Når resten av verden sliter med fallende tillit, dalende abonnementsinntekter og en uklar framtid i møte med AI og TikTok, fremstår Norge – og de nordiske landene – som et internasjonalt unntak. Det viser Reuters Digital News Report 2025, verdens mest omfattende undersøkelse av hvordan folk forholder seg til nyheter.
Rapporten er basert på nesten 100 000 respondenter i 48 land. Den tegner et tydelig bilde: Nyhetsbruken er i rask endring, og tradisjonelle mediehus utfordres kraftig av sosiale medier, videoformater, influensere og kunstig intelligens. Men i Norge og Norden ser vi en annen fortelling.
Her er de viktigste innsiktene – og hvorfor Norge fortsatt går foran.
📰 1. Norge på topp i betalingsvilje for nyheter
Mens bare 18 % av innbyggerne i rike land globalt betaler for digitale nyheter, er andelen i Norge hele 42 % – høyest i verden. Sverige følger etter med 31 %, Danmark med 26 % og Finland med 22 %.
Denne betalingsviljen handler ikke bare om økonomi. Den henger sammen med tillit, vane og et offentlig ordskifte der journalistikk har høy verdi.
"I Norge er det fortsatt en kultur for å støtte kvalitetsjournalistikk, både gjennom lisens og abonnement," skriver rapporten.
🤝 2. Nordisk tillit til nyheter står støtt
Norge, Finland, Sverige og Danmark skiller seg ut med høy og stabil tillit til nyhetsmedier – i en tid hvor mange andre land ser motsatt trend.
I Norge er det særlig NRK, VG og Aftenposten som trekkes frem som pålitelige kilder. I en digital hverdag med falske nyheter og AI-generert innhold er det nettopp disse redaksjonelle merkevarene folk tyr til når de vil sjekke om noe er sant.
Tillit er valutaen som gir redaktørstyrte medier et fortrinn – også blant yngre brukere.
📱 3. TikTok og YouTube? Ja, men med redaksjonell ryggdekning
TikTok vokser globalt som nyhetsplattform, spesielt i Asia og Afrika. Men hvordan ser det ut i Norge?
Jo, TikTok brukes til nyheter også her, særlig blant unge, men med en stor forskjell: Folk følger fortsatt redaksjonelle merkevarer, ikke bare influensere og aktivister. Medier som VG og TV 2 er blant de mest nevnte nyhetskildene på TikTok i Norge, ifølge rapportens kvalitative analyser.
I land som Kenya eller Thailand er bildet motsatt – der dominerer enkeltpersoner og influensere nyhetslandskapet.
🎧 4. Podkast og radio står sterkt
Nordmenn er glade i lyd. 11 % hører på nyhetspodkaster ukentlig, og hele 33 % får nyheter via radio.
Dette gjør Norge til et av verdens mest lydsterke marked for nyheter. Podkastlytting er særlig utbredt blant yngre og høyere utdannede, mens radio fortsatt har bred appell.
Denne lydorienteringen gir mediene et verdifullt verktøy for å skape lojalitet og fordypning – i kontrast til det raske nyhetsbildet på sosiale medier.
📖 5. Nordmenn foretrekker fortsatt å lese nyheter
Globalt foretrekker 55 % å lese nyheter, 31 % å se og 15 % å lytte. I Norge? Hele 76 % foretrekker å lese – høyest i verden.
Dette henger sammen med en kultur for nyhetsforbruk, høy lesekompetanse og sterke nettaviser. Men også her ser vi et generasjonsskifte:
-
Yngre under 25 år er langt mer tilbøyelige til å ville se eller lytte til nyheter.
-
Det gir behov for nye formater: kortvideoer, forklaringer, reels og klipp med tydelig stemme og personlighet.
🎥 6. Video: Plattformene vokser, men egne løsninger vinner også
I store deler av verden konsumeres nyhetsvideo nesten utelukkende via tredjepartsplattformer som YouTube og Facebook. I Norge og Finland ser vi et annet mønster:
-
Mange ser nyhetsvideo direkte hos mediene selv, i egne apper og nettsider.
-
Dette er resultatet av langsiktig investering i videojournalistikk, og en strategi om å holde brukerne i egne økosystemer.
VGs bruk av TikTok til å forklare komplekse saker i videoform trekkes frem som et forbilde.
🤖 7. Kunstig intelligens: Interesse – med skepsis
AI-chatboter som nyhetskilde er på vei inn, særlig blant unge. Globalt bruker 15 % av unge under 25 år AI som nyhetskilde ukentlig.
I Norge er bruken foreløpig beskjeden, men interessen for oppsummering, oversettelse og personalisering er stigende.
Samtidig er nordmenn skeptiske til at AI kan erstatte journalistisk vurdering:
-
De tror AI vil gjøre nyheter billigere og mer oppdatert.
-
Men også mindre nøyaktige, pålitelige og transparente.
🌍 8. Hvordan Norge sammenlignes med Norden
| Tema | 🇳🇴 Norge | 🇸🇪 Sverige | 🇩🇰 Danmark | 🇫🇮 Finland |
|---|---|---|---|---|
| Betaling for nyheter | 42 % | 31 % | 26 % | 22 % |
| Tillit til nyheter | Høy | Høy–middels | Svært høy | Høyest |
| Podkastbruk (ukentlig) | 11 % | 11 % | 12 % | ~9 % |
| Foretrekker å lese nyheter | 76 % | 72 % | 70 % | 74 % |
| TikTok som nyhetskilde | Moderat | Moderat | Lavere | Lavere |
| Fokus på medieinnhold i SoMe | Redaksjonelt | Blandet | Blandet | Redaksjonelt |
| Egen videoplattformbruk | Sterk | Moderat | Sterk | Svært sterk |
🔚 Konklusjon: Den nordiske modellen lever
I en verden hvor algoritmer og influensere dominerer, viser Norge og de nordiske landene at det finnes et alternativ: En nyhetskultur basert på tillit, kvalitet og betalingsvilje.
Men rapporten viser også at intet er statisk. Unge nordmenn ser og lytter mer, bruker TikTok, og er nysgjerrige på AI. Det krever tilpasning – i språk, form og teknologi – fra mediene.
Likevel: Norge står sterkere rustet enn de fleste til å møte endringene.
Journalistikkens fremtid er ikke bare global. Den er også kulturell. Og her har Norden et fortrinn – for den som evner å bruke det.
Vil du lese hele rapporten?
Se: Reuters Institute Digital News Report 2025
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar