ChatGPT på turbo

 Det er litt fleipete sagt at det eneste som vokser fortere enn ChatGPT er antall eksperter på det samme.  Nå har jeg i to dager vært på foredrag om AI eller KI her i Bergen og det har vært fulle saler med folk som vil vite mer om hva dette er - og ikke er.

                                                    Gard Steiro på scenen i fullsatt sal 

Jeg er selv fascinert av hva verktøyet kan brukes til - og ja - det er et verktøy som letter jobben på mange måter.  Jeg bruker det på å skrive sammendrag av artikler, til å foreslå temaer, til oversetting og til språkforbedring.  Og så tuller jeg litt med å generere bilder og sånn.  VG er langt fremme i bruken av AI i avisen og sjefredaktør Gard Steiro fortalte litt om hvordan de bruker det og det var imponerende.  Både i VG og hos NRK, som også var tilstede, er det den kulturelle utfordring som er det som kan være fremmende eller hemmende for utviklingen.  Jeg tror personlig at det er viktig å se på dette verktøyet som en stor produktivitets- og verdiskapende utvikling som det gjelder å henge med på.  Jeg merker allerede at kvaliteten på en del av det jeg arbeider med blir bedre når jeg har en dialog med ChatGPT.  Jeg har testet det på utvikling av spørreskjemaer med godt resultat.  

I morges var jeg på en demo av Microsofts CoPilot, som jo etterhvert integreres inn i Office365 pakken.  Det som imponerte mest her var innenfor Teams hvor CoPilot kunne lage transkribering og oppsummering fra møtet.   Over disse to dagene har jeg fått mer innsikt i hvordan AI kan hjelpe oss i utviklingen av verdiskapende virksomhet.  Og så får vi ta alle de negative sidene med oss og forsøke å unngå det så godt vi kan.   Vi blir ikke arbeidsledige - AI har ingen følelser og sunn fornuft gjelder fremdeles.  Og dersom ikke AI har et svar så kan det hende at den begir seg ut på hallusinasjoner.   Men alt i alt - her er det muligheter. 

                                            Full sal på dag 2

Bergen Næringsråd skal ha stor takk for at de har satt dette på programmet så ettertrykkelig.

Frakoblingen fra realitetene

 Det slo meg i dag at vi lever i et samfunn der vi i stor grad lever i to verdener.  Delvis i den fysiske der vi gjør våre nødvendigheter med å gå på jobb, handle i butikken og lage mat.  Men ut over det er vi mentalt i en annen verden.  I dag ventet jeg på at heisdøren skulle åpne seg og ut kom en ung kvinne med mobiltelefonen helt oppe i ansiktet som raskt gikk ut av heisen med blikket fast festet på mobiltelefonen.  Tidligere i dag opplevde jeg som mange ganger før at unge kvinner (og menn) går med mobilen i hånden mens det lille barnet ligger i barnevognen - ikke alltid sovende.   Og jeg tenker også på alle de gangene som jeg har forelest og hvor studentene tar opp mobilen bare det blir ørlite grann kjedelig.  

Og alle de gangene jeg har sett par som spiser middag ute og som hver i sær stirrer på mobilen. Har de ikke noe å snakke om?  Må alt googles?  Jeg merker det litt selv også - det er lett å gripe til mobilen. Det har blitt en vane å sjekke - spesielt nyheter og YR (bor tross alt i Bergen).  Men jammen er det noe man bør være oppmerksom på.

Bildet er "foreleserens skrekk" laget med Dall-e

ChatGPT - et fantastisk verktøy - men

 I det siste har jeg brukt en del tid på å sette meg inn i bruk av ChatGPT.  Jeg abonnerer på den betalte utgaven og ser at jeg kan ha bruk for den i mye av det arbeidet jeg nå gjør både på fritiden og i akademia.  Jeg bruker det for å generere bilder, som dette nedenfor av to eldre herrer som spiller jazz på en kafé. Her er det jo ganske enkelt å se at det ikke er ekte, men bare se nedenfor.

Men det er jo bare begynnelsen.  Jeg har brukt den for å analysere data fra et Excelark og å lage prognoser.  Og om den ikke gir det beste resultatet med en gang er det ingen tvil om at den setter deg på sporet av noe bedre.  Jeg har brukt den for å forbedre språk etter oversettelser, og også til rene oversettelser til og fra norsk, engelsk og svensk.  I prognosearbeid fikk jeg råd med på veien om å vurdere andre metoder, selv om mine data var ganske så sikre.   Den skriver datakode så det ryker om det. 

Og selvfølgelig er jeg klar over at det også finnes faremomenter ved AI.  Forleden gjorde jeg testen fra New York Times på å skille mellom ekte og AI-genererte ansikter.  Og jeg gjorde det ikke særlig bra. Bare 4 av ti klarte jeg.   Min kone gjorde samme testen og havnet på samme resultat.  

Det betyr at vi virkelig må være kildekritiske og årvåkne på det som serveres rundt oss, og deepfakes har jo vært kjent lenge.  Men nå som ChatGPT og dens verktøy bli i allmenn bruk er det virkelig skjerpings på kildekritikk og annet, ellers så går man på limpinnen.

Men enn så lenge så velger jeg å se den positive siden av saken, og hvordan ChatGPT og dens verktøyer kan bedre produktivitet og kvalitet, og så må vi løse de spørsmålene som kommer opp etterhvert med innsikt og klokskap.  Det går iallfall ikke an å skru tiden tilbake. 
Jeg har en del historiske data liggende om mediebruk. Nå skal jeg se om jeg kan få vridd mer kunnskap ut av de dataene.  

Det er viktig å være nysgjerrig

 Jeg hørte et foredrag av en byråleder her i Bergen, som når jeg spurte om hvilken egenskap som ville være viktigst blant mange andre lederegenskaper rangerte nysgjerrighet som den viktigste. 

I en stadig mer konkurransedyktig og skiftende forretningsverden blir det stadig viktigere for ledere å være nysgjerrige. Nysgjerrighet kan gi ledere et konkurransefortrinn ved å fremme innovasjon, styrke teamdynamikk og forbedre beslutningstaking. I denne bloggposten vil vi utforske hvordan og hvorfor nysgjerrighet er en essensiell lederegenskap, og hvordan den kan påvirke organisatorisk suksess.

Forbedret problemløsning:

Det første punktet vi skal se på er hvordan nysgjerrighet kan bidra til forbedret problemløsning. Ved å være nysgjerrige og se utover de mest opplagte løsningene, kan ledere utforske alternative muligheter. Dette åpner opp for mer effektive og innovative løsninger på organisatoriske utfordringer. Ved å ikke begrense seg til tradisjonelle metoder, kan nysgjerrige ledere tenke utenfor boksen og finne mer innovative løsninger.

Fremme innovasjon:

Nysgjerrighet er nøkkelen til å oppfordre til nyskaping og stimulere nytenkning og utforskning. Dette kan gi organisasjonen en betydelig konkurransefordel ved å hjelpe ledere til å utvikle nye produkter, tjenester eller prosesser. Ved å være nysgjerrige og åpne for nye ideer og perspektiver, kan ledere inspirere et kreativt miljø som fremmer innovasjon og fremgang.

Fremme læring:

En nysgjerrig leder er en livslang lærende. Dette kan bidra til å skape en kultur av læring innen organisasjonen, der medarbeidere føler seg oppmuntret til å utvide sin kunnskap og ferdigheter. Nysgjerrige ledere vil ofte være villige til å prøve nye ting, utforske nye områder og ta risiko for å lære og vokse. Dette kan føre til et mer dynamisk og kunnskapsbasert arbeidsmiljø der ansatte kontinuerlig utvikler seg og forbedrer sitt arbeid.

Styrke teamdynamikk:

Nysgjerrige ledere er interessert i å forstå og utnytte teammedlemmers styrker, svakheter, mål og motivasjoner. Gjennom denne forståelsen kan ledere bygge sterke, samarbeidsdyktige team som jobber mot felles mål. Nysgjerrighet gir ledere muligheten til å være lyttende og empatiske, noe som skaper et miljø der teammedlemmer føler seg hørt og verdsatt.

