Falske lokale nettaviser var flere enn ekte lokalaviser i USA i 2024

 Jeg kom over en rapport fra Teknologirådet her om dagen, og har latt ChatGPT lage et sammendrag av den.  Det som skremte meg mest var det at det i USA var oppstått flere falske nettsider for lokalinformasjon enn ekte lokalaviser.   Med andre ord en nyhetsørken der falsk informasjon og polarisering kan florere.  Slik har vi det heldigvis ikke i Norge, men vi må pinadø være på vakt.  Vi har et sterkt redaktørinstitutt og gode redaksjonelle prinsipper, men siden alt er blitt så himla enkelt å produsere kan man lett la seg rive med i noe som ikke er helt bra.

Sterke redaksjoner og institusjoner er viktig og vi må verne om våre lokalaviser så godt vi kan. Heldigvis har vi mange av dem og de hvite flekkene på kartet er vel knapt der. 

Her er sammendraget:

Sammendrag av rapporten "Kunstig intelligens i supervalgåret 2024"

Rapporten utforsker hvordan kunstig intelligens (KI) påvirket valgprosessene i 2024, et år hvor over 60 land, inkludert USA, India, Storbritannia og EU, gjennomførte valg. KI-teknologi har blitt brukt til å forsterke politiske budskap, spre desinformasjon, og skape falske innhold i en skala som tidligere var utenkelig.

Hovedpunkter:

1. KI-bruk i valgkamper:

   • KI-verktøy som genererer tekst, bilde, lyd og video har blitt brukt til å forsterke politiske budskap. Eksempler inkluderer liveoversatte taler og bruk av chatboter for å kommunisere med velgere.
   • Teknologien har også blitt brukt til å lage overbevisende falsk informasjon, som deepfakes og stemmeimitasjoner, som sprer desinformasjon effektivt.

2. Desinformasjon og falske nettsider:

   • I USA oversteg antallet falske lokale nettaviser antallet ekte lokalaviser i 2024. Disse falske nettstedene ble brukt til å spre politisk desinformasjon og propaganda.
   • Med KI-drevet innholdsproduksjon kan slike nettsider skape og spre falske nyheter billig og effektivt, noe som bidrar til en tillitskrise i medielandskapet.

3. Polariserende effekt:

   • Selv om KI ikke har hatt en avgjørende innvirkning på valgresultatene, har desinformasjon bidratt til økt polarisering. Dette skjedde spesielt i USA, hvor falske nyheter forsterket eksisterende politiske holdninger.

4. Tiltak mot KI-manipulasjon:

   • Flere land, inkludert EU, har innført regler for merking av KI-generert innhold og politisk reklame for å motvirke manipulasjon.
   • Nasjonale initiativer, som i Taiwan og Sverige, har fokusert på rask respons, humor for å motvirke falske påstander, og økt kildekritisk kompetanse.

5. Norge i lys av truslene:

   • Selv om Norge har høy tillit til medier og en relativt digitalt kompetent befolkning, kan landet møte lignende utfordringer som USA dersom proaktive tiltak ikke settes i verk.
   • Lokale nyhetskilder må støttes for å forhindre et informasjonsvakuum som kan fylles av falske nyhetskilder.

Konklusjon:

Rapporten viser at kunstig intelligens har potensial til å endre hvordan valg gjennomføres og hvordan velgere påvirkes. Selv om effekten på 2024-valgene har vært begrenset, peker utviklingen på et behov for tiltak for å beskytte demokratiet mot fremtidige trusler. Dette inkluderer regulering, styrking av mediemangfold, og økt bevissthet om KI-generert innhold.

Rapporten finner du på denne lenken her. 

Noen tanker på nyåret om litt av hvert

Aller først Godt Nytt År til de som leser dette.

 I går var fruen og jeg på Nyttårskonsert i Grieghallen med Bergen Filharmoniske Orkester. Det er noe eget med live musikk med stort orkester og en masse energi. Salen var smekkfull, og det ga impulser til at verden ennå ikke er helt digital. Og i en urolig verden er det godt med noe som kan samle - nemlig gleden over musikk. Noe ekte - både visuelt og akustisk. 

