mandag, mai 09, 2022

Jeg fikk meg en på trynet

 Jeg fikk meg en på trynet her om dagen fra Tellef  S. Raabe som mener at jeg er på jordet når det gjelder papiravisen som format.  Det får nå han stå for.  


Men leser man både hans og mitt innlegg er vi ikke så grunnleggende uenige.  Vi peker begge på de strukturelle forandringene som har skjedd.   Han mener at det ikke kan settes en sluttdato for papiravisen - og det har han vel noe rett i.  Men mine prognoser som jeg har holdt på med i en årrekke har i og for seg holdt seg ganske bra.  Jeg trodde, og mange med meg, at papiravisen ville få en knekk etter "krisen" i 2013-14.   Men så rasjonaliserte avisene kraftig og har dyktig klart å bygge seg opp digitalt.  Det begynner vel å bli et nivå nå når mange aviser kan leve av det digitale, men vi er ikke helt der ennå.   Pandemien økte folks nysgjerrighet på korrekt informasjon og har nok forsinket den digitale overgangen noe.  Men vi ser stadig vekk at det er aviser som endrer på utgivelsesfrekvens - seneste jeg har sett er Ringerikes Blad.  Både Polaris og Schibsted har lagt frem rapporter om resultatnedgang.

Dessuten er det en sterk vekst i kostnader til papir og distribusjon, og det er vel akkurat her at sakens kjerne ligger.  Hvor lenge vil det være lønnsomt eller bidragsgivende å ha med  trykk og distribusjon?  Det vil være ulikt for de fleste aviser, men vi er på vei mot en heldigital verden.  Så får Raabe og jeg være uenige om sluttdatoen.    Om vi tar litt hjelp av Excels prognoseverktøy og baserer oss på de historiske tallene fra SSB så får vi et prognosebilde fram mot 2029 som viser at papiravisformatet vil ligge et sted mellom en utflating omtrent på dagens nivå, eller en fortsatt nedgang.  


Kilde:  SSB og Excels funksjon for forecast (95% konfidensnivå).

 Ett eller annet sted på veien der ligger det et brytepunkt for når man slutter med papiravis.   Først kommer nedgang i frekvens, og deretter overgang til heldigitale løsninger.  Jeg tror ikke vi kommer til å se noen som helst vekst i papiravismarkedet - men som jeg har skrevet om tidligere - vi ser en "long tail".   Mange leser papiravis fremdeles, men når man er på ca 20%-nivå er det jo ikke akkurat høyt når vi ser på historien. Vi som er 70+ lever lenger og tar i noen grad papiravisen med oss.  Blant min nærmeste vennekrets abonneres det bare på papiraviser som er nisjeaviser - som Dag og Tid og Klassekampen.  De fleste leser digitalt.   

Selv har jeg ikke hatt papiravis siden jeg flyttet til Bergen i 2015, men i skrivende stund abonnerer jeg digitalt på BT (hurra for årets mediehus), Aftenposten, BA, New York Times, DN og Guardian.  Og så tar jeg med the Economist også.



fredag, april 29, 2022

Bruk av internett: Gamlingene kommer etter

 Dagens lille fra Norsk Mediebarometer er utviklingen av daglig bruk av internett over tid.  Da internettet ble "frigitt" i 1994 var det jo en begrenset, treg og usikker start.  Det var jo krøkkete software i starten, men så kom jo de første browserne og gjorde saker og ting mye lettere. 


Den kraftige veksten kom jo i noen grupper fram til 2001.  Målingene fra SSB starter for alvor i 1997.  De første gruppene som nådde 50 prosent dekning var gruppene 16-24 år og 25-44 år - naturlig nok. dette skjedde i 2003, sannsynligvis litt før. 

