torsdag, januar 13, 2022

Nu går alt så meget bedre...

 Det var vel nylig avdøde Kåre Willoch som sa dette en gang.  Jeg har tittet litt på tallene fra European Social Study og de norske dataene over den 16-års perioden som det foreløpig foreligger data for - første gang 2002 og siste gang 2018.   

Fire kriterier denne gang:  Hvor tilfreds man er med livet sånn i helhet, hvor tilfreds man er med landets økonomi, hvor tilfreds man er med regjeringen og hvor tilfreds man er med hvordan demokratiet funker i landet. 

Og resultatene taler for seg:   På tre av fire punkter er det signifikant bedring.  





På en skala fra 1 til 10 ligger livstilfredsheten på 7.84 i 2018 og det er nesten samme tall som i 2002.

De øvrige tallene har signifikant bedring.  Både landets økonomi, tilfredshet med regjeringen og demokratiets funksjon er signifikant bedret.   For ordens skyld er regjeringen i 2002 en blanding av Stoltenberg 1 og Bondevik II.   Datainnsamlingen foregikk over begge disse årene.   Tallene for 2018 er under Solbergregjeringens blåblå variant - med H og FrP. 

Jeg synes det er betryggende med at man synes at demokratiet fungerer bedre.  Sannsynligvis handler dette om at det meste har blitt bedre på bred front.     Det er bra å bo i Norge. 

onsdag, januar 12, 2022

Sentralbanksjefen

 Det er viktig at det er full tillit i systemet rundt Norges Bank.  Uavhengighet og armlengs avstand til de politiske organer er viktig. I saken med Stoltenberg som sentralbanksjef virker det for meg som at man har satset på at dersom det er lovlig er det helt ok.

Dette oser av samrøre og kameraderi.  Kontakten mellom Stoltenberg og Støre og resten av A-apparatet er så tett og nær at man vil møte seg selv i døren hele tiden.  Alle er på fornavn og i familie og selskaper og jeg vet ikke hva.   Og nå har politikerforakten økt kraftig fordi man kjenner på at lovnadene om "vanlige folk" ikke holder. 

Jeg argumenterer for n'te gang at man bør titte på navigasjonshjulet til professorene Øverenget og Kvalnes og da er saken etter min mening grei: 



Etter mitt skjønn svarer man nei på fire av seks elementer i dette navigasjonshjulet:


Lovlig - ja

Samsvar med verdiene våre - Nei

Er det moralsk riktig?  Nei

Beholder man troverdighet (omdømme)  Nei

Lønner det seg - kanskje - ja

Lar det seg begrunne ?  Ikke uten å vri seg = Nei


Derfor bør Stoltenberg trekke seg før "the shit hits the fan."  La Ida Wolden Bache få jobben.


fredag, desember 31, 2021

Skummelt med dataangrepet på Amedia

 



RANSOMWARE: Så ble altså Amedia med sine 80 aviser utsatt for et hackerangrep som gjorde at papiravisene ikke kom ut på to dager. Gjennom alternative løsninger og hjelp fra Polaris Schibsted har man klart å publisere så godt som alle aviser i dag på nyttårsaften.

Det er jo ikke noe nytt med dataangrep og krav på løsepenger. Vi husker vel angrepet på Hydro i 2019 som etter sigende endte med løsepengekrav på 350 millioner. Og angrepet på Stortingets epostsystem i 2021. Der sto fremmede makter bak. Og vi husker også et case med angrep på Helse Sør-Øst.

Hva kan motivet være?   Og hva kan konsekvensen være av data på avveie?  

Nå var det slik at abonnenters betalingsinformasjon ikke var berørt, men abonnenters epostadresser og telefonnummer og kanskje andre data også er på avveie.  Mer alvorlig er det vel dersom persondata fra Amedia er på avveie - man kan jo tenke seg at noen vil sikte seg inn på journalister, som jo i andre land er utsatt både for det ene og det andre.  Vi ser jo en skremmende utvikling i mange land for journalisters arbeidsvilkår og for ytringsfriheten.

Jeg snakket med en dataekspert i går og han sa at en hensikt kan kanskje være å teste ut i forkant av et senere større angrep.  Når guarden er nede i juledagene har det vist seg at det er lett å komme inn.  Svakheter i systemene er avklart og man har fått nye innsikter i forberedelser til nye angrep.


Heldigvis kom avisene fortsatt ut på nett så skaden rent informasjonsmessig er vel begrenset, men for annonsører og tidskritisk annonsering er det jo ikke bra. Og økonomisk kommer det til å svi.


Samtidig ser vi også at solidariteten i bransjen er tilstede.  Med hjelp fra Polaris og Schibsted har Amedia klart å publisere papiravisene igjen.  Det er en god tradisjon som vi husker fra før-internett tiden.  Dersom det gikk galt med produksjon og trykk fikk man hjelp fra konkurrenten.


Uansett har dette caset vist oss at datasystemer er sårbare og at det gjelder å være på vakt.



tirsdag, desember 21, 2021

Negativt vinner over positivt

 For  noen år siden var jeg involvert i et svært interessant prosjekt i et knippe svenske lokalaviser. I alt 17 aviser deltok i prosjektet og det gikk ut på å foreta såkalte RAM-målinger av oppmerksomheten i avisens hovedoppslag på gitte datoer.  Datoene ble valgt tilfeldig innenfor et tidsrom på ca et halvt år, og tilsammen ble 574 artikler målt. Det interessante var den rekodingen som ble gjort på disse artiklene ved at de ble utstyrt med en tendens som enten var positiv, ubestemt eller negativ.  Av disse artiklene var 149 negative (26%), 345 var ubestemte (60%) og 80 var positive (14%). 

Følgende skisse viser hvordan disse 574 artiklene fordelte seg på temaer:


Man må huske på at 60% av artiklene var ubestemt. Det kan jo bety at artikkelen var balansert i den forstand at begge sider høres.  Men vi ser noen klare tendenser:   Krim og rettssaker er i stor grad negativt.  Det er en tendens at stoff om arbeidsmarked er negativt (nedleggelser?), og vi ser også at artikler om helsespørsmål lener seg negativt.  Det samme gjør skole.   Det handlet mye om politikk i disse avisene og der var det overveiende balansert, men med noen flere negative enn positivt oppslag.

De største kategoriene er politikk, krim, infrastruktur, skole og helse.

Når det gjelder selve oppmerksomhetsmålingen vil nok den farges av at det som kommer nedenfor er et snitt av alle de kategoriene som er nevnt ovenfor.


Vi ser at artiklene ble lest av rundt 70% av leserne (noe mer enn å ha lagt merke til). Og vi ser en liten overvekt for negative artikler. Der hvor forskjellen er størst er på nytte, følelsesmessig reaksjon, diskusjon og viktig tema.  Om vi hadde gått ned på enkeltartikler ville vi nok sett mange ulike utslag.  Men vi ser av tallene at det er en tendens til at det er litt større gjennomslag på den negative siden.  

Her skal jeg vise et eksempel fra en RAM-måling for Drammens Tidende en gang rundt juletider så langt tilbake som i 2011.


Oppslaget var at en rektor hadde av diverse livssynsgrunner nektet nisseluer på en skoleavslutning, og det ble det leven av som du kan se på denne RAM-målingen.

 


Artikkelen fikk et voldsomt gjennomslag som du kan se av tallene ovenfor. Hele 87% oppmerksomhet og 76% følelsesmessig reaksjon - og som du ser nederst - det ble et diskusjonstema i de tusen hjem.

Disse målingene hjalp til med å skjerpe redaksjonell strategi, og det er et av de morsomste prosjektene som jeg har jobbet med i min karriere.  I dag er dette i stor grad også dekket av "klikkmålinger" og avanserte dataalgoritmer.   Jeg kan si mye om dette - og vil komme tilbake til tematikken i senere artikler.  Den gangen - i 2011 var dette i stor grad et pionerarbeid. 

lørdag, desember 18, 2021

Tanker i eksil


 

VAKSINE og motstand

Jeg er en av dem som tilhører høyrisikogruppen i pandemien. Jeg har fått 3 skudd i armen men fremdeles er det ikke registrert antistoffer hos meg, så da smitten kom til tre barnebarn her i Bergen måtte jeg reise i eksil til hytta (hytten på bergensk) i Masfjorden.  Men takket være internett og Netflix så går det rimelig bra.  Men er jeg er forbanna på dem som ikke tar vaksine, og som er med på å holde oss andre som gisler.  Jeg kan ikke fatte og begripe at noen kan stille spørsmål av typen "ikke godt utprøvd" nå som det har gått så lang tid og vaksinene må jo være til de grader gjennomtestet.  

USA - forstå det den som kan

Jeg har noen amerikanske venner som jeg har videosamtaler med tre-fire ganger i året. Den ene er republikaner og den andre er liberal.  Men begge var godt fornøyd med Trump som president - ikke på grunn av hans person, men på grunn av det han gjorde - spesielt for business og bygging av muren. Men jeg ble en smule sjokkert når begge hevdet at 6. januar var noe som ble satt igang av en uoganisert mobb, og at presidenten ikke hadde noen rolle i det.  Jeg sa fra så godt jeg kunne om det jeg har lest om det, men der fikk jeg følelsen av å ikke være helt oppdatert.  Og de to henviste til websider som forlengst er klassifisert som upålitelige her hos oss.  Hva er egentlig sannhet?  Her var det klart to mot en.  

En av mine sønner har bodd i USA siden 2008 og sier at han ikke orker å følge så nøye med lenger, og rister på hodet av mye av det som skjer.  Trump eller Biden - ikke rare forskjellen i det daglige. Selv har han mistet farten i en lovende karriere som universitetsprofessor på grunn av pandemien, og håper på bedring.  Han beskrev utviklingen i akademia for en stund siden som å leke stolleken på dekket av Titanic. Nå er han språklærer i tysk i midlertidig stilling på et universitet i Ohio. 

JAZZ i fjerde etasje

Jeg er så heldig å ha en nabo i samme korridor som meg, som også er pensjonist og som er profesjonell jazzmusiker. Vi fant hverandre via våre respektive for to år siden og har etterhvert hatt stor glede av å spille jazz sammen.  Jeg har kvittet meg med to av tre el-gitarer (har beholdt Telecaster´n) og har anskaffet en ganske dyr Furch nylon jazzgitar.  Den låter helt supert.  Og jeg har heldigvis lært meg mye om å spille jazzakkorder (Bmajb5) mer eller mindre rett fra notebladet så lenge det ikke går for fort.  Jeg har lært meg å spille med det som kalles shell voicings, det er å spille de tre tonene i en akkord som virkelig betyr noe - om jeg kan si det slik.

Og i høst dalte det ned en sangengel blant oss.  Vi fikk i oppdrag å spille på BIs gradueringsseremoni og via en kollega på BI fikk vi med en ung 33-årig sangerinne med en utrolig flott stemme. Så gutta boys på 70 og 73 har fått energi i spillingen. The beauty and the beasts.  Vi har til og med hatt en opptreden for naboer på et lokalt hotell, som ble meget vel mottatt.  Og vi har et oppdrag på lur så snart pandemien har gitt seg. Jazz er godt for helsa.

FACETIME - og virtuelle adventsbesøk

Takket være FT så har livet i eksil blitt lettere. I dag hadde jeg først en frokost med min kjære hjemme i Bergen, så hadde jeg lunsj med stesønn på Kypros og nå i ettermiddag var jeg med på pepperkakepynting i Stockholm.  Og det er hyggelig å kunne dra på virtuelt besøk.  I går "lekte" jeg med det yngste barnebarnet i Asker via FT. Jeg må si at jeg har blitt imponert over kvaliteten på det tekniske enten vi er i Norge eller i de andre landene.  Så jeg vil oppfordre alle som har mulighet til det å avtale virtuelle julebesøk i disse tider. Det begynte med Skype i sin tid og senere har det gått slag i slag. FT synes jeg er veldig bra, og gjør at det er mulig å ha kvalitetskontakt med familien. Jeg har feiret min 70-årsdag med videosamtale - riktignok på Zoom - og har jevnlig kontakt med mine barn og stebarn som altså bor i fire land - Norge, Sverige, Kypros og USA.   Og så har vi et av barnebarna i England også.  Og på nyåret er det på´an igjen med undervisning - på Zoom - i en paralellundervisning der studenter i Oslo og Bergen deltar samtidig.  Det blir interessant. 

HUMOR som ledelsesverktøy

Ingen tvil om at humor er viktig. Ikke minst på arbeidsplassen. Den gode kollegasamtalen som viser samarbeid og positivitet.  Men også når det går trått er humor viktig.  Jeg har i mange år hatt som prinsipp at nesten alle de jeg ringer til - iallfall de som kjenner meg litt - skal le i løpet av samtalen. Det er så godt å kjenne på.  Ofte bruker jeg selvironi som våpen.  Det å fleipe litt med seg selv er befriende.  Og det er mye å ta av.  En god replikk er så forløsende.   Alle bedrifter har behov for en klovn.  Vi vet at sykehusklovner gjør at barn som er under behandling blir raskere frisk.  Forskning viser at latter styrker immunforsvaret og demper utviklingen av stresshormoner og gjør at mindre medisiner er nødvendig.  

Beslektet med dette leste jeg i Harvard Business Review forleden at det å lytte til positiv musikk gjør at aksjemarkedene reagerer mer positivt. En analyse av omfattende data fra Spotify i sammenheng med utviklingen på aksjemarkedene viste en positiv korrelasjon.  Spotify koder visst alle sanger med en positivitetsscore mellom 0 og 1.   Den mest positive sangen på Spotify er  "September" med Earth Wind and Fire. 

Og tenk på alle de møtene vi holder som kan "sprites opp" med en humørfylt replikk.  Jeg er sikker på at en god latter er et viktig ledelsesverktøy. Jeg har sett forskning som tyder på at ledere med humor oppnår høyere tillit og bedre engasjement i omstillingsprosesser.  Det er ikke dumt bare det.  


fredag, desember 03, 2021

Finner og nordmenn mest fornøyd med helsetjenesten

 Riktignok er disse tallene fra 2018, men det sier vel noe om beredskapen i helsevesenet uansett.  Vi ser at det er finnene og nordmennene som er mest fornøyd med helsetjenesten. Spørsmålet går på hvordan helsevesenet er nåtildags - status 2018.  Kilden er altså European Social Study fra 2018, med representative utvalg for alle nordiske land. 

Siden 2018 har vi jo fått pandemien.  Det første diagrammet her viser hvor fornøyd man var med helsetjenesten i 2018. 


Her ser vi at finnene og nordmennene scorer høyest med over 70%.  Danmark på tredje, Sverige på fjerde og Island på femte.   At det skulle være så stor forskjell mellom landene er litt overraskende - kanskje spesielt Sverige.

Og så kan det jo være interessant å sammenlikne dette med hvordan resultatene er mellom landene i forhold til koronautviklingen.

Her har jeg tatt utgangspunkt i VGs oversikt for Norden og jeg har rangert landene fra 1 til 5 på følgende kriterier (alt pr capita):  Smitte. døde, innlagte og intensivbehandlede.  Så har jeg tatt snittet av disse fem og laget en overordnet rangering.  Den er slik fra best til dårligst:

Finland, Norge, Island, Sverige, Danmark.

Og setter vi dette sammen i et diagram kan vi få fram dette:



Rangeringen er på Y-aksen og tilfredsheten med helsevesenet på X-aksen.  Vi ser at det er en viss sammenheng, men ut fra tallene kan vi si at denne sammenhengen er ganske svak - og den er i høyeste grad forenklet bare med rangering på fire kriterier.   Litt overraskende at danskene scorer lavest, men de var faktisk nr 1 og 2 på alle 4 kriterier.  Sverige var i begge ender av skalaen.  Verst på smitte og dødsfall, og aller best på innlagte og intensiv.  Norge var verst på intensiv og nest best på de andre. Finland var best på smitte, nest best på intensiv og i midten på døde og innlagte.

Og så kom omikron....









tirsdag, november 30, 2021

Finnene har størst tillit til politiet i Norden

 Jeg har laget et mindre datasett fra den store European Social Study 2018 for å se nærmere på de nordiske landene.  Og jeg begynner med tilliten til politiet.  Og vi ser at det er finnene som har størst tillit til politiet og at tilliten er lavest i Sverige.  Årsakene til dette kan være mange, men det er vel nærliggende å tenke på at man i Sverige har hatt større problemer i de store byene.  Uansett kan vi konstatere at tilliten til politiet er høy.  Og det gjelder også i europeisk sammenheng.