Bedre beslutningstaking:

Nysgjerrige ledere er mer tilbøyelige til å søke ut ulike perspektiver og utfordrende synspunkter. Dette gir dem en bredere og mer informert forståelse av situasjoner og hjelper dem med å ta bedre beslutninger. Ved å være nysgjerrige og ta hensyn til ulike synspunkter, kan ledere unngå ensidig tenkning og potensielle feilaktige beslutninger.

Øke tilpasningsevnen:

En annen viktig egenskap ved nysgjerrighet er dens evne til å hjelpe ledere til å tilpasse seg nye trender, teknologier og markedsforhold. I dagens stadig skiftende forretningsverden er det viktig å være åpen for endring og kontinuerlig oppdatert om det som skjer rundt oss. Nysgjerrighet gir ledere muligheten til å omfavne ny kunnskap og tilnærminger, og til å tilpasse seg de stadig skiftende forholdene som påvirker virksomheten.

Fremme åpenhet:

Når ledere viser nysgjerrighet, setter de en standard for åpen og direkte kommunikasjon. I en organisasjon der nysgjerrighet er verdsatt og stimulert, blir det skapt en mer transparent og tillitsfull kultur. Dette kan bidra til at ansatte føler seg trygge på å dele ideer og bekymringer, og at det oppstår mer effektiv kommunikasjon og samarbeid.

Bedre kundeforståelse:

Til slutt, nysgjerrige ledere kan bedre forstå sine kunders behov, ønsker og oppførsel. Dette gir dem verdifull innsikt som informerer forretningsstrategi og kundepleie. Ved å være nysgjerrige på kundene og å engasjere seg aktivt i å lære om dem, kan ledere bedre tilpasse seg og imøtekomme deres behov. Dette kan resultere i bedre kundetilfredshet og lojalitet, noe som igjen bidrar til organisasjonens suksess.

Konklusjon:

Nysgjerrighet er en uunnværlig egenskap for dagens ledere. Ved å være nysgjerrige kan ledere styrke teamdynamikk, fremme innovasjon og forbedre beslutningstaking. Nysgjerrighet bidrar også til å skape en kultur av læring, tilpasningsevne, åpenhet og kundeforståelse. For å lykkes i dagens utfordrende forretningsverden er det avgjørende at ledere omfavner nysgjerrighet som en viktig lederegenskap.

Denne bloggposten er skrevet delvis ved hjelp av ChatGPT.  Jeg synes den inneholder gode punkter, men den mangler noen eksempler skal jeg være ærlig.  

Illustrasjonen er laget av Dall-e2

Fra radio til ChatGPT - og gleden ved å spille jazz

 Når jeg ved et årsskifte tenker på alle de teknologiske fremskritt som er gjort i den tiden jeg har levd er det ganske formidabelt å minnes.  Første gang jeg overhode så TV var i 1958 på en ferie i Danmark, og det tok to år før et Philips TV ble båret inn i stua hjemme.  Før det var det radioen som gjaldt, og jeg kan minnes at jeg lå i en slags døs foran radio og drømte meg inn i Barnetimen. 

TV brakte inn en ny virkelighet, Det var ikke rare sendeskjemaet den gangen men det ble nyheter fra den store verden rett inn i stua. Jeg husker godt kveldssendingen den kvelden Kennedy ble skutt,  Og vi hadde barneTV og skøyteløp på TV.  

Så kom kalkulatoren.  Den første kjøpte jeg i siste studieår i 1974 og den kostet den gang 875 kroner og hadde fire regnearter og det var det.  Men den var jo en revolusjon.  Før den kom var jeg en rimelig oppegående bruker av en regnestav.  Knapt noen vet jo om noe slikt i dag.

I min verden kom PC-en i 1982 med Apple II.  Da jeg studerte i England i 1983-85 hadde studentene tilgang til 2-to PC-er på hele colleget.  Jeg skrev min masteroppgave på en førstegenerasjons Mac høsten 1984.  Det var helt nytt og revolusjonerende.  Mine første investeringer da jeg startet som konsulent i 1985 var en PC til 30.000 og en mobiltelefon innmontert i bilen til 20.000.  Jeg kommuniserte mye med klienter på fax, og e-post kom først noen år senere.   Jeg fikk min første internettkonto på Oslonett het det vel i 1992.  Og så kom det jo slag i slag.  Jeg tror jeg byttet PC-er sånn annenhvert år og det ble et antall av dem og mobilgenerasjoner fram til dagens Macbook, iPad og  iPhone. 

 Det å kunne browse på nett var jo stort. Og mobilene ble mindre og mindre og plutselig i 2007 var det smarttelefon.  Noe helt nytt igjen.  Mange redaktører jeg kjente dro på pilgrimsferd til New York for å få kloa i første generasjon av iPhone.  Og så kom appene i tur og orden.  Og nå er det overalt.

I 2010 var det tid for iPad og plutselig ble det en ny verden med lesing av aviser og tidsskrifter og ikke minst å kunne se på videoer i noe større format.   I dag bruker jeg iPad med alle mine noter for jazz pluss en musikkmaskin som gir komp i mange varianter og til tross for at den er ganske kjedelig gir meg spilleglede (den heter iReal pro) for øving uten å måtte lage mye styr.  

Jeg ble jo vant med gjennom mange år å stå å forelese for studenter i store auditorier. Plutselig kom pandemien og vi måtte bli elektroniske pedagoger via Zoom.  Det gikk fort.  Og verden ble aldri den samme.  Pedagogikken er forandret for alltid.  Vi tvinges til å endre rollen fra kunnskapsleverandør til kunnskapstilrettelegger.    Jeg har vært videoprodusent og spilt inn en haug med videoer med mobilen, or redigert dem på min Mac.   Rollen er annerledes, men takk og lov er det fremdeles veldig stimulerende å jobbe med studenter i realtid og fysisk.   Det er ikke alt som lar seg fikse med den elektroniske verden - high tech and high touch.  Vi trenger det sosiale.

Og så til slutt den store endringen som nå kommer med ChatGPT og andre former for KI.  Det skal bli interessant å følge denne utviklingen videre.  Nå må vi være proaktive og fange inn det beste fra den verdenen og bruke det positivt.  Det ser ut til at f...skapen tar vare på seg selv. 

Vi har vel alle vår oppfatning om hva som har vært den største teknologiske forandring over tid.  For meg er det vel TV i unge år og nettet i voksen alder som var den største forandringen. I dag er dagliglivet veldig techorientert.  Jeg oppdaterer meg på nett og strømmer musikk og TV.  Men det er nå aller best å spille jazz med naboen i live-format. 

KI, jul og medieutviklingen - og en søt liten julehistorie

Det skjer en god del på en måned.  Selv har jeg vært opptatt med muntlig og skriftlig sensur på BI, og det er som alltid en blandet fornøyelse.  Men sannelig har det skjedd saker også.  IRM legger fram en prognose som sier at tingene ikke er helt lett for neste år.  Stagnasjon er ordet som brukes.  Og hver dag hører vi om de muligheter og trusler som KI representerer. KI-generert ble jo Språkrådets nyord for 2023.  Bildet overfor er generert med Dall-e i sin enkleste utgave med oppgaven: Julenissen spiller akustisk jazzgitar. 

Det uttrykkes stadig bekymring for mediemangfoldet, og så kom årets juleoverraskelse med at Schibsted deles i to - hvor avisene legges inn under Stiftelsen Tinius.  Et klokt trekk synes jeg, så er man ikke lenger avhengig av å tilfredsstille de kortsiktige forventningene på Børsen.  Men de strukturelle utfordringene er der like fullt, og det uttrykkes stadig bekymring om de lokale avisene kan overleve uten å være tilknyttet et større konsern.  Overgangen til fullt ut digital distribusjon krever nok andre muskler enn det som mindre aviser har i dag.  Nok en gang kan vi si at det neste året blir spennende i media. 

Så spørsmålet om frekvensnedgang og digitale abonnement i en stadig mer internasjonal konkurranse om mediepengene kommer nok til å prege bildet i 2024.   Og så fikk vi jo en renteøkning til  tidligere i dag.  Det gir nok et ytterligere press på konsumet, som igjen vil slå ut i reklamemarkedet.  Og Norges Bank skriver at nivået på renten kommer til å vare en stund.  Det sier noe om en svak utvikling fremover, selv om det meste av næringslivet går bra.   Men det er et oppdemmet reformbehov både her og der. 

Og så noe helt annet:

Jeg er som du kanskje vet jazzmusiker på si, og jeg går inn for landing før julen med en lokal konsert. Det har vært en fantastisk reise i dette året, hvor jeg også har fått spille med noen av de aller fremste musikerne i Bergen.  Gøy for en amatør som meg.  Her er et opptak fra Biblioteksbaren i Bergen fra april i år.  

Og la meg helt til slutt dele en sann liten julehistorie som en kollega fortalte for noen få år siden.  Denne kollegaen er ganske stor og kraftig og med et langt skjegg:

Seså - så har man lært en småbarnsfar med en skrikende fire-femåring en del nytt om oppførsel i en kø på supermarkedet i julestria. 

Skrikende barn:  Sjooo... ho..kjøøp sjoooookolade!!

Irritert småbbarnsfar: Skjerp deg!!

Skrikende barn: Kjøøøøøp  Sjokolaaaaaade!!

Irritert småbarnsfar peker på meg og sier: Ser du den gubben der? Hvem tror du at det er? Om du ikke skjerper deg så kan du bare glemme at julenissen kommer....

Jeg til irritert far: Det kan jammen du også dersom du fortsetter å kalle meg en gubbe.

Jeg til storøyet barn som akkurat har blitt stille:  Hva ønsker du deg mest til jul?  en hest eller en hundevalp? 

Storøyet barn med gråt i halsen: Valpen!

Jeg:  Så sier vi det da !!

Resten av køen: Latteren runger.......

God Jul til alle venner og kolleger

Cruiseskipet AidaNova og norsk kommunestruktur

 Her i Bergen har vi nesten daglig anløp av cruiseskip av alle mulige størrelser.  En av de større som har vært innom er AidaNova på 183000 tonn og som er 337 meter langt og med 16 dekk.  Det rommer 5252 passasjerer.  Når den kommer til byen merkes det rundt om. Noen dager ligger det flere cruiseskip inne og da kan køen til Fløybanen bli ganske så lang. 

Nå er ikke dette blogginnlegget om cruisetrafikken.  Men jeg ser litt på norsk kommunestruktur og ser at det er ganske mange kommuner i Norge som er mindre enn AidaNova.  Vi har nå 356 kommuner i Norge og strukturen er ganske så talende, Bare se på denne tabellen:

Vi ser at det er veldig mange småkommuner, Den minste er Utsira med 188 innbyggere og den største er Oslo med 699000 innbyggere.   Gjennomsnittet i kommunestørrelse er 15240 innbyggere. Det var vel en gang et utvalg som mente at en robust kommune var en med et innbyggertall på 15000.    Idag er det bare 80 kommuner som har denne størrelsen. En SSB rapport fra 2022 fremskriver at 40% av norske kommuner vil ha stabil eller krympende befolkning fram mot 2050.

Bare for å sammenlikne  litt i de nordiske land slik det var i 2021:

Finland og Norge er nokså like i innbyggertall men de har altså 12% færre kommuner. Jada - det er forskjell på de tusen sjøars land og fjell og fjordlandet Norge. 

Så kan vi sammenlikne kommunestørrelsen med det nevnte cruiseskipet. Da finner vi at over halvparten av norske kommuner kunne plassere alle sine innbyggere på dette skipet.  Og 10 av de minste kommunene kunne vært ombord samtidig.

De 51 % av kommunene representerer bare 8% av Norges befolkning.  Det er 180 kommuner med ca 430000 innbyggere tilsammen.

Nå skal jeg ikke harselere mer med dette, men det er et tankekors at strukturen er slik, men det er nå engang politikkens vesen.  Vi holder oss med et høyere velferdsnivå enn med våre naboland på mange områder.    Urbaniseringen er litt lavere i Norge med 82,3%, mens den i Sverige er 87,5%, i Danmark 88,1% og i Finland 85,2% - alt i følge Verdensbanken.    Og det er vel ingen umiddelbar tanke om å gjøre noe enda mer dramatisk med kommunestørrelsene - før vi blir tvunget til det.