Og i går presenterte Reuters Institute ved Oxford University sin rapport over hva som ligger foran oss i mediebransjen i 2025.  Det er både gamle og nye spådommer.  Ting vi har visst i årevis blir forsterket og noe nytt kommer til.   Selv er jeg som mange vet opptatt av papiravisen og hva som kan skje med den i 2025.  Papiropplaget går nedover og det er bare et tidsspørsmål før vi ser frekvensnedgang også i de største avisene.  Helgeavisen er nok det siste som forsvinner, og så har vi fremdeles aviser som Morgenbladet, Klassekampen og Dag og Tid som samler lesere på papir.  Men også her er det utfordringer, og jeg er redd at det er distribusjonskostnadene som kan få lasset til å tippe.

En annen ting jeg går og tenker på om dagen er betydningen av kunstig intelligens.  Jeg bruker det selv en god del for å lese sammendrag av rapporter, og få ideer til nye ting.  Jeg har lyst til å skrive en bok om erfaringene som managementkonsulent over en 30-årsperiode og har bedt AI om tips, og jeg må innrømme at det som kommer ut er ideer til å gå videre og dypere.  Kanskje får jeg til noe.

Og AI har betydning også for min siste profesjon - som foreleser på BI.  Forelesningen får en annen betydning. Mine gamle kolleger melder både om fulle auditorier, spesielt i starten av studieåret, og så dabber det av.  Vi merker oss også at salget av lærebøker går ned og at studentene går på YouTube og andre medier.  Det å lese en lærebok i våre dager er ikke slik som før:  Jeg husker forordet i en bok i operasjonsanalyse (lineærprogrammering og køteori og denslags) hvor det sto at det bare var en hard rett stol og blyant og papir som gjaldt.   Nå er verden helt annerledes.  Kunnskap er lett tilgjengelig og vi velger jo ofte den enkleste veien. 

Tilbake til Reuters:

Jeg lastet inn rapporten i ChatGPT og ba om et sammendrag.  Og det kom i løpet av sekunder - på engelsk.  Så ba jeg om en oversettelse til norsk, og den var nesten helt feilfri.  Jeg endret bare et par ord.  Så en rapport på godt over 40 sider ble til et sammendrag over et par sider, og det mest essensielle er jo med.   Men jeg ser at det jo er mange detaljer som er interessante som krever at man går inn i rapporten.  Men for et overblikk er det greitt nok.

Her er sammendraget:

Og her er lenken til hovedrapporten - anbefales

Sammendrag: Journalistikk, Media og Teknologitrender og Spådommer 2025

Rapporten fra Reuters Institute for 2025 beskriver kritiske utfordringer og muligheter for journalistikk- og mediebransjen i møte med politiske, teknologiske og økonomiske endringer. Nedenfor er de viktigste funnene:

Bransjeutsikter og utfordringer

1. Tilliten til journalistikk:
• Kun 41 % av medielederne er trygge på journalistikkens fremtid, og peker på politisk polarisering, angrep på pressefriheten og økt desinformasjon som store trusler.
• Samtidig uttrykker 56 % tillit til egne forretningsutsikter, drevet av vekst i abonnementer og nye inntektsstrømmer.
• Journalistikkens troverdighet utfordres av fremveksten av alternative nyhetskilder, som influensere og uavhengige medieaktører, som ofte ikke følger journalistiske standarder.
2. Forstyrrelser innen søk og AI:
• Nyhetsmedier opplever redusert synlighet ettersom plattformer som Google integrerer AI-drevne sammendrag som reduserer trafikk til tradisjonelle nyhetslenker.
• Selv om Googles samlede trafikk forblir stabil, har henvisningstrafikk fra sosiale plattformer som Facebook (-67 % på to år) og X/Twitter (-50 %) falt dramatisk.
• AI-aggregatorer som OpenAI’s ChatGPT Search og Perplexity omformer landskapet med direkte lisensavtaler og sanntidssammendrag, noe som skaper bekymring rundt kompensasjon og synlighet for mindre utgivere.
3. Usikkerhet rundt plattformer:
• Utgivere er splittet i forholdet til teknologiplattformer: 31 % ønsker å styrke båndene, 31 % vil redusere avhengigheten, og 36 % opprettholder dagens nivå.
• Fokus vil være på nye plattformer som Bluesky (+38) og videointensive nettverk som YouTube (+52) og TikTok (+48), mens avhengigheten av Facebook og X/Twitter reduseres.
• Noen utgivere har valgt å trekke seg fra plattformer som oppleves som fiendtlige mot nyheter, som X/Twitter, mens andre forsøker å diversifisere trafikkilder.

 

 

Strategiske responser og innovasjoner

4. Inntektsdiversifisering:
• Abonnementer og medlemskap forblir de viktigste inntektsstrømmene (77 %), supplert av annonsering, arrangementer og filantropisk støtte.
• Lisensinntekter fra teknologiske og AI-selskaper blir en nøkkelfokus, med 36 % av utgiverne som ser dette som en betydelig inntektskilde.
• Ny finansiering fra plattformavtaler, som kollektiv forhandling, er ettertraktet for å sikre rettferdig kompensasjon for bruk av innhold.
5. Utvikling av nye produkter:
• Utgivere prioriterer innovasjon, med 44 % som fokuserer på utvikling av nye produkter som retter seg mot unge (42 %), lyd (26 %), video (30 %) og utdanningstjenester (26 %).
• Buntingsstrategier, inspirert av modeller som New York Times’ all-access-abonnement, blir stadig mer populære for å redusere frafall og øke lojalitet.
• Nye produkter inkluderer spill, læringsressurser, matrelaterte apper og internasjonale nyhetsversjoner for å nå bredere målgrupper.
6. Generativ AI i nyhetsrom:
• AI-teknologier transformerer nyhetsrom i økende grad, med 87 % av utgiverne som merker betydelige effekter.
• AI brukes til backend-automatisering (60 %), tekst-til-lyd-konverteringer (75 %) og flerspråklige oversettelser (65 %), som øker personalisering og engasjement.
• Utvikling av AI-drevne chatgrensesnitt og personlige assistenter ventes å styrke nyhetsforbruk.

Samfunns- og publikumstrender

7. Nyhetstretthet og tillitsproblemer:
• Å reengasjere frakoblede publikum og tiltrekke yngre demografier er topp prioriteringer ettersom tradisjonelle nyhetsvaner avtar.
• Fremveksten av influensere og uavhengige innholdsskapere representerer både muligheter og trusler, med 28 % av medielederne som ser dette som positivt og 27 % som uttrykker bekymring for troverdighet og desinformasjon.
• Nye stemmer kan tilføre kreativitet og nærhet, men mangelen på redaksjonell kontroll skaper risiko for feilinformasjon.
8. Global kontekst:
• Politiske påtrykk, som restriktive lover og angrep på journalister, fortsetter å utfordre pressefriheten globalt.
• Offentlige kringkastere og tradisjonelle medier står overfor finansieringskutt og publikumsskifter til digitale plattformer.
• Valg og politisk uro skaper usikkerhet for nyhetsmedier, samtidig som uavhengig journalistikk blir stadig viktigere.

Spådommer for 2025

• AI-integrasjon: AI-drevne nyhetsgrensesnitt og intelligente agenter som OpenAI’s ChatGPT forventes å få økt betydning, med fokus på personalisering og engasjement.
• Partnerskap med plattformer: Flere utgivere vil utforske samarbeid med plattformer for å øke synlighet og inntekter, selv med utfordringer knyttet til lisensieringsavtaler.
• Video og lyd i fokus: Videonettverk som YouTube og TikTok samt lydformater vil dominere strategiene for publikumsengasjement.
• Lisensieringsrammeverk: Diskusjoner rundt rettferdige avtaler for AI-bruk av innhold vil intensiveres, med krav om kollektive løsninger.
• Innovasjon og diversifisering: Utgivere vil utvikle nye produkter, inkludert ungdomsrettede tjenester og læringsressurser, for å utvide publikum og redusere abonnementsfrafall.
• Personlighetstrender: Influensere og uavhengige aktører vil spille en større rolle i nyhetsformidling, og mediehus vil tilpasse seg denne utviklingen gjennom samarbeid og nye modeller.
• Tilbake til trykk: Enkelte utgivere investerer i print som et stabilt alternativ til digitale plattformer, noe som kan tiltrekke lojale lesere.

Denne rapporten understreker viktigheten av rask tilpasning for journalistikkbransjen, med en balanse mellom innovasjon og kjerneverdier for å navigere i en stadig mer digital og polarisert verden.

 

TikTok-brukernes medievaner - sosiale medier i sentrum

Denne analysen er basert på en landsomfattende undersøkelse foretatt av YouGov våren 2022.  Antall respondenter var 1018, og antall registrerte TikTok-brukere var 219.  Det var 22% av totalutvalget.

