torsdag, januar 19, 2023

"Att dra i långbänk"

 Svenskene har et fint uttrykk:  "Att dra i långbänk".  Jeg møtte dette begrepet flere ganger som konsulent når tingende dro ut på tid og beslutningsvegringen var stor, fordi man skulle oppnå et konsensus som sjelden ble noe av.  Jeg fikk flere ganger hjertesukk av typen "nå må man sette ned foten".  Er det slik at ledere har beslutningsvegring fordi man har et prosjekt der man skal ha full enighet? Det vil i de aller fleste prosesser ikke være mulig. Men man må ha tilstrekkelig med makt bak for å kunne gjennomføre.  

Jeg husker veldig godt den gangen da jeg som organisasjonssjef i Drammens Tidende var med på å omgjøre avisen fra ettermiddagsutgave til morgenutgave.  Da vi spurte leserne var svaret - selvfølgelig - at de ville ha det som nå - nemlig ettermiddagsutgave.  Men alle signaler vi hadde i markedet og blant annonsører gikk på at morgenavis var det eneste rette.  Og vi tok beslutningen etter grundig forarbeid. Men alle var ikke enige. Men ledelsen var enige - og vi gjennomførte.  Og avisen fikk sin største vekst noensinne i årene etterpå.   Om vi som ledere hadde feiget ut underveis hadde det aldri blitt noe av.  Så det handlet om mot til gjennomføring.  Og det ble ikke dratt i långbänk.   Jeg har vært med på en del andre prosesser også der det har vært sterke odds internt mot endringer, men hvor besluttsomhet fra ledelsen har gjort at det har blitt gjennomført.  Ressurser har blitt fokusert på det som er viktig, og så har man unngått omkamper, som kanskje er det verste av alt.   I blant må man som ledere ta upopulære beslutninger - men stå på dem og gjennomføre.  Tåle å stå i stormen og kritikken fordi man er overbevist.

Handelshøyskolen BI la ned sine skoler i blant annet Drammen og Kristiansand.  Det var viktig for BI å samle ressursene om færre studiesteder, blant annet på grunn av ønsket om å utvikle kraftigere fagmiljøer.   Vi var mange som var imot dette - deriblant undertegnede - men det var ingen vits i å dra dette i långbänk når styret hadde tatt beslutningen.  Den døren ble lukket, men det var andre som åpnet seg:  Jeg flyttet senere til Bergen og har stortrives med det. 

Jeg har tenkt på det med å ha mot til å fatte beslutninger.  Det handler i bunn og grunn om ledereffektivitet.  For det første må man ha mot til å feile.   Om man ikke prøver nytt og eksperimenterer kommer man ingen vei.  Selvsagt skal man ikke bare stole på intuisjonen, men ta fram fakta og helhetssyn så langt det går.  Men for mye analyse kan lede til paralyse.   Så handler det om ha mellommenneskelig mot. I blant må man ta den vonde samtalen.  Jeg måtte en gang si opp en medarbeider som også hadde blitt omgangsvenn.  Det var ubehagelig, og jeg grudde meg veldig. Men måten jeg og vi håndterte det på gjorde at det ikke ble åpne sår i prosessen.  Man må også ha mot til å stå imot rå og emosjonelle utbrudd, men vise forståelse for situasjonen.  Min erfaring er at det som regel går bra.  Men som en dyktig sjef en gang sa til meg:  Se opp for degraderte sjefer. 

Og så er det moralsk mot.  Det å stå opp for det rette når de moralske verdier er på gli.  For eksempel personlige tjenester i jobben,  å stå i mot nepotisme (si fra når ledere vil ansette familiemedlemmer når  andre er bedre kvalifisert).  Det enkleste er kanskje å holde kjeft.   Det skal mot til å være leder, og noen er kanskje vel modige og dermed blir de også kontroversielle selv om de får gjennomført mye.   Det kan være en tynn linje mellom å være modig og sta som et esel. 

