Jeg leste en artikkel i the Economist i går som fikk med til å tenke på en av mine svenske klienter - en meget dyktig direktør eller VD som det heter på den kanten. Han tok en "skubbedag" en dag i året der han dro ut på landet på en picnic og ikke gjorde noe annet enn å tenke nye tanker i nye omgivelser. Han varr utrolig alert og kreativ på å tenke nytt og uvanlig. Han gjorde en turnaround på en svensk avis som ble legendarisk.
Det snakkes så mye om å være kreativ på jobben. Men er det ikke slik at kreativiteten blomstrer best når vi IKKE er på jobben - når vi slapper av og reflekterer mer langsomt. Påtvunget kreativitet løpende i hamsterhjulet funker iallfall ikke. Jeg har flere ganger lest om at idéer og kreativitet kommer når man minst venter det. Det vel det som kalles serependitet - at noe dukker opp - en utilsiktet ny vri.
Hva er å være på jobben? Er det når man er innenfor kontorbygningen? Hvordan vil man definere jobben i "den nye normalen" der hjemmekontoret er like vanlig, og kanskje også ønsket, som arbeidsplass.
Det er mange som har sagt til meg at de har vært mye mer produktive under pandemien, fordi de har kunnet jobbe smartere uten å tenke på køer og pendling. Men man har savnet kollegene og den sosiale settingen. Men effektivitet og kreativitet har kanskje ikke vært så galt allikevel. Ikke all kreativitet skjer med gule lapper på veggen i et grupperom.
Men tilbake til skulkingen. Det å sette av mental tid til å bare la tankene surre er givende.
Mange virksomheter har jo bygget inn "tid til å være kreativ" som en del av jobben. Jeg tror det er bra. Det er noe med den friheten man føler når presset ikke er der.
Skubbedagen kan være den dagen den store oppdagelsen kommer.
Her er artikkelen fra The Economist.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar