VG - Norges nasjonalmedium?

 I vår undersøkelse om mediepreferanser kommer VG sterkere ut enn NRK både når det gjelder nasjonale nyheter og internasjonale nyheter.  Og for begge kategorier har det vært en sterk vekst for VG i løpet av det siste året - noe som i stor grad, tror jeg, skyldes at VG har vært langt fremme i skoene når det gjelder å bruke digitale verktøy for å oppdatere oss under pandemien.  Jeg tror VGs bruk av grafikk og data har gitt innsikter som vi alle har hatt nytte av.   VG er enkelt og tilgjengelig. 

Det er bare på det lokale at VG ikke er sterke - ref gårsdagens blogg.

. 

På nasjonale nyheter er det VG og NRK som er sterkest.

Og her er dataene for internasjonale nyheter:

Også her ser vi altså VGs sterke posisjon foran NRK.  Men legg også merke til at internasjonale kilder også spiller en betydning her.  Jeg tror det er mange nordmenn som følger med på de store internasjonale mediehusene, som f.eks. CNN, BBC og kanskje New York Times og Washington Post.  Det har jo vært mer enn nok å interessere seg for også internasjonalt i løpet av det siste året. 

Lokalavisene viktigst for den lokale informasjonen - selvklart

 I den nye medieundersøkelsen fra februar 2021 ser vi at de lokale nettavisene har styrket sin stilling.  Det er vel ikke så rart.  Nå som pandemien har grepet inn i hverdagslivet ganske så dypt så er det vel bare å vente at publikum vil søke de kilder som gir dem mest relevant informasjon når behovet er der. 

Bortsett fra de lokale tilbyderne ser vi at det for de lokale nyheter stort sett ikke er noen forandring i det hele tatt.    Trygt å vite at de redaktørstyrte mediene har en sterk rolle å spille i den lokale nyhetsformidlingen. 

Face-snap-insta-Youtube - "alle" er på sosiale medier

 Det er utrolig å tenke på at sosiale medier nesten ikke fantes for bare få år siden, og nå er det allemannseie.  Nesten 9 av 10 nordmenn har en konto på Facebook, og de fire mest brukte har alle en månedlig oppslutning på 50% eller mer.   Det ligger mye påvirkningskraft her - på godt og ondt.

Jeg sammenlikner totalen her med den yngste aldersgruppen og der ser vi at det er en vesentlig forskjell. Litt mindre på Face men vesentlig mer på de andre tre store.  Og så har vi "nykommeren" TikTok som er på over 40%,   Joda - det er nok å bruke tiden på.

Lokalaviser har hatt sterk fremgang under pandemien

 Som vi viste i går har det vært en vekst i bruk av digitale nettaviser for generelle nyheter, og som vi ser av dette diagrammet er det enda mer for lokale aviser.  Folk vil ha etterrettelig informasjon og følge med, ikke minst fordi det handler om lokale forhold som griper inn i dagliglivet for oss alle, enten det er nedstengning, arbeidsplasser eller vaksinering.   Den digitale boosten er kommet for å bli, og det er gledelig for alle mediehus.  En økning fra 49% til 58% er statistisk signifikant.  Samtidig ser vi at papiravisen er svekket noe, men den er langt viktigere for lokale nyheter enn for nyheter rent generelt. 

Vi ser også (heldigvis får en kanskje si) at sosiale medier ikke har det helt store grepet på nyhetsformidlingen rent lokalt, men her er det forskjeller om vi går dypere i materialet.  Det kommer i en senere rapport. 

Om vi ser det hele i et tiårsperspektiv så får vi virkelig et blikk på hvordan mediestrukturen har endret seg.  Skiftet fra papiravis til digitalt er enormt, og vi ser også at sosiale medier som nesten ikke var representert i 2011 har fått sitt grep - men det er skiftet fra papir til digitalt som er greien her.  Og slik er det jo også i andre deler av samfunnet.  Bare se på betalingsformidlingen.  Og CD til Spotify.  Og foto. 

Nettaviser øker kraftig

 Jeg har fått tilgang til helt ferske data om medieutviklingen her i landet. Det er gjennomført en landsrepresentativ undersøkelse blant 1000 respondenter som viser utviklingen i mediebruken under pandemien.  Jeg har tilsvarende data fra 2020 (april) og dermed kan vi se litt nærmere på medieutviklingen og preferansene nå under pandemien.  
Det vi kan se tydelig er at nyhetslesningen på nettaviser har fått en boost.  Den er faktisk statistisk signifikant.   I den første grafen jeg viser har vi tatt for oss nyhetsplattformene for nyheter rent generelt.  Senere skal vi se nærmere på lokale nyheter.

Digitale nyheter har økt fra 47% til 55%, og vi ser at det har gått litt på bekostning av TV.  Sosiale medier er på samme nivå som i fjor, men vi ser at papiravisen er svekket.  Nå er dette en undersøkelse i et webpanel, så dermed er nok papiravisen underrepresentert - men allikevel - begivenheter og hendelser gjennom året (og det har jo vært en del) har gitt en boost i nyhetslesningen på nett, og der har avisene fulgt opp bra.  Mange mediehus melder om sterk vekst i digitale abonnement, noe vi skal komme tilbake til.  Når det gjelder nyhetsinformasjon vil publikum ha etterrettelig informasjon.  Og det ser vi går i riktig retning. 

Studentene savner campus - men de klarer seg ganske godt

 Det er ingen tvil om at studentlivet har vært radikalt forandret over det siste året. Nå er det snart ett år siden universiteter og høyskoler ble stengt ned for første gang, og jeg og mine kolleger måtte over på digitale plattformer på rekordtid.  Etter litt fommel i starten kan vi vel si at vi etterhvert har funnet fasongen og at vi kan levere undervisning på et ok nivå og til og med med noen nyvinninger. 

I mitt eget fag STRATEGI har det gått rimelig bra. Nå er jo det et "pratefag" hvor dialog er ganske viktig. Studentene skal skrive en prosjektoppgave der de skal foreslå en strategi for en selvvalgt bedrift.  Da har fordelen vært at vi kan ha en dialog og veiledning på Zoom underveis, som har gjort det lettere både for studentene og for meg.  Vi kunne tilby mye mer fellesveiledning i 2020 enn i 2019, og det gjorde at studentene var minst like fornøyd i 2020 som året før.  Så digital undervisning er ikke bare av det onde - men det finnes fordeler som man kan benytte også i tiden fremover.  

Jeg gjennomførte også nylig en studie blant alle studentene på BI i Bergen der resultatene viser at man etter hvert har vent seg til at det har blitt en "endret normal".  I 2020 var det 39% som sa at dagliglivet var sterkt forandret og nå i januar hadde det sunket til 32%.  Studentene hadde også hatt bedre kontakt med veiledere, men de savner den utenomfaglige kontakten med studentene på campus.   Vi kan også se at de har fått mer dreisen på eksamensforberedelsene. I mai  2020 var det bare 7% som mente seg bedre forberedt til eksamen, mens nå i 2021 var dette steget til 22%.  Legger vi sammen tallene for "som normalt" og "bedre forberedt" får vi at 56% av studentene er likt eller bedre forberedt til eksamen.  

Men det er noen skyer i horisonten:  Flere er redd for jobbmarkedet og flere savner også sport og trening.  Og mange lurer også på om det blir noen gradueringsseremoni.   Vi kan også se et ganske sterkt ønske om å kunne reise hvor man vil.  Mange studenter vil jo til utlandet på utveksling. 

For meg som medieforsker/kommentator la jeg inn et spørsmål om hvor de får informasjonen om Covid-19 fra.  Heldigvis får en si at nesten 90% har onlineaviser som primærkilde, men vi ser også at sosiale medier har steget fra 39% til 45%.  Det er kanskje ikke like bra. 

Jeg er full av beundring for at studentene gjør det beste ut av situasjonen.  Vi som pedagoger må bare legge til rerre for at læringsprosessen blir best mulig, og Zoom er faktisk ganske bra til det.