Jeg har lært en del av uttrykket om å dra i långbänk. Jeg tenker at  det å få gjennomført i praksis en god ting. Det er det som teller.  Så får man heller rydde opp om tingene skulle gå litt på tverke.  Det er bedre å be om tilgivelse enn tillatelse heter det også. 

tirsdag, januar 17, 2023

ChatGPT - nå kommer kunstig intelligens for alvor

 Vi har lest de siste ukene om ChatGPT - denne interaktive modellen som gjør det mulig å få svar på nesten hva som helst ved å stille spørsmål til systemet.  Som foreleser kan man jo i utgangspunktet bli vettaskremt om roboter skal skrive svar på eksamensoppgaver.  Står vi overfor en fremtid der juks og fanteri vil undergrave reell kunnskap?  Eller er dette bare et verktøy som vi må akseptere og ta i bruk og virkelig forstå?  Jeg heller mot det siste selv om jeg leser at universiteter og skoler i mange land blokkerer ChatGPT. 

Jeg har testet litt smått og godt - og det er klart at dette er noe som kan bli kjempedigert.  Men det krever mer input og forståelse og så ser vi heldigvis at det også fremdeles er behov for forbedringer. Så mennesket er ikke helt ute av bildet.

Først lot jeg roboten skrive et dikt om strategi slik Henrik Ibsen ville gjort det - her er svaret:

"The Business of Strategy"

In the world of commerce and trade, We must always be fully arrayed, With a plan, a strategy to guide, To make the most of what's inside.

But do not be fooled by the game, For success is not always the same, For in the end, it's not the plan, But the will to succeed that makes a true man.

The market shifts, the winds do change, And in the race, the weak do wane, But the strong, they stand their ground, With a strategy that's sound and sound.

But remember, in the business of life, It's not the plan that cuts the strife, But the will to succeed, to strive, To be the best and stay alive.

So let not strategy be your crutch, But rather, let your will be your touch, For in the end, it's not the plan, But the will to succeed that makes a true man.


Dette var jo ikke så ille - mye fornuft her.


Så lot jeg roboten definere ledelse for meg:

Ledelse er prosessen med å planlegge, organisere, lede og kontrollere ressursene i en organisasjon for å oppnå bestemte mål og resultater. Det innebærer å utvikle visjoner og mål, sette opp strategier og planer for å nå dem, samt å skape og vedlikeholde en positiv arbeidsmiljø og kultur. Ledelse omfatter også å kommunisere effektivt, å ta avgjørelser, å løse problemer og å motivere og utvikle medarbeidere. Det er viktig å forstå at ledelse ikke bare er å gi ordre, men å skape en atmosfære der alle i organisasjonen kan være involvert og bidra til å oppnå felles mål.

Ikke så hakkende galt her heller. 


Så lot jeg roboten fortelle meg litt om avstanden fra Bergen til Drammen via Hardangervidda - og her vil det nok kreves litt presisering:

Avstanden fra Bergen til Drammen via Hardangervidda er omtrent 235 km. Denne ruten går gjennom Hardangervidda nasjonalpark, som er kjent for sine vakre fjorder og fjellandskap. Det kan ta omtrent 4-5 timer å kjøre denne ruten avhengig av trafikkforholdene og hvor raskt du kjører. Det kan være lurt å planlegge turen din med tanke på å stoppe ved noen av de vakre utsiktspunktene langs veien for å nyte naturen og ta noen bilder.

Tror at roboten mener luftlinje her.  Og fjorder på vidda er det vel smått med. 


Og så måtte jeg jo be ChatGPT om et svar på papiravisens fremtid:

Det er vanskelig å si nøyaktig hva som vil skje med papiraviser fremover, da det avhenger av mange faktorer. Enkelte eksperter tror at papiraviser vil fortsette å miste lesere til digitale plattformer, mens andre tror at papiraviser vil finne nye måter å engasjere lesere på og fortsette å være en viktig del av nyhetsbildet. Det er også mulig at noen aviser vil gå digitalt, mens andre fortsetter å trykke papirutgaver. Uansett hva som skjer, er det viktig å ha en god forståelse for lesernes behov og ønsker for å kunne overleve i en stadig endring mediebransje.


Ingen tvil om at dette er noe som må utvikles og som vi må ta i bruk.  Det kan virkelig stimulere nysgjerrigheten også.  Fremtiden om kunstig intelligens har såvidt kommet i bruk for menigmann. 

fredag, januar 06, 2023

Færre utgaver hver uke for avisene

Det har over mange år vært en trend å redusere antall utgivelsesdager, og de siste årenes utvikling både med pandemi og nå senest med kraftig prisøkning på papir, trykk og distribusjon gjør at den rene digitaliseringen nærmer seg.  Men det går ikke så raskt som mange - meg selv inklusive - har trodd.  Flere av de avislederne jeg snakker med nå mener at 2023 kommer til å bli et vendepunkt i utviklingen. 

Med hjelp av data fra flere kilder har jeg nå sett litt på utviklingen av frekvens (utgivelsesdager) de siste årene.

Medienorge.uib.no har en sammenstilling av dagsaviser og fådagersaviser .  Det viser at det har vært en nedgang i dagsaviser og en rimelig konstant utvikling av fådagersaviser.  


 Men det er mange nyanser her.  Jeg har sett på data fra 2012 til 2022 ved hjelp av data fra Mediekatalogen.no som har erstattet den gamle Aviskatalogen.

Av de 173 titlene jeg fant der (ikke alle aviser ar medlemmer av Mediebedriftene) så er fordelingen av utgivelse slik i 2022:



Vi har flest to og tredagersaviser - over halvparten er det.  28 titler er 6-dagers og bare 1 (Aftenposten) er 7-dagers.  Men nå har de redusert søndagsutgaven til bare å bli distribuert elektronisk som e-avis (pdf). 

Ser vi på utviklingen over ti år finner vi at det har vært store endringer.  Her har jeg bare tatt med de 140 avisene som jeg fant data om i begge årene.  Det gir allikevel et bilde av utviklingen.



Der ser vi at det har vært en stor økning i 1 og 2.dagers aviser.  Og vi legger spesielt merke til den store utviklingen av seksdagersaviser som er redusert fra 50 til 28 i denne oversikten. 

Så det går altså mot frekvensreduksjon. Samtidig ser vi at det er en kraftfull utvikling av avisenes digitale side.   Nå er det digital først som gjelder.  Når dette skrives er det kraftig uvær i SørNorge og alle avisene jeg sjekker har på topp utviklingen i været.  Da føles det lite meningsfullt å lese en trykt avis om snøen som falt i går.  Leserne vil være oppdatert av et troverdig medium. 

Jeg tror på fortsatt frekvensnedgang.  De 28 avisene som fremdeles er seks dager tror jeg blir vesentlig redusert i løpet av 2023.  Men jeg har tatt feil før.  Trykt avis har vist seg veldig seiglivet. Men med nåværende kostnadsbilde nærmer grensen for lønnsomhet seg raskt. 



onsdag, desember 21, 2022

Fem spådommer om 2023

 Det er tiden for spådommer og det er jo en øvelse med feilmargin så det holder. Jeg har jo i årevis vært kalt en "dommedagsprofet" for avisene. Jeg har trodd på trenden om at papiravisen går mot slutten iallfall i 10 år.  Og den kurven jeg har tegnet om opplagsutvikling for papir har tildels slått til ganske presist. Men nå er det, med noen få unntak, game over for papiravisen som selvstendig opplagskomponent.  De fleste abonnementer er nå digitale eller kombinasjoner papir/digital. Noen riksaviser som Klassekampen, Nationen og Vårt Land har fremdeles landsomfattende papirdistribusjon, men det svinner sakte men sikkert også her.   Fremtiden er digital håkke som. Og med internasjonal konkurranse om mediepengene. 

