan oppnå størst fordeler av KI, særlig når det gjelder å effektivisere arbeidsprosesser uten nødvendigvis å ansette flere.

Mellomstor redaksjon utmerker seg

Blant de mellomstore redaksjonene har iTromsø tatt ledelsen og viser at størrelse ikke nødvendigvis avgjør evnen til å innovere. Deres suksess med å integrere KI-teknologi raskere enn flere større aktører illustrerer hvordan strategisk satsing og målrettet lederskap kan gjøre selv mindre redaksjoner til pionerer i bransjen. Dette understreker at med riktig tilnærming kan KI gjøre mellomstore og små redaksjoner til de store vinnerne.

Ledelse som nøkkel til adopsjon

Et av hovedfunnene i oppgaven er at lederes holdninger til KI har stor betydning for hvorvidt teknologien tas i bruk. Selv om det ikke er noen direkte korrelasjon mellom spesifikke lederstiler og KI-adopsjon, viser studien at ledere som viser entusiasme og støtte til KI, ofte inspirerer deres team til å omfavne teknologien. Dette er spesielt viktig i små redaksjoner, hvor ressurser ofte er begrenset, men hvor enkeltpersoner med stor interesse for teknologi kan være avgjørende drivere for innovasjon.

Etiske overveielser og fremtidige utfordringer

Til tross for de mange mulighetene KI bringer med seg, er det også betydelige etiske utfordringer som må adresseres. Studien peker på behovet for klare retningslinjer og kontinuerlig opplæring for å sikre at KI brukes på en måte som opprettholder journalistisk integritet. Samtidig understrekes viktigheten av at journalister er de som sitter i førersetet i utviklingen av KI-verktøy, for å unngå at teknologien svekker journalistikkens kjerneverdier.

Forfatter: Julian Vervik Cappa [juliancappa97@gmail.com, +47 47174755]

Forfatter: Sivert Engebretsen Petersen [sivert.epetersen@gmail.com, +47 94175788]

Veileder: Dosent emeritus Erik Wilberg [erik.wilberg@bi.no]

Intet nytt under solen - eller?

For mange år siden - i 1999 - leste jeg i Harvard Business Review en artikkel som gjorde sterkt inntrykk.  Artikkelen het Why Good Companies Go Bad, og var skrevet av Donald N. Sull.  Han tok for seg et antall virksomheter som for eksempel Firestone, Laura Ashley og Xerox og brakte eksempler på hvordan tilsynelatende gode virksomheter kan komme i alvorlig trøbbel.  Senere har vi jo sett eksempler typen Kodak.   Det synes nesten universelt dette her - og 25 år senere ser det ut til at konklusjonene holder seg godt.  Hovedelementene er at

1. Strategisk utholdenhet eller stahet: Vellykkede selskaper fortsetter ofte med de strategiene som en gang gjorde dem vellykkede, selv når markedsforholdene endrer seg. Denne utholdenheten kan føre til en manglende evne til å tilpasse seg nye miljøer, noe som gjør at selskapet sakker akterut i forhold til konkurrentene. Kodak er et godt eksempel.

2. Organisatorisk treghet: Etter hvert som selskaper vokser, blir deres strukturer, prosesser og kulturer mer rigide. Denne rigiditeten kan hindre dem i å reagere raskt på endringer i markedet eller fra å omfavne innovasjon, noe som kan føre til en nedgang. Jeg liker også å bruke uttrykket "aktiv treghet" fordi det er ingen mangel på initativer eller hardt arbeid, men det kryper inn i organisasjonen etterhvert.  Mye møter og koordinering. 

3. Manglende innovasjon: Over tid kan vellykkede selskaper fokusere mer på å utnytte eksisterende produkter og tjenester i stedet for å utforske nye muligheter. Dette kan føre til tapte muligheter og en gradvis tap av relevans i markedet.  En produktmessig selvgodhet holder ikke i lengden.  

