torsdag, januar 19, 2023

"Att dra i långbänk"

 Svenskene har et fint uttrykk:  "Att dra i långbänk".  Jeg møtte dette begrepet flere ganger som konsulent når tingende dro ut på tid og beslutningsvegringen var stor, fordi man skulle oppnå et konsensus som sjelden ble noe av.  Jeg fikk flere ganger hjertesukk av typen "nå må man sette ned foten".  Er det slik at ledere har beslutningsvegring fordi man har et prosjekt der man skal ha full enighet? Det vil i de aller fleste prosesser ikke være mulig. Men man må ha tilstrekkelig med makt bak for å kunne gjennomføre.  

Jeg husker veldig godt den gangen da jeg som organisasjonssjef i Drammens Tidende var med på å omgjøre avisen fra ettermiddagsutgave til morgenutgave.  Da vi spurte leserne var svaret - selvfølgelig - at de ville ha det som nå - nemlig ettermiddagsutgave.  Men alle signaler vi hadde i markedet og blant annonsører gikk på at morgenavis var det eneste rette.  Og vi tok beslutningen etter grundig forarbeid. Men alle var ikke enige. Men ledelsen var enige - og vi gjennomførte.  Og avisen fikk sin største vekst noensinne i årene etterpå.   Om vi som ledere hadde feiget ut underveis hadde det aldri blitt noe av.  Så det handlet om mot til gjennomføring.  Og det ble ikke dratt i långbänk.   Jeg har vært med på en del andre prosesser også der det har vært sterke odds internt mot endringer, men hvor besluttsomhet fra ledelsen har gjort at det har blitt gjennomført.  Ressurser har blitt fokusert på det som er viktig, og så har man unngått omkamper, som kanskje er det verste av alt.   I blant må man som ledere ta upopulære beslutninger - men stå på dem og gjennomføre.  Tåle å stå i stormen og kritikken fordi man er overbevist.

Handelshøyskolen BI la ned sine skoler i blant annet Drammen og Kristiansand.  Det var viktig for BI å samle ressursene om færre studiesteder, blant annet på grunn av ønsket om å utvikle kraftigere fagmiljøer.   Vi var mange som var imot dette - deriblant undertegnede - men det var ingen vits i å dra dette i långbänk når styret hadde tatt beslutningen.  Den døren ble lukket, men det var andre som åpnet seg:  Jeg flyttet senere til Bergen og har stortrives med det. 

Jeg har tenkt på det med å ha mot til å fatte beslutninger.  Det handler i bunn og grunn om ledereffektivitet.  For det første må man ha mot til å feile.   Om man ikke prøver nytt og eksperimenterer kommer man ingen vei.  Selvsagt skal man ikke bare stole på intuisjonen, men ta fram fakta og helhetssyn så langt det går.  Men for mye analyse kan lede til paralyse.   Så handler det om ha mellommenneskelig mot. I blant må man ta den vonde samtalen.  Jeg måtte en gang si opp en medarbeider som også hadde blitt omgangsvenn.  Det var ubehagelig, og jeg grudde meg veldig. Men måten jeg og vi håndterte det på gjorde at det ikke ble åpne sår i prosessen.  Man må også ha mot til å stå imot rå og emosjonelle utbrudd, men vise forståelse for situasjonen.  Min erfaring er at det som regel går bra.  Men som en dyktig sjef en gang sa til meg:  Se opp for degraderte sjefer. 

Og så er det moralsk mot.  Det å stå opp for det rette når de moralske verdier er på gli.  For eksempel personlige tjenester i jobben,  å stå i mot nepotisme (si fra når ledere vil ansette familiemedlemmer når  andre er bedre kvalifisert).  Det enkleste er kanskje å holde kjeft.   Det skal mot til å være leder, og noen er kanskje vel modige og dermed blir de også kontroversielle selv om de får gjennomført mye.   Det kan være en tynn linje mellom å være modig og sta som et esel. 

Jeg har lært en del av uttrykket om å dra i långbänk. Jeg tenker at  det å få gjennomført i praksis en god ting. Det er det som teller.  Så får man heller rydde opp om tingene skulle gå litt på tverke.  Det er bedre å be om tilgivelse enn tillatelse heter det også. 

tirsdag, januar 17, 2023

ChatGPT - nå kommer kunstig intelligens for alvor

 Vi har lest de siste ukene om ChatGPT - denne interaktive modellen som gjør det mulig å få svar på nesten hva som helst ved å stille spørsmål til systemet.  Som foreleser kan man jo i utgangspunktet bli vettaskremt om roboter skal skrive svar på eksamensoppgaver.  Står vi overfor en fremtid der juks og fanteri vil undergrave reell kunnskap?  Eller er dette bare et verktøy som vi må akseptere og ta i bruk og virkelig forstå?  Jeg heller mot det siste selv om jeg leser at universiteter og skoler i mange land blokkerer ChatGPT. 

Jeg har testet litt smått og godt - og det er klart at dette er noe som kan bli kjempedigert.  Men det krever mer input og forståelse og så ser vi heldigvis at det også fremdeles er behov for forbedringer. Så mennesket er ikke helt ute av bildet.

Først lot jeg roboten skrive et dikt om strategi slik Henrik Ibsen ville gjort det - her er svaret:

"The Business of Strategy"

In the world of commerce and trade, We must always be fully arrayed, With a plan, a strategy to guide, To make the most of what's inside.

But do not be fooled by the game, For success is not always the same, For in the end, it's not the plan, But the will to succeed that makes a true man.

