SSB har i dag publisert Norsk Mediebarometer 2024 som viser hvilke enorme endringer det har vært i mediebruk siden rapporten første gang ble laget i 1991. En viktig rapport som viser hvordan digitaliseringen har inntatt mediemarkedet på godt og vondt. Jeg har satt en pil ved papiravisens utvikling som bare illustrerer den enorme endringen som har skjedd fra analog til digital.
Et interessant trekk er papirboken som har holdt seg på nøyaktig samme nivå siden 1991 - 24%.
Hvem er TikTokerne – og hvor får de lokale nyhetene sine fra?
Visste du at nesten halvparten av TikToks brukere i Norge er kvinner mellom 18 og 29 år – og at nesten 1 av 4 i denne gruppen henter sine lokale nyheter via sosiale medier?
📱 TikTok-brukerne skiller seg tydelig ut:
59 % er kvinner
42 % er mellom 18 og 29 år
De eldre generasjonene er nesten fraværende
Bruken av radio og papiravis er nær null
Men: Digitale nettaviser står fortsatt sterkt
🔎 Samtidig sier hele 23 % av TikTok-brukerne at sosiale medier som Facebook, Instagram, Snapchat og X er deres viktigste kilde til lokal informasjon – sammenlignet med bare 8 % blant andre.
Dette forteller oss at: ➡️ Den unge, digitalt drevne målgruppen ikke nødvendigvis er avkoblet fra lokaljournalistikk – men de må nås der de er. ➡️ Sosiale medier er en kritisk kanal for å spre lokal kunnskap og nyheter. ➡️ Tradisjonelle medier som papiravis og radio har svært begrenset rekkevidde i denne gruppen.
Så da vet vi hvilken vei det går...
Nesten all tekst her er generert med ChatGPT. Data er fra min nylige medieundersøkelse N=1008 som er gjennomført i samarbeid med MBL, Stiftelsen Tinius og Norsk Redaktørforening.
En fersk undersøkelse jeg har gjort med støtte fra tre medieinstitusjoner (N = 1008) viser tydelige forskjeller mellom generasjoner i hvilke nyhetskilder vi oppsøker først. For noen er det lokalavisen. For andre er det NRK, VG eller sosiale medier. Og mønsteret er overraskende konsistent fra lokalt til globalt.
Undersøkelsen omfatter mye mer som jeg vil komme tilbake til i senere blogginnlegg.
Når det skjer noe i verden – eller rett utenfor stuedøren din – hvor går du først for å finne ut hva som skjer?
En nasjonal undersøkelse (N = 1008) viser tydelige forskjeller i hvilke nyhetskilder folk oppsøker, avhengig av hva som skjer, hvor det skjer – og hvem du er. Generasjonsforskjellene er store og sier mye om både tillit, vaner og mediekompetanse.
Silent Generation: Født før 1946. Krigs- og etterkrigsgenerasjonen, sterkt forankret i tradisjonelle medier og institusjoner.
Baby Boomers: Født 1946–1964. Har vært med på hele mediereisen fra papir til TV og digitale flater.
Generasjon X: Født 1965–1980. Den første digitale overgangen – fra analog barndom til digitalt voksenliv.
Millennials (Gen Y): Født 1981–1996. Oppvokst med internett, mobil og globalisering.
Generasjon Z: Født etter 1997. Digitale innfødte – vokst opp med smarttelefon og sosiale medier som nyhetskilder.
Når det skjer noe i nærmiljøet, foretrekker de eldre lokalavisen: Hele 66 % av Boomers og 54 % av Silent Generation sier de ville søkt informasjon der først. Både papir og nett.
Millennials (44 %) og Gen Z (32 %) er langt mindre tilbøyelige til å gjøre det samme. I stedet vender de seg også mot VG.no (21 % av Gen Z) og sosiale medier (14 %).
👉 Lokalavisen er fortsatt førstevalg for mange eldre – men mister grep på de unge.
NRK.no er fortsatt førstestopp for nasjonale hendelser blant de eldste: 42 % av Silent Generation og 35 % av Boomers starter her.
For Millennials og Gen Z har VG.no tatt over førsteplassen: 40 % av begge grupper foretrekker denne kilden. NRK faller her ned til rundt 25 %.
Ved internasjonale hendelser holder Silent Generation fast ved NRK (46 %), mens Gen Z og Millennials i større grad vender seg mot VG.no (37–35 %), sosiale medier (14 %) og utenlandske nettmedier (9–11 %).
Det viser at de unge har et bredere og mer globalt medieblikk, men kanskje også svakere forankring i nasjonale redaksjonelle kilder.
Disse tallene viser at nyhetslandskapet er splittet etter generasjon – og at mediehus ikke bare konkurrerer om lesernes tid, men også om å være det første stedet folk går når noe skjer.
Eldre generasjoner søker trygghet og autoritet i lokalaviser og NRK.
Yngre generasjoner søker hastighet, tilstedeværelse og brukervennlighet i VG og sosiale medier.
For lokaljournalistikken spesielt, er det tydelig at relevans ikke lenger er nok – det må også oppleves som tilgjengelig og verdifullt for yngre målgrupper, og her er det sterk konkurranse fra sosiale medier.
Hvis mediene ikke er førstevalget i det øyeblikket folk søker informasjon, spiller det ingen rolle hvor godt innholdet er.
👉 Når noe skjer – og du trenger å vite mer – hvilken nettside åpner du først?
NB: Jeg har laget dette innlegget med hjelp av ChatGPT og har kvalitetssikret at tallene stemmer.
ChatGPT har også laget tegningen.
Kantar Media presenterte den 19.2.25 nye tall for nettsteder og avislesning, og det er fortsatt en nedgang å spore. Kantar oppsummerer det hele slik:
"Fortsatt tilbakegang for papiravisene ▪
De 156 målte papiravisene har en tilbakegang på 8,6 % i forhold til 2023. ▪ 23 % av befolkningen leser papiraviser daglig i 2024 ▪ Konsumet av papiraviser er nå 21 % av nivået i år 2000. ▪ Blant de 156 målte avisene har 65 opplevd en nedgang i lesertall, mens bare fire har hatt en økning i antall lesere i 2024. ▪ De 141 lokal- og regionavisene, som hver har under 25.000 lesere, har samlet sett en tilbakegang på 12,4 %. Spesielt de større lokalavisene har hatt en betydelig reduksjon i antall papiravislesere. ▪ Lesing av eAviser holder seg stabilt, med 4 % som leser eAviser daglig. De 157 målte eAvisene har samlet sett 222.000 lesere. Færre leser aviser på papir og nett ▪ 77 % leser minst én avis, enten digitalt eller på papir, daglig i 2024, mot 79 % i 2023. ▪ 71 % leser digitale aviser daglig: 63 % på mobil, 21 % på PC og 14 % på nettbrett. ▪ Samlet går avishusene tilbake med 6 % fra 2023 til 2024."
Papiravisene har jo redusert sin utgavefrekvens for mange aviser og er nå på et nivå på bare 21% av nivået i år 2000. Vi kan vel observere en "long tail" i nedgangen av papiraviser. Det er spennende å se når de største avisene også reduserer sin frekvens.
Det som imidlertid har vekst er strømming av video og podkast.
Vi vet jo at der KIs algoritmer slutter begynner hallusinasjonene. Jeg driver og tester på KI om dagen, og jeg må si at det åpner opp for veldig mange muligheter. Jeg har brukt det en del på å lage oppsummeringer og ideforslag for ulike problemstillinger i faget strategi, og konklusjonen er at det er et veldig nyttig verktøy forutsatt at du vet hva du holder på med. Kvalitetssikring av materiale er viktig. Det sier seg selv.
I Khrono her om dagen kom jeg over et nytt verktøy i en artikkelserie av professor Morten Goodwin ved UiA. Det er verktøyet Storm fra Stanford som er en såkalt RAG modell: Retrieve, Augment, Generate.
Jeg ga den instruksjoner om å lage en artikkel om strategiske perspektiver rundt KI for lokale aviser, og i løpet av kort tid laget den følgende artikkel. Jeg har ikke endret på noe som helst. Så kan du selv bedømme om dette er noe:
Her er den:
Kunstig intelligens (KI) er i ferd med å forandre
nyhetsmedielandskapet, spesielt for lokale aviser, ved å tilby innovative
verktøy som forbedrer strategisk utvikling og operasjonell effektivitet. Over
75 % av mediehus bruker KI i ulike deler av journalistikken, inkludert
nyhetsinnsamling og publikumsengasjement, noe som markerer en betydelig
overgang til automatisering og økt produktivitet i bransjen.
KI brukes blant annet til å automatisere rutinemessig
rapportering, forbedre innholdsproduksjonen og optimalisere leserengasjement,
noe som gjør at lokale aviser kan betjene sine lokalsamfunn bedre i en tid med
begrensede ressurser og synkende lesertall.
Bruken av KI i
nyhetsmedier dekker flere sentrale områder, inkludert innholdsproduksjon,
publikumsengasjement og støtte til undersøkende journalistikk. KI-drevne
teknologier kan generere rapporter om hverdagslige temaer, automatisere
oppgaver som transkribering og oversettelse, og tilby personlige
innholdsanbefalinger basert på brukeradferd.
I tillegg kan maskinlæringsverktøy analysere store
datamengder for å avdekke trender, og dermed hjelpe journalister med å
produsere aktuelle og relevante nyhetssaker. Dette er spesielt fordelaktig for
lokale nyhetsorganisasjoner, som ofte sliter med begrensede ressurser og
utfordringer med å beholde publikum.
KI i nyhetsproduksjon
KI-teknologier har effektivisert mange oppgaver som
tradisjonelt ble utført av journalister. Automatiserte
nyhetsredigeringssystemer kan raskt generere rapporter om rutinemessige emner,
som sportsresultater eller økonomiske oppdateringer, noe som øker hastigheten
og produktiviteten i nyhetsrommene. Store organisasjoner som Associated Press
og Reuters har allerede tatt i bruk slike systemer for å effektivt produsere
korte artikler. I tillegg brukes KI-verktøy stadig mer til faktasjekking og
deteksjon av skjevheter i nyhetsdekningen, noe som bidrar til å opprettholde
journalistiske standarder og troverdighet.
Nyhetsinnsamling og innholdsproduksjon
KI forbedrer nyhetsinnsamlingen ved å hjelpe journalister
med å finne og verifisere informasjon. Maskinlæringsbaserte verktøy kan
analysere store datasett for å identifisere trender og samle innsikt som kan
brukes til å lage nyhetsartikler eller visuelle presentasjoner. KI brukes også
til å automatisere oppgaver som merking, kategorisering og tildeling av
metadata til artikler, noe som forbedrer arbeidsflyten i nyhetsrommene.
Generativ KI muliggjør dessuten produksjon av varierte innholdsformater, inkludert
tekst, lyd og video, noe som utvider journalistikkens historiefortelling.
Publikumsengasjement og distribusjon
Foruten produksjon spiller KI en viktig rolle i
publikumsengasjement. Anbefalingsalgoritmer analyserer brukeradferd for å
levere personlig tilpasset innhold på digitale plattformer, noe som bidrar til
å holde publikum engasjert. Lokale nyhetsorganisasjoner kan spesielt dra nytte
av disse algoritmene ved å forbedre rekkevidden sin og sikre at innholdet som
distribueres, stemmer overens med lokalsamfunnets interesser. Imidlertid reiser
bruken av algoritmisk plattformdistribusjon etiske spørsmål om innholdsmangfold
og risikoen for å skape ekkokamre.
Utfordringer og etiske hensyn
Til tross for fordelene med KI-integrasjon i nyhetsmedier,
må flere utfordringer løses for å opprettholde tilliten til journalistikken.
Transparens, ansvarlighet og risikoen for feilinformasjon er sentrale
problemstillinger. KI-generert innhold kan inneholde unøyaktigheter eller
villedende informasjon, noe som krever grundig implementering og overvåking i
nyhetsrommene. I tillegg kan lokale nyhetsorganisasjoner, som ofte har
begrensede ressurser, ha utfordringer med å skaffe seg effektive KI-løsninger. Samarbeid
mellom mediehus kan bidra til å løse disse utfordringene gjennom deling av
ressurser og felles utvikling av etiske KI-praksiser i journalistikken.
KI i lokale aviser
KI spiller en stadig større rolle i lokale aviser ved å gi
innovative verktøy og teknikker som forbedrer drift, engasjement og bærekraft.
Dette er spesielt viktig i en tid der lokale nyhetsredaksjoner ofte står
overfor ressursbegrensninger og synkende lesertall.
Fremtidsutsikter for KI i journalistikken
KI sin rolle i lokale aviser vil trolig fortsette å vokse,
med kommende fremskritt innen prediktiv analyse og innholdsproduksjon som lover
å forbedre relevansen og nøyaktigheten i rapporteringen. Etter hvert som
nyhetsorganisasjoner formaliserer sine KI-strategier, forventes teknologien å
styrke deres operasjonelle evner og bidra til å skape tettere bånd til
lokalsamfunnene de betjener. Til syvende og sist kan dette redefinere
lokaljournalistikken i den digitale tidsalderen.
Siden jeg for første gang ble kjent med KI og ChatGPT i 2022 har det skjedd en enorm utvikling. Vi ser at KI brukes i stadig større grad i avisene, med KI-genererte sammendrag som er kvalitetssikret av journalister. Samtidig har vi fått et så kraftfullt verktøy at selv mindre og ressursfattigere aviser kan drie en form for gravejournalistikk. Jeg har en versjon av ChatGPT hvor jeg kan hive inn en fil og få den analysert på en måte som ville vært tyngre om jeg bare skulle brukt Excel og pivottabeller.
Den modne bruken av KI går på at vi blir flinkere til å bruke det interaktivt. Man skriver prompts i flere runder for å få stadig bedre resultater. Gjør man det mer spesifikt blir resultatene bedre enn om man bare skriver inn et ønske om en generell beskrivelse.
Her ser du hva ChatGPT svarer på spørsmålet: Hva er strategisk planlegging?
Strategisk planlegging er en systematisk prosess som organisasjoner bruker for å definere sin retning og ta beslutninger om hvordan de skal fordele ressurser for å oppnå sine mål. Denne prosessen involverer typisk å analysere nåværende situasjon, sette langsiktige mål, utvikle strategier for å nå disse målene, og implementere og evaluere planen. Strategisk planlegging hjelper organisasjoner med å tilpasse seg endringer i miljøet og sikre at alle er på samme spor når det gjelder fremtidige prioriteringer og aktiviteter.
En grunnleggende komponent i strategisk planlegging er en SWOT-analyse, hvor organisasjonen vurderer sine Styrker (Strengths), SvakheterWeaknesses), Muligheter (Opportunities) og Trusler (Threats). Dette gir et rammeverk for å identifisere hvor organisasjonen står i dag, hvilke utfordringer den står overfor, og hvordan den kan dra nytte av muligheter for vekst eller forbedring.
Prosessen kan også inkludere fastsettelse av visjon og misjon, beskrivelse av organisasjonens overordnede filosofi og formål, samt identifisering av kritiske faktorer for suksess. Gjennom regelmessig revisjon og justering av strategiske planer, kan organisasjoner forbli smidige og responsive i en stadig skiftende verden.
Om vi ber ChatGPT mer spesifikt om hva strategisk planlegging kan bety for utviklingen av avisbedrifter i en digitalisert verden får vi følgende svar:
Strategisk planlegging kan være avgjørende for avisbedrifter som ønsker å navigere den digitaliserte medieverdenen effektivt. Her er noen måter det kan påvirke utviklingen av slike bedrifter:
1. **Tilpasning til digitale plattformer**: Strategisk planlegging hjelper aviser med å identifisere hvordan de kan utvide sin tilstedeværelse til digitale kanaler som mobilapper, nettsider og sosiale medier. Dette innebærer å utvikle strategier for hvordan innhold skal presenteres for å tiltrekke og engasjere et digitalt publikum.
2. **Nye inntektsmodeller**: Den tradisjonelle avhengigheten av annonser og abonnementsinntekter kan utfordres i den digitale verden. Strategisk planlegging hjelper bedrifter med å utforske alternative inntektsstrømmer som digitale abonnementer, betalt innhold, e-handel, og eventbaserte inntekter.
3. **Innholdsstrategi**: Aviser må utvikle en innholdsstrategi som ikke bare tar i betraktning dagens hendelser, men også hva slags dybdeanalyser, reportasjer eller unikt innhold som kan treffe et bredere publikum online. Personalisering av innhold kan også spille en viktig rolle i å holde på lesernes interesse.
4. **Teknologisk innovasjon**: For å holde seg konkurransedyktige, må avisbedrifter integrere den nyeste teknologien, som AI og dataanalyse, for bedre å forstå leserens preferanser og optimalisere innholdsleveranse. Strategisk planlegging sørger for at slike teknologiske investeringer er i tråd med overordnede mål.
5. **Kundelojalitet og engasjement**: I den digitale verden er det viktig å bygge sterke relasjoner med leserne. Strategisk planlegging kan bidra til utvikling av lojalitetsprogrammer, interaktive funksjoner, eller fellesskapsbyggende tiltak som styrker engasjementet.
6. **Konkuranselandskap og samarbeid**: Forståelse av konkurrentenes digitale strategier og utforsking av potensielle samarbeidsmuligheter med teknologiselskaper eller andre mediehus kan gi en konkurransefordel.
I sum, strategisk planlegging gir avisbedrifter et rammeverk for å møte utfordringene og utnytte mulighetene som digitalisering bringer, og dermed sikre langsiktig bærekraft og vekst.
Som vi ser er dette noe helt annet og noe som det går an å gå dypere i ved å plukke ut enkeltelementer og be om ytterligere informasjon.
Det finnes en modell som heter NotebookLM (fra Google) som lar deg få en kunstig podcast basert på det som du hiver inn i modellen. Jeg tok min 20-år gamle doktoravhandling om lederpraksis i aviser i Norge og Sverige og prøvde meg på hva som kom ut. Sammendraget ble slik:
Sammendrag
Denne avhandlingen undersøker sammenhengen mellom lederskapspraksis og ytelse i aviser i Norge og Sverige. Forskningen, som strekker seg over et tiår, bruker Kouzes og Posners Leadership Practices Inventory (LPI) som hovedinstrument for å måle lederskap. Avhandlingen finner at en proaktiv strategisk tilnærming, motivasjon, og positiv lederskapskvalitet er viktig for avisenes ytelse, målt både objektivt (økonomiske resultater, opplag) og subjektivt (organisasjonens robusthet). Til tross for at den opprinnelige fem-faktor modellen for LPI ikke bekreftes, viser analysen en sammenheng mellom lederskap og organisasjonens evne til å tilpasse seg endringer. Studien konkluderer med at en integrert forståelse av strategisk planlegging og lederskapspraksis er avgjørende for suksess i en foranderlig mediebransje.
Og så fikk jeg også ut en lydfil der fiktive programledere diskuterer avhandlingen. Det var overraskende bra, og en litt skremmende påminnelse om hvor langt vi er kommet i bruken av KI.
Podcasten var på 21 minutter og var en lett dialog mellom en kvinne og en mann, og tok for seg avhandlingen på en lett og instruktiv måte. Jeg ble veldig overrasket over den.
Jeg har jobbet en del med ChatGPT i det siste og har funnet mye ut av dens styrke og svakheter. Mye av modenheten ligger i å få en god dialog med den i flere omganger for å forbedre resultatene. Og jeg innser at jeg bare har skrapt i overflaten av hva som er mulig. Det jeg interesserer meg mer for nå er hvordan KI skal kunne forbedre undervisning og læring. For en som har forelest i veldig mange år ser jeg flere utfordringer, og det handler ikke bare om juks/plagiat og eksamen, men om en helt ny pedagogisk prosess.
Jeg kom over en rapport fra Teknologirådet her om dagen, og har latt ChatGPT lage et sammendrag av den. Det som skremte meg mest var det at det i USA var oppstått flere falske nettsider for lokalinformasjon enn ekte lokalaviser. Med andre ord en nyhetsørken der falsk informasjon og polarisering kan florere. Slik har vi det heldigvis ikke i Norge, men vi må pinadø være på vakt. Vi har et sterkt redaktørinstitutt og gode redaksjonelle prinsipper, men siden alt er blitt så himla enkelt å produsere kan man lett la seg rive med i noe som ikke er helt bra.
Sterke redaksjoner og institusjoner er viktig og vi må verne om våre lokalaviser så godt vi kan. Heldigvis har vi mange av dem og de hvite flekkene på kartet er vel knapt der.
Sammendrag av rapporten "Kunstig intelligens i supervalgåret 2024"
Rapporten utforsker hvordan kunstig intelligens (KI) påvirket valgprosessene i 2024, et år hvor over 60 land, inkludert USA, India, Storbritannia og EU, gjennomførte valg. KI-teknologi har blitt brukt til å forsterke politiske budskap, spre desinformasjon, og skape falske innhold i en skala som tidligere var utenkelig.
KI-bruk i valgkamper:
Desinformasjon og falske nettsider:
Polariserende effekt:
Tiltak mot KI-manipulasjon:
Norge i lys av truslene:
Rapporten viser at kunstig intelligens har potensial til å endre hvordan valg gjennomføres og hvordan velgere påvirkes. Selv om effekten på 2024-valgene har vært begrenset, peker utviklingen på et behov for tiltak for å beskytte demokratiet mot fremtidige trusler. Dette inkluderer regulering, styrking av mediemangfold, og økt bevissthet om KI-generert innhold.
Rapporten finner du på denne lenken her.
