Dette er et spørsmål som dukker opp når redaktører rundt om holder foredrag for ulike foreninger og grupper. I går hørte jeg på redaktøren for Bergens Tidende i min lokale Rotaryforening, og han fikk selvfølgelig dette spørsmålet. Hans svar var nok ganske typisk for hva mange redaktører nå sier:
"Vi vet ikke når det skjer - men det er iallfall slik at det er en grense for hvor lenge vi kan holde på dersom publikum forlater papiravisen".
De siste opplagstallene fra Mediebedriftenes Landsforening viste at det er vekst i abonnementsmassen nå. Fler og fler tar digitale abonnement. Kanskje gjør de det fordi de innser at det ikke er nok med gratisnyheter. Det er faktisk større grunn til optimisme nå enn tidligere.
Avisene har innsett at fremtiden er digital, og at mobiltelefonen er stedet der man leser kort eller langt. Troverdighet og kvalitet er viktig, og avisene er i ferd med å definere sin rolle innenfor den nye digitale verden. Vi bør forøvrig snart slutte å kalle det den digitale verden, når den allikevel omfatter de aller fleste blant oss.
Sjefredaktøren i BT definerte BTs rolle som "en stemme med et Vestlandsperspektiv" og en felles arena for de som bor på Vestlandet og spesielt i Bergensregionen. Her anvendte han begrepet "leirbål" som det stedet der folk samles for å høre nytt. Og det ser nå ut til å fungere bra i den digitale verden.
Avisene har innsett at de må redigere og presentere nyheter og artikler med nye virkemidler og fortellerteknikker. Her inngår også eksperimenter med TV og Podcast. Den multimediale verden er kommet for å bli.
Norsk Mediebarometer fra SSB kan kanskje hjelpe oss litt i forståelsen av hvordan utviklingen kan bli.
I 1991 var det 84% av befolkningen (9-79) som leste papiraviser en gjennomsnittsdag. I 2017 var dette tallet 32%.
Nyanserer vi dette litt for 2017 så ser vi at det er 68% som leser papir-og/eller nettaviser i snitt. Faktisk er det slik at fra 20 år og oppover er andelen som leser nettaviser over 60%, og samlet sett er avislesningen på 70-80% i befolkningen fra 20 år og oppover. Det er et markant skille når man kommer til den eldste aldersgruppen (67-79): Her leser hele 72% papiravis og bare 29% nettavis. Men i aldersgruppen 55-66 år leser 47% papiravis og 59% nettavis.
Papiravisens seiglivhet avhenger av hvor villig den eldste aldersgruppen er til å betale for papiravisen. Mens stort sett hele befolkningen for øvrig er på nett - så er andelen på nett blant de eldste på 60% i 2017. Så mye avhenger av adferden til denne gruppen av lojale og trofaste papiravislesere - om de vil tåle kraftige prisøkninger på papiravisen. Cash cow strategien gjelder på dette markedet.
Ser vi på en trendlinje fra 2008 og til 2017 og fremskriver denne for alle aviser i Norge så nærmer det seg slutten for papiravisene i 2024. Men sannsynligvis faller det under en grense for økonomi før det - sannsynligvis rundt 2020-2021. Men dette er ikke likt for alle. Nisjeaviser (Klassekampen og Morgenbladet som eksempel) har nok et mye lenger papirliv.
Og flere aviser vil nok gå veien om færre utgivelser i uken før de stopper trykkpressen for godt. For VG viser kurven at 2020 er sluttpunktet. For Bergens Tidende kanskje noe senere.
Og da er det godt å vite at fremtidens forretningsmodell ligger i digitalt abonnement til en fornuftig pris Og den opplagsøkningen som kom i 2017 lover godt for fremtiden. Mens papiravisene gikk tilbake med 108000 eksemplarer, så økte det digitale med 129000 eksemplarer. Dette kan tyde på at vi har fått et innslagspunkt for digitale abonnement som peker i riktig retning.
Skulle anta at priser fra 1200 opp mot 2000 kroner pr år kan være akseptabelt for en digital avis - men også her vil det være store variasjoner fordi det er ulikheter i leserkretsen og den trofastheten og lojaliteten som leserne utviser. Og jeg tror at klubblojalitet og fordelskort kan være en viktig stimulans for å holde på abonnentene.
Jeg tror ikke at avisene kan lene seg på annonseinntekter så veldig mye lenger. Det markedet er mindre digitalt enn på papir, og finner dessverre veien til California i stor grad.
En viktig ting til: Jeg tror avisene fremover må samarbeide med aktører utenfor avisbransjen. Jeg vet at forsøk pågår, og på Mediedagene i Bergen forleden ble det vist interessante samarbeids- og produktmuligheter som peker mot en spennende fremtid.
onsdag, mai 16, 2018
lørdag, mai 05, 2018
Organdonasjon - har du snakket om det med dine nærmeste?