4. Ledelsesarroganse: Lange perioder med suksess kan føre til overmot blant selskapets ledere, noe som gjør dem mindre mottakelige for kritikk og mindre sannsynlig til å innse behovet for endring. Denne arrogansen kan resultere i dårlige beslutninger og motstand mot nødvendig endring. Om det ikke finnes tilstrekkelig med friksjon og debatt i styret så blir dette et problem over tid.

5. Markedsnærsynthet: Selskaper kan bli for fokuserte på sine nåværende kunder og markeder, og ignorere bredere bransjetrender eller fremvoksende konkurrenter. Dette nærsynthet kan føre til at de går glipp av betydelige endringer i markedet som kan true deres langsiktige suksess. Mediebransjen har, med noen unntak, vært trege etter å tilpasse seg nye markedsbetingelser.  Det viser seg blant annet i at man kom sent i gang med å utvikle gode løsninger for å erstatte papiravisen, som nå snart er ute av markedet. 

6. Feiljusterte insentiver: Insentivstrukturer innen selskapet kan belønne kortsiktig ytelse fremfor langsiktig bærekraft, noe som fører til beslutninger som øker umiddelbare resultater, men skader selskapet på lang sikt.  Det er vanskelig - men det er viktig å tenke begge deler. 

Disse faktorene fremhever hvordan interne dynamikker, snarere enn eksterne sjokk, ofte fører til nedgangen av tidligere vellykkede selskaper. Artikkelen understreker viktigheten av tilpasningsevne, kontinuerlig innovasjon og selvbevissthet for å opprettholde langsiktig suksess.  Eksterne sjokk - så som økte strømpriser og pandemien tvinger fram nye løsninger raskere.   Da er det tydeligere at noe må gjøres.  Men et selskap som bader i egen suksess kan havne i trøbbel. 

En foreleser jeg hadde for herrans mange år siden sa følgende:  "Det er i gode tider man legger grunnlaget for de dårlige."

Illustrasjonen er laget av ChatGPT, og jeg har også brukt AI i deler av oppsummeringen. 

Medietilsynet med ny økonomirapport 2019-2023

 Det er alltid spennende når Medietilsynet kommer med sin årlige rapport om avisenes økonomiske utvikling.  Konklusjonen for året 2023 er at det er en viss bedring i driftsresultatet, men at lønnsomheten er lav.  Avisene er jo fremdeles i den store digitale omstillingen, og selv om konsernene har vært dyktige på rasjonalisering og kostnadskontroll er det fremdeles utfordringer - spesielt på annonsesiden.  De internasjonale aktørene Google og Facebook tar stadig store markedsandeler fra annonsemarkedet, og på lesersiden er det utfordringer med å oppnå stabil lojalitet spesielt i de yngre aldersgruppene.

Rapporten i sin helhet kan du finne her.

Som du ser av figuren nedenfor er det nå 50/50 i inntekter fra papir og digitalt, og dette har endret seg fra 70/30 siden 2019.

Kilde: Medietilsynet.

Og avisene er nå helt avhengige av brukerinntektene som figuren nedenfor viser.  Nå er hele 63% av inntektene brukerinntekter.

En annen interessant opplysning i rapporten er at avisenes prisøkning på abonnement har vært på 12% mens KPI har vokst med 5,5%.    Rapporten sier noe om konkurranseutviklingen, og vil komme tilbake med mer informasjon om dette senere.  

På annonsesiden  er det slående hvilken konkurransekraft som kommer fra de internasjonale aktørene, og hvor raskt denne utviklingen har gått.  

Sammenlikner man utviklingen for de ulike kanalene ser vi at det har vært en økning i digitale annonseinntekter og en mer enn halvering av papirinntektene.  Og økningen for Google og Facebook har vært ganske formidabel fra 6,3 mrd til 10,5 mrd.   De utgjør nå 42% av det totale annonsemarkedet. (Det er jo andre kanaler her som ikke er med i diagrammet som TV, utendørs og radio). 