Den neste gruppen som nådde 50 prosent var i 2005 og det var 9-15 og 45-64 år, og dermed var hele befolkningen over 50%.  Men for de eldste nådde man 50% først i 2010.  Og for den eldste gruppen kan man se en sammenheng med utviklingen av smarttelefon og nettbrett.  Vi ser en kraftig vekst i 65+ gruppen fra 2008-2010.  Og i 2021 er alle grupper unntatt den eldste på over 90% - og internettbruk er blitt en integrert del av livet.    I 2021 er tallet for den eldste gruppen på 71%. De kommer "sent men de kommer godt" for å "mis"bruke et litterært munnhell. (Kielland: Skipper Worse)

Vi er jo som alle vet nå helt avhengige av digitale løsninger i dagliglivet.  Og heldigvis blir alle digitale løsninger mer brukervennlige.   Samtidig gir det oss en sårbarhet som vi også må være oppmerksomme på.  Men at digitaliseringen har gitt oss totalt sett en plussfaktor i livet er jeg sikker på.

Jeg har godt over 100 apper på telefonen, mer eller mindre frivillig skal jeg innrømme, og de mest brukte er e-post, bank, Yr, kartløsninger og billettkjøp på bussen.  Og selvklart et knippe med nyhetsapper. 



torsdag, april 28, 2022

Ikke så lett å være et tradisjonelt medium

 Norsk Mediebarometer for 2021 er jo en skattkiste i mediekunnskap. Og vi har jo visst lenge at papiravis og lineær TV sliter.  Nå har vi også data som viser hvordan avis og TV ser ut i tradisjonelt format og i nettformat.  Og grafen ser du her:




Bare på de få årene fra 2016 till 2021 falt papiravisen med 17 prosentenheter fra 39 til 22 prosent, og det uten at nettavisen har fått så veldig vind i seilene.  Totalt sett ser vi at avistallet svinger rundt 70 prosent, og kanskje skal vi være fornøyd med det.   Det er tross alt bedre enn for TV som virkelig sliter med konkurransen og har gått ned med 28 prosentenheter for lineærTV og bare en liten økning for nett-TV.  Men her kommer jo internettplattformens andre aktører (=sosiale medier/YouTube/Netflix o.a.) inn i sterkere lag.  Så derfor ser vi også at både NRK og TV2 er i mer eller mindre konstant endring. 

Noe av denne forskjellen skyldes også at avis og TV fyller ulike roller.  Avisen er mer nyhetsorientert og lokal mens TV er mer underholdningsorientert for å forenkle det veldig. 


onsdag, april 27, 2022

Norsk Mediebarometer 2021: 7 timer medieforbruk pr dag



 Norsk Mediebarometer  2021 fra SSB inneholder mange interessante tall.  Om man bare tar et utvalg av medier og ser på tidsbruk over 30-års perioden får man virkelig et inntrykk av de endringene som har skjedd.

I 1991 brukte befolkningen i snitt 39 minutter på papiravisen.  I 2021 er dette 8 minutter.

I 1991 var det ikke noe som het internett,  og i 2021 brukte vi i snitt 218 minutter eller 3,6 timer på denne plattformen.  

Vi ser også at TV har hatt en enorm endring, også på grunn av teknologiendringen - fra 114 minutter i 1991 til 57 minutter i 2021.  Tabellen viser også at den store endringen her har kommet etter 2011, som igjen har sammenheng med utviklingen av bredbånds- og strømmeløsninger.    

Men tenke seg til at vi nå har en tidsbruk bare på disse utvalgte plattformene - riktignok brutto - dvs at vi kan bruke flere medier samtidig på 7 timer. 

Men legg merke til at bøker over 30-års perioden omtrent er konstant.  Det sier også noe om tradisjon og bruk. 


Kilde er Norsk Mediebarometer 2021 som ble lansert fra SSB i går


tirsdag, april 26, 2022

Norsk Mediebarometer 2021 - Ingen store overraskelser

Det er litt julekveld for oss som er interessert i mediestatistikk. Og nå har altså Norsk Mediebarometer 30-års jubileum.  Den første utkom i 1992 for året 1991 og med ett unntak på 90-tallet har SSB produsert denne rapporten hvert år.   Den viser jo med all tydelighet de store endringene som har skjedd i mediene og den har fanget opp trendene veldig godt. 