Hadde aldri trodd at jeg skulle skrive om dette. Men så er det altså slik at det ble aktuelt for meg. Etter en diagnose for 22 år siden og hvor mesteparten av tiden har vært meget bra så ble det altså slik at leveren begynte å si takk for seg på høsten 2017.
Det ble infeksjoner og noen leververdier som pekte i gal retning. Dessuten var jeg stinn av vann i buken. Det ble tappet ut en hel bøtte (8 liter) på Haukeland i høst.
Og så slår det norske helsevesen til med det ypperste av legekunst. Det er bare å bli imponert over profesjonaliteten og hvilke ressurser vi har i dette landet.
Etter utredning så havnet jeg på transplantasjonslisten rett før jul 2017. Det er Rikshospitalet i Oslo som er det eneste stedet man driver med transplantasjoner i Norge. Og der finnes det fagkompetanse i verdensklasse. Jeg har sett det og kjent det på nært hold.
Så ble jeg operert. Det gikk meget bra og allerede på første dagen kunne jeg merke bedring. Og etter som tiden har gått er jeg blitt imponert både over den profesjonaliteten jeg har blitt møtt med i alle ledd, og de ressurser som står til rådighet for å gi folk livet i gave - slik tilfellet er med meg. Jeg hadde nok ikke hatt mer enn et år eller to igjen dersom jeg ikke hadde fått ny lever.
Det har vært en sjau og mange tunge stunder, spesielt i ventetiden, men nå peker alle faktorer i riktig retning og jeg blir sterkere for hver dag.
Samtidig er det slik at denne dagen da jeg ble operert, var det noen som tok avgjørelsen om å donere et organ fra en nær og kjær. Det var sikkert en blanding av dyp sorg men samtidig et ønske om at det iallfall kunne komme noe godt ut av det tragiske. Og så var det altså jeg som fikk muligheten. Jeg har fått ny lever og livet i gave. Donoren er min helt - jeg vet ikke hvem det var men jeg tenker på det hver dag.
For noen dager siden snakket jeg med en bekjent som hadde mistet sin bror for et par år siden. Han var tidlig i 50-årene og med brukbare organer. Men fordi det aldri var blitt snakket om så ble det ingen organer som ble donert. Og min kollega synes det var trist. Det kunne ha kommet noe godt ut av det tragiske.
Så min oppfordring er å ta samtalen - allerede i dag. Det er ikke vanskelig. Og det må være en god følelse å tenke at noe kan leve videre dersom det tragiske skulle inntre. Jeg har fått livet i gave - og er veldig takknemlig for det.
Ta samtalen - i dag.
Se også denne lenken: https://organdonasjon.no/
Det ble infeksjoner og noen leververdier som pekte i gal retning. Dessuten var jeg stinn av vann i buken. Det ble tappet ut en hel bøtte (8 liter) på Haukeland i høst.
Og så slår det norske helsevesen til med det ypperste av legekunst. Det er bare å bli imponert over profesjonaliteten og hvilke ressurser vi har i dette landet.
Etter utredning så havnet jeg på transplantasjonslisten rett før jul 2017. Det er Rikshospitalet i Oslo som er det eneste stedet man driver med transplantasjoner i Norge. Og der finnes det fagkompetanse i verdensklasse. Jeg har sett det og kjent det på nært hold.
Så ble jeg operert. Det gikk meget bra og allerede på første dagen kunne jeg merke bedring. Og etter som tiden har gått er jeg blitt imponert både over den profesjonaliteten jeg har blitt møtt med i alle ledd, og de ressurser som står til rådighet for å gi folk livet i gave - slik tilfellet er med meg. Jeg hadde nok ikke hatt mer enn et år eller to igjen dersom jeg ikke hadde fått ny lever.
Det har vært en sjau og mange tunge stunder, spesielt i ventetiden, men nå peker alle faktorer i riktig retning og jeg blir sterkere for hver dag.
Samtidig er det slik at denne dagen da jeg ble operert, var det noen som tok avgjørelsen om å donere et organ fra en nær og kjær. Det var sikkert en blanding av dyp sorg men samtidig et ønske om at det iallfall kunne komme noe godt ut av det tragiske. Og så var det altså jeg som fikk muligheten. Jeg har fått ny lever og livet i gave. Donoren er min helt - jeg vet ikke hvem det var men jeg tenker på det hver dag.
For noen dager siden snakket jeg med en bekjent som hadde mistet sin bror for et par år siden. Han var tidlig i 50-årene og med brukbare organer. Men fordi det aldri var blitt snakket om så ble det ingen organer som ble donert. Og min kollega synes det var trist. Det kunne ha kommet noe godt ut av det tragiske.
Så min oppfordring er å ta samtalen - allerede i dag. Det er ikke vanskelig. Og det må være en god følelse å tenke at noe kan leve videre dersom det tragiske skulle inntre. Jeg har fått livet i gave - og er veldig takknemlig for det.
Ta samtalen - i dag.
Se også denne lenken: https://organdonasjon.no/
Abonner på:
Innlegg (Atom)