Mediebransjen sliter med inntektssiden - og har et tillitsgap

 Til Nordiske Mediedager tidligere i mai laget Respons Analyse en rapport med mange interessante tall om medievaner og økonomi.  Det er intervjuet redaktører, journalister og et utvalg i befolkningen.  Det kommer fram noen interessante sammenhenger her.  Svarene er avgitt av 111 redaktører, 750 journalister og et representativt utvalg på 1373 respondenter som representerer befolkningen i snitt.

Redaktørene og journalistene ble spurt om en del faktorer som er utfordringer for den norske mediebransjen på en skala fra1 til 5 er 1 = i liten grad og 5 = i stor grad.  Så har man slått sammen andelene fra 4 og 5 til en verdi for "stor grad".

Se på dette diagrammet: (kilde: Respons Analyse)

Vi ser at bekymringen ligger høyt hos redaktørene på inntektssiden samt konkurransen fra internasjonale aktører.  Det henger jo nært sammen både på inntekts- og lesersiden.  Vi vet jo at sosiale medier og digitale aktører forøvrig har gjort sterke innhogg i inntekssiden for avisene.  Vi ser også at bekymringen for gratistjenester ligger høyt både for redaktører og journalister.  Journalistene forventer mer at innhold skal være gratis for publikum enn redaktørene.  Og det er ikke så mange som bekymrer seg for støtten fra det offentlige.  Den er vel grei nok som den er - kanskje.

Undersøkelsen har også med et spørsmål der NRKs rolle er tatt opp. Her er det en del interessante tall også.

Kilde: Respons Analyse

Her ser vi at det er tydelige meningsforskjeller mellom publikum og bransjefolkene. I noen grad er det enighet om at det er viktig med nyheter fra andre kilder enn NRK.  Vi vet jo at VG er Norges største nyhetskilde (se nedenfor).   Et interessant spørsmål er det som står som nr 2 - nemlig om NRK dekker nyhetsbehovet dersom man IKKE bruker penger på medieabonnement. Her ser vi at 52% i publikum er enig i dette utsagnet, mens bare 18% av redaktørene mener det samme.  Det tredje spørsmålet om man er villig til å betale for å få flere vinklinger på nyhetene avslører også et stort gap mellom publikum og bransjefolkene.  Bare 39% blant publikum er enige i utsagnet, mens 87% av redaktørene er enige her.  6% av redaktørene er enige i at man egentlig ikke trenger medieabonnement når man har NRK.  Blant publikum er 35% enige i dette.  Dette avslører vel at redaktører og journalister har et ganske så annet syn på mediebehovet enn det publikum har.  På spørsmålet om betalingsvillighet er det en prosentpoengdifferanse på hele 48.  Kanskje kjenner man ikke markedet og nyansene blant leserne godt nok.  Vi vet fra andre undersøkelser at alder og utdanning har stor innvirkning på mediemiksen.

I går kom tallene for 1. kvartal 2023 for lesertall og vi ser at VG er i topp, med nesten 2 mill lesere pr dag, og med NRK på plass nr 2.

Det er jo klart at det er sterk konkurranse mellom NRK og de andre kommersielle aktørene på markedet. 

Kilde: medietall.no

I undersøkelsen fra Respons var det også et spørsmål om i hvilken grad man har tiltro til nyhetsmediene generelt.   Om vi ser på tallet for stor tiltro (4 på en skala fra 1-4) så ser vi at det er et stort gap mellom hva redaktører og journalister mener og hva publikum mener.   Dette er et alvorlig tegn og det har nok i noen grad sammenheng med at publikum sauser sammen både redaksjonelle og andre kilder pluss alt det man hører om falske nyheter.   Da er det lett å skjære alle over samme kam.

Kilde: Respons Analyse

Gapet mellom redaktører og publikum er på hele 49 prosentpoeng.  Dette kan jo oppfattes som en slags tillitskrise.  35% av befolkningen har stor tiltro og 52% noe tiltro.  Bare 12% har mindre eller ingen tiltro.  Tallet for tiltro er det samme i Sverige (35%), men slett ikke i Danmark om det kan være noen trøst.  Der er tallet for stor tiltro bare 17%.   Det er en jobb å gjøre her. 

Nyhetsmix i Sverige

 Svenskene presenterte forleden sitt Mediebarometer og hadde en interessant fremstilling av hvordan ulike aldersgrupper får sine nyheter - i en blanding av profesjonelle og ikke-profesjonelle medier. det er jo en interessant måte å se det på. 

Her ser vi tydelig at de yngste (15-24) i stor grad får sine nyheter fra en blanding av profesjonelle og sosiale medier.  Hele 29 prosent har bare sosiale medier som kilde.  Den viktige gruppen 25-44 har også et stort innslag av sosiale medier. Går vi i den andre enden av aldersskalaen til 65+ ser vi at rene sosiale medier har nesten ingen betydning, og at nesten tre fjerdedeler får nyhetene fra utelukkende profesjonelle medier.  Det er jo tankevekkende på mange vis.  Det at de profesjonelle nyhetene spiller en mindre rolle for de yngre aldersklasser sier også noe om hvordan nyhetsvanene vil kunne utvikle seg over tid.  De profesjonelle nyhetsmediene vil møte sterk konkurranse fra de sosiale mediene.  Vi ser jo samme tendenser her i Norge. 

I den studentundersøkelsen jeg gjorde på BI i Bergen sist høst med over 500 svar ser vi betydningen av de sosiale mediene i dette diagrammet:

Vi ser jo her betydningen av Snapchat og Facebook, men heldigvis ligger lokalavisens hjemmeside ganske høyt oppe.  Men konkurranseforholdene er anstrengte. 

Tilbake til Sverige.  De har en imponerende tidsrekke i sin undersøkelse som går helt tilbake til slutten av 1970-tallet.  Tendensene i Sverige og Norge er ganske like.   Om du her interessert bør du ta en titt på den siste rapporten fra 2022 som du finner her.

Er TikTok en viktig nyhetskanal?

 Ja - det kan se slik ut om man graver litt i tallene fra Norsk Mediebarometer for 2022.  Det har jo vært mye prat om TikTok som kanal i det hele tatt i det siste, fordi de har kinesisk eierskap og man vet ikke helt hva som hender med brukerdata.

Men om vi ser på spørsmålet om andel som finner og får med seg nyheter på sosiale medier får vi fram en ganske så interessant graf:

TikTok er den høyre stolpen i diagrammet og vi ser at blant 16-19 åringer er det hele 40% som får med seg nyheter på TikTok, og over 50% fra Snapchat.  Og så ser vi fra 20 år og oppover er det Facebook som er den kanalen der flest får med seg nyheter.  Interessant å se hvordan disse kjappe kanalene klumper seg mot de yngre.

Om vi drar bildet litt ut og sammenlikner dem som leser avis  mot de som får med seg nyheter på sosiale medier så ser vi at det ikke er et enten eller - men varierende både og.

Her har vi kombinert to tabeller.  Den venstre stolpen viser dem som leser avis og den høyre stolpen de som finner og får med seg nyheter på sosiale medier - ett eller flere.

Vi ser at opp til 24 år er det sosiale medier som leder racet, men aviskanalene (papir og digitalt)  (med VG i spissen antar jeg) tar over etter det og akkumulerer i enkelte aldersgrupper opp til vel 80%. Den grå søylen viser gapet mellom de to og vi ser at det er størst i gruppene fra 16-24 år, der sosiale medier som nyhetskanal har en solid ledelse. 

Ser vi på totalen er det 73% som leser avis og 55% som får med seg nyheter på sosiale meder.  Man kan jo gjøre seg mange tanker om dette både med hensyn til kilder og redigering, men også med hensyn til om abonnement som forretningsmodell holder stand.  Under pandemien så  vi jo at publikum flokket seg om redaktørstyrte medier, men denne grafen viser jo at det finnes konkurranse. 

Kilden for alt dette er SSBs Norsk Mediebarometer for 2022. 

  

Norsk Mediebarometer for 2022 er kommet

 

 Så er den her igjen. Årets mediebarometer fra SSB.  Det er skjedd en del forbedringer fra 2021 utgaven som gjør at tallene ikke er helt sammenliknbare, men de velkjente trendene er jo der.  Det store bildet er jo som før.  De tradisjonelle og lineære mediene taper terreng mens de elektroniske vinner.  Og med internett som dominerende distribusjon så ser vi at trendene som vi har sett noen år fremdeles er der. Alle diagrammer og tabeller er hentet fra SSBs Mediebarometer for 2022. 

 

Internett er allemannseie i den forstand at den nå flater ut godt opp på 90%-tallet.  Papiravisen er nå nede på 21%, og det er på nivå med fjoråret, men så er også en eldre aldersgruppe tatt med: 80+.

TV har flatet ut rundt 50%.  Vi ser at det er to medier som har svingt seg de siste årene: Lydmedier - som fanger opp Spotify og podcast - og video/filmmedier som fanger opp YouTube.   Tradisjonelle ukeblad, tidsskrifter og tegneserier er snart ute av bildet.  Vi ser også at digitale spill viser en svak nedgang.  Men bøker holder seg godt. 

PAPIRAVISEN

Ser vi på utviklingen av papiravisen ser vi tydelig at den nærmer seg slutten nå:

 

Vi kan vel si det så enkelt at det er sølvrevene som holder liv i papiravisen.  Der hvor kurvene for 30 år siden lå og vippet rundt 90% i kjernegruppene ser vi at det er nå er så godt som game over for aldersgruppene fra 9-44 år. Alle disse er under 10%. Den viktige og kjøpesterke gruppen 45-66 er nå nede på rundt 20% og 67-79  er på 50%.  Nytt av året er målingen for 80+ og der ser vi at andelen er på 70%.   De eldste holder på tradisjonene. 

Men vi ser at betalingsgraden for avisabonnement er på vei oppover:

Så selv om papiravisabonnementet har gått drastisk ned ser vi at det kommer seg med betalte nettavis og kombiabonnementer.  60% har tilgang til abonnement på en eller annen avisform, og det er en økning fra 2021. 

 Internettbruken nærmer seg allemannseie for alle aldersgruppene.  

Nå er det jo slik at flere og flere av de dagligdagse rutinene våre er koblet til internett og applikasjoner enten det gjelder netthandel, reiser, helse eller media.  Og vi ser at også pensjonistene nå har en mediebruk som nærmer seg full digitalisering.  Selv for 80+ ligger internettandelen på rundt 50%.  Det gjør jo overgangen til digital mediebruk enklere. 

Sosiale medier brukes mer enn redaktørstyrte medier.  78% bruker sosiale medier totalt sett. De fyller en viktig funksjon i dagliglivet og det går raskt. 

Tabellen for 2022 viser hvordan fordelingen er på de forskjellige populære plattformene, og ved å scanne i tabellen kan man se i hvilke målgrupper som de enkelte plattformene er mer populære:

Vi ser en viss utflating siden 2021, men det er ingen tvil om at grepet ser sterkt for de ulike plattformene. I alle aldersgrupper fra 13 til 44 år ser vi tall rundt 90%.  Facebook er totalt sett mest populær, fulgt av Snapchat og Instagram.  Nykommeren TikTok om vi kan si det slik erpå 19% totalt men på hele 86% blant 13-15åringene.  LinkedIn vet vi er mer et profesjonelt medium og er mest populært blant 20-54, men kommer aldri over 13%.   Og datingsider spisser seg inn på 20-24 år naturlig nok. 

Et litt mer skremmende bilde er at rundt 20% av befolkningen ikke bruker noen nyhetskilder i det hele tatt: 

Og vi ser at 13-14% bruker en eller to kilder for nyheter på avis, nettavis, TV og radio. Men heldigvis er det 55% av oss som bruker tre eller flere kilder i følge de ferske tallene fra SSB.

I kommende bloggposter skal jeg ta for meg enkeltmedier  og se på historien litt mer i detalj. 

Jeg lot Excel lage en fremskrivning for papiravisen basert på de historiske data.  Det finnes en funksjon for dette i programmet nemlig.  Der viser det seg at trenden mot 2030 går mot 10% totalt for papiravisen, men at den mest pessimistiske fremskrivningen sier over og ut i 2026.   Jeg tror nok at vi ikke skal være alt for optimistiske for papiravisen gitt den senere tidens utvikling.  Vi ser jo at flere aviser nå av ren nødvendighet skjærer ned på antall utgivelser pr uke, og at fokus blir mer og mer digitalt med nye fortellerteknikker.  Økonomisk sett nærmer vel papiravisen seg en lønnsomhetsgrense, men den har vist seg mer seiglivet enn jeg har trodd i tidligere prognoser. 

Men her er nå diagrammet:

 

Fremskrivning av papiravislesing mot 2030

 

 

NAV: Ny omverdensanalyse presentert

 For en som er mer enn alminnelig interessert i strategi som fag er det interessant å lese NAVs nye omverdensanalyse. Jeg tror at en viktig del av alt strategisk planarbeid er å se på hvilke forhold som kan påvirke organisasjonen på kort og lang sikt. Og her gjør NAV en solid jobb med en nye rapporten, som der den femte i rekken og som kommer hvert annet år.  Jeg har selv skrevet om betydningen av en god omverdensanalyse i min siste bok - Strategiboken (Hegnar Media Forlag, 2023).

Målgruppen for rapporten er NAVs egne ansatte og andre interesserte, og den skal tjene som refleksjons- og plangrunnlag for hvordan NAV skal kunne tilpasse sine tjenester til samfunnsutviklingen.  

I sammendraget pekes det på flere utfordringer som vil påvirke NAV fremover:

• Omstilling og mangel på arbeidskraft
• teknologiendringer, grønt skifte og eldre befolkning
• Aldring og sentralisering utfordrer velferdsstaten
• Aldersgruppen 67+ øker med 35% fram til 2035
• Nye forventninger og muligheter for brukere
• Forventning om at tjenestene er tilpasset den enkeltes behov og sammenhengende på tvers av offentlig sektor
• Fare for mer uforutsigbarhet i politikken
• Flere konfliktlinjer og vanskelige avveininger
• NAVs kompetansebehov påvirkes av samfunnsendringene
• Håndtering av teknologiendringer og brukerforventninger
• De største usikkerhetene for NAV

Rapporten er en beskrivelse og konsekvensanalyse på viktige områder og inneholder et vell av kildehenvisninger.   Spesielt interessant er det å se konsekvensanalysene av digitalisering og også KI. 

Rapporten er på 152 sider og jeg har bare fått bladd litt i den. Men her er det mye å bite i. 

Og det er også laget Powerpoint-presentasjon av innholdet som gir interessant overblikk. 

Neste uke kommer Norsk Mediebarometer

 Jeg synes det alltid er spennende med oppdateringen fra Norsk Mediebarometer. Her gjør SSB en viktig jobb i å dokumentere trender i medieutviklingen., Helt siden 1991 har SSB målt mediebruken på ulike plattformer.  Og diagrammet over denne perioden viser de enorme endringene som har skjedd. Personlig er det noen av kurvene jeg venter spent på i resultatene for 2022.

Som vi ser er internettbruken over 90%. "Alle" bruker nettet.  De to dominerende kurvene for 30 år siden ligger nå et godt stykke ned i haugen. Papiravis er fra over 80% til ca 20%. Fjernsyn (lineær) har gått fra over 80% til under 50%.  Radio har gått fra 70% til under 50%.  

De to kurvene jeg tenker på er lydmedier som har gått fra rundt 40% til nå rundt 60% (Spotify og podcast).  Og kurven for video/filmmedier har linge vippet rundt 10% og er nå over 50% (strømming og YouTube).  Både ukeblad og tidsskrifter er snart i bunnen av diagrammet, men bøkene har holdt seg godt - og har ligget og vippet rundt 20-tallet i alle årene.  

Den 26.4 får vi svaret.  Og så får jeg kommentere nok en gang.

ChatGPT: Hva sier den om lokalavisenes fremtid i konkurranse med sosiale medier?

Det er bare å la seg imponere over hva ChatGPT kan komme opp med som svar på spørsmål som man lurer på.  Jeg testet den på spørsmålet om lokalavisenes fremtid i konkurranse med sosiale medier.  Du kan se selv dialogen nedenfor:

Hva synes du? Jeg synes svaret er bra.  Lokalavisene er lupe og lim i samfunnet på en helt annen måte enn sosiale medier.