Utviklingen for annonseinntektene for avisene vises slående i følgende diagram med data helt fra 2013, og viser med all tydelighet den strukturelle omvandlingen som har funnet sted i mediebransjen og avisene:

Annonsepapirinntektene i 2013 var på 5969 mill kroner og i 2023 på 1338 mill kr.  Det i seg selv er en utvikling på minus 77%,  og samlet sett er annonseinntektene gått ned med nesten 45%.  Det er klart at det er en gedigen utfordring.

Det har jo også vært utfordringer på kostnadssiden for avisene.  Papirprisene har øke voldsomt og det blir dyrere og dyrere å distribuere papiraviser.  Medietilsynet har i sin rapport gjort beregninger på effekten av å slutte med å utgi papiraviser i det hele tatt.   Det handler jo om i hvilken grad abonnenter er lojale mot sitt mediehus og vil fortsatt betale selv om papiravisen forsvinner.  Konklusjonen foreløpig basert på en del forutsetninger er at det ikke er lønnsomt å slutte med papiravis.  Bransjen vil gå fra pluss til minus i allfall i det korte perspektivet.   

Det hele henger på i hvilken grad avisene vil være istand til å kunne ta betalt for uavhengig og troverdig journalistikk i en tid der falske nyheter florerer.  Avisene har sterke merkevarer og vi får da inderlig håpe at det holder også den dagen da det ikke lenger svarer seg å utgi papiravis.  Flere aviser har jo redusert publikasjonsdager i løpet av det siste året, og det gjenstår at noen av de største regionavisene går til det skrittet.   Jeg har jo for mange år siden satt 2025 som sluttstrek for papiravisutgivelser.   Det er nok noen aviser som vil fortsette i ukeavisformat på papir, så det blir en long tail i papiravisopplaget.  Men tallene og statistikken har i årevis pekt mot et sluttpunkt.  Som alltid er det spennende å følge med i mediebransjens utvikling. 

Digital News Report 2024

 Så har Reuters Institute for the Study of Journalism kommet med sin 2024 rapport og det er som alltid interessant lesning for en mediefreak. Rapporten og mye annet finner du her.

Den har tall for nesten 50 land og et lite snapshot fra Norge viser viktige trekk ved utviklingen.

Online - inkl. sosiale medier ligger på topp og har ikke forandret seg mye. Men vi ser nok en gang at print har gått ned kraftig over de siste årene, og det samme har TV.  Sosiale medier for seg har også gått ned og det skyldes i stor grad Facebook.

Plattformen det leses på er i stor grad mobilen:

Vi ser at nettbrettet ikke har slått veldig an og har ligget rundt 37% i de siste årene.  Mobilen er nok for de fleste en mer lettvin løsning som man alltid har med seg. Men jeg legger merke til for min egen del at det er mange litt oppe i årene som sverger til nettbrettet, fordi det også kan simulere en printavis (e-avis). 

Norge ligger høyt på tillit til mediene med 55% som sier at de for det meste stoler på nyhetene. 

Og vi ligger på første plass når det gjelder pressefrihet blant 180 land.  Det er verd å legge merke til. 

Facebook er fremdeles den fremste sosiale medier kanalen, også for nyheter totalt sett.  Og vi kan se at Podcast begynner å få fotfeste med 42% som har hørt på den i løpet av siste måned.

Alt i alt har denne rapporten et vell av analyser og observasjoner og viser med tydelighet hvordan de digitale mediene har utviklet seg.  Nå er det også AI og tillit som står høyt på agendaen.  

Mye interessant i Norsk Mediebarometer

 Den 14. mai kom SSB med sitt årlige Mediebarometer, som de har holdt på med årlig siden 1991 med unntak av 1992.  Ser man på trender over tid så ser man virkelig hvilken enorm endring det har vært i mediebildet. 

For en som har vært med så lenge som meg i denne bransjen så er jo utviklingen av papiravislesningen et godt mål på de endringer som har skjedd.  Fra mer enn 80% daglig lesning i 1991 til under 20% i 2023.  Det sier noe om hvilken kraft digitalisering har slått inn i denne bransjen - den er ikke til å kjenne igjen. 

Og mer skal det bli med kunstig intelligens i miksen, men det får vi komme tilbake til. 

Utviklingen kan jo kobles til utviklingen av internett, og i rapporten for 2023 kan vi se at for de fleste grupper er dekningen på daglig bruk av internett på nesten 100% og vi ser også en rask vekst i de eldste aldersgruppene - til og med i gruppen 80+ som for første gang ble rapportert i fjor:

For nyheter er det også interessant at over halvparten av befolkningen på en eller annen måte får nyheter via strømmen på sosiale medier.  Det er nok en miks av flere kanaler men vi ser at de fleste får det på Facebook.  Men også på TikTok er det nyheter som særlig leses av de mellom 16 og 24.

I denne tabellen ser vi at det er forskjeller på kjønn og vi ser også at "heavy user"-gruppen er 16-24 med hele 79% som får nyheter denne veien.  Legg merke til at 42% får nyheter via TikTok.  Det gir grunn for mange refleksjoner om hvordan vi forholder oss til et nyhetsbilde i en miks av redaktørstyrte og ikke-redaktørstyrte medier. 

Vi ser også at andelen av befolkningen som ser på videomedier har økt kraftig de seneste årene. Og her ser vi konsekvensene av at man beveger seg bort fra lineær seeing (som Dagsrevyen kl 19) til seing når og hvor man vil.  Og Netflix og andre har også gjort sitt her. 

Det finnes som sagt mye interessant i denne rapporten,  som du kan finne her.

ChatGPT på turbo

 Det er litt fleipete sagt at det eneste som vokser fortere enn ChatGPT er antall eksperter på det samme.  Nå har jeg i to dager vært på foredrag om AI eller KI her i Bergen og det har vært fulle saler med folk som vil vite mer om hva dette er - og ikke er.

                                                    Gard Steiro på scenen i fullsatt sal 

Jeg er selv fascinert av hva verktøyet kan brukes til - og ja - det er et verktøy som letter jobben på mange måter.  Jeg bruker det på å skrive sammendrag av artikler, til å foreslå temaer, til oversetting og til språkforbedring.  Og så tuller jeg litt med å generere bilder og sånn.  VG er langt fremme i bruken av AI i avisen og sjefredaktør Gard Steiro fortalte litt om hvordan de bruker det og det var imponerende.  Både i VG og hos NRK, som også var tilstede, er det den kulturelle utfordring som er det som kan være fremmende eller hemmende for utviklingen.  Jeg tror personlig at det er viktig å se på dette verktøyet som en stor produktivitets- og verdiskapende utvikling som det gjelder å henge med på.  Jeg merker allerede at kvaliteten på en del av det jeg arbeider med blir bedre når jeg har en dialog med ChatGPT.  Jeg har testet det på utvikling av spørreskjemaer med godt resultat.  

I morges var jeg på en demo av Microsofts CoPilot, som jo etterhvert integreres inn i Office365 pakken.  Det som imponerte mest her var innenfor Teams hvor CoPilot kunne lage transkribering og oppsummering fra møtet.   Over disse to dagene har jeg fått mer innsikt i hvordan AI kan hjelpe oss i utviklingen av verdiskapende virksomhet.  Og så får vi ta alle de negative sidene med oss og forsøke å unngå det så godt vi kan.   Vi blir ikke arbeidsledige - AI har ingen følelser og sunn fornuft gjelder fremdeles.  Og dersom ikke AI har et svar så kan det hende at den begir seg ut på hallusinasjoner.   Men alt i alt - her er det muligheter. 

                                            Full sal på dag 2

Bergen Næringsråd skal ha stor takk for at de har satt dette på programmet så ettertrykkelig.

Frakoblingen fra realitetene

 Det slo meg i dag at vi lever i et samfunn der vi i stor grad lever i to verdener.  Delvis i den fysiske der vi gjør våre nødvendigheter med å gå på jobb, handle i butikken og lage mat.  Men ut over det er vi mentalt i en annen verden.  I dag ventet jeg på at heisdøren skulle åpne seg og ut kom en ung kvinne med mobiltelefonen helt oppe i ansiktet som raskt gikk ut av heisen med blikket fast festet på mobiltelefonen.  Tidligere i dag opplevde jeg som mange ganger før at unge kvinner (og menn) går med mobilen i hånden mens det lille barnet ligger i barnevognen - ikke alltid sovende.   Og jeg tenker også på alle de gangene som jeg har forelest og hvor studentene tar opp mobilen bare det blir ørlite grann kjedelig.  

