mandag, august 08, 2022

Fra Boomers til Gen Z - preferanser for lokale nyheter

 Du har sikkert lest det før.  Det finnes en populær inndeling av "generasjoner" som brukes i populærefremstillinger av ulike data.  La oss se på hva undersøkelser fra 2017 (august) og 2022 (juni) forteller oss om utviklingen av preferanser for lokale nyheter:  (Tallene i parentes  er fødselsår). 


For de eldste var papiravisen den sentrale kilde og vi ser at det også gjelder for Boomers generasjonen. Men fra og med Gen X var det de digitale lokale mediene som gjaldt.  (OBS: Tallene fra Gen Z hadde et lite utvalg i 2017 - derfor er tallene mindre pålitelige for denne gruppen).  Men totalt sett ser vi at papiravisen og de digitale mediene er nesten likt, og sosiale medier spiller ikke allverden rolle. 

Flytter vi oss til 2022 er bildet forandret - og husk dette er bare på fem år:




Vi ser at papiravisen fremdeles er litt over for de aller eldste, men at de digitale mediene dominerer for samtlige andre grupper.   Men vi ser også at sosiale medier ligger på 20%-nivå for Gen Z, dvs de som er født i 1997 eller senere.  

Uansett hvordan vi snur og vender på disse sifrene over tid ser vi at det er den digitale verden som gjelder.  Men vi vet jo at det økonomiske bildet ser annerledes ut.  Det er en utfordring at avisøkonomien fremdeles er ganske så avhengig av papirinntektene, i en tid der kostnadsøkningene er påtagelige og sannsynligvis fremkaller mer drastiske omstillingstiltak.    Selv har jeg trodd på sterkere omstilling i mange år - og har tatt feil.   Papiravisene har vært og er seiglivede, men det spørs om ikke pristtigningene på papir og distribusjon nå presser på en full digital omstilling sterkere. 


søndag, august 07, 2022

De yngste er mer skeptiske til pressens uavhengighet

 I markedsundersøkelsen fra juni i år hadde vi med to spørsmål om pressens uavhengighet.  Det ene spørsmålet gikk på hvor viktig det er med en fri og uavhengig presse, og det andre på i hvilken grad man oppfatter pressen å være fri og uavhengig.

Jeg delte datagrunnlaget inn etter alder - der jeg tok for meg gruppen 18-24 år og 25 til 30 år, og sammenlikner disse med "resten" av datagrunnlaget.   

Ut av et representativt utvalg på 1018 svar var det litt over 100 svar i hver av undergruppene.  Jeg sjekket for åpenbare skjevheter på kjønn og region i Norge, men fikk ingen skjevheter bekreftet.   Så jeg tror at undergruppene er ganske representative etter alder, men allikevel skal vi ikke dra det for langt. 

Imidlertid er resultatene slik at det er verd å stoppe opp et øyeblikk.  Se bare her:



Mens det på landsbasis er 65% som mener at det er svært viktig at vi har en fri og uavhengig presse, er svaret blant de yngste bare 38%, og 45% blant dem som er litt eldre.  Hvorfor er det slik?   Er det slik at oppfatningen av redaktørstyrte medier er blitt "forurenset" av andre kilder - som sosiale medier?  Man kan jammen lure.

Og det blir ikke stort bedre når vi ser på oppfatningen av pressens uavhengighet.


Om vi her slår sammen verdiene 4 og 5 på skalaen for uavhengighet ser vi at det blant de yngste er 35% som mener at pressen er fri og uavhengig, mens det i befolkningen som helhet er 55%.  Blant de yngste er det bare 5% (verdi 5 på skalaen fra 1 til 5)  som mener at pressen er fri og uavhengig, mens det i befolkningen over 30 år er 22% som mener dette. 

Etter min mening må vi ta innflytelsen fra sosiale medier mer på alvor enn vi har gjort.   I en situasjon er alle kan publisere alt på nettet er betydningen av kildekritikken veldig stor.   Det er urovekkende at en så stor andel av de yngste har sosiale medier som sin viktigste nyhetskilde både generelt og lokalt.


 Vi ser at blant 18-24 åringene er det hele 37% som har sosiale medier som sin viktigste nyhetskilde.  Det er bare litt mindre enn de redaktørstyrte mediene (44%).  I befolkningen totalt sett er det bare 11% som har sosiale medier som sin viktigste nyhetskilde.



Bildet ser noe bedre ut på det lokale planet, men selv her ser vi at det er nesten en fjerdedel av de yngste som har sosiale medier som sin viktigste kilde.   

Mediebedriftenes Landsforening setter heldigvis problematikken på dagsorden gjennom sine tiltak i det som kalles Mediekompasset.    Men det spørs om det er nok.   Konspirasjonsteorier og desinformasjon finnes i rikt monn.  Det er viktig å "oppdra ungdommen" til forståelse av pressens uavhengighet.  Det finnes utallige eksempler på pressens betydning.   Et slående eksempel her fra Bergen var da BT avslørte at Bergen Engines var på vei over på russiske hender.  Uten BTs engasjement her kunne dette gått under radaren.  

Vi må kjempe for pressens frie og uavhengige stilling - hver dag.   Det er dessverre nok av eksempler rundt oss fra andre land der den frie pressens stilling er i sterk endring.  Og med strømkrise, rentehøyning og klimakrise i den daglige nyhetsdekningen trenger vi god debatt og uavhengige kilder. 


tirsdag, juli 26, 2022

Lille speil på veggen der: Hvem er lykkeligst i landet her?

 I de siste  undersøkelsene har vi fått med oss et spørsmål om opplevd livskvalitet.  En av mine gode kolleger, professor Stig Berge Matthiesen tipset meg om den enkle skalaen SWLS - Satisfaction With Life Scale, som ble utviklet av Diener et al i 1985 og som Pavot & Diener (1993) har gjort mye arbeid på.  Den finnes også i norsk versjon.  Den består av fem enkeltspørsmål som samlet sett da blir et begrep på livskvalitet.  

Den grupperes i seks nivåer som vist på diagrammet nedenfor.  


For 2022 ser vi at 12% er svært tilfreds og 24% tilfreds med livskvaliteten.  En tredjedel er litt tilfreds, og 5 % har det verst.   


 La oss se på resultatene for 2021 og 2022 litt forenklet. 



Mens 24% oppga både lavt og høyt nivå av livskvalitet i 2021 - så hadde nivået endret seg til 2022 der 17% oppga lav livskvalitet og 36% høy livskvalitet.

De spørsmålene som inngår i denne skalaen er disse:


Nå skal jeg ikke gå videre inn i teoretiske diskusjoner rundt denne skalaen, men vi skal se på hvordan den slår ut.  Jeg har bearbeidet skalaen litt og har gruppert svarene i tre nivåer for enkelhets skyld:  Lav livskvalitet, middels livskvalitet og høy livskvalitet.   Jeg har testet skalaen med statistiske mål for reliabilitet og den ligger der den skal. 

Men la oss også se litt på i hvilken grad pandemien slo inn i hverdagslivet.   Den følgende figuren viser 
dette:

I 2020 hadde ikke pandemiens virkning slått så veldig inn da undersøkelsen ble gjennomført (april 2020).  Men vi ser at pandemivirkningene var sterke i 2021.  Vi ser også at for 2022 er det en retur mot normale forhold om vi kan si det slik.    Det kan være viktig å ha dette med seg når vi skal se nærmere på begrepet livskvalitet.

Her ser vi nivåene av livskvalitet slik det er i undersøkelsen for 2022:   De eldste har det best.




Vi ser at halvparten av oss - 48% - har middels livskvalitet.  36% oppgir å ha høy livskvalitet og så er det 16% som har lavt nivå.   Menn har det litt bedre enn kvinner, og etter alder ser vi at det er de yngste og de eldste som har høyest livskvalitet.   Bare 9% av de eldste har lav livskvalitet, men i gruppen 40-49 år er det hele 26% som oppgir å ha lav livskvalitet.  Her er det flere forhold som spiller inn. 

Vi kan få en viss indikasjon ved å se på tallene etter familiestatus:



Her ser vi at det er gruppen Voksen Familie som har høyest andel med lav livskvalitet.  Dette har nok sammenheng med økonomi og andre stressfaktorer.  Denne gruppen består av familier med litt større barn - tenk kravstore tenåringer - og vi ser også at andelen er høy i Tomt Rede.  Her "henger" kanskje gjeldsbyrden igjen. 

Enda klarere blir bildet når vi ser på husholdningens økonomi:

Da ser vi at hele 30% av dem med husholdningsinntekt lavere enn 300.000 pr år har lavt nivå av livskvalitet.  Ganske selvfølgelig egentlig når man tar i betraktning det det koster å leve i dag.  Har man mer enn 700000 i husholdningsinntekt er det bare 11% som oppgir et lavt nivå av livskvalitet. 

Og bildet blir enda tydeligere om vi kobler sammen med nivå av økonomisk bekymring:




Har man et lavt nivå av økonomiske bekymringer er det bare 6% som oppgir at de har lav livskvalitet. Og har man høy bekymring for økonomien er det 29% som oppgir at de har lav livskvalitet.

Og endelig ser vi at det har betydning hvilken sivilstatus man har.  

Det er en vesensforskjell å være gift eller skilt som vi ser.  Over 30% av de skilte har lav livskvalitet, mens bare 9% av de gifte oppgir å ha lav livskvalitet.  (I dette diagrammet har jeg utelatt noen kategorier pga små tall). 

 Vi ser at det er alder og økonomi som er viktigste forhold for livskvalitet.  Og de to henger jo også sammen til en viss grad.  Man kan jo tenke seg at i dag kan det være trangt for enkelte familier og dermed går det ut over livskvaliteten.  

Det har heller ingen betydning hvor i landet man bor.  De som bor i Oslo har det ikke noe bedre enn dem som bor i NordNorge.  

søndag, juli 24, 2022

Mer enn en tredjedel er bekymret for egen økonomi

 I disse tider med et mangfold av usikkerheter tok vi også med et spørsmål om bekymring rundt egen økonomi.  Med rekordhøye strøm og bensinpriser, økende matvarepriser og flere rentehopp i vente er det vel bare å tenke seg at bekymringene om egen økonomi er til stede.  Som sagt ble undersøkelsen gjennomført i juni i år med et landsrepresentativt utvalg (N=1018).

Finans Norge presenterte rett før sommeren (mai) sitt forventningsbarometer som fanger opp publikums forventninger til egen økonomi. Og til tross for høykonjunktur og lav ledighet så har forventningene stupt.

Kilde: Finans Norge.

Som du ser av diagrammet har det vært to dipper på rappen - pandemien og nå den siste med strømpris etc.   Vi som har levd en stund kjenner igjen flere av krisene bakover, som bankkrisen tidlig på 90-tallet og finanskrisen i 2008/9.   Men nå altså en "urokrise". 

Vi har målt dette på en skala fra 1 til , hvor 1 = svært lite bekymret og 5 = svært bekymret. Så er tallverdiene 1 og 2 slått sammen til Lite, 3 =  Middels og 4 og 5 er Svært bekymret.

Basert på kjønn og alder får vi følgende diagram:



Vi ser at 35% - litt over en tredjedel - er svært bekymret for utviklingen i egen økonomi. Vi ser at det er aldersgruppen 40-49 som er mest bekymret med 42% og  60+ minst bekymret med 27%.

Kanskje er det bedre å se disse tallene gjennom linsen for livssituasjon.  YouGov har en inndeling i sosiodemografisk gruppe som har følgende definisjon:

Og kjører vi data etter denne inndelingen får vi følgende resultat:


Som vi  ser av diagrammet er det ro i sjelen hos pensjonistene. Nesten 50% har ingen bekymringer med økonomien.  Mens derimot gruppen voksen familie, som man kan tenke seg er familier med tenåringsbarn og som sikkert også har høy gjeldsgrad, har et nivå på 41% som er svært bekymret.  Jeg synes det er et uttrykk for en sårbarhet at mer enn en tredjedel har økonomiske bekymringer.  vi ser også at gruppen Før Familie - som er eneboende uten barn, kanskje studenter, er på et ganske høyt nivå.




lørdag, juli 23, 2022

Fortsatt NEI til EU

 I årets medieundersøkelse hadde vi med noen ekstra spørsmål - blant annet om Norge bør bli medlem av EU.  Vi ba respondentene gi svar på en skala på enighet om utsagnet "Bør Norge bli medlem av EU?".  Skalaen går fra 1=helt uenig til 5=helt enig.

Jeg har bearbeidet skalaen slik at jeg har latt svarene 1 og 2 være Nei, 3 er tvilere og 4 og 5 er Ja.

Da får vi følgende resultat:

Her ser vi at menn er mer positive enn kvinner, og at tilslutningen er størst blant de over 60.  Det er også interessant å se at i blant de yngste er tvilerne på samme nivå som nei-erne, og ja-svarene er lavest blant de i aldersgruppen 30-39.   Andre tall i samme analyse viser at tilslutningen er størst i hovedstadsområdet (33%), og lavest på landet og på Vestlandet (20%).  Pensjonister er mer positive (33%) enn unge barnefamilier (20%).  I og med at tvilerne er på et så høyt nivå blant de yngre aldersgrupper kan det vel være på sin plass med litt mer europapolitikk framover. 

Jeg laget også en oppstilling etter en inndeling om de kunne stemme i 1994 eller ikke.  De som er født inntil 1976 kunne stemme og de fra 1977 eller yngre kunne ikke.  Da fikk vi følgende resultat:


Av de som kunne stemme i 1994 svarte 55% nei og 25% ja.  Tvilerne var på 20%.  Ser vi på de yngre ser vi at bildet er noe mer pro-EU.  Men det skyldes at tvilerne er på hele 33%.  Om alle de ble proEU ville det bli et svakt flertall for EU-medlemsskap.   Uroen i Europa + pandemien har iallfall ikke hatt noen dramatisk innvirkning på publikums forhold til EU-medlemsskap.  

For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at jeg stemte JA både i 1972 og 1994. Min far som var krigsveteran var en viktig grunn til at jeg kom på JA-siden, med de historiene han fortalte.  Han var nær ved å bli skutt i Østerdalen i aprildagene i 1940.  



fredag, juli 22, 2022

Internett og sosiale medier som allemannseie

 Vi har jo visst det lenge. Internettbruk og sosiale medier er blitt mainstream så det holder. Men kanskje har vi ikke helt fått med oss hvor raskt dette har gått, og hvordan det etterhvert har grepet hele befolkningen.  Vekselvirkningen av teknologi og tjenesteutviklingen har gjort internett til en samfunnskritisk viktig faktor.

Internett kom jo "på markedet" tidlig på 1990-tallet, og ble registrert første gang i SSBs mediestatistikk i 1997 med 7%.  I tabellen for 2021 er tallet 93%.

I vår statistikk er tallet for 2022 96%, og vi må vel kunne si at internett dermed brukes av alle.




Når vi ser på utviklingen fra 2011 var tallet 77%.  Og det var de yngste som var fullbrukere den gangen.  I alderen 60+ var det bare litt over halvparten som brukte internett siste døgn.  Men som vi ser, det er blant de eldste at opphentingen har foregått mest over det siste tiåret. 

Når det gjelder bruken av sosiale medier kan vi se en dramatisk utvikling.  Sosiale medier i 2011 var på 39% i snitt, og var vel for det meste Facebook, men vi ser i 2022 at mengden av de ulike sosiale medier har gjort at bruken av denne medieplattformen i 2022 er økt til  83%. 

De yngste var allerede i 2011 tunge brukere av sosiale medier (84%). 




Og vi ser jo her hvordan de andre aldersgruppene etterhvert har kommet til i bruken av sosiale medier slik at det samlede nivået nå er på 83% pr dag i vår undersøkelse fra juni 2022.  Vi har her spurt om du brukte internett eller sosiale medier i går

Det har som vi ser vært en formidabel utvikling i bruken av sosiale medier, og vi kan av detaljtabellene se at det er ulikheter på kjønn og alder i bruk av de ulike sosiale mediene:



Vi ser at Facebook er på topp, men at den har falmet litt i bruken for den yngste aldergruppen.  Der ligger Instagram og Snapchat på samme nivå,  Vi ser også at Instagram og Snapchat er viktigere for kvinner enn for menn.  vi ser også at Youtube er blitt en kanal for 50% av publikum.  Tiktok derimot er for de yngste.  


mandag, juli 18, 2022

Hva mener publikum om pressefrihet og pressens uavhengighet?

 I den landsomfattende markedsundersøkelsen om mediebruk jeg fikk gjennomført nå i juni var det et par spørsmål om pressefrihet og pressens uavhengighet som er interessante.  Det viser seg at det er veldig stor enighet om at pressefrihet og uavhengighet er viktig.  Men når det kommer til oppfatningen av hvorvidt pressen oppfyller dette så er svarene mer delte.

Se bare her:



På en skala fra 1 til 5 der fem er høyest ser vi at hele 65% sier at det er viktig at pressen er fri og uavhengig med en score på 5.  Og når vi ser på oppfatningen om pressen lever opp til det ser vi at det bare er 20% som sier det samme.  Om vi er litt snillere og tar med score 4 og 5 samlet finner vi at 82% mener at pressefrihet er viktig og oppfatningen av det ligger på 55%.   Her er det kanskje en jobb å gjøre.  

Interessant er det også når vi ser på denne scoren etter kjønn og alder.    Her er en graf der vi har fremstilt score 4 og 5 samlet.



Fordelt på kjønn ser vi at svarene er ganske like, men når vi ser etter alder kan vi se større forskjeller.  Betydningen av pressefrihet ser vi stiger med alderen og når over 90% for 60+-segmentet.  Men for de yngste er dette tallet så lavt som 66%.  Noe jevnere er det når vi ser på oppfatningen av pressens frihet og uavhengighet.  Her er det laveste tallet 44% for de yngste og 58% for de eldste.   Satt litt på spissen kan vi da si at over halvparten av de aller yngste mener at vår presse ikke i stor grad er fri og uavhengig.  DET synes jeg vi skal ha med oss i debatten om ytringsfrihet og pressens rolle i et opplyst samfunn.