onsdag, september 22, 2021

Digitalt opplag større enn papir

 Heldigvis går digitaliseringen av avisene sin gode gang. Nå kan man registrere at det for første gang er flere rene digitale abonnement enn abonnement der papir er involvert - såkalt komplett.

I går la Mediebedriftene fram nye opplagstall og det viser en vekst på en halv prosent fra andre halvår 2020 til første halvår 2021.  Vi ser også at de små lokalavisene som har hengt litt etter i den digitale utviklingen nå kommer i det heldigitale opplaget, som jo ubønnhørlig er fremtiden.


Pilene i diagrammet viser at digital nå er større enn komplett. Og vi ser at rene papirabonnement er på sterk vikende front.

For en som har fulgt opplagsutviklingen i mange tiår ser vi nå slutten på papiravisene. Stadig flere aviser melder om færre papirutgivelser pr uke og det er ikke mange årene igjen av rene papiropplag, om vi skal se på den virkelig lange trenden.


Denne opplagskurven som viser utviklingen helt tilbake til 1983 sier jo sitt.  Og prognosen (den røde linjen) som jeg har laget for fem år frem viser at det nærmer seg slutten for papiropplaget.   Det er utrolig å se at denne trendlinjen ligger veldig nær de offisielle tallene (jeg bruker komplett som indikator for de seneste årene).  For nerdene av dere viser regresjonskoeffisienten 0,9936 - og det er nesten ikke mulig å komme nærmere.   Så min eldgamle spådom om at det kan være slutt på papiropplaget sånn rundt 2027 ser ut til å holde.  Selvfølgelig vil det fremdeles finnes papiraviser, men de blir nok ukeaviser.  Og jokeren i regnestykket er jo distribusjonen som allerede er veldig dyr. 

For en gammel avismann er det godt å se at det digitale fokus og utviklingen er på topp.  Det lover det beste for fremtiden.  Og så må vi finne gode metoder for å skille skitt og kanel. Redaktørstyrte medier er viktigere enn noen gang i demokratiet.


onsdag, september 15, 2021

Sterk vekst i nettaviser

 KANTAR har i dag vist nye lesertall for avisene for Mediebedriftenes Landsforening. Ikke uventet går papiraavisene ganske sterkt tilbake, men om vi ser på kombinasjonen av papir og nett så holder aviskonsumet seg ganske godt oppe.  83% av befolkningen leser en avis hver dag:




Legg merke til at kurven for nettaviser viser sterkere vekst de siste årene. Det har sammenheng med at avisene har blitt bedre med sine digitale løsninger, samt at COVID har gjort at nyhetsbehovet har økt.


Men for de rene papiravisene fortsetter nedgangen slik den har gjort i mange år.

Papiravisnivået er bare 32% av det som var tilfellet i år 2000.  Og nå har vi jo også sett at enkelte aviser drar ned på antallet utgivelser pr uke, og det kommer også til å påskynde utviklingen videre.  



Neste uke kommer det opplagstall og tall for betalingsvillighet.  Det blir interessant. 

fredag, august 06, 2021

Betydningen av lokale medier for lokale nyheter

 Som alle som kjenner meg vet har jeg en lang fartstid i mediebransjen - helt siden 1977 da jeg begynte som salgssjef i Drammens Tidende og Buskeruds Blad, som det het den gangen.

Og lokalavisens rolle som primær og samlende kilde for de lokale nyheter har vært udiskutabel helt opp til nå.  Og da tenker jeg spesielt på papiravisens rolle. Men den er jo radikalt forandret.  Nå er det de digitale mediene som gjelder, og heldigvis har avisene kommet på banen med sin digitale publisering.  Men har man det samme grepet på publikum som før?  Kanskje - eller kanskje ikke.   Vi vet at pandemien har ført til at de redaktørstyrte mediene har fått større innflytelse.   Men medieutviklingen har jo fått et enormt tilbud som gjør at man nå får langt flere kilder for input enn tidligere.  Det betyr at avisens rolle i mediebildet totalt sett er blitt mindre.  I større grad enn tidligere kan man velge kilder utenom avisene også for lokale nyheter.

Jeg har samlet på data gjennom landsomfattende undersøkelser i en årrekke og trendene har vært kjent lenge:  papiravisen taper til de digitale flatene.  Jeg har lenge spådd at papiravisene forsvinner - men de har jammen vært mer seiglivede enn jeg trodde.  Men trenden er tydelig.

Om vi konsentrerer oss om hva som er viktigste kilde til lokale nyheter kan vi med tall fra 2011 og 2021 se den enorme utviklingen som har skjedd:


Mens papiravisene var viktigste kilde for 65% av befolkningen i 2011 er den redusert til 14% ti år senere, og det er i de eldste aldersgruppene at lojaliteten fremdeles eksisterer i noen grad.  

Ser vi på de digitale nyhetsmediene - nettavisene får vi følgende bilde: 



Her ser vi at totalgrepet er 57% og vi kan se at  nettavisene nesten har tatt igjen papiravisens rolle fra 10 år tilbake.  Så det er ingen tvil om at vi nå lever i en digital hverdag.  Og sannsynligheten er jo også stor for at man har mer enn en digital kilde for lokale nyheter.  Vi vet jo at det finnes geografisk innholdstilpasning for store mediehus.

Og på toppen av det hele har vi sosiale medier som også spiller en rolle for de lokale nyheter, og vi ser at spesielt blant den yngre garde er sosiale medier rangert som viktigste kilde for ganske mange:



I 2011 var de sosiale mediene ennå i sin spede utvikling.  Vi hadde vel bare Facebook. Men nå ser vi at de sosiale mediene spiller en vesentlig rolle for lokale nyheter for ganske mange. For de aller yngste er det nesten en femtedel som har det som primær kilde.  Og da er det jo nærliggende å tenke seg at kildetilfanget kan være så som så.  Noe er kanskje fra redaktørstyrte medier - men en del er helt sikkert fra annet hold.

Dette er en situasjon vi må leve med, og det er gledelig at de redaktørstyrte mediene har kommet så sterkt på banen digitalt, med rikere fortellingsmåter og mer avanserte former for formidling.  Samtidig er det viktig å jobbe med kildekritikk og innsikt for å forhindre at konspirasjonsteorier og annet får bre om seg.   Her er jeg optimistisk når det gjelder norske medier.  Vi har en sterk redaksjonell kultur og ansvarlige redaktører.    

onsdag, juli 14, 2021

Lille speil på veggen der - hvem er lykkeligst i landet her?

 Ikke helt presis overskrift men skitt la gå.  I en større medieundersøkelse jeg gjorde i februar 2021 hadde vi med en Satisfaction With Life Scale - et instrument som måler subjektiv livskvalitet.  For min del er det interessant å se om livskvaliteten har noen innflytelse på mediebruken.  Mer om det i en senere blogg, men om vi ser på den landsomfattende studien i sin helhet så deler gruppen seg i tre: En fjerdedel (24%) hadde lav livskvalitet, halvparten (52%) hadde middels livskvalitet og en fjerdedel (24%) hadde høy livskvalitet.  Skalaen som er brukt er en anerkjent skala  av Pavot og Diener (1992), og brukes i stor utstrekning i forskning.   På en skala fra en til fem har jeg delt inn 1 og 2 som lav kvalitet, 3 som middels og 4 og 5 som høy kvalitet. 

Resultatene viser ingen forskjeller mellom kjønn, men det er forskjell på alder - og det er de eldste (60+) som kommer best ut.  Lavest score er det for dem i en mellomfase, og som kanskje både har utfordringer med barn og foreldre.  De eldste, fra babyboom generasjonen og litt eldre, har det vesentlig bedre.  Så lenge helsa holder har disse god økonomi og stabil livsførsel og har heller ikke vært like hardt rammet av pandemien.  


Her ser du tabellen: De eldste til venstre og de yngste til høyre.  Boomers har høyere livskvalitet enn Gen x og Gen Y, men ikke Gen Z.  

Nå er det mye som påvirker disse tallene, men man kan vel konkludere med at dem som har hatt minst negativ påvirkning i dagliglivet, som pensjonister, også er de som føler at de er mest tilfreds med livet. De som har mer komplekse jobb og familiesituasjoner har det ikke fullt så bra. På det jevne kan vi vel si at Ola og Kari er ganske så tilfreds med livet.  Always look on the bright side of life. 



onsdag, juli 07, 2021

Norwegian nok en gang

 Jeg måtte bare ha det utav meg, og skrev en artikkel i BT om umoralen ved å motta bonuser i en sånn situasjon.  Og så kom HERB med en fantastisk tegning som oppsummerer det hele: 


Her er artikkelen fra BT:

https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/GazXAm/bonusutbetalinger-helt-paa-trynet

mandag, juni 21, 2021

Fremdeles liv i papiravisen

 Jeg har jo vært en av dem som har spådd om papiravisens død i årevis, men den har jo vist seg å være svært seiglivet.  Men alle trender tyder på at den synger på siste verset, og at det er abonnement på digitale aviser som er fremtidens løsninger.   Fordi avisene har blitt flinkere til å jobbe med digitale løsninger ser vi jo nå at avisopplagene stiger igjen.  Nå er det ikke bare papiravisen som regnes inn i opplaget, men også alle andre digitale kombinasjoner.  Vi ser jo også nye avis-kombiløsninger ved at du kan abonnere på en avis og få tilgang til langt flere.  Amedia har jo sin pluss (+alt) løsning som gir tilgang til 70 aviser.  Og bra er det.  For min del kan jeg lese BA for Bergen, Nordhordland og Firda for nyheter der jeg har hytte, og Drammens Tidende for å holde øye med fødebyen.  Lokalavisene er lim og lupe i lokalsamfunnet og de blir ikke dårligere av at de presenters digitalt.  Men som alt annet - det kreves tilvenning til nye formater. 

Men papiravisen er en generasjonsaffære som dette diagrammet viser:


Denne undersøkelsen ble gjennomført med et landsrepresentativt utvalg i februar 2021, og er inndelt etter fødselsår etter en populær generasjonsinndeling.  Vi ser, som ventet, at avisens betydning stiger med alder.  Den er vesentlig for de aller eldste (født opp til 1945), og så synker betydningen bortsett fra de aller yngste som ser ut til å ha fått øynene opp for papiravisen igjen.  Men den har altså bare stor betydning for ca 20% av befolkningen.  Som med LP-platen og kassettene og senere CD-en vil innhold flytte seg til nye plattformer, og der synes jeg at avisene etterhvert har fått dreisen på det - blant annet med god grafikk, og visning av flere formater som for eksempel video.  Vi ser også vekst i podkast.  



søndag, juni 13, 2021

For mediene er tillit viktigst

 I disse urolige tider med fake news og desinformasjon er det interessant å vite i hvilken grad publikum har tillit til de redaktørstyrte mediene. Og svaret er at det har de.



På diagrammet ovenfor ser du resultatet av et tillitsspørsmål som ble stilt i en landsomfattende undersøkelse i februar 2021.  Dette må jo sees i lys av den situasjonen som vi var i på dette tidspunkt med pandemien i nyhetsbildet i store mengder, og vi vet jo at publikum søkte seg til troverdige medier i denne perioden.

Men allikevel - det er betryggende å se at 73% av befolkningen i snitt har stor eller svært stor tillit til NRK.  Tilsvarende for TV2 er 59%.   Noe lavere er det for mediehusene - som omfatter alt fra VG til små lokale aviser.  Her er tillitsnivået på 56% i snitt.   

Det store skiftet er med sosiale medier og bloggere.  Her har vi at 16% har stor eller svært stor tillit, og for bloggere 7%.    Allikevel kan vi se at disse gruppene har en viss innflytelse.  For sosiale medier har vi at hele 33% har en middels tillit til disse.  Graver vi litt dypere i materialet (ikke rapportert her) finner vi at det er de yngste (født etter 1997) som har størst tillit til sosiale medier.   

Vi kan vel konkludere med at tillitsnivået til redaktørstyrte medier er høyt og at dette er en av de viktigste grunnkapitalene i medievirksomheten i Norge.  Måtte det bare fortsette slik.