Og alle de gangene jeg har sett par som spiser middag ute og som hver i sær stirrer på mobilen. Har de ikke noe å snakke om?  Må alt googles?  Jeg merker det litt selv også - det er lett å gripe til mobilen. Det har blitt en vane å sjekke - spesielt nyheter og YR (bor tross alt i Bergen).  Men jammen er det noe man bør være oppmerksom på.

Bildet er "foreleserens skrekk" laget med Dall-e

ChatGPT - et fantastisk verktøy - men

 I det siste har jeg brukt en del tid på å sette meg inn i bruk av ChatGPT.  Jeg abonnerer på den betalte utgaven og ser at jeg kan ha bruk for den i mye av det arbeidet jeg nå gjør både på fritiden og i akademia.  Jeg bruker det for å generere bilder, som dette nedenfor av to eldre herrer som spiller jazz på en kafé. Her er det jo ganske enkelt å se at det ikke er ekte, men bare se nedenfor.

Men det er jo bare begynnelsen.  Jeg har brukt den for å analysere data fra et Excelark og å lage prognoser.  Og om den ikke gir det beste resultatet med en gang er det ingen tvil om at den setter deg på sporet av noe bedre.  Jeg har brukt den for å forbedre språk etter oversettelser, og også til rene oversettelser til og fra norsk, engelsk og svensk.  I prognosearbeid fikk jeg råd med på veien om å vurdere andre metoder, selv om mine data var ganske så sikre.   Den skriver datakode så det ryker om det. 

Og selvfølgelig er jeg klar over at det også finnes faremomenter ved AI.  Forleden gjorde jeg testen fra New York Times på å skille mellom ekte og AI-genererte ansikter.  Og jeg gjorde det ikke særlig bra. Bare 4 av ti klarte jeg.   Min kone gjorde samme testen og havnet på samme resultat.  

Det betyr at vi virkelig må være kildekritiske og årvåkne på det som serveres rundt oss, og deepfakes har jo vært kjent lenge.  Men nå som ChatGPT og dens verktøy bli i allmenn bruk er det virkelig skjerpings på kildekritikk og annet, ellers så går man på limpinnen.

Men enn så lenge så velger jeg å se den positive siden av saken, og hvordan ChatGPT og dens verktøyer kan bedre produktivitet og kvalitet, og så må vi løse de spørsmålene som kommer opp etterhvert med innsikt og klokskap.  Det går iallfall ikke an å skru tiden tilbake. 
Jeg har en del historiske data liggende om mediebruk. Nå skal jeg se om jeg kan få vridd mer kunnskap ut av de dataene.  

Det er viktig å være nysgjerrig

 Jeg hørte et foredrag av en byråleder her i Bergen, som når jeg spurte om hvilken egenskap som ville være viktigst blant mange andre lederegenskaper rangerte nysgjerrighet som den viktigste. 

I en stadig mer konkurransedyktig og skiftende forretningsverden blir det stadig viktigere for ledere å være nysgjerrige. Nysgjerrighet kan gi ledere et konkurransefortrinn ved å fremme innovasjon, styrke teamdynamikk og forbedre beslutningstaking. I denne bloggposten vil vi utforske hvordan og hvorfor nysgjerrighet er en essensiell lederegenskap, og hvordan den kan påvirke organisatorisk suksess.

Forbedret problemløsning:

Det første punktet vi skal se på er hvordan nysgjerrighet kan bidra til forbedret problemløsning. Ved å være nysgjerrige og se utover de mest opplagte løsningene, kan ledere utforske alternative muligheter. Dette åpner opp for mer effektive og innovative løsninger på organisatoriske utfordringer. Ved å ikke begrense seg til tradisjonelle metoder, kan nysgjerrige ledere tenke utenfor boksen og finne mer innovative løsninger.

