Medietilsynet har publisert økonomirapporten for 2020-2024, og den viser en svekkelse av avisenes økonomi. og en viss avhengighet av papirinntekter fremdeles selv om utviklingen fortsatt er negativ. Spesielt er lokalavisene under press og det er bekymringsfullt. Det er også slående å se hvordan de internasjonale aktørene som Google og Facebook tar stadige jafs av annonsemarkedet. Sammendraget nedenfor er gjort ved hjelp av ChatGPT. Originalrapporten finner du her.
Økonomien i norske aviser er under press, og utviklingen fra 2020 til 2024 tegner et tydelig bilde: annonseinntektene faller, papirlesingen avtar, og digitale inntekter tar stadig større plass – men ikke nok til å løfte totaløkonomien.
Tallene fra Medietilsynets ferske rapport viser at driftsinntektene i avisene falt med 160 millioner kroner i 2024, sammenlignet med året før. Det tilsvarer en nedgang på 1,3 prosent – og justert for prisstigning betyr det at avisene reelt sett har fått redusert inntektene sine med nær 13 prosent på bare fire år. Dette skjer samtidig som kostnadsbildet endrer seg og publikums medievaner fortsetter å flytte seg fra papir til skjerm.
En viktig milepæl i 2024 var at digitale inntekter for første gang overgikk papirinntektene. Over halvparten av driftsinntektene kom nå fra nettutgaver og digitale produkter. Likevel er det ikke til å komme unna at papiravisen fortsatt utgjør en betydelig økonomisk bærebjelke. Uten papir, ville 208 abonnementsaviser gått fra overskudd til et samlet underskudd på hele 1,4 milliarder kroner, viser Medietilsynets beregninger.
Annonsemarkedet glipper
En av de mest bekymringsfulle trendene er annonseinntektene, som nå er på et historisk lavt nivå. I 2024 hadde globale aktører som Google og Meta hele 47 prosent av det norske reklamemarkedet, mens avisene bare satt igjen med 14 prosent. Dette gir en kraftig illustrasjon av hvor vanskelig det er for norske redaktørstyrte medier å konkurrere om annonsebudsjettene. For første gang siden 2017 falt til og med de digitale annonseinntektene til avisene.
Brukerbetaling viktigere enn noen gang
Brukerinntektene har derfor blitt den økonomiske livsnerven i norsk avisdrift. I 2024 utgjorde abonnement og løssalg 64,8 prosent av totale inntekter – den høyeste andelen noensinne. Det er særlig veksten i digitale abonnement som trekker opp: Disse økte med 14,9 prosent i inntekter, og opplaget vokste med 8,3 prosent fra året før. Samtidig falt inntektene fra papir- og kombiabonnement, og løssalget av papiraviser ble redusert med over 10 prosent.
Et annet trekk er at abonnementsprisene i lokalavisene har økt betydelig, mer enn den generelle prisveksten i samfunnet. Avisene prøver å kompensere for fallende annonse- og papirinntekter ved å øke prisen for digitale produkter – og det ser ut til at mange lesere fortsatt er villige til å betale.
Lokalavisene under press
Selv om mange av de større og mellomstore lokalavisene klarte å bedre lønnsomheten noe i 2024, er situasjonen langt mer krevende for de minste lokalavisene. Disse hadde svakest økonomisk utvikling og fikk redusert driftsmarginen mest. Rapporten viser tydelig at økonomien henger tett sammen med avisens størrelse og konkurransesituasjon. Små aviser med begrenset opplag og spredt distribusjon har svakere forutsetninger for lønnsom drift – særlig når papirinntektene forvitrer raskere enn de digitale vokser.
Selv om digitalisering gir lavere kostnader til trykk og distribusjon, er det fortsatt slik at papiravisen gir høyere inntekter enn kostnader, og gir et økonomisk løft som mange lokalaviser ikke kan klare seg uten. Uten papiravisen ville disse avisene hatt 3,2 milliarder kroner mindre i inntekter, mot en kostnadsbesparelse på 1,8 milliarder.
Avslutning
Konklusjonen er klar: Norsk avisøkonomi er i en skjør balanse. Brukerbetaling gir håp, men ikke nok til å kompensere for svikten i annonsemarkedet. Lokalavisene – spesielt de små – står i en krevende skvis. De er fortsatt viktige aktører i lokalsamfunnene, men avhengige av papirinntekter de vet vil forsvinne. Samtidig må de innovere og utvikle nye løsninger for digitale inntektsstrømmer, uten å miste grepet om leserne.
Norske medier har kommet langt i digital brukerbetaling sammenlignet med andre land, og leserne er fortsatt villige til å betale for kvalitetsjournalistikk. Men veien videre krever både strategisk utviklingsevne og støttende rammevilkår – spesielt hvis vi fortsatt ønsker lokal journalistikk med tyngde.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar