tirsdag, juni 18, 2024

Digital News Report 2024

 Så har Reuters Institute for the Study of Journalism kommet med sin 2024 rapport og det er som alltid interessant lesning for en mediefreak. Rapporten og mye annet finner du her.

Den har tall for nesten 50 land og et lite snapshot fra Norge viser viktige trekk ved utviklingen.

Online - inkl. sosiale medier ligger på topp og har ikke forandret seg mye. Men vi ser nok en gang at print har gått ned kraftig over de siste årene, og det samme har TV.  Sosiale medier for seg har også gått ned og det skyldes i stor grad Facebook.

Plattformen det leses på er i stor grad mobilen:

Vi ser at nettbrettet ikke har slått veldig an og har ligget rundt 37% i de siste årene.  Mobilen er nok for de fleste en mer lettvin løsning som man alltid har med seg. Men jeg legger merke til for min egen del at det er mange litt oppe i årene som sverger til nettbrettet, fordi det også kan simulere en printavis (e-avis). 

Norge ligger høyt på tillit til mediene med 55% som sier at de for det meste stoler på nyhetene



Og vi ligger på første plass når det gjelder pressefrihet blant 180 land.  Det er verd å legge merke til. 




Facebook er fremdeles den fremste sosiale medier kanalen, også for nyheter totalt sett.  Og vi kan se at Podcast begynner å få fotfeste med 42% som har hørt på den i løpet av siste måned.

Alt i alt har denne rapporten et vell av analyser og observasjoner og viser med tydelighet hvordan de digitale mediene har utviklet seg.  Nå er det også AI og tillit som står høyt på agendaen.  








mandag, mai 27, 2024

Mye interessant i Norsk Mediebarometer

 Den 14. mai kom SSB med sitt årlige Mediebarometer, som de har holdt på med årlig siden 1991 med unntak av 1992.  Ser man på trender over tid så ser man virkelig hvilken enorm endring det har vært i mediebildet. 

For en som har vært med så lenge som meg i denne bransjen så er jo utviklingen av papiravislesningen et godt mål på de endringer som har skjedd.  Fra mer enn 80% daglig lesning i 1991 til under 20% i 2023.  Det sier noe om hvilken kraft digitalisering har slått inn i denne bransjen - den er ikke til å kjenne igjen. 





Og mer skal det bli med kunstig intelligens i miksen, men det får vi komme tilbake til. 

Utviklingen kan jo kobles til utviklingen av internett, og i rapporten for 2023 kan vi se at for de fleste grupper er dekningen på daglig bruk av internett på nesten 100% og vi ser også en rask vekst i de eldste aldersgruppene - til og med i gruppen 80+ som for første gang ble rapportert i fjor:


For nyheter er det også interessant at over halvparten av befolkningen på en eller annen måte får nyheter via strømmen på sosiale medier.  Det er nok en miks av flere kanaler men vi ser at de fleste får det på Facebook.  Men også på TikTok er det nyheter som særlig leses av de mellom 16 og 24.




I denne tabellen ser vi at det er forskjeller på kjønn og vi ser også at "heavy user"-gruppen er 16-24 med hele 79% som får nyheter denne veien.  Legg merke til at 42% får nyheter via TikTok.  Det gir grunn for mange refleksjoner om hvordan vi forholder oss til et nyhetsbilde i en miks av redaktørstyrte og ikke-redaktørstyrte medier. 

Vi ser også at andelen av befolkningen som ser på videomedier har økt kraftig de seneste årene. Og her ser vi konsekvensene av at man beveger seg bort fra lineær seeing (som Dagsrevyen kl 19) til seing når og hvor man vil.  Og Netflix og andre har også gjort sitt her. 


Det finnes som sagt mye interessant i denne rapporten,  som du kan finne her.



onsdag, februar 21, 2024

ChatGPT på turbo

 Det er litt fleipete sagt at det eneste som vokser fortere enn ChatGPT er antall eksperter på det samme.  Nå har jeg i to dager vært på foredrag om AI eller KI her i Bergen og det har vært fulle saler med folk som vil vite mer om hva dette er - og ikke er.

                                                    Gard Steiro på scenen i fullsatt sal 

Jeg er selv fascinert av hva verktøyet kan brukes til - og ja - det er et verktøy som letter jobben på mange måter.  Jeg bruker det på å skrive sammendrag av artikler, til å foreslå temaer, til oversetting og til språkforbedring.  Og så tuller jeg litt med å generere bilder og sånn.  VG er langt fremme i bruken av AI i avisen og sjefredaktør Gard Steiro fortalte litt om hvordan de bruker det og det var imponerende.  Både i VG og hos NRK, som også var tilstede, er det den kulturelle utfordring som er det som kan være fremmende eller hemmende for utviklingen.  Jeg tror personlig at det er viktig å se på dette verktøyet som en stor produktivitets- og verdiskapende utvikling som det gjelder å henge med på.  Jeg merker allerede at kvaliteten på en del av det jeg arbeider med blir bedre når jeg har en dialog med ChatGPT.  Jeg har testet det på utvikling av spørreskjemaer med godt resultat.  

