Utvikling av papiravisen målt med papirforbruket

 Vi har jo sett hvordan avisenes papiropplag har vært i kontinuerlig fall i årevis. Toppåret var 1994 (OL på Lillehammer), og etter det har det gått nedover.  Ved utgangen av 2020 hadde avisopplaget sett i forhold til 1994 falt med 58%.  Men om vi også tar med tall for volumet av papir som er brukt til å trykke disse avisene ser vi at dramatikken er enda større - og forklaringen er selvfølgelig at annonseringen i avisene har gått tilbake - og dermed at avisene er blitt mye tynnere.  Fallet i papirforbruk er på hele 73% i forhold til 1994-nivå.  Nå er det et brudd kurven en mellomperiode (2006 til 2015) fordi noen aktører ikke var med på samarbeidet om innkjøp av papir til avisene.  Men mellomliggende tall, som ikke er sammenliknbare, peker i samme retning som opplaget.  Vi har også i den senere tid kunnet lese at det er  prissjokk på avispapir.    Så hvor lenge kan det vare? 

Kilde for denne grafen er Mediebedriftene.no og min egen opplagsstatistikk gjennom mange år.  Papirvolumet er fra Mediebedriftene. 

Er det sammenheng mellom livskvalitet og tillit til medier?

 Vi hører jo all verdens om dagen.  Konspirasjonsteorier florerer og det kan være vanskelig å orientere seg faktabasert for enkelte grupper.   

 I en større medieundersøkelse jeg gjorde i februar 2021 hadde vi med en Satisfaction With Life Scale - et instrument som måler subjektiv livskvalitet.   Om vi ser på den landsomfattende studien i sin helhet så deler befolkningen seg i tre: En fjerdedel (24%) hadde lav livskvalitet, halvparten (52%) hadde middels livskvalitet og en fjerdedel (24%) hadde høy livskvalitet.  Skalaen som er brukt er en anerkjent skala  av Pavot og Diener (1992), og brukes i stor utstrekning i forskning.   På en skala fra en til fem har jeg delt inn 1 og 2 som lav kvalitet, 3 som middels og 4 og 5 som høy kvalitet.   

Gjennom pandemien har det vært mye informasjon om pandemien fra mange kilder.  Men vi ser jo også at interessen for redaktørstyrte medier har økt både nasjonalt og lokalt. Og dessuten vet vi at sosiale medier har spilt en rolle under pandemien.

I den landsomfattende undersøkelsen (gjennomført av YouGov N=1013) fra februar 2021 kan vi se på sammenhengen mellom livskvalitet etter den ovennevnte skala og et spørsmål om hvilken tillit man har til redaktørstyrte mediers dekning av koronakrisen.  

Og her er svaret:

Tallene viser at 21% av dem med lav livskvalitet hadde svært liten eller liten tillit til medienes dekning av koronakrisen. Blant dem med høy livskvalitet er det bare 5 % som svarer dette.   I den andre enden av skalaen finner vi at 75% av dem med høy livskvalitet har tillit til nyhetsmedienes dekning av koronakrisen.  Blant de med lav livskvalitet er svaret her bare 56%.   Så her er det en sammenheng som man bør være oppmerksom på.    Har du det dårlig står det også dårlig til med tilliten til nyhetsmedienes dekning av koronakrisen.  

Man når kanskje ikke frem med tillitvekkende informasjon til dem som ikke har det så bra.   Jeg tror det kan ligge noen temaer her å undersøke videre.