Jeg har laget fem spådommer om 2023 - og så får vi se om det holder:

PAPIRAVISEN GÅR MOT SLUTTEN - KANSKJE?

Med en vesentlig økning (det sies 80%) for avispapir, og med distribusjonskostnader (drivstoff) og strømpriser (trykk) så skal det godt holde å drive papiravisene i lengden.  Det har vært flere aviser som har lagt om til færre dager pr uke i 2022, og flere blir det i 2023.  Jeg tror også at noen av de store kommer til å gjøre det.  Og kanskje kommer det som et samlet bransjeutspill også.  Digitaliseringen er sannsynligvis kommet langt nok til at det kan være bærekraftig - med noen unntak.  Myndighetene gir jo fortsatt håp i pressestøtten og momfritaket for medieinnhold kommer fremdeles til å bli opprettholdt.

Og husholdningene vil kanskje også legge avisabonnementene under sparekniven.  Netflix vinner over lokalavisen - kanskje. 

Den viktigste kapitalen er tillit hos publikum - og den er fremdeles heldigvis høy. 

ANNONSEMARKEDET FLATER UT

For papiravisene spår IRM stor nedgang i 2023.  Og papirinntektene er såvidt jeg kan se det nesten nede på en tiendedel av hva det var i toppåret 2008,  Det er nettet som er den store vinneren, men også her ser vi tendenser til utflating.  Så totalt sett blir det tøffere for mediene og avisene bare av den grunn. Det er så mange medier og mediemuligheter nå at avisenes dominante posisjon forlengst er over.

Se bare på denne kurven over dagspressens annonsering iflg IRM (Medienorge.uib.no).   2022 prognosen er min. 



MYE DIGITAL PRODUKTUTVIKLING

Nød lærer nøgen kvinde at spinde.  Necessity is the mother of invention.  Jeg tror at vi kommer til å se en oppblomstring av nye og spennende multimediale fortellerteknikker.  Vi ser det allerede med grafikk. Ved siste valg var det gedigen dekning som ga oss detaljer bare timer etter at valglokalene var stengt. 

Og vi har hatt smittekurver og nå strømpriser fra time til time. Alt er relevant informasjon for publikum. Bruk av lyd og video tror jeg har en stor fremtid foran seg.  Men det tar tid og ressurser. Men teknologien er så god at det kan produseres både raskt og billig.  Det betyr at man vil våge å teste og utvikle i stort og smått - og det kan være en viktig fremtidsøvelse for avisene.   Da blir man fremdeles lim og lupe i samfunnet.  

MER SAMARBEID I BRANSJEN

Mediebedriftenes Landsforening gjør en god jobb i å holde bransjen sammen.  Og samarbeid har det vært god tradisjon for i de 45 år jeg har vært i bransjen. Jeg tror at vi vil se nye initiativer i 2023 blant annet innenfor cyberområdet, trykk og distribusjon.  Det kan godt hende (ref første punkt) at de mørke økonomiske skyene gjør at både oppkjøp, sammenslåinger og samarbeid på kryss og tvers mellom konsernene kan ta nye former.   Om det skal gjøres et større grep om papiravisene er det kanskje i fellesskap at dette skal skje. 

OMORGANISERINGER OG LEDERSKIFTER

Med forandringer på alle bauger og kanter kan det vel røyne på for noen hver. Gamle sannheter går ut på dato og det kan kreves både ny energi og kraft til å stå i den økonomiske stormen som kommer. Og da er det gitt at det vil blåse mest på toppen.   Jeg tror at dersom man ikke har kraft eller lyst til å stå på for fullt så skal man overlate til nye krefter.  Omorganiseringer tilfører alltid noe nytt - nye perspektiver og ny energi. Og det gir samtidig muligheten for å redefinere en kanskje sliten strategi.   Jeg har hørt at det i noen konserner er "strekk i laget" - stor forskjell på lederkvaliteter. Og da skal man kanskje benytte muligheten for å endre management.  Det mantra som jeg har dratt i mange av mine foredrag er disse fem:  

1. Gå foran med et godt eksempel og din egen lederfilosofi.  

2. Ha en klar visjon om hvor du vil. 

3. Still spørsmål hele tiden ved status quo.

4. Du må ha med deg folka - kommunikasjon er viktig.

5. Motiver individer og grupper - og feire små og store seire.


Ønsker alle mine lesere en riktig God Jul 

Byr på en liten jazzlåt fra den trioen som jeg er medlem i  - have guitar will travel...

Trio33


 


tirsdag, november 15, 2022

Pessimismen brer seg

Interessant å se Finans Norges forventningsbarometer. Det har aldri vært lavere på 30 år, selv om det har gått opp og ned. Det er jo et paradoks at AS Norge går veldig bra, mens borgerne skalker lukene finansielt. Men med et godt liv over mange år i vekst går det mot smalhans, og det tar man konsekvensen av. Du kan lese mer her .  Nå blir det spennende med Black Week og julehandelen som man er så avhengig av i mange bransjer.




fredag, november 04, 2022

Å spille jazz betyr mye for meg

Som mange av mine venner vet så har jeg holdt på med musikk i "alle år". Begynte å spille i band som 14-åring (1965) på en elgitar og senere el-orgel, og drev med det inntil studiene krevde sitt.  Et hyggelig minne fra den tiden er jo at et av bandmedlemmene i dag er bedre kjent som den folkekjære Jonas Fjeld.  Det var i gymnastiden 1967-69 at vi spilte sammen.   Etter det forsvant musikken ut av dagliglivet mitt, med studier, jobb og familieliv - men aldri helt ut av tankene. Kjøpte meg et keyboard og fusket litt rundt i C-dur men det ble jo aldri noe ut av det. Kan jo ikke noter så det ble å "spille vilt" som min mor sa det. 

Total Guitar: Men etter mange år begynte jeg for en 25 år siden å plukke fram gitaren igjen. Ved hjelp av et engelsk gitarmagasin jeg plukket opp på en flyplass,  og hadde CD med backing tracks, og noen investeringer i utstyr, kom jeg igang.   Det ble blues og jazz til backingtracks innkjøpt på CD fra USA og England.  Klienter av meg vil huske at jeg i mange år delte ut innspilte CD-er som julegave, og som jeg spilte inn i studio.   Et av albumene var til og med med Winnæss/Calmeyer kvartett.  Et kjært minne fra da jeg fylte 50.  Ola Calmeyer er jo ikke blant oss lenger. 

Noen bransjefolk vil også kanskje huske at vi "rasket sammen" et bluesband på MBLs markedsseminarer.  Vi spilte i Kristiansund, Kristiansand, Tromsø, Trondheim og Bergen. Bare aktive bransjefolk i bandet som til og med fikk navnet Bluesens Gang. (gjett hvem som var sponsor). 

Jeg reiste senere på gitarkurser i England med topp West-end studiomusikere og lærte en god del av det.  Læring og jamsessions i timevis over en hel uke styrket musikkgleden.  Ble mye tryggere i å spille etter besifring (kjente jo grepene fra før - C7 og Gm og sånn,  men C6/9 og  G13 var det verre med). Noen liker jo ikke akkorder med tall i.

Etter flyttingen til Bergen i 2015 fortsatte jeg med å pusle med  med mitt lille hjemmestudio.  Og gitarsamlingen var jo allerede ganske stor, selv om flyttingen gjorde at jeg kvittet meg med mye utstyr. 

Jeg spilte litt på julesamlinger og sånn på BI for gode kolleger og det var jo gøy det. 

Vendepunktet i 2019

En nabo flyttet inn, og  som viste seg å være en proff kontrabassist ved navn Rolf Prestø.  Han er meget kjent i jazzmiljøet i Bergen og har i årevis reist land og strand rundt med Riksteatret og mindre grupper på skoler og andre arrangementer.  Som pensjonist deltar han litt her og der - men så har altså det hendt at vi har funnet sammen i musikken.  Og nå er det kammerjazz for alle pengene.  Han bor i den andre enden av korridoren der jeg bor og kommer med bass og forsterker en gang i uken og så har vi et par fine timer med musikken vår.   Jeg har redusert gitarsamlingen til noen ganske få - solgte min Gibson 335 og investerte i en Furch nylon jazz gitar. 

Og så kom det helt store:  

I 2021 fikk jeg forespørsel fra en kollega på BI campus Bergen om vår lille duo kunne spille på eksamensavslutningen for Master og Executive.  -  Og så har jeg en niese, sa hun,  som er veldig flink til å synge - kanskje hun kan være med?  - Send henne ned til meg, sa jeg og tenkte at jaja - hvordan blir nå det.

Men Rolf og jeg ble jo helt satt ut av den stemmen som denne 33-åringen kom med.  Den unge, vakre Karina dukket opp og det ble jo mildt sagt suksess med oss tre i trioen - som nå har navnet Trio33. 

 Navnet på gruppen spiller på hennes alder da hun dukket opp og at vi øver i gatenummer 33.  Hun elsker å synge jazz og vi har etterhvert utviklet et fint repertoar med klassiske jazzsanger og litt nytt - i egne arrangementer.  Og vi har allerede hatt noen opptredener.   Musikk går virkelig på tvers av generasjoner.  Bildet nedenfor er fra sist fredag da vi spilte på Master of Science gradueringen på BI i Bergen.  Fotografen traff godt med dette bildet synes jeg. 

Og vi er blitt veldig samspilte og det låter godt. 


Foto: Thor Brødreskift

Og her er et kort utsnitt av hvordan dette låter.  


fredag, oktober 28, 2022

Schibsted må spare millioner

 Det var en smule dysterhet over gårsdagens resultatpresentasjon fra Schibsted.  Enkelte av de digitale områdene går så det suser, mens nyhetsdivisjonen har sine utfordringer.  Det lå vel litt i kortene nå under presentasjonen at det er noen strukturelle grep på gang.  Og hva kan det være:

Prisøkning er vel gitt - så langt det går. Det har man gjort før og da viser vel resultatene at det kan hjelpe på en stund, men så er det et volummessig frafall.  For papiravisene, som fremdeles betyr mye pengemessig, så kan kanskje en tydeligere geografisk soning være noe.  Det vil si at man trekker seg ut av områder som er direkte ulønnsomme. Med sterk økning i papirpriser og trykk og distribusjon kan jo dette være en nærliggende strategi.  Men det spørs også om ikke nedgang i frekvens er en del av totalbildet. 


Tilfeldigvis kom jeg over litt statistikk over papiravislesning etter alder fra SSBs mediebarometer i dag. Og det bildet er jo ganske dystert, selv om det ikke er noen overraskelse for noen.  Papiravislesning er snart nostalgi.   



For tre av fem aldersgrupper er papiravislesning game over. For den viktige gruppen 25-44 som er familiesegmentet om vi kan si det slik er det nå ikke langt igjen til null.  Det er for de eldste 67+ at det er fremdeles en høy andel, men her er det jo naturlig frafall om vi kan si det slik.

Så jammen er det en strategisk skvis.   Spørsmålet er vel hvor lenge man kan dra det ut, og få med papiraviskunder som er villige til å betale betydelig mer for å få sin daglige avis.  

En annen sak:  Schibsted selger nå en "bundle" med Aftenposten, BT, Stavanger Aftenblad, VG+ og en haug med magasiner.  Det ser ut til å være et godt tilbud.