Hensikten med denne analysen er å se på i hvilken grad TikTok-brukernes  mediebruk skiller seg fra resten av befolkningen.   Nå er dataene et par år gamle, men de viser allikevel et mønster som ganske radikalt skiller seg ut. 

På denne tiden var krigen i Ukraina i gang, og vi var på vei ut av pandemien.  Det kan nok  i noen grad prege svarene. 

 

Analysen viser at TikTok-brukere skiller seg fra resten av befolkningen på flere viktige områder når det gjelder mediebruk, demografi, og livsstil:

1. Demografi:

   - TikTok-brukere er betydelig yngre, med 44 % i alderen 18-29, sammenlignet med 20 % i befolkningen generelt. Hele 68 % er under 40 år.

   - Flere TikTok-brukere befinner seg i en livssyklus "før familie", der 55 % lever som enslige, sammenlignet med 20 % av resten av befolkningen.

 

2. Nyhetskilder:

Når det gjelder nyhetskilder, viser rapporten klare forskjeller mellom TikTok-brukere og resten av befolkningen:

 2.1. Generelle nyheter:

   - Sosiale medier er den viktigste nyhetskilden for 27 % av TikTok-brukerne, mens kun 11 % av den øvrige befolkningen oppgir dette som sin viktigste kilde. Dette viser en sterkere avhengighet av sosiale plattformer som nyhetskilde blant TikTok-brukere.

   - Digitale medier (nettaviser og lignende) er like viktig for begge grupper, med omtrent 48-49 % av begge gruppene som oppgir dette som sin hovedkilde.

   - Bruken av TV som nyhetskilde er lavere blant TikTok-brukere (17 %) enn i den øvrige befolkningen (28 %), noe som indikerer at TikTok-brukere er mindre tilbøyelige til å bruke tradisjonelle medier som TV for å få nyheter.

   - Papiraviser er nesten ikke brukt av TikTok-brukere (1 %), sammenlignet med 4 % blant resten av befolkningen.

 

2.2 Lokale nyheter:

   - For lokale nyheter er sosiale medier også viktigere for TikTok-brukere (20 %) enn for resten av befolkningen (6 %).

   - Papiraviser er betydelig mer brukt av den øvrige befolkningen (14 %) enn av TikTok-brukere (4 %).

   - Digitale medier er like viktige for begge grupper, med 53 % som oppgir at de benytter disse til lokale nyheter.

 

2.3. Spesifikke nyhetskilder:

   - Når det gjelder nasjonale nyheter, er VG.no den mest populære nettavisen blant TikTok-brukere, med 41 % som oppgir den som sin foretrukne nyhetskilde, sammenlignet med 30 % av den øvrige befolkningen.

   - NRK.no, en mer tradisjonell nyhetskilde, er langt mindre populær blant TikTok-brukerne (16 %) enn i den øvrige befolkningen (27 %).

   - For internasjonale nyheter ser vi et lignende mønster, der VG.no dominerer blant TikTok-brukerne (37 % mot 28 % i resten av befolkningen), mens NRK.no er mindre brukt (15 % mot 25 %).

TikTok-brukere er langt mer avhengige av sosiale medier som nyhetskilde enn resten av befolkningen, som i større grad bruker TV og papiraviser. Samtidig foretrekker TikTok-brukere nettaviser som VG.no for både nasjonale og internasjonale nyheter, mens tradisjonelle aktører som NRK.no er mindre populære i denne gruppen.

 3. Morgenrutiner og sosiale medier:

   - 43 % av TikTok-brukerne sjekker sosiale medier først på morgenen, mens dette kun gjelder 17 % av resten av befolkningen.

   - TikTok-brukere er storforbrukere av strømmetjenester, hvor 61 % abonnerer på tjenester som Netflix og HBO, mot 39 % i den generelle befolkningen.

 4. Sosiale medier:

   - TikTok-brukere bruker i mye større grad ulike sosiale medieplattformer som Instagram, Snapchat, og Twitter. For eksempel bruker 87 % Snapchat, mens bare 47 % av den øvrige befolkningen gjør det.

5. Livskvalitet:

   - Når det gjelder livskvalitet, rapporterte både TikTok-brukere og den øvrige befolkningen omtrent samme nivå på tilfredshet (snitt rundt 21-22 på en skala), noe som tyder på en "litt tilfreds" status i begge grupper.

 

Viktigste konklusjon: TikTok-brukere er en yngre, mer digitalt orientert gruppe som er sterkt avhengige av sosiale medier som kilde til både nyheter og underholdning. De prioriterer også strømmetjenester og bruker sosiale medier i større grad enn resten av befolkningen. Samtidig er det ingen store forskjeller i deres opplevelse av livskvalitet sammenlignet med den generelle befolkningen.

Monkey business

 Her forleden hadde jeg en samtale med en direktør om ulike strategiske utfordringer.  I samtalens løp kom vi inn på problemet med at noen oppgaver har en tendens i for stor grad til å havne på lederens bord når den burde vært løst av den opprinnelige medarbeider. Noen ledere tenker at "dette fikser jeg lett i stedet for å delegere", når man kanskje burde gjøre nettopp det.  Eller:  "Jeg skal se på det" . Man risikerer at verdiskapende aktivitet begrenses ved at det blir for mange oppgaver på lederens bord som spiser opp den tiden som lederen har til rådighet for de egentlige verdiskapende lederoppgavene.

Og da kom jeg til å huske på en gammel artikkel (den er opprinnelig fra 1974 og Harvard Business Review) med tittel "Who's got the Monkey".  Og så plukket jeg den fram og ba om et sammendrag fra ChatGPT.  Her er resultatet:

""Artikkelen "Who's Got the Monkey?" av William Oncken, Jr. og Donald L. Wass, tar for seg problemet med at ledere tar på seg for mange ansvarsområder fra sine underordnede, ved å bruke metaforen "apen" for å representere oppgaver eller problemer. Hovedpunktene er:

1. **Typer ledelsestid**: Forfatterne forklarer at en leders tid kan deles inn i sjefspålagt tid (oppgaver fra overordnede), systempålagt tid (oppgaver fra kolleger), og selvpålagt tid (oppgaver lederen velger å gjøre). Mye av den selvpålagte tiden blir ofte opptatt av underordnede-pålagt tid, noe som reduserer lederens handlingsfrihet.

2. **Ape-metaforen**: En "ape" er ethvert problem eller oppgave som en underordnet bringer til lederen. Når lederen tar på seg ansvaret for å løse problemet, flytter apen seg fra den underordnedes rygg til lederens. Dette skaper underordnede-pålagt tid, som distraherer ledere fra deres nøkkeloppgaver.

3. **Tilbakeføring av initiativ til underordnede**: Ledere må lære seg å returnere apene til sine rettmessige eiere – de underordnede. Dette innebærer å gi tilbake ansvaret og sikre at underordnede tar eierskap til sine problemer. Lederen skal veilede dem i stedet for å ta på seg oppgavene selv.

4. **Regler for å håndtere aper**: Artikkelen foreslår noen regler for ledere for å kontrollere apene, inkludert å sørge for at apene tas opp gjennom avtaler, unngå å ta på seg problemer via indirekte metoder som e-post (jeg la til en e her. Det var ikke e-post i 1974), og opprettholde en balanse ved å holde antallet aper håndterbart.

5. **Myndiggjøring og delegering**: Artikkelen understreker viktigheten av å myndiggjøre underordnede til å håndtere sine egne aper. Effektiv delegering frigjør ikke bare lederens tid, men hjelper også underordnede med å vokse og utvikle ferdigheter for problemløsning.

Oppsummert lærer artikkelen ledere hvordan de kan unngå å bli overveldet av underordnedes problemer og understreker viktigheten av å delegere ansvar tilbake til riktig nivå."" 

Litt populært sagt kan en leder risikere å sitte med en hel apeflokk på skulderen dersom man bare lar oppgavene strømme på over tid.  Jeg liker den metaforen - den er ganske pedagogisk.  Hvor mange aper har du på skulderen nå?

I dag kan man bruke flere hjelpemidler for å holde apeflokken under kontroll.  Digitale verktøy gir muligheter for automatisering av rutiner og effektivisering.  Men helt grunnleggende er jo at lederen er oppmerksom på problemet og kan gjøre noe med det for å sikre sin egen tid for verdiskaping. Ikke for mye monkey business.

Oncken, W., & Wass, D. L. (1974). MANAGEMENT TIME -- WHO’S GOT THE MONKEY? In Harvard business review (Vol. 52, Number 6, p. 75). Harvard Business Review.

Illustrasjon fra ChatGPT.

Nye opplagstall for 2024

 Så kom også de nye opplagstallene fra MBL for første halvår 2024 og de viste at totalopplaget går tilbake med 1%, og det er drevet av fallet i både komplett (papir+digital) og papiropplaget.

Ikke uventet har det rene papiropplaget falt med 20% og det har jo blant annet med frekvensnedgang å gjøre.  Komplettopplaget er også i sterkt fall, mens digitalopplaget fortsetter å øke.

Den totale opplagsutviklingen siste ti år viser at det har vært en forsiktig vekst og så var opplaget på topp i første halvår 2022.   Konkurransen fra andre mediekilder er jo sterk, men vi får jo trøste oss med at totalt sett er gjennomslaget for redaktørstyrte medier ganske godt.

Avisene har vært dyktige med omstillingen til digitale abonnement. Utviklingen har vært formidabel over de siste 10 årene.  Det skyldes både vesentlig bedre produkter med utgangspunkt i digitale fortellinger, men også forenklet innlogging og ganske gode apper. 

Det er gledelig å se at det er sterk vekst i de små lokalavisene rent digitalt.  Vi ser også at de store regionavisene også har god vekst.  Verre er det for nisjemediene. 

Papirkomponenten er sterkest i de nasjonale nisjeavisene som Dagens Næringsliv, Finansavisen. Vårt Land, Klassekampen og Nationen, men for de nasjonale avisene som VG, Dagbladet og Aftenposten er den digitale andelen på over 80%.  Og så ser vi at papirandelen også er høy blant små lokale aviser. 

Vi ser at VG og Aftenposten er de største avisene i Norge.  Interessant er det også å se at Klassekampen er blant de største pluss at Bergensavisen også er på listen som den største nr 2 avisen. 

Jeg har jo i årevis blitt spurt om når det er slutt for papiravisen. Om vi ser på kurven som jeg har samlet på helt siden 1983 for papiravisen så er jo bildet ganske tydelig:  Det er ikke så mange årene igjen.  Dette er en ren fremskrivning av de historiske data, og vi kan se av kurven at trend og fremskrivning har passet ganske så godt.  Trendforklaringen er på 99%.  Men noen aviser kommer til å utgi papir en god stund til - så lenge det er økonomisk forsvarlig.  Men det røyner på. 

Papiropplaget de senere årene består av papir+komplett.  

Papiravisene svekkes fortsatt

 Og det er jo ganske naturlig og det har vi visst i årevis.   Mediebedriftenes Landsforening (MBL) la i dag (17.9.24) fram de siste lesertallene for avis, og der er ingen store overraskelser i tallene.  Totalt sett holder avislesningen seg ganske godt oppe, men det er så klart de elektroniske mediene som har overtatt nyhetsformidlingen fra avisene.  MBL skriver på sine hjemmesider at man holder på leserne tross fallet for papiraviser: 

Samtidig ble jeg fra M24 konfrontert med tidligere uttalelser og stådommer fra 12 år tilbake om at det ville være slutt for avisene i 2025.  Og jeg har "revidert" anslaget.  Mine fremskrivninger basert på reelle tall fra MBL tilbake til 1983 sier at det vil ta slutt en gang før 2030.  Men helt slutt blir det nok ikke, fordi noen av de meningsbærende avisene vil som ukeaviser fremdeles ha lesere på papir, men det blir færre av dem - og det blir dyrt på grunn av trykk og distribusjon. 

Men Kantar Media har indeksert utviklingen for papiravisene fra 2000 og til i dag, og det er bare 23% lesere igjen i forhold til nivået i 2000.  Og fremskriver vi disse tallene havner vi på en slutt rundt 2031. 

Fremskrivning av indeks (funksjon i Excel (2000=100)) fra Kantar Media

Men som fremskrivningen viser (95%-konfidensnivå) så kan det gå raskere eller senere.  Det er noe usikkert, og det hele avhenger av hvordan kostnadssiden for trykk og distribusjon endrer seg.  Det er kjempedyrt å distribuere papiraviser etterhvert.  Strukturbeslutningene kommer nok med hensyn til frekvens for de største avisene om ikke alt for lenge. 

Og så må man la seg imponere over VG som har over 2 mill lesere pr dag på sine formater.  De er dyktige på det de holder på med.

