Fremdeles liv i papiravisen

 Jeg har jo vært en av dem som har spådd om papiravisens død i årevis, men den har jo vist seg å være svært seiglivet.  Men alle trender tyder på at den synger på siste verset, og at det er abonnement på digitale aviser som er fremtidens løsninger.   Fordi avisene har blitt flinkere til å jobbe med digitale løsninger ser vi jo nå at avisopplagene stiger igjen.  Nå er det ikke bare papiravisen som regnes inn i opplaget, men også alle andre digitale kombinasjoner.  Vi ser jo også nye avis-kombiløsninger ved at du kan abonnere på en avis og få tilgang til langt flere.  Amedia har jo sin pluss (+alt) løsning som gir tilgang til 70 aviser.  Og bra er det.  For min del kan jeg lese BA for Bergen, Nordhordland og Firda for nyheter der jeg har hytte, og Drammens Tidende for å holde øye med fødebyen.  Lokalavisene er lim og lupe i lokalsamfunnet og de blir ikke dårligere av at de presenters digitalt.  Men som alt annet - det kreves tilvenning til nye formater. 

Men papiravisen er en generasjonsaffære som dette diagrammet viser:

Denne undersøkelsen ble gjennomført med et landsrepresentativt utvalg i februar 2021, og er inndelt etter fødselsår etter en populær generasjonsinndeling.  Vi ser, som ventet, at avisens betydning stiger med alder.  Den er vesentlig for de aller eldste (født opp til 1945), og så synker betydningen bortsett fra de aller yngste som ser ut til å ha fått øynene opp for papiravisen igjen.  Men den har altså bare stor betydning for ca 20% av befolkningen.  Som med LP-platen og kassettene og senere CD-en vil innhold flytte seg til nye plattformer, og der synes jeg at avisene etterhvert har fått dreisen på det - blant annet med god grafikk, og visning av flere formater som for eksempel video.  Vi ser også vekst i podkast.  

For mediene er tillit viktigst

 I disse urolige tider med fake news og desinformasjon er det interessant å vite i hvilken grad publikum har tillit til de redaktørstyrte mediene. Og svaret er at det har de.

På diagrammet ovenfor ser du resultatet av et tillitsspørsmål som ble stilt i en landsomfattende undersøkelse i februar 2021.  Dette må jo sees i lys av den situasjonen som vi var i på dette tidspunkt med pandemien i nyhetsbildet i store mengder, og vi vet jo at publikum søkte seg til troverdige medier i denne perioden.

Men allikevel - det er betryggende å se at 73% av befolkningen i snitt har stor eller svært stor tillit til NRK.  Tilsvarende for TV2 er 59%.   Noe lavere er det for mediehusene - som omfatter alt fra VG til små lokale aviser.  Her er tillitsnivået på 56% i snitt.   

Det store skiftet er med sosiale medier og bloggere.  Her har vi at 16% har stor eller svært stor tillit, og for bloggere 7%.    Allikevel kan vi se at disse gruppene har en viss innflytelse.  For sosiale medier har vi at hele 33% har en middels tillit til disse.  Graver vi litt dypere i materialet (ikke rapportert her) finner vi at det er de yngste (født etter 1997) som har størst tillit til sosiale medier.   

Vi kan vel konkludere med at tillitsnivået til redaktørstyrte medier er høyt og at dette er en av de viktigste grunnkapitalene i medievirksomheten i Norge.  Måtte det bare fortsette slik. 

Underviser du på en handelshøyskole må du kunne skrive for praksis

 Jeg har stor respekt for professorer.  De har slitt seg gjennom år med forskning og artikkelskriving, og mange av dem har også utmerket seg ved en vekselvirkning mellom teori og praksis.  Men jeg mener å se en tendens til at det blir for mye søkelys på akademisk publisering og for lite på praksisrettet publisering eller relevant praksis i det hele tatt.   De beste professorer har etter min mening en lang praksis og kontaktflate i næringslivet samtidig som de har skaffet seg sine akademiske kvalifikasjoner.  Selv kom jeg sent inn i akademia – jeg var langt oppe i 50-årene før jeg begynte på BI.  Derfor har jeg publisert lite akademisk, men en god del for praksis gjennom innlegg og konsulentrapporter. Og jeg har hatt enorm nytte av vekselvirkningen mellom praksis og teori.  Kjenner på meg at jeg har et erfaringsgrunnlag å øse av som jeg ikke kunne fått ved bare å ha nesa ned i bøker og artikler. Mange av dem jeg snakker med fra praksis sier at «vi skulle hatt flere som deg».  Det er jo smigende å høre slikt, men jeg tror at det er viktig å kunne bygge bro mellom teori og praksis ved også å aktivisere populærskriving mye mer enn hittil - og belønne det.   Og kanskje burde også flere akademikere på handelshøyskoler  komme seg ut i næringslivet for en stund.  En prosjektlederrolle i et års tid kunne være noe. 

 Jeg har nettopp lest en interessant artikkel i tidsskriftet Business Horizons der det tas til orde for at alle professorer (egentlig alle som underviser på en handelshøyskole) bør skrive for praksis – praksisorienterte artikler.  Dessverre er det ikke noen særlig prestisje etter å skrive for praksis, selv om man får langt flere lesere ved et innlegg i Dagens Næringsliv eller Aftenposten - eller på LinkedIn - enn man får i et rent akademisk tidsskrift.   Heldigvis har vi et par tidsskrifter i Norge som gir publiseringspoeng på nivå 1 og samtidig retter seg inn mot praksis:  Det er MAGMA og Praktisk Økonomi og Finans.  Og vi har jo flere akademikere som er gode på å skrive i for eksempel Dagens Næringsliv.  

 Men egentlig burde vi alle skrive mer for praksis.  Artikkelen i BH tar opp noen punkter som jeg synes er veldig relevante, og som jeg gjerne vil kommentere ut fra mitt eget perspektiv:

 1.      Det holder oss på matta om hva som er relevant for våre interessenter.  Vi opplever jo i møte med studenter en kommunikasjon og utveksling av ideer og synspunkter som kan samles og presenteres i praksisorientert form.  Har man en forskerutdannelse så unngår man også de verste metodefeilene.   Relevans for brukergruppene er helt essensielt. Jeg har lært veldig mye ved å diskutere med studenter, og spesielt dem som tar etterutdannelse.

2.      Det holder fokus på ting som gjør en forskjell.   Det ser vi tydelig nå gjennom pandemien – at forskere har kastet seg over problemstillinger knyttet til Covid-19 og dens konsekvenser for næringslivet.  Det kommer til å bli publisert mye vitenskapelig også i tiden som kommer, men det er ikke noe i veien for å skrive praksisrettet rundt denne problematikken.  Digitalisering og bærekraft er jo også hotte temaer.

3.      Vi blir mye bedre lærere.   Gjennom kontakt med praksis og skriving for praksis tvinges vi til å fokusere på eksempler som utdyper og forklarer. Dette er gull i enhver undervisning.  En foreleser med praktisk erfaring, og som tenker mot praksis vil alltid være mer relevant og, ikke minst, troverdig enn en som gulper opp stoff fra en lærebok som sannsynligvis allerede er utgått på dato.

4.      Sett deg et mål om å skrive for praksis noen ganger i året.  Hva med å bidra med 10 artikler eller innlegg i løpet av året?  Blogg kan være et bra sted, men enda bedre om man skriver for en publikasjon.  Hva med å popularisere det som du forsker på slik at folk skjønner det. 

5.      Del artiklene med kolleger og bransjen.  Her igjen er blogg et bra verktøy og stimuler gjerne til debatt om artiklene også i undervisningssammenheng.  Det bygger også kredibilitet.

6.      Ta det med på CV-en.  I tillegg til alt som publiseres i tidsskrifter er det naturlig også å henvise til artikler som er skrevet for dags- og fagpresse.  Det viser aktivitet.

7.      Press på for at institusjonens alumni- eller kommunikasjonsavdeling får tips om det du skriver så du kan få et bredere publikum.

 Når jeg leste denne artikkelen gikk det opp for meg at jeg også kan gjøre mer på denne sektor.  Tross alt har jeg lang praksis og har undervist mye.  Jeg har også samlet på meg mye data gjennom årene som jeg kan bruke som underlag for praksisrettet skriving.  Kanskje får jeg bedre tid til dette nå som jeg er blitt emeritus.

 Og i går kveld leste jeg siste nummer av Forskerforum som er organ for Forskerforbundet.  Der er det en artikkel om forskere som setter dagsorden.  Og det henvises til forskere som har fast spalteplass i for eksempel Dagens Næringsliv.   Og der er det også noen gode råd fra debattredaktøren i DN.   Vi vil ha funnet først – er mantraet for å lykkes med en artikkel i pressen.

 

Kilde:  Fisher, Greg: Why every business professor should write practitioner-focused articles, Business Horizons (2020), vol. 63, 417-419