fredag, november 26, 2021

Omtrent halvparten av oss har interesse for politikk

 Her til lands har omtrent halvparten av oss interesse for politikk og det har vært ganske stabilt fra 2002 til 2018 ifølge European Social Study.   Da kan man jo undre seg litt over hva den andre halvparten tenker om politikk.  Det er tross alt viktige valg for oss.  Nå for tiden tror jeg kanskje at tilliten er noe mer frynsete med alt styret omkring Stortinget.  Men det er godt å vite at vi i stort har tillit til at politikerne vil oss vel.  



torsdag, november 25, 2021

Rik og lykkelig?

Lykkefølelse og rikdom.   Som min gamle far sa med glimt i øyet: "Det er bedre med mye og godt, enn lite og dårlig"  - eller som jeg har fanget opp fra Sverige:  "För mycket är för mycket, men lagom är mycket för lite.".


Denne europeiske sosiale studien (ESS Social Study) er virkelig en skattkiste for oss tallnerder. Jeg koser meg med å kjøre data fra denne databasen inn i SPSS og se på forskjeller mellom landene.  Det er respondenter fra 29 land og antallet svar er nesten 50.000.  Så her er det mye snacks.

I dag har jeg sett på sammenhengen mellom hvor lykkelig man er (How happy are you?) og betydningen av å være rik og eie dyre ting (How important is it to be rich and own expensive things?).

Man kan vel tenke seg i utgangspunktet at det ikke er slik at man blir lykkeligere av å være rik - og det viser seg at det ikke er noen positiv sammenheng her:


I de landene der man er mest lykkelig er det heller ikke noe sterk betydning av å være rik, men vi ser noen land der det har relativt større betydning og som også ligger lavere på skalaen.  Dette er i større grad østeuropeiske land. 

Går man i en litt annen retning kan man se at det er en klar sammenheng mellom lykkefølelsen og hvor ofte vi har mulighet til å være sammen med venner og kolleger.  Og det er jo noe å tenke på i disse pandemitider.  I de landene der man er mye sammen med venner og kolleger er lykkefølelsen generelt høyere. 

Det er jo interessant at dette er på tvers av land. Vi ser at det er to land som er Outliers her - helt til venstre (Ungarn) og nederst i diagrammet (Bulgaria). 





tirsdag, november 23, 2021

Scenarier er ikke fremskrivning eller prognoser




Jeg irriterer meg tidvis over en lettvin omgang med scenariobegrepet. Det blandes ofte sammen med rene fremskrivninger.  Men det er det ikke.  Enkelt sagt kan man si at et scenario er et tidsbilde eller situasjonsbilde ved enden av en fremskrivning.  Dersom den trenden vi er inne i fortsetter – hvilken situasjon er vi i ved slutten av perioden?    Jeg tror en del av misforståelsen ligger akkurat der.  Det verste synes jeg er når man har et nøytralt scenario, et worst-case scenario og et best-case scenario og egentlig bare varierer variabler for å simulere ulike utfall.  Da snakker vi heller om konsekvensberegninger.  Men jeg innrømmer at dette kan være tidvis uklart. 

En fremskrivning kan for eksempel være papiravisens fall.  Da vet vi at det tar slutt en dag.  Ingen leser papiravis lenger og det er game over.   Men det er en prognose som kan ha et sluttpunkt.  

Hvordan situasjonen er den dagen papiravisen er borte er derimot et scenario:  Den digitale mediehverdagen.  Hvordan ser den ut?  

Scenarioer er i leksikon definert slik: «Scenario er en ordnet oversikt over tenkte begivenheter i fremtiden. Brukes blant annet i planlegging, undervisning og forskning.»

La oss ta et  eksempel:   Scenarier får man frem ved å krysse to ulike utviklingsperspektiver. På den måten får man 4 ulike utfall, som kan fremstilles i en tabell.  Se bare her:

Perspektiv 1: Lav eller høy innvandring

Perspektiv 2: Lav eller høy aksept i befolkningen

 

Lav innvandring

Høy innvandring

Høy aksept

Det går seg til

Melting pot

Lav aksept

Ikke her hos oss

Ghetto og spenning

 Ofte gir man scenariene navn som forteller noe om situasjonen.

For hver av de fire rutene kan man lage egne situasjonshistorier.  Hvordan er det i et samfunn der det er høy innvandring og høy aksept. Hvilke mekanismer i samfunnet gjelder da?  Og hvordan er det organisert.  Likeledes dersom det er høy innvandring og lav aksept:  Hva ser vi da?  Kriminalitet, spenninger, utfordringer i velferd?

Er de lav aksept og lav innvandring kan det jo være fordi man vet at det er vanskelig å komme inn i landet, og at man vil bli møtt med mye diskriminering.

Hensikten med scenarier er at man kan sette seg inn i situasjonen - den tenkte begivenhet- og lage troverdige scenebilder som kan brukes som underlagfor planlegging. Ofte er det en tverrfaglig tilnærming til problematikken.

Ofte baserer man scenariene på trender i samfunnet. Disse finner man ofte ved å se på de store utviklingstrekkene innenfor politikk, økonomi, sosiodemografi, miljø og teknologi. 

 

Lav digitalisering

Høy digitalisering

Høy aksept for bruk

Det løser seg over tidDen digitale hverdagen

Lav aksept for bruk

Her må noe gjøres

Vi blir hengende etter

Hvordan man så går videre kan man da utlede fra disse scenariene.

Scenarier som teknikk ble utviklet på 60-tallet i det militære og fikk skikkelig fart på seg under den første oljekrisen i 1970-årene, da oljeprisen plutselig skjøt i været.  Oljeselskapet Shell var bedre forberedt – de hadde tenkt tanken, og slapp som selskap derfor billigere unna.

Senere har Shell  raffinert teknikken, og jeg synes disse to energiscenariene fra 2008 beskriver veldig godt hvordan scenarieteknikkens sluttprodukt kan være:

https://youtu.be/jQ2uIPeiEYQ

Om man kobler scenarioteknikken med den strategiske planleggingen kan man få disse fire perspektivene å tenke på:

 

Lavt fremtidsfokus

Høyt fremtidsfokus

Sterk strategisk tenkning

Fortiden forlenges

Avansert tenkning

Svak strategisk tenkning

Driver med vær og vind

Drømmebilde uten aksjon

En god bok om temaet er denne: 

  Lindgren, M., & Bandhold, H. (2003). Scenario planning : the link between future and strategy (pp. XII, 180). Palgrave Macmillan.

Og jeg skriver litt om det i min egen bok også. 

 Wilberg, E. (2017). Strategi i praksis (p. 152). Fagbokforl.

 

mandag, november 22, 2021

Norge på topp i tillit til nasjonalforsamlingen

 I lys av forrige ukes rabalder omkring Stortingets pendlerordning kan det være på sin plass å se på i hvilken grad befolkningen har tillit til nasjonalforsamlingen.  Det ser vi virkelig av det følgende diagrammet. Alle de nordiske landene, med unntak av Island, ligger i topp i tillit - iblandet Sveits.

Skalaen er fra 0-10 og jeg har definert høy tillit som skalaverdier fra 7-10.

Norge er i topp med 62%.

Det sier noe om demokratiets robusthet og funksjon i vår del av verden.  Vi ser at et land som UK ligger på 20% og Frankrike enda lavere.  Og Bulgaria er helt på bunnen.  Av de baltiske statene er det Estland som ligger høyest, mens både Latvia og Litauen er nesten i bunnen av listen. 

Interessant - ikke sant?


Kilde: European Social Survey Round 9, 2018. 

søndag, november 21, 2021

Danskene er lykkeligst

 Jeg er fascinert av alle de data som er publisert i den store ESS-studien som gjennomføres hvert 2. år.  Siste data er fra 2018, og for en statistikknerd er det nok å plukke fram og fundere over. 

