Resultatene er svekket i avisene i 2022 - ned 70% - og fremdeles sterkt avhengig av papirinntektene.

 Medietilsynet har presentert sin økonomirapport for avisene for 2022, og den viser at det har vært et sterkt resultatfall for avisene gjennom 2022. Det har ikke vært svakere siden finanskrisen i 2008/09.

Det er spesielt på kostnadssiden at det har vært en sterk utvikling - både papirkjøp, distribusjon og andre kostnader har økt sterkt.

Her siterer jeg hva tilsynet selv sier i sitt sammendrag:

• 2022 ble det svakeste året målt etter lønnsomhet for norske aviser siden finanskrisen i 2008 og 2009.
• Avisenes samlede driftsresultat var på litt over 265 millioner kroner før statlige tilskudd. Driftsresultatet falt med nesten 70 prosent eller 586 millioner kroner fra 2021.
• 184 av 234 aviser gikk med overskudd før skatt i 2022, mot 203 av 232 aviser i 2021.
• Driftskostnadene var på nær 12 milliarder kroner i 2022, en økning på 6,8 prosent eller 762 millioner kroner fra 2021.  
• Driftsinntektene var på 12,2 milliarder kroner i 2022, en økning på 1,5 prosent eller 176 millioner kroner fra 2021.
• Brukerinntektene økte med 0,7 prosent i 2022, til nær 7,4 milliarder kroner. Disse inntektene utgjorde 60,4 prosent av avisenes totale driftsinntekter, mot 60,8 prosent i 2021.
• Annonseinntektene økte med 75 millioner kroner i 2022, tilsvarende 1,8 prosent, til 4,3 milliarder kroner. Men avisenes prosentandel av reklamemarkedet har ligget stabilt på 18 prosent de siste tre årene. I 2013 hadde avisene 37 prosent av det norske reklamemarkedet.
• 54 prosent av avisenes inntekter kom fra papirutgaven i 2022, mens de resterende 46 prosentene kom fra digitale produkter.
• Det kostet avisene totalt 2,8 milliarder kroner å kjøpe papir, trykke og distribuere papiraviser i 2022, og dette utgjør 23,1 prosent av avisenes samlede driftskostnader. Det er første gang Medietilsynet har samlet inn opplysninger om hvor stor andel av avisenes kostnader som er direkte knyttet opp til å produsere og distribuere papiravisene.

Kilde: Medietilsynet. 

Så hva nå:

Mediebedriftenes Landsforening sier at det er vanskelige tider også i år og at kostnadsreduksjonene går sin gang.  Som vist i følgende figur fra rapporten er avhengigheten av papirinntekter på 54%, og dermed er bransjen i en skvis som er krevende å håndtere.  Det må nok bli fortsatt strukturelle endringer som vi har sett en tid med reduksjon av utgivelser pr uke, men samtidig er det krevende med produktutvikling på den digitale sektor fordi konkurransen fra andre kilder (søk og sosiale medier) er så sterk. 

Papiravisene har vist seg mye mer seiglivet enn det jeg tidligere har trodd, og bransjen har gjort en god jobb med å hale ut attraktiviteten av papirproduktet, men det er ingen tvil om at det er ute i den lange hale.  

Jeg synes det er ganske illustrerende den figuren som sier noe om utviklingen av markedsandel for Google/Facebook i forhold til avisene:

Siden 2018 har  avisenes andel falt fra 22% til 18% i sum av papir og digitalt. Papirandelen er halvert fra 14% til 7% og  Google og Facebook er estimert til en økning fra 26% til 40%.   Denne utviklingen er på hele 87% i kroner.  Papir har gått ned med 40% og digitalt har økt med 68%.  Men samlet sett har ikke digitalt klart å kompensere for fallet i papir.  Summen for avis har gått ned med 40 mill eller 1%.  Og så kan man jo tenke inn prisstigning i det hele. Da er det realnedgang.

Så det er krevende tider.  Nå gjelder det å finne ut hva AI kan gjøre for bransjen.  Som alltid - denne bransjen er spennende. 

Rapporten, som er meget bra, finner du her

Reuter Institutes rapport om digitale nyheter med viktige konklusjoner

 Jeg har lest en del av Reuter Institute for Journalism Studies rapport Digital News Report 2023. 

Konklusjonene preges av situasjonen med levekostnadsøkning, krig i Ukraina, minsket tillit og engasjement og usikre tider rent generelt.  Studien omfatter 46 markeder på seks kontinenter.

Her er noen headlines fra sammendraget:

• Noen av de siste års "sjokk" med corona og krigen i Ukraina har gitt et skift mot digitale og mobile enheter og plattformer, noe som krever nye formater i journalistikken.
• Bortsett fra i Nordeuropa er det en tendens til at yngre mennesker bruker "sidedøren" for nyheter via sosiale medier, søk og aggregatorer, og i mindre grad de redaktørstyrte medier.
• Facebook er største sosiale medium, men er for nedadgående med sterk konkurranse fra YouTube og ikke minst TikTok.
• Publikum følger influensere i større grad enn journalister.  Dette gjelder spesielt på Insta, Snap og TikTok, men på Facebook og Twitter er det fremdeles mest journalister som er med. 
• Skepsis til algoritmestyrt nyhetsleveranse.  Det er en viss uro rundt hvordan nyheter velges ut og presenteres.  
• Tiltross for at internett kan utvide den demokratiske debatt er det færre som deltar.  De som bidrar er oftere menn med høyere utdannelse og sterk partitro.
• Tillit til nyheter viser en fallende tendens.  Høyest i Finland med 69% og lavest i Hellas med 19%.  Mye debatt om presse- og ytringsfrihet.
• Public service medier nyter høy tillit, men den er synkende blant yngre.  De er viktige både personlig og for samfunnet som helhet.  
• Tradisjonelle medier som TV og papiraviser faller og uten at online og sosiale medier fyller gapet fullt ut. Tiltross for alle politiske og økonomiske utfordringer er det 48% som sier at de er svært interessert i nyheter.  Dette er ned fra 63% i 2017 i det samlede utvalget.
• Nyhetsunnvikere er en voksende gruppe av mange grunner.  Både de som melder seg helt av, og de som melder seg ut i bestemte tidsrom eller bestemte emner (som f.eks. krig). Nyhetsunnvikerne er mer interessert i løsningsorientert eller positive nyheter.
• Det er utflating i kurvene for brukerbetaling, men det er stor forskjell mellom landene.  For noen større land (USA, UK, DE) er det omtrent halvparten av ikke-abonnenter som sier at ingenting kan få dem til å endre mening.  Årsaken er manglende interesse eller at de opplever at det ikke er verdt pengene.
• I mange land  er det slik at digitale abonnement går til en del større titler.  Men bildet varierer og bundling eller tilbudsabonnement kan skape rom for større bredde.
• I mange land vil man heller lese nyheter enn å se nyheter på video.  I noen land i Asia er video viktigst, og det er en tendens til at videonyheter nå kommer på plattformer som YouTube og Facebook.
• Podcast er et medium for yngre og velutdannede, men det er fremdeles ikke svært utbredt.  Dybdepodcaster er mest populære.  I Norge er f.eks. NRKs Oppdatert mest populært.  Det er også vekst i podcaster med video eller hybrid.

I det samlede bilde over disse 46 markedene ser vi at andelen som får nyheter online via sosiale medier er økende.  Det er klart at dette er en utfordring for redaktørstyrte medier.

Rapporten som også har analyser for hvert enkelt land finner du her.

Norge leder an i betaling for online nyheter

 I dag 14.6.23 har Reuters Institute for the Study of Journalism utgitt sin årlige rapport: Digital News Report. Det er et omfattende dokument som jeg gleder meg til å gå mer inn i, men bare for å gi en liten smakebit ser vi at Norge leder an i andelen som betaler for online nyheter.  Vi har kommet langt i Norge takket være en god utbygging av internett med høy hastighet, og en vilje og evne til å satse på journalistikken.   Både Schibsted og Amedia for å nevne to - skal ha ros for den innsatsen de har gjort.  Og dette lover jo bra for fortsettelsen.  Men det er flere forhold som spiller inn her som konkurransen fra NRK, sosiale mediers innflytelse og betalingsvillighet i alminnelighet - men ingen andre land ligger så godt an som Norge her med 39%, mens snittet for alle land i undersøkelsen er 17%.  Alle de nordiske land ligger blant de 6 beste med Sverige på 33%, Finland på 21% og Danmark på 19%.

Rapporten er fritt tilgjengelig og du finner den her. 

Møkka lei av Powerpoint?

 Jeg har sikkert syndet veldig på dette selv. Powerpoint fatigue er et velkjent fenomen. Jeg fikk et tips en gang om at du skulle ha en fontstørrelse som tilsvarte den eldste personen i publikum.  vel å kjøre font 70+ vil vel være håpløst.  I dag slet jeg meg gjennom to presentasjoner som gjorde samme feil.  Begge presentatører sto med ryggen til publikum og leste kulepunktene, som det var for mange av.   Dyktige fagfolk som ville gitt langt større utbytte dersom de hadde brukt mer bilder og illustrasjoner.  Faget tillot nemlig det.   Vi var ikke flere i forsamlingen heller enn at det ville være mulig for presentatøren å bruke publikum aktivt.   

Jeg tror at det er noen triks man kan bruke for å gjøre presentasjoner mer interessant:

1. Hold det enkelt.  - klart og kortfattet.   Aldri mer enn fem linjer per slide - helst færre.

2. Koble deg til publikum - vis entusiasme for publikum - og bruk eksempler

3. Smil og vær positiv - vis engasjement.

4. Unngå kulepunkter - bruk bilder - men gjør det for all del ikke overlesset.  Ett poeng er nok.

5. Ikke bruk påfuglspråk - det er ikke nødvendig å bruse med språkfjæra.  Fremmedord bør unngås og bruk bare faguttrykk når det ikke kan unngås.

Jeg er tilhenger av å bruke digitale verktøy i å skape interaksjon og interesse.  Min favoritt er Mentimeter, som lett lar seg integrere med powerpoint og som kan bryte opp en presentasjon og gjøre den interessant og engasjerende. 

Bare se på dette diagrammet:  Her lot jeg deltakerne svare på om deres organisasjons vilje og evne til forandring, og resultatene ga innspill til mange typer diskusjoner som ville være relevant for deltakerne. 

La oss bruke digitale verktøy - men med vett og forstand.  For å bruke et begrep fra musikken: Less is more.