Skulk jobben - vær kreativ

Jeg leste en artikkel i the Economist i går som fikk med til å tenke på en av mine svenske klienter - en meget dyktig direktør eller VD som det heter på den kanten.  Han tok en "skubbedag" en dag i året der han dro ut på landet på en picnic og ikke gjorde noe annet enn å tenke nye tanker i nye omgivelser.  Han varr utrolig alert og kreativ på å tenke nytt og uvanlig.  Han gjorde en turnaround på en svensk avis som ble legendarisk. 

Det snakkes så mye om å være kreativ på jobben. Men er det ikke slik at kreativiteten blomstrer best når vi IKKE er på jobben - når vi slapper av og reflekterer mer langsomt.   Påtvunget kreativitet løpende i hamsterhjulet funker iallfall ikke.   Jeg har flere ganger lest om at idéer og kreativitet kommer når man minst venter det.  Det vel det som kalles serependitet - at noe dukker opp - en utilsiktet ny vri.

Hva er å være på jobben?  Er det når man er innenfor kontorbygningen?  Hvordan vil man definere jobben i "den nye normalen" der hjemmekontoret er like vanlig, og kanskje også ønsket, som arbeidsplass.  

Det er mange som har sagt til meg at de har vært mye mer produktive under pandemien, fordi de har kunnet jobbe smartere uten å tenke på køer og pendling.   Men man har savnet kollegene og den sosiale settingen.  Men effektivitet og kreativitet har kanskje ikke vært så galt allikevel.  Ikke all kreativitet skjer med gule lapper på veggen i et grupperom. 

Men tilbake til skulkingen.   Det å sette av mental tid til å bare la tankene surre er givende. 

Mange virksomheter har jo bygget inn "tid til å være kreativ" som en del av jobben.  Jeg tror det er bra.  Det er noe med den friheten man føler når presset ikke er der.

Skubbedagen kan være den dagen den store oppdagelsen kommer.

Her er artikkelen fra The Economist.

Fra papir til mobil

 Vi har jo lenge sett at det er det digitale som drar lesingen av aviser.  Papiravisen taper stadig, og nå er det iallfall ingen tvil om at det er mobilen som er den aller viktigste plattformen for avislesning, og der er der kreftene nå legges.   For meg som er oppe i årene er dette fremdeles en ganske uvant plattform.  Gjennom et langt liv er det en mer utvidet leseflate som har vært greien.  Mitt daglige konsum foregår på nettbrett.  Jeg har ikke hatt papiravis på seks år.   Jeg trodde at nettbrettet skulle få en større utbredelse, og jeg vet at mange litt oppe i årene leser på brett. 

Om vi ser på en leseprofil over en hel uke ser bildet slik ut:  Hvilke plattformer har man lest nyheter på?

Her ser du at nettbrettet er nesten ikke representert blant de yngste, mens det er på over 40% for de eldste.  Og det er mobilen som dominerer.  80 prosent og over for de yngste aldersklassene, mens nede på 58% for de eldste.   Disse tallene samsvarer i noen grad med tallene fra Kantar som ble presentert forrige uke fra MBL.  Husk at dette er daglig dekning.  Ukestallene vil ligge høyere. 

Så som vi har visst lenge:  I plattformkrigen dominerer mobilen, og den har jo også stadig blitt bedre rent kvalitetsmessig.   Og e-avisen er jo ganske klønete, men den fyller en marginal funksjon, og den er billig å produsere når man allerede har laget papiravisen.  

Avislesningen totalt sett holder seg oppe

 I dag har Mediebedriftene kommet med nye og oppdaterte tall for leserutviklingen i norske aviser. Og den gamle historien med nedgang for papiravisene fortsetter.   Men det gledelige i det hele er jo at den totale lesningen holder seg godt oppe - hele 83% leser en avis hver dag - og de aller fleste på nett. Kilden her er Kantars jevnlige undersøkelser for Mediebedriftene.  

74% av lesningen kommer direkte fra nettavisene og 32% fra papiravis - noe som i kombinasjon ender på 83%. Og vi ser også at det har vært en positiv utvikling siden 2019.  Med andre ord - det totale "avistrykket" er ganske så konstant.

For papiravisene ser vi at nivået av lesning er på 30% i forhold til hva det var i år 2000.  Og utviklingen har jo bare fortsatt også under pandemien.  Det kan vel ikke være så mye igjen av papirlesningen om vi ser et par år fremover.  

Vi ser at de mindre avisene (lokalavisene) har klart seg noe bedre på papir enn de større avisene, men uansett - retningen er tydelig og klar som den har vært veldig lenge. 

Og det er VG og Dagbladet som er de største mediene totalt sett:  Imponerende har VG mer enn to millioner lesere. 

De fleste avisene melder om tilbakegang, mens noen få (Dagsavisen, Morgenbladet og Klassekampen) har litt fremgang.  Det er også interessant at de rene nettavisene E24 og Nettavisen begge ligger på halvmillionen av lesere. 

Det er alltid interessant å følge medieutviklingen, og spesielt i disse dager ser vi jo hvordan mediene kjører på med fullt trykk på grunn av den forferdelige utviklingen vi ser i Ukraina.