Fremme innovasjon:

Nysgjerrighet er nøkkelen til å oppfordre til nyskaping og stimulere nytenkning og utforskning. Dette kan gi organisasjonen en betydelig konkurransefordel ved å hjelpe ledere til å utvikle nye produkter, tjenester eller prosesser. Ved å være nysgjerrige og åpne for nye ideer og perspektiver, kan ledere inspirere et kreativt miljø som fremmer innovasjon og fremgang.

Fremme læring:

En nysgjerrig leder er en livslang lærende. Dette kan bidra til å skape en kultur av læring innen organisasjonen, der medarbeidere føler seg oppmuntret til å utvide sin kunnskap og ferdigheter. Nysgjerrige ledere vil ofte være villige til å prøve nye ting, utforske nye områder og ta risiko for å lære og vokse. Dette kan føre til et mer dynamisk og kunnskapsbasert arbeidsmiljø der ansatte kontinuerlig utvikler seg og forbedrer sitt arbeid.

Styrke teamdynamikk:

Nysgjerrige ledere er interessert i å forstå og utnytte teammedlemmers styrker, svakheter, mål og motivasjoner. Gjennom denne forståelsen kan ledere bygge sterke, samarbeidsdyktige team som jobber mot felles mål. Nysgjerrighet gir ledere muligheten til å være lyttende og empatiske, noe som skaper et miljø der teammedlemmer føler seg hørt og verdsatt.

Bedre beslutningstaking:

Nysgjerrige ledere er mer tilbøyelige til å søke ut ulike perspektiver og utfordrende synspunkter. Dette gir dem en bredere og mer informert forståelse av situasjoner og hjelper dem med å ta bedre beslutninger. Ved å være nysgjerrige og ta hensyn til ulike synspunkter, kan ledere unngå ensidig tenkning og potensielle feilaktige beslutninger.

Øke tilpasningsevnen:

En annen viktig egenskap ved nysgjerrighet er dens evne til å hjelpe ledere til å tilpasse seg nye trender, teknologier og markedsforhold. I dagens stadig skiftende forretningsverden er det viktig å være åpen for endring og kontinuerlig oppdatert om det som skjer rundt oss. Nysgjerrighet gir ledere muligheten til å omfavne ny kunnskap og tilnærminger, og til å tilpasse seg de stadig skiftende forholdene som påvirker virksomheten.

Fremme åpenhet:

Når ledere viser nysgjerrighet, setter de en standard for åpen og direkte kommunikasjon. I en organisasjon der nysgjerrighet er verdsatt og stimulert, blir det skapt en mer transparent og tillitsfull kultur. Dette kan bidra til at ansatte føler seg trygge på å dele ideer og bekymringer, og at det oppstår mer effektiv kommunikasjon og samarbeid.

Bedre kundeforståelse:

Til slutt, nysgjerrige ledere kan bedre forstå sine kunders behov, ønsker og oppførsel. Dette gir dem verdifull innsikt som informerer forretningsstrategi og kundepleie. Ved å være nysgjerrige på kundene og å engasjere seg aktivt i å lære om dem, kan ledere bedre tilpasse seg og imøtekomme deres behov. Dette kan resultere i bedre kundetilfredshet og lojalitet, noe som igjen bidrar til organisasjonens suksess.

Konklusjon:

Nysgjerrighet er en uunnværlig egenskap for dagens ledere. Ved å være nysgjerrige kan ledere styrke teamdynamikk, fremme innovasjon og forbedre beslutningstaking. Nysgjerrighet bidrar også til å skape en kultur av læring, tilpasningsevne, åpenhet og kundeforståelse. For å lykkes i dagens utfordrende forretningsverden er det avgjørende at ledere omfavner nysgjerrighet som en viktig lederegenskap.

Denne bloggposten er skrevet delvis ved hjelp av ChatGPT.  Jeg synes den inneholder gode punkter, men den mangler noen eksempler skal jeg være ærlig.  

Illustrasjonen er laget av Dall-e2