Lille speil på veggen der: Hvem er lykkeligst i landet her?

 I de siste  undersøkelsene har vi fått med oss et spørsmål om opplevd livskvalitet.  En av mine gode kolleger, professor Stig Berge Matthiesen tipset meg om den enkle skalaen SWLS - Satisfaction With Life Scale, som ble utviklet av Diener et al i 1985 og som Pavot & Diener (1993) har gjort mye arbeid på.  Den finnes også i norsk versjon.  Den består av fem enkeltspørsmål som samlet sett da blir et begrep på livskvalitet.  

Den grupperes i seks nivåer som vist på diagrammet nedenfor.  

For 2022 ser vi at 12% er svært tilfreds og 24% tilfreds med livskvaliteten.  En tredjedel er litt tilfreds, og 5 % har det verst.   

 La oss se på resultatene for 2021 og 2022 litt forenklet. 

Mens 24% oppga både lavt og høyt nivå av livskvalitet i 2021 - så hadde nivået endret seg til 2022 der 17% oppga lav livskvalitet og 36% høy livskvalitet.

De spørsmålene som inngår i denne skalaen er disse:

Nå skal jeg ikke gå videre inn i teoretiske diskusjoner rundt denne skalaen, men vi skal se på hvordan den slår ut.  Jeg har bearbeidet skalaen litt og har gruppert svarene i tre nivåer for enkelhets skyld:  Lav livskvalitet, middels livskvalitet og høy livskvalitet.   Jeg har testet skalaen med statistiske mål for reliabilitet og den ligger der den skal. 

Men la oss også se litt på i hvilken grad pandemien slo inn i hverdagslivet.   Den følgende figuren viser 
dette:

I 2020 hadde ikke pandemiens virkning slått så veldig inn da undersøkelsen ble gjennomført (april 2020).  Men vi ser at pandemivirkningene var sterke i 2021.  Vi ser også at for 2022 er det en retur mot normale forhold om vi kan si det slik.    Det kan være viktig å ha dette med seg når vi skal se nærmere på begrepet livskvalitet.

Her ser vi nivåene av livskvalitet slik det er i undersøkelsen for 2022:   De eldste har det best.

Vi ser at halvparten av oss - 48% - har middels livskvalitet.  36% oppgir å ha høy livskvalitet og så er det 16% som har lavt nivå.   Menn har det litt bedre enn kvinner, og etter alder ser vi at det er de yngste og de eldste som har høyest livskvalitet.   Bare 9% av de eldste har lav livskvalitet, men i gruppen 40-49 år er det hele 26% som oppgir å ha lav livskvalitet.  Her er det flere forhold som spiller inn. 

Vi kan få en viss indikasjon ved å se på tallene etter familiestatus:

Her ser vi at det er gruppen Voksen Familie som har høyest andel med lav livskvalitet.  Dette har nok sammenheng med økonomi og andre stressfaktorer.  Denne gruppen består av familier med litt større barn - tenk kravstore tenåringer - og vi ser også at andelen er høy i Tomt Rede.  Her "henger" kanskje gjeldsbyrden igjen. 

Enda klarere blir bildet når vi ser på husholdningens økonomi:

Da ser vi at hele 30% av dem med husholdningsinntekt lavere enn 300.000 pr år har lavt nivå av livskvalitet.  Ganske selvfølgelig egentlig når man tar i betraktning det det koster å leve i dag.  Har man mer enn 700000 i husholdningsinntekt er det bare 11% som oppgir et lavt nivå av livskvalitet. 

Og bildet blir enda tydeligere om vi kobler sammen med nivå av økonomisk bekymring:

Har man et lavt nivå av økonomiske bekymringer er det bare 6% som oppgir at de har lav livskvalitet. Og har man høy bekymring for økonomien er det 29% som oppgir at de har lav livskvalitet.

Og endelig ser vi at det har betydning hvilken sivilstatus man har.  

Det er en vesensforskjell å være gift eller skilt som vi ser.  Over 30% av de skilte har lav livskvalitet, mens bare 9% av de gifte oppgir å ha lav livskvalitet.  (I dette diagrammet har jeg utelatt noen kategorier pga små tall). 

 Vi ser at det er alder og økonomi som er viktigste forhold for livskvalitet.  Og de to henger jo også sammen til en viss grad.  Man kan jo tenke seg at i dag kan det være trangt for enkelte familier og dermed går det ut over livskvaliteten.  

Det har heller ingen betydning hvor i landet man bor.  De som bor i Oslo har det ikke noe bedre enn dem som bor i NordNorge.  

Mer enn en tredjedel er bekymret for egen økonomi

 I disse tider med et mangfold av usikkerheter tok vi også med et spørsmål om bekymring rundt egen økonomi.  Med rekordhøye strøm og bensinpriser, økende matvarepriser og flere rentehopp i vente er det vel bare å tenke seg at bekymringene om egen økonomi er til stede.  Som sagt ble undersøkelsen gjennomført i juni i år med et landsrepresentativt utvalg (N=1018).

Finans Norge presenterte rett før sommeren (mai) sitt forventningsbarometer som fanger opp publikums forventninger til egen økonomi. Og til tross for høykonjunktur og lav ledighet så har forventningene stupt.

Kilde: Finans Norge.

Som du ser av diagrammet har det vært to dipper på rappen - pandemien og nå den siste med strømpris etc.   Vi som har levd en stund kjenner igjen flere av krisene bakover, som bankkrisen tidlig på 90-tallet og finanskrisen i 2008/9.   Men nå altså en "urokrise". 

Vi har målt dette på en skala fra 1 til , hvor 1 = svært lite bekymret og 5 = svært bekymret. Så er tallverdiene 1 og 2 slått sammen til Lite, 3 =  Middels og 4 og 5 er Svært bekymret.

Basert på kjønn og alder får vi følgende diagram:

Vi ser at 35% - litt over en tredjedel - er svært bekymret for utviklingen i egen økonomi. Vi ser at det er aldersgruppen 40-49 som er mest bekymret med 42% og  60+ minst bekymret med 27%.

Kanskje er det bedre å se disse tallene gjennom linsen for livssituasjon.  YouGov har en inndeling i sosiodemografisk gruppe som har følgende definisjon:

Og kjører vi data etter denne inndelingen får vi følgende resultat:

Som vi  ser av diagrammet er det ro i sjelen hos pensjonistene. Nesten 50% har ingen bekymringer med økonomien.  Mens derimot gruppen voksen familie, som man kan tenke seg er familier med tenåringsbarn og som sikkert også har høy gjeldsgrad, har et nivå på 41% som er svært bekymret.  Jeg synes det er et uttrykk for en sårbarhet at mer enn en tredjedel har økonomiske bekymringer.  vi ser også at gruppen Før Familie - som er eneboende uten barn, kanskje studenter, er på et ganske høyt nivå.

Fortsatt NEI til EU

 I årets medieundersøkelse hadde vi med noen ekstra spørsmål - blant annet om Norge bør bli medlem av EU.  Vi ba respondentene gi svar på en skala på enighet om utsagnet "Bør Norge bli medlem av EU?".  Skalaen går fra 1=helt uenig til 5=helt enig.

Jeg har bearbeidet skalaen slik at jeg har latt svarene 1 og 2 være Nei, 3 er tvilere og 4 og 5 er Ja.

Da får vi følgende resultat:

Her ser vi at menn er mer positive enn kvinner, og at tilslutningen er størst blant de over 60.  Det er også interessant å se at i blant de yngste er tvilerne på samme nivå som nei-erne, og ja-svarene er lavest blant de i aldersgruppen 30-39.   Andre tall i samme analyse viser at tilslutningen er størst i hovedstadsområdet (33%), og lavest på landet og på Vestlandet (20%).  Pensjonister er mer positive (33%) enn unge barnefamilier (20%).  I og med at tvilerne er på et så høyt nivå blant de yngre aldersgrupper kan det vel være på sin plass med litt mer europapolitikk framover. 

Jeg laget også en oppstilling etter en inndeling om de kunne stemme i 1994 eller ikke.  De som er født inntil 1976 kunne stemme og de fra 1977 eller yngre kunne ikke.  Da fikk vi følgende resultat:

Av de som kunne stemme i 1994 svarte 55% nei og 25% ja.  Tvilerne var på 20%.  Ser vi på de yngre ser vi at bildet er noe mer pro-EU.  Men det skyldes at tvilerne er på hele 33%.  Om alle de ble proEU ville det bli et svakt flertall for EU-medlemsskap.   Uroen i Europa + pandemien har iallfall ikke hatt noen dramatisk innvirkning på publikums forhold til EU-medlemsskap.  

For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at jeg stemte JA både i 1972 og 1994. Min far som var krigsveteran var en viktig grunn til at jeg kom på JA-siden, med de historiene han fortalte.  Han var nær ved å bli skutt i Østerdalen i aprildagene i 1940.  

Internett og sosiale medier som allemannseie

 Vi har jo visst det lenge. Internettbruk og sosiale medier er blitt mainstream så det holder. Men kanskje har vi ikke helt fått med oss hvor raskt dette har gått, og hvordan det etterhvert har grepet hele befolkningen.  Vekselvirkningen av teknologi og tjenesteutviklingen har gjort internett til en samfunnskritisk viktig faktor.

Internett kom jo "på markedet" tidlig på 1990-tallet, og ble registrert første gang i SSBs mediestatistikk i 1997 med 7%.  I tabellen for 2021 er tallet 93%.

I vår statistikk er tallet for 2022 96%, og vi må vel kunne si at internett dermed brukes av alle.

Når vi ser på utviklingen fra 2011 var tallet 77%.  Og det var de yngste som var fullbrukere den gangen.  I alderen 60+ var det bare litt over halvparten som brukte internett siste døgn.  Men som vi ser, det er blant de eldste at opphentingen har foregått mest over det siste tiåret. 

Når det gjelder bruken av sosiale medier kan vi se en dramatisk utvikling.  Sosiale medier i 2011 var på 39% i snitt, og var vel for det meste Facebook, men vi ser i 2022 at mengden av de ulike sosiale medier har gjort at bruken av denne medieplattformen i 2022 er økt til  83%. 

De yngste var allerede i 2011 tunge brukere av sosiale medier (84%). 

Og vi ser jo her hvordan de andre aldersgruppene etterhvert har kommet til i bruken av sosiale medier slik at det samlede nivået nå er på 83% pr dag i vår undersøkelse fra juni 2022.  Vi har her spurt om du brukte internett eller sosiale medier i går. 

Det har som vi ser vært en formidabel utvikling i bruken av sosiale medier, og vi kan av detaljtabellene se at det er ulikheter på kjønn og alder i bruk av de ulike sosiale mediene:

Vi ser at Facebook er på topp, men at den har falmet litt i bruken for den yngste aldergruppen.  Der ligger Instagram og Snapchat på samme nivå,  Vi ser også at Instagram og Snapchat er viktigere for kvinner enn for menn.  vi ser også at Youtube er blitt en kanal for 50% av publikum.  Tiktok derimot er for de yngste.  

Hva mener publikum om pressefrihet og pressens uavhengighet?

 I den landsomfattende markedsundersøkelsen om mediebruk jeg fikk gjennomført nå i juni var det et par spørsmål om pressefrihet og pressens uavhengighet som er interessante.  Det viser seg at det er veldig stor enighet om at pressefrihet og uavhengighet er viktig.  Men når det kommer til oppfatningen av hvorvidt pressen oppfyller dette så er svarene mer delte.

Se bare her:

På en skala fra 1 til 5 der fem er høyest ser vi at hele 65% sier at det er viktig at pressen er fri og uavhengig med en score på 5.  Og når vi ser på oppfatningen om pressen lever opp til det ser vi at det bare er 20% som sier det samme.  Om vi er litt snillere og tar med score 4 og 5 samlet finner vi at 82% mener at pressefrihet er viktig og oppfatningen av det ligger på 55%.   Her er det kanskje en jobb å gjøre.  

Interessant er det også når vi ser på denne scoren etter kjønn og alder.    Her er en graf der vi har fremstilt score 4 og 5 samlet.

Fordelt på kjønn ser vi at svarene er ganske like, men når vi ser etter alder kan vi se større forskjeller.  Betydningen av pressefrihet ser vi stiger med alderen og når over 90% for 60+-segmentet.  Men for de yngste er dette tallet så lavt som 66%.  Noe jevnere er det når vi ser på oppfatningen av pressens frihet og uavhengighet.  Her er det laveste tallet 44% for de yngste og 58% for de eldste.   Satt litt på spissen kan vi da si at over halvparten av de aller yngste mener at vår presse ikke i stor grad er fri og uavhengig.  DET synes jeg vi skal ha med oss i debatten om ytringsfrihet og pressens rolle i et opplyst samfunn.  

Morgenritualet: Hva sjekkes først på mobilen?

 Vår allesteds nærværende mobil følger oss fra morgen til kveld, og vi har vel alle våre preferanser for hva vi sjekker, og tallene viser at det er spredt på flere plattformer.  Det vi kan se er at under pandemiens tyngste del (2021) så lå nyheter øverst, men forskjellen fra 2020 til 2022 er ikke så stor.

Når vi ser nærmere på tallene fordelt på kjønn og alder for 2022 så ser vi noen interessante trekk:

Blant menn ligger nyheter øverst på listen - ellers er det ingen statistisk signifikante forskjeller. Men når vi fordeler etteer alder ser vi store forskjeller i hva man sjekker først.  For de yngste er det sosiale medier som gjelder med hele 56% opp mot snittet på 23%.   Og nyheter er omtrent ikke på agendaen for denne gruppen.   Alle andre aldersgrupper er signifikant forskjellig fra den yngste gruppen og de over 50 er mest nyhetshungrige.  Vi ser også - markert med gult - at det er forskjeller på betydningen av e-post.   Totalt sett er det en ganske jevn fordeling i hva man sjekker først, men tallet for sosiale medier for de yngste stikker kraftig ut.

Joda - pandemien slo inn i dagliglivet

 I undersøkelsen i 2020, 2021 og 2022 hadde vi med et spørsmål om i hvilken grad hverdagen ble endret som følge av pandemien.  Som eksempel brukte vi jobb, familie, økonomi, handlevaner, reiser og bruk av kulturtilbud.  Med andre ord et ganske bredt omfang.

Tabellen nedenfor viser noen interessante trekk:

I 2020 ble undersøkelsen gjennomført i slutten av april - bare en måned etter at pandemien slo til for alvor, men nedstengningene hadde begynt.  I 2021 hadde vi med oss 2020-erfaringen pluss alt som skjedde i 2021 og vi ser at da var det over halvparten av de spurte som var vesentlig rammet av pandemien.  Og i undersøkelsen for 2022 ser vi at normaliseringen er kommet tilbake.

Om vi ser litt mer på detaljene i 2022 undersøkelsen ser vi mer hvordan langtidsvirkningen har vært. Vi ser at det er nokså likt på kjønn, men det er de unge i alderen 18-29 som er mest rammet av pandemien - naturlig nok.  Her finner vi unge mennesker som har fått det sosiale livet revet opp og som i stor grad også er under utdanning, og med kanskje et svakere støtteapparat rundt seg.

Vi ser at det er i gruppen 18-29 at tallet ligger på hele 39%, mens det blant 60+ ligger lavest - på 21%. I denne gruppen ser vi også at det er 37% som nesten ikke har hatt noen virkninger av pandemien i det hele tatt.  

Ser vi på tallene etter livssyklus ser vi at det er gruppen pre-family som er hardest rammet, og det er nettopp gruppen av unge som ikke er etablert.  I gruppen senior citizens og de minst aktive ser vi at virkningene er minst.   

Pandemien har endret mye, og vi ser det i mange utslag på reiser, jobb og fritid.  Et så stort sjokk på dagliglivet har hatt sine virkninger.  Vi skal se litt på dette også i forhold til mediebruk i senere artikler.

Medieplattformer og tillit til mediene

 Dagens resultater fra markedsundersøkelsen handler om plattformbruk og tillit til ulike medier.

Det er vel ikke noen stor overraskelse at det er den alltid tilstedeværende mobilen som er hovedplattform for nyhetslesning både daglig - og her på ukebasis.  To tredjedeler av alle leser nyheter på mobilen i løpet av en uke - høyest for dem i alderen 30-39 og lavest i gruppen 60+.  Til gjengjeld holder 60+-gruppen på papiravisen med hele 40%.  Blant de yngste er dette tallet bare 7%.   

Ser vi på summen av plattformbruken ser vi at det er de to eldste gruppene som bruker flest typer av plattformer - 1,8 i gjennomsnitt.  Og minst i gruppen 18-29 der er plattformbruken på 1,2 med en konsentrasjon om mobilen naturligvis.

Et annet interessant spørsmå er jo om vi har tillit til våre medier.  På en skala fra 1 til 5 der 5 er høyest ser vi at det er NRK som ligger i topp med 4,01.  Det er jo strålende.

Så ser vi at de redaktørstyrte mediehusene og TV2 ligger litt lavere med 3,64 og 3,65 i snitt.  Så er det en lang vei ned til 2,11 som blir bloggere til del og sosiale medier ligger på 2,57.

Jeg har angitt med orange de celler der det er signifikante forskjeller i gruppene.  Vi ser at på TV2 har kvinner høyere score, og det har de også på sosiale medier.  Vi ser at den yngste gruppen 18-29 har høyere score både for bloggere og sosiale medier, og også aldersgruppen 30-39 ligger noe høyere på de sosiale mediene.  

Dette viser jo at de sosiale mediene har en viss betydning i tillitssammenheng, men heldigvis får man vel si at scoren er ganske så lav.   I stort har publikum stor tillit til de redaktørstyrte mediene i Norge og det skal vi være glade for - og verne om.  

Hvor henter man informasjon/nyheter når noe skjer?

 En ting er plattformen i seg, Men hvor går man for å hente nyheter og informasjon når noe skjer i nærområdet, i Norge eller i utlandet?  Det har også årets undersøkelse svar på.

La oss begynne med det helt lokale:

Når det gjelder det som hender i kommunen du bor er det lokalavisen som er førstevalget - og jo eldre jo bedre. Men blant de yngste ser vi at sosiale medier også spiller en rolle også som angitt med gult i tabellen. Forøvrig er preferansene ganske like når det kommer til kjønn.

Hva så med nasjonale nyheter?

Her ser vi at det der VG som er nasjonalmedium totalt sett - unntatt for de eldste.  Særlig sterkt står VG i aldersgruppen 30-39 med hele 42%.  VG og NRK er hovedkilder for det som skjer på det nasjonale plan, men vi ser at sosiale medier nok en gang spiller en viss rolle for de yngste.

Og hva med nyheter fra utlandet?

Igjen er det VG og NRK som er de største mediene. Her er faktisk sosiale medier anelsen sterkere blant de aller yngste, og overraskende nok er det ikke særlig anvendelse av utenlandske medier.  Etter alder ser vi at VG er dobbelt så sterke som NRK blant de yngste, mens forskjellene er mindre i de andre aldersklassene unntatt de på 60+ der NRK er hakket sterkere.

Og hva med nyheter om situasjonen i Ukraina?

Vi spurte spesielt om nyhetsdekningen fra Ukraina og vi ser et bilde som ikke avviker så veldig mye fra det generelle bildet for utlandet - men en viktig forskjell:

Vi ser at hovedbildet likner på det foregående - og både VG og NRK står sterkt i ulike grupper. Men vi ser at ingen spesiell nettside scorer ganske høyt her.  Det kan bety at man lar Ukrainanyhetene gå inn sammen med andre nyheter og/eller at man ikke er spesielt søkende etter nyheter om den triste krigen. 

Samlet sett ser vi at lokalavisene står sterkest helt lokalt og at VG er Norges nasjonalmedium med en knapp ledelse på NRK.  Samtidig skal vi ha et våkent blikk på innflytelsen av sosiale medier - det vil si medier som ikke er redaktørstyrt.  Det er nok noen faremomenter her, og la oss håpe at kildekritikken iallfall i noen grad er med på lasset. 

Ny undersøkelse med støtte fra Fritt Ord og Stiftelsen Tinius

 Med generøs støtte fra Fritt Ord og Stiftelsen Tinius har jeg kunnet fortsette med den markedsundersøkelsen som jeg har gjort i mange år om mediepreferanser i den norske befolkningen. Det gjøres mange slike undersøkelser og Kantar og SSB er viktige leverandører av kunnskap om det norske mediemarkedet.  Men min undersøkelse har også noen andre aspekter ved seg som jeg skal vise i en serie med bloggartikler utover.

Årets undersøkelse er gjennomført i markedet gjennom webpanelet til YouGov. Det er et landsrepresentativt utvalg som er trukket, og materialet ser ut til å være veldig stabilt og konsistent.  Året undersøkelse er gjort i juni 2022. 

For enkelhets skyld viser jeg hovedtallene fordelt på kjønn og alder.  Der hvor det er spesielle forhold som dukker opp skal jeg også vise tallene i andre inndelinger.

Først om hva som er viktigste kilde til nyheter rent generelt.

Denne tabellen viser jo at det er de digitale mediene som er viktigste kilde ved siden av TV.  Men legg merke til at det i alderen 18-29 er 26% som har sosiale medier som sin viktigste kilde, mens snittet for hele befolkningen er 11%.   At mer enn hver fjerde av de yngre har sosiale medier som viktigste kilde åpner jo opp for en rekke tolkninger av hvilket faktagrunnlag man legger til grunn for meninger om det som skjer rundt omkring.  Vi ser også at sosiale medier betyr mer for kvinner enn for menn. 

Og her er tallene for lokale nyheter.

Nok en gang er det de digitale mediene - nettavisene som er dominerende. Men her spiller også papiravisen en viss rolle - iallfall i segmentet 60+.  Sosiale medier er også med på listen her også - i noe mindre grad enn for generelle nyheter - men allikevel.  Sosiale mediers innflytelse er merkbar også for lokale nyheter.