For eksempel lykke i 29 land i Europa.   Danskene er på topp fulgt av islendingene, og Norge er på 7. plass.  Alle de nordiske land blant de 8 øverste på listen.

Man skulle tro at franskmenn og italienere var lykkelige, men det er de ikke.  De ligger så vidt over de landene som har minst lykkelige folk - og det er tidligere Øst-Europa med Bulgaria som stikker ut helt i bunnen.  Skalaen går fra 0 til 10, og de aller fleste land ligger fra 7 og oppover.  Det er jo ikke så galt. Nå var dette riktignok før pandemien, og det har nok endret seg noe siden da.




lørdag, november 20, 2021

Et skattkammer av opplysninger om samfunnet - tillit i folket og til Stortinget

 Jeg har nettopp snublet over ESS (European Social Study) som er et stort forskningsprosjekt med data tilgjengelig for en rekke europeiske land.  Jeg har lastet ned databasen for Norge og skal lete meg fram til interessante data som jeg skal blogge om etterhvert.   I denne første lille bloggen skal jeg vise litt om tillit til hverandre i samfunnet.  Blant annet håndteringen av pandemiens relative suksess her i Norge er basert på at vi har tillit til hverandre.


Spørsmålet i databasen er formulert slik: De fleste kan du stole på, eller du kan ikke være for forsiktig.

Antallet i utvalget er ca 1400 (landsrepresentativt).  Skala 0 til 10. 




Vi kan se at dataene over hele perioden fra 2002 til 2018 er stabilt på og omkring 60%. (Det er summen av skalaverdiene fra 7-10).

Med andre ord - stabil gjennomgående høy tillit i samfunnet. 

I samme slengen spanderer jeg  et diagram over tillit til Stortinget.  Den har vært voksende fra 2002 og ligger nå også på rundt 60%.   Så får vi se om det nå får en knekk med alt det som nå har foregått.

Men dette er jo langsomme prosesser.  



Tilliten har økt fra 2004 og ligger ved siste undersøkelse i 2018 på 60% (skala 7-10). 


mandag, november 15, 2021

Lokalavisene har tross alt klart seg litt bedre

 I avdelingen for medial utforbakke har jeg sett litt nærmere på avisenes annonser ifølge statistikken fra IRM.  Den har, som du vet, fulgt mediebransjens annonseinvesteringer siden 2005 og kan dokumentere den enorme endringen som har skjedd, og som jeg har belyst i mange bloggartikler.

Lokalavisene er jo selve stammen i den lokale mediemiksen og de har jo også blitt veldig hardt rammet av både strukturutviklingen og finanskrise og pandemi.   Men det er faktisk ganske stor forskjell på de enkelt avistypene om vi ser stort på det:

Totalt sett har nedgangen i annonseinntekter for avisene vært på 76% siden 2005 - og 80% siden toppåret 2007.  Tenk at avisbransjen omsatte annonser for litt over 7 milliarder i 2007.  I 2020 var tallet litt under 1,5 milliard. 

Men lokalavisene, som i 2005 sto for 43% av den samlede avisannonsering har hatt en nedgang på 67% siden 2005 og 73% siden 2007.   Og ser vi på tallene for 2020 hadde lokalavisene en omsetning på 800 millioner og andelen hadde økt til 59% av det samlede avisannonsemarkedet.  

Storbyavisene i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger har hatt en tilbakegang på 82%/85% - men verst ute er de rene riksavisene som har mistet 85% av inntektene i denne perioden.   Men heldigvis får vi si så går det nå vesentlig bedre på den digitale siden.  Abonnementsinntektene øker og den digitale overgangen går sin gang. 

Men det er jo rart å tenke på at mer enn 5 milliarder har forsvunnet av annonseinntekter for avisene siden toppåret.  

Det er gledelig å se at ingen har tanke om å redusere pressestøtten.    I tidligere tider var kanskje pressestøtten en delvis sovepute for enkelte aviser, men nå er det alvor og det er godt vi har ansvarlige myndigheter som sørger for et medialt mangfold.