De klassiske mediene papiravis og fjernsyn har jo gått voldsomt ned.  Begge lå rundt 80% i daglig oppslutning i 1991 og nå er avisene rett over 20-tallet og fjernsyn rett under 50%.  Og vi ser jo at lydmedier har fått en boost med strømming og podcast, som nok forklarer noe av radionedgangen.  Videre ser vi at videomediene med strømming har hatt en eksplosiv utvikling de siste 10 årene, og har nå passert 50% i daglig bruk.  Og det er vel ingen overraskelse at internettet nå som plattform ligger godt oppe på 90-tallet. 

Som mine lesere vet godt har jeg fulgt nøye med på utviklingen av papiravisen.  Og der kan vi ane en liten endring nå, men den blir spennende å følge videre. 




Papiravisen, som har vært og delvis fremdeles er en bærebjelke i avisøkonomien med store annonseflater og lojale abonnenter har jo hatt en ganske så forutsigbar utvikling i alle årene etter 1994. Kraften fra internett og overgangen fra analoge til digitale nyhetsflater har jo presset avisene fra de gylne tider med tall over 80 prosent ned til dagens nivå på rundt 20.   Men vi kan ane at det flater litt ut.  Det betyr at vi er inne i en long-tail som kanskje forlenger levetiden for papiravisen noe.  Jeg har jo i årevis spådd at den forsvinner - før 2025, og det handler vel mest om det finnes et bærekraftig digitalt alternativ.   Jeg tror vi er der nå, og at vi i løpet av de neste par årene vil se noen flere strukturelle endringer med frekvens og distribusjonsomlegging.   Da blir det nok en dominoeffekt av papirexit.  Mediene har jo styrket seg kraftig digitalt, men konkurransen er stor fra de store gigantene og innflytelsen fra de sosiale mediene kan gjøre det vanskelig å finne sin strategiske plass for avisene.  Men det vil være plass for unike lokale gode historier som fanger og limer samfunnet.  Og fortellerflatene har jo blitt mye bedre og aktuelle.   Og det er kanskje ikke de store grepene som skal til heller.  Som gammelredaktøren i Drammens Tidende formulerte det for veldig mange år siden:  Vi skal være tett på livet.  Slik er det fortsatt.

Cred til SSB for at de holder denne rapporten levende.  Den forteller en viktig historie om utviklingen i mediene i Norge.  Jeg gleder meg til å gå dypere inn i rapporten.


onsdag, april 20, 2022

Medier 2022: Ledelse, forandring og korona

 

 Jeg har gjennomført en spørreundersøkelse til toppledere i norske medier i mars 2022, og har fått svar fra 53 toppledere.  Det gir en svarprosent på vel 20%.  Gledelig nok er det data fra mange lokale medier, og dermed har vi kanskje fått fram noen av nyansene og utfordringene for lokalmediene i 2022.

Mange har vært i bransjen lenge

70% av respondentene er menn, og 56% av dem var over 50 år.  82% av dem var enten fra redaksjon eller enledere og samtlige var toppledere.  70% kom fra lokale aviser og 11% fra regionale aviser. Noen få fra nisje og nettaviser.  Og over 80% har vært i bransjen i mer enn 15 år, men derimot var det stor spredning på hvor lenge man har vært i nåværende jobb. Her var det spredning, noe som tyder på at det har vært ganske mye omorganisering i det siste. Bare 30% hadde vært i samme jobb i mer enn 10 år. Og 30% hadde vært i samme jobb i 2-5 år.

Best på samarbeid og motivasjon

Jeg tok med noen spørsmål om lederpraksis.   På en skala fra 1-5 scoret lederne høyest på faktorer som støtte til medarbeiