Norsk Mediebarometer for 2022 er kommet

 

 Så er den her igjen. Årets mediebarometer fra SSB.  Det er skjedd en del forbedringer fra 2021 utgaven som gjør at tallene ikke er helt sammenliknbare, men de velkjente trendene er jo der.  Det store bildet er jo som før.  De tradisjonelle og lineære mediene taper terreng mens de elektroniske vinner.  Og med internett som dominerende distribusjon så ser vi at trendene som vi har sett noen år fremdeles er der. Alle diagrammer og tabeller er hentet fra SSBs Mediebarometer for 2022. 

 

Internett er allemannseie i den forstand at den nå flater ut godt opp på 90%-tallet.  Papiravisen er nå nede på 21%, og det er på nivå med fjoråret, men så er også en eldre aldersgruppe tatt med: 80+.

TV har flatet ut rundt 50%.  Vi ser at det er to medier som har svingt seg de siste årene: Lydmedier - som fanger opp Spotify og podcast - og video/filmmedier som fanger opp YouTube.   Tradisjonelle ukeblad, tidsskrifter og tegneserier er snart ute av bildet.  Vi ser også at digitale spill viser en svak nedgang.  Men bøker holder seg godt. 

PAPIRAVISEN

Ser vi på utviklingen av papiravisen ser vi tydelig at den nærmer seg slutten nå:

 

Vi kan vel si det så enkelt at det er sølvrevene som holder liv i papiravisen.  Der hvor kurvene for 30 år siden lå og vippet rundt 90% i kjernegruppene ser vi at det er nå er så godt som game over for aldersgruppene fra 9-44 år. Alle disse er under 10%. Den viktige og kjøpesterke gruppen 45-66 er nå nede på rundt 20% og 67-79  er på 50%.  Nytt av året er målingen for 80+ og der ser vi at andelen er på 70%.   De eldste holder på tradisjonene. 

Men vi ser at betalingsgraden for avisabonnement er på vei oppover:

Så selv om papiravisabonnementet har gått drastisk ned ser vi at det kommer seg med betalte nettavis og kombiabonnementer.  60% har tilgang til abonnement på en eller annen avisform, og det er en økning fra 2021. 

 Internettbruken nærmer seg allemannseie for alle aldersgruppene.  

Nå er det jo slik at flere og flere av de dagligdagse rutinene våre er koblet til internett og applikasjoner enten det gjelder netthandel, reiser, helse eller media.  Og vi ser at også pensjonistene nå har en mediebruk som nærmer seg full digitalisering.  Selv for 80+ ligger internettandelen på rundt 50%.  Det gjør jo overgangen til digital mediebruk enklere. 

Sosiale medier brukes mer enn redaktørstyrte medier.  78% bruker sosiale medier totalt sett. De fyller en viktig funksjon i dagliglivet og det går raskt. 

Tabellen for 2022 viser hvordan fordelingen er på de forskjellige populære plattformene, og ved å scanne i tabellen kan man se i hvilke målgrupper som de enkelte plattformene er mer populære:

Vi ser en viss utflating siden 2021, men det er ingen tvil om at grepet ser sterkt for de ulike plattformene. I alle aldersgrupper fra 13 til 44 år ser vi tall rundt 90%.  Facebook er totalt sett mest populær, fulgt av Snapchat og Instagram.  Nykommeren TikTok om vi kan si det slik erpå 19% totalt men på hele 86% blant 13-15åringene.  LinkedIn vet vi er mer et profesjonelt medium og er mest populært blant 20-54, men kommer aldri over 13%.   Og datingsider spisser seg inn på 20-24 år naturlig nok. 

Et litt mer skremmende bilde er at rundt 20% av befolkningen ikke bruker noen nyhetskilder i det hele tatt: 

Og vi ser at 13-14% bruker en eller to kilder for nyheter på avis, nettavis, TV og radio. Men heldigvis er det 55% av oss som bruker tre eller flere kilder i følge de ferske tallene fra SSB.

I kommende bloggposter skal jeg ta for meg enkeltmedier  og se på historien litt mer i detalj. 