I morges var jeg på en demo av Microsofts CoPilot, som jo etterhvert integreres inn i Office365 pakken.  Det som imponerte mest her var innenfor Teams hvor CoPilot kunne lage transkribering og oppsummering fra møtet.   Over disse to dagene har jeg fått mer innsikt i hvordan AI kan hjelpe oss i utviklingen av verdiskapende virksomhet.  Og så får vi ta alle de negative sidene med oss og forsøke å unngå det så godt vi kan.   Vi blir ikke arbeidsledige - AI har ingen følelser og sunn fornuft gjelder fremdeles.  Og dersom ikke AI har et svar så kan det hende at den begir seg ut på hallusinasjoner.   Men alt i alt - her er det muligheter. 

                                            Full sal på dag 2

Bergen Næringsråd skal ha stor takk for at de har satt dette på programmet så ettertrykkelig.

onsdag, februar 14, 2024

Frakoblingen fra realitetene

 Det slo meg i dag at vi lever i et samfunn der vi i stor grad lever i to verdener.  Delvis i den fysiske der vi gjør våre nødvendigheter med å gå på jobb, handle i butikken og lage mat.  Men ut over det er vi mentalt i en annen verden.  I dag ventet jeg på at heisdøren skulle åpne seg og ut kom en ung kvinne med mobiltelefonen helt oppe i ansiktet som raskt gikk ut av heisen med blikket fast festet på mobiltelefonen.  Tidligere i dag opplevde jeg som mange ganger før at unge kvinner (og menn) går med mobilen i hånden mens det lille barnet ligger i barnevognen - ikke alltid sovende.   Og jeg tenker også på alle de gangene som jeg har forelest og hvor studentene tar opp mobilen bare det blir ørlite grann kjedelig.  

Og alle de gangene jeg har sett par som spiser middag ute og som hver i sær stirrer på mobilen. Har de ikke noe å snakke om?  Må alt googles?  Jeg merker det litt selv også - det er lett å gripe til mobilen. Det har blitt en vane å sjekke - spesielt nyheter og YR (bor tross alt i Bergen).  Men jammen er det noe man bør være oppmerksom på.



Bildet er "foreleserens skrekk" laget med Dall-e

onsdag, februar 07, 2024

ChatGPT - et fantastisk verktøy - men

 I det siste har jeg brukt en del tid på å sette meg inn i bruk av ChatGPT.  Jeg abonnerer på den betalte utgaven og ser at jeg kan ha bruk for den i mye av det arbeidet jeg nå gjør både på fritiden og i akademia.  Jeg bruker det for å generere bilder, som dette nedenfor av to eldre herrer som spiller jazz på en kafé. Her er det jo ganske enkelt å se at det ikke er ekte, men bare se nedenfor.


Men det er jo bare begynnelsen.  Jeg har brukt den for å analysere data fra et Excelark og å lage prognoser.  Og om den ikke gir det beste resultatet med en gang er det ingen tvil om at den setter deg på sporet av noe bedre.  Jeg har brukt den for å forbedre språk etter oversettelser, og også til rene oversettelser til og fra norsk, engelsk og svensk.  I prognosearbeid fikk jeg råd med på veien om å vurdere andre metoder, selv om mine data var ganske så sikre.   Den skriver datakode så det ryker om det. 

Og selvfølgelig er jeg klar over at det også finnes faremomenter ved AI.  Forleden gjorde jeg testen fra New York Times på å skille mellom ekte og AI-genererte ansikter.  Og jeg gjorde det ikke særlig bra. Bare 4 av ti klarte jeg.   Min kone gjorde samme testen og havnet på samme resultat.  


Det betyr at vi virkelig må være kildekritiske og årvåkne på det som serveres rundt oss, og deepfakes har jo vært kjent lenge.  Men nå som ChatGPT og dens verktøy bli i allmenn bruk er det virkelig skjerpings på kildekritikk og annet, ellers så går man på limpinnen.

Men enn så lenge så velger jeg å se den positive siden av saken, og hvordan ChatGPT og dens verktøyer kan bedre produktivitet og kvalitet, og så må vi løse de spørsmålene som kommer opp etterhvert med innsikt og klokskap.  Det går iallfall ikke an å skru tiden tilbake. 
Jeg har en del historiske data liggende om mediebruk. Nå skal jeg se om jeg kan få vridd mer kunnskap ut av de dataene.  



lørdag, januar 27, 2024

Det er viktig å være nysgjerrig

 Jeg hørte et foredrag av en byråleder her i Bergen, som når jeg spurte om hvilken egenskap som ville være viktigst blant mange andre lederegenskaper rangerte nysgjerrighet som den viktigste. 

I en stadig mer konkurransedyktig og skiftende forretningsverden blir det stadig viktigere for ledere å være nysgjerrige. Nysgjerrighet kan gi ledere et konkurransefortrinn ved å fremme innovasjon, styrke teamdynamikk og forbedre beslutningstaking. I denne bloggposten vil vi utforske hvordan og hvorfor nysgjerrighet er en essensiell lederegenskap, og hvordan den kan påvirke organisatorisk suksess.




Forbedret problemløsning:

Det første punktet vi skal se på er hvordan nysgjerrighet kan bidra til forbedret problemløsning. Ved å være nysgjerrige og se utover de mest opplagte løsningene, kan ledere utforske alternative muligheter. Dette åpner opp for mer effektive og innovative løsninger på organisatoriske utfordringer. Ved å ikke begrense seg til tradisjonelle metoder, kan nysgjerrige ledere tenke utenfor boksen og finne mer innovative løsninger.

Fremme innovasjon:

Nysgjerrighet er nøkkelen til å oppfordre til nyskaping og stimulere nytenkning og utforskning. Dette kan gi organisasjonen en betydelig konkurransefordel ved å hjelpe ledere til å utvikle nye produkter, tjenester eller prosesser. Ved å være nysgjerrige og åpne for nye ideer og perspektiver, kan ledere inspirere et kreativt miljø som fremmer innovasjon og fremgang.

Fremme læring:

En nysgjerrig leder er en livslang lærende. Dette kan bidra til å skape en kultur av læring innen organisasjonen, der medarbeidere føler seg oppmuntret til å utvide sin kunnskap og ferdigheter. Nysgjerrige ledere vil ofte være villige til å prøve nye ting, utforske nye områder og ta risiko for å lære og vokse. Dette kan føre til et mer dynamisk og kunnskapsbasert arbeidsmiljø der ansatte kontinuerlig utvikler seg og forbedrer sitt arbeid.

Styrke teamdynamikk:

Nysgjerrige ledere er interessert i å forstå og utnytte teammedlemmers styrker, svakheter, mål og motivasjoner. Gjennom denne forståelsen kan ledere bygge sterke, samarbeidsdyktige team som jobber mot felles mål. Nysgjerrighet gir ledere muligheten til å være lyttende og empatiske, noe som skaper et miljø der teammedlemmer føler seg hørt og verdsatt.

Bedre beslutningstaking:

Nysgjerrige ledere er mer tilbøyelige til å søke ut ulike perspektiver og utfordrende synspunkter. Dette gir dem en bredere og mer informert forståelse av situasjoner og hjelper dem med å ta bedre beslutninger. Ved å være nysgjerrige og ta hensyn til ulike synspunkter, kan ledere unngå ensidig tenkning og potensielle feilaktige beslutninger.

Øke tilpasningsevnen:

En annen viktig egenskap ved nysgjerrighet er dens evne til å hjelpe ledere til å tilpasse seg nye trender, teknologier og markedsforhold. I dagens stadig skiftende forretningsverden er det viktig å være åpen for endring og kontinuerlig oppdatert om det som skjer rundt oss. Nysgjerrighet gir ledere muligheten til å omfavne ny kunnskap og tilnærminger, og til å tilpasse seg de stadig skiftende forholdene som påvirker virksomheten.

Fremme åpenhet:

Når ledere viser nysgjerrighet, setter de en standard for åpen og direkte kommunikasjon. I en organisasjon der nysgjerrighet er verdsatt og stimulert, blir det skapt en mer transparent og tillitsfull kultur. Dette kan bidra til at ansatte føler seg trygge på å dele ideer og bekymringer, og at det oppstår mer effektiv kommunikasjon og samarbeid.

Bedre kundeforståelse:

Til slutt, nysgjerrige ledere kan bedre forstå sine kunders behov, ønsker og oppførsel. Dette gir dem verdifull innsikt som informerer forretningsstrategi og kundepleie. Ved å være nysgjerrige på kundene og å engasjere seg aktivt i å lære om dem, kan ledere bedre tilpasse seg og imøtekomme deres behov. Dette kan resultere i bedre kundetilfredshet og lojalitet, noe som igjen bidrar til organisasjonens suksess.

Konklusjon:

Nysgjerrighet er en uunnværlig egenskap for dagens ledere. Ved å være nysgjerrige kan ledere styrke teamdynamikk, fremme innovasjon og forbedre beslutningstaking. Nysgjerrighet bidrar også til å skape en kultur av læring, tilpasningsevne, åpenhet og kundeforståelse. For å lykkes i dagens utfordrende forretningsverden er det avgjørende at ledere omfavner nysgjerrighet som en viktig lederegenskap.

Denne bloggposten er skrevet delvis ved hjelp av ChatGPT.  Jeg synes den inneholder gode punkter, men den mangler noen eksempler skal jeg være ærlig.  

Illustrasjonen er laget av Dall-e2

lørdag, desember 23, 2023

Fra radio til ChatGPT - og gleden ved å spille jazz

 Når jeg ved et årsskifte tenker på alle de teknologiske fremskritt som er gjort i den tiden jeg har levd er det ganske formidabelt å minnes.  Første gang jeg overhode så TV var i 1958 på en ferie i Danmark, og det tok to år før et Philips TV ble båret inn i stua hjemme.  Før det var det radioen som gjaldt, og jeg kan minnes at jeg lå i en slags døs foran radio og drømte meg inn i Barnetimen. 



TV brakte inn en ny virkelighet, Det var ikke rare sendeskjemaet den gangen men det ble nyheter fra den store verden rett inn i stua. Jeg husker godt kveldssendingen den kvelden Kennedy ble skutt,  Og vi hadde barneTV og skøyteløp på TV.  

Så kom kalkulatoren.  Den første kjøpte jeg i siste studieår i 1974 og den kostet den gang 875 kroner og hadde fire regnearter og det var det.  Men den var jo en revolusjon.  Før den kom var jeg en rimelig oppegående bruker av en regnestav.  Knapt noen vet jo om noe slikt i dag.

I min verden kom PC-en i 1982 med Apple II.  Da jeg studerte i England i 1983-85 hadde studentene tilgang til 2-to PC-er på hele colleget.  Jeg skrev min masteroppgave på en førstegenerasjons Mac høsten 1984.  Det var helt nytt og revolusjonerende.  Mine første investeringer da jeg startet som konsulent i 1985 var en PC til 30.000 og en mobiltelefon innmontert i bilen til 20.000.  Jeg kommuniserte mye med klienter på fax, og e-post kom først noen år senere.   Jeg fikk min første internettkonto på Oslonett het det vel i 1992.  Og så kom det jo slag i slag.  Jeg tror jeg byttet PC-er sånn annenhvert år og det ble et antall av dem og mobilgenerasjoner fram til dagens Macbook, iPad og  iPhone. 

 Det å kunne browse på nett var jo stort. Og mobilene ble mindre og mindre og plutselig i 2007 var det smarttelefon.  Noe helt nytt igjen.  Mange redaktører jeg kjente dro på pilgrimsferd til New York for å få kloa i første generasjon av iPhone.  Og så kom appene i tur og orden.  Og nå er det overalt.

I 2010 var det tid for iPad og plutselig ble det en ny verden med lesing av aviser og tidsskrifter og ikke minst å kunne se på videoer i noe større format.   I dag bruker jeg iPad med alle mine noter for jazz pluss en musikkmaskin som gir komp i mange varianter og til tross for at den er ganske kjedelig gir meg spilleglede (den heter iReal pro) for øving uten å måtte lage mye styr.  

Jeg ble jo vant med gjennom mange år å stå å forelese for studenter i store auditorier. Plutselig kom pandemien og vi måtte bli elektroniske pedagoger via Zoom.  Det gikk fort.  Og verden ble aldri den samme.  Pedagogikken er forandret for alltid.  Vi tvinges til å endre rollen fra kunnskapsleverandør til kunnskapstilrettelegger.    Jeg har vært videoprodusent og spilt inn en haug med videoer med mobilen, or redigert dem på min Mac.   Rollen er annerledes, men takk og lov er det fremdeles veldig stimulerende å jobbe med studenter i realtid og fysisk.   Det er ikke alt som lar seg fikse med den elektroniske verden - high tech and high touch.  Vi trenger det sosiale.

Og så til slutt den store endringen som nå kommer med ChatGPT og andre former for KI.  Det skal bli interessant å følge denne utviklingen videre.  Nå må vi være proaktive og fange inn det beste fra den verdenen og bruke det positivt.  Det ser ut til at f...skapen tar vare på seg selv. 

Vi har vel alle vår oppfatning om hva som har vært den største teknologiske forandring over tid.  For meg er det vel TV i unge år og nettet i voksen alder som var den største forandringen. I dag er dagliglivet veldig techorientert.  Jeg oppdaterer meg på nett og strømmer musikk og TV.  Men det er nå aller best å spille jazz med naboen i live-format.