Jeg legger også merke til at Bergens Tidende har hatt en solid økning fra 216000 til 245000 lesere.  Det er 13%,  

Men dessverre ser vi at det er noen som ikke har det fullt så lett også:  

Spesielt Dagsavisen har hatt det tungt det siste året.  

Men alt i alt skal vi være glade for at avislesning ligger på et så høyt nivå som det gjør (78%).  Det viser hvor viktig det er med redaktørstyrte medier i et demokrati.   Vi ser jo daglig skremmende eksempler på hva som kommer fram gjennom sosiale medier av desinformasjon og konspirasjonsteorier som setter seg fast i befolkningens bevissthet.   Løgnen har større gjennomslagskraft enn sannheten mange ganger. 

Spennende masteroppgave om KI i nyhetsorganisasjoner

 Jeg har vært så heldig å fått veilede to masterstudenter her ved BI i Bergen.  De har skrevet om kunstig intelligens i nyhetsorganisasjoner - både holdning til og anvendelse.   De har laget et sammendrag av denne oppgaven som jeg gjengir nedenfor.   

Her er sammendraget skrevet av studentene selv: (og illustrasjon ved ChatGPT)

Kunstig intelligens revolusjonerer journalistikken – små redaksjoner kan bli de store vinnerne

Masteroppgaven "Exploring Leadership amid Technological Shifts - A Study of AI in Norwegian Newsrooms" ved BI Norwegian Business School Campus Bergen undersøker hvordan ledelse påvirker adopsjonen av kunstig intelligens (KI) i norske redaksjoner, med fokus på hvordan denne teknologien kan revolusjonere journalistikken. Gjennom kvalitative og kvantitative analyser gir oppgaven innsikt i hvilke faktorer som fremmer eller hemmer integrasjonen av KI, og hvordan ulike redaksjoner, både store og små, tilpasser seg denne teknologiske utviklingen.

KI som fremtidens verktøy i journalistikken

Studien fremhever en økende optimisme blant redaksjoner om KI-teknologiens potensial til å revolusjonere journalistikkens praksis. Mens større redaksjoner som VG og Adresseavisen allerede har integrert KI-verktøy som forbedrer effektiviteten, er mindre redaksjoner fortsatt i de tidlige stadiene av adopsjonen. Ironisk nok er det nettopp de mindre redaksjonene som kan oppnå størst fordeler av KI, særlig når det gjelder å effektivisere arbeidsprosesser uten nødvendigvis å ansette flere.

Mellomstor redaksjon utmerker seg

Blant de mellomstore redaksjonene har iTromsø tatt ledelsen og viser at størrelse ikke nødvendigvis avgjør evnen til å innovere. Deres suksess med å integrere KI-teknologi raskere enn flere større aktører illustrerer hvordan strategisk satsing og målrettet lederskap kan gjøre selv mindre redaksjoner til pionerer i bransjen. Dette understreker at med riktig tilnærming kan KI gjøre mellomstore og små redaksjoner til de store vinnerne.

Ledelse som nøkkel til adopsjon

Et av hovedfunnene i oppgaven er at lederes holdninger til KI har stor betydning for hvorvidt teknologien tas i bruk. Selv om det ikke er noen direkte korrelasjon mellom spesifikke lederstiler og KI-adopsjon, viser studien at ledere som viser entusiasme og støtte til KI, ofte inspirerer deres team til å omfavne teknologien. Dette er spesielt viktig i små redaksjoner, hvor ressurser ofte er begrenset, men hvor enkeltpersoner med stor interesse for teknologi kan være avgjørende drivere for innovasjon.

Etiske overveielser og fremtidige utfordringer

Til tross for de mange mulighetene KI bringer med seg, er det også betydelige etiske utfordringer som må adresseres. Studien peker på behovet for klare retningslinjer og kontinuerlig opplæring for å sikre at KI brukes på en måte som opprettholder journalistisk integritet. Samtidig understrekes viktigheten av at journalister er de som sitter i førersetet i utviklingen av KI-verktøy, for å unngå at teknologien svekker journalistikkens kjerneverdier.

Forfatter: Julian Vervik Cappa [juliancappa97@gmail.com, +47 47174755]

Forfatter: Sivert Engebretsen Petersen [sivert.epetersen@gmail.com, +47 94175788]

Veileder: Dosent emeritus Erik Wilberg [erik.wilberg@bi.no]