The market shifts, the winds do change, And in the race, the weak do wane, But the strong, they stand their ground, With a strategy that's sound and sound.

But remember, in the business of life, It's not the plan that cuts the strife, But the will to succeed, to strive, To be the best and stay alive.

So let not strategy be your crutch, But rather, let your will be your touch, For in the end, it's not the plan, But the will to succeed that makes a true man.


Dette var jo ikke så ille - mye fornuft her.


Så lot jeg roboten definere ledelse for meg:

Ledelse er prosessen med å planlegge, organisere, lede og kontrollere ressursene i en organisasjon for å oppnå bestemte mål og resultater. Det innebærer å utvikle visjoner og mål, sette opp strategier og planer for å nå dem, samt å skape og vedlikeholde en positiv arbeidsmiljø og kultur. Ledelse omfatter også å kommunisere effektivt, å ta avgjørelser, å løse problemer og å motivere og utvikle medarbeidere. Det er viktig å forstå at ledelse ikke bare er å gi ordre, men å skape en atmosfære der alle i organisasjonen kan være involvert og bidra til å oppnå felles mål.

Ikke så hakkende galt her heller. 


Så lot jeg roboten fortelle meg litt om avstanden fra Bergen til Drammen via Hardangervidda - og her vil det nok kreves litt presisering:

Avstanden fra Bergen til Drammen via Hardangervidda er omtrent 235 km. Denne ruten går gjennom Hardangervidda nasjonalpark, som er kjent for sine vakre fjorder og fjellandskap. Det kan ta omtrent 4-5 timer å kjøre denne ruten avhengig av trafikkforholdene og hvor raskt du kjører. Det kan være lurt å planlegge turen din med tanke på å stoppe ved noen av de vakre utsiktspunktene langs veien for å nyte naturen og ta noen bilder.

Tror at roboten mener luftlinje her.  Og fjorder på vidda er det vel smått med. 


Og så måtte jeg jo be ChatGPT om et svar på papiravisens fremtid:

Det er vanskelig å si nøyaktig hva som vil skje med papiraviser fremover, da det avhenger av mange faktorer. Enkelte eksperter tror at papiraviser vil fortsette å miste lesere til digitale plattformer, mens andre tror at papiraviser vil finne nye måter å engasjere lesere på og fortsette å være en viktig del av nyhetsbildet. Det er også mulig at noen aviser vil gå digitalt, mens andre fortsetter å trykke papirutgaver. Uansett hva som skjer, er det viktig å ha en god forståelse for lesernes behov og ønsker for å kunne overleve i en stadig endring mediebransje.


Ingen tvil om at dette er noe som må utvikles og som vi må ta i bruk.  Det kan virkelig stimulere nysgjerrigheten også.  Fremtiden om kunstig intelligens har såvidt kommet i bruk for menigmann. 

fredag, januar 06, 2023

Færre utgaver hver uke for avisene

Det har over mange år vært en trend å redusere antall utgivelsesdager, og de siste årenes utvikling både med pandemi og nå senest med kraftig prisøkning på papir, trykk og distribusjon gjør at den rene digitaliseringen nærmer seg.  Men det går ikke så raskt som mange - meg selv inklusive - har trodd.  Flere av de avislederne jeg snakker med nå mener at 2023 kommer til å bli et vendepunkt i utviklingen. 

Med hjelp av data fra flere kilder har jeg nå sett litt på utviklingen av frekvens (utgivelsesdager) de siste årene.

Medienorge.uib.no har en sammenstilling av dagsaviser og fådagersaviser .  Det viser at det har vært en nedgang i dagsaviser og en rimelig konstant utvikling av fådagersaviser.  


 Men det er mange nyanser her.  Jeg har sett på data fra 2012 til 2022 ved hjelp av data fra Mediekatalogen.no som har erstattet den gamle Aviskatalogen.

Av de 173 titlene jeg fant der (ikke alle aviser ar medlemmer av Mediebedriftene) så er fordelingen av utgivelse slik i 2022:



Vi har flest to og tredagersaviser - over halvparten er det.  28 titler er 6-dagers og bare 1 (Aftenposten) er 7-dagers.  Men nå har de redusert søndagsutgaven til bare å bli distribuert elektronisk som e-avis (pdf). 

Ser vi på utviklingen over ti år finner vi at det har vært store endringer.  Her har jeg bare tatt med de 140 avisene som jeg fant data om i begge årene.  Det gir allikevel et bilde av utviklingen.



Der ser vi at det har vært en stor økning i 1 og 2.dagers aviser.  Og vi legger spesielt merke til den store utviklingen av seksdagersaviser som er redusert fra 50 til 28 i denne oversikten. 

Så det går altså mot frekvensreduksjon. Samtidig ser vi at det er en kraftfull utvikling av avisenes digitale side.   Nå er det digital først som gjelder.  Når dette skrives er det kraftig uvær i SørNorge og alle avisene jeg sjekker har på topp utviklingen i været.  Da føles det lite meningsfullt å lese en trykt avis om snøen som falt i går.  Leserne vil være oppdatert av et troverdig medium. 

Jeg tror på fortsatt frekvensnedgang.  De 28 avisene som fremdeles er seks dager tror jeg blir vesentlig redusert i løpet av 2023.  Men jeg har tatt feil før.  Trykt avis har vist seg veldig seiglivet. Men med nåværende kostnadsbilde nærmer grensen for lønnsomhet seg raskt.