Jeg lot Excel lage en fremskrivning for papiravisen basert på de historiske data.  Det finnes en funksjon for dette i programmet nemlig.  Der viser det seg at trenden mot 2030 går mot 10% totalt for papiravisen, men at den mest pessimistiske fremskrivningen sier over og ut i 2026.   Jeg tror nok at vi ikke skal være alt for optimistiske for papiravisen gitt den senere tidens utvikling.  Vi ser jo at flere aviser nå av ren nødvendighet skjærer ned på antall utgivelser pr uke, og at fokus blir mer og mer digitalt med nye fortellerteknikker.  Økonomisk sett nærmer vel papiravisen seg en lønnsomhetsgrense, men den har vist seg mer seiglivet enn jeg har trodd i tidligere prognoser. 

Men her er nå diagrammet:

 

Fremskrivning av papiravislesing mot 2030

 

 

NAV: Ny omverdensanalyse presentert

 For en som er mer enn alminnelig interessert i strategi som fag er det interessant å lese NAVs nye omverdensanalyse. Jeg tror at en viktig del av alt strategisk planarbeid er å se på hvilke forhold som kan påvirke organisasjonen på kort og lang sikt. Og her gjør NAV en solid jobb med en nye rapporten, som der den femte i rekken og som kommer hvert annet år.  Jeg har selv skrevet om betydningen av en god omverdensanalyse i min siste bok - Strategiboken (Hegnar Media Forlag, 2023).

Målgruppen for rapporten er NAVs egne ansatte og andre interesserte, og den skal tjene som refleksjons- og plangrunnlag for hvordan NAV skal kunne tilpasse sine tjenester til samfunnsutviklingen.  

I sammendraget pekes det på flere utfordringer som vil påvirke NAV fremover:

• Omstilling og mangel på arbeidskraft
• teknologiendringer, grønt skifte og eldre befolkning
• Aldring og sentralisering utfordrer velferdsstaten
• Aldersgruppen 67+ øker med 35% fram til 2035
• Nye forventninger og muligheter for brukere
• Forventning om at tjenestene er tilpasset den enkeltes behov og sammenhengende på tvers av offentlig sektor
• Fare for mer uforutsigbarhet i politikken
• Flere konfliktlinjer og vanskelige avveininger
• NAVs kompetansebehov påvirkes av samfunnsendringene
• Håndtering av teknologiendringer og brukerforventninger
• De største usikkerhetene for NAV

Rapporten er en beskrivelse og konsekvensanalyse på viktige områder og inneholder et vell av kildehenvisninger.   Spesielt interessant er det å se konsekvensanalysene av digitalisering og også KI. 

Rapporten er på 152 sider og jeg har bare fått bladd litt i den. Men her er det mye å bite i. 

Og det er også laget Powerpoint-presentasjon av innholdet som gir interessant overblikk. 

Neste uke kommer Norsk Mediebarometer

 Jeg synes det alltid er spennende med oppdateringen fra Norsk Mediebarometer. Her gjør SSB en viktig jobb i å dokumentere trender i medieutviklingen., Helt siden 1991 har SSB målt mediebruken på ulike plattformer.  Og diagrammet over denne perioden viser de enorme endringene som har skjedd. Personlig er det noen av kurvene jeg venter spent på i resultatene for 2022.

Som vi ser er internettbruken over 90%. "Alle" bruker nettet.  De to dominerende kurvene for 30 år siden ligger nå et godt stykke ned i haugen. Papiravis er fra over 80% til ca 20%. Fjernsyn (lineær) har gått fra over 80% til under 50%.  Radio har gått fra 70% til under 50%.  

De to kurvene jeg tenker på er lydmedier som har gått fra rundt 40% til nå rundt 60% (Spotify og podcast).  Og kurven for video/filmmedier har linge vippet rundt 10% og er nå over 50% (strømming og YouTube).  Både ukeblad og tidsskrifter er snart i bunnen av diagrammet, men bøkene har holdt seg godt - og har ligget og vippet rundt 20-tallet i alle årene.  

Den 26.4 får vi svaret.  Og så får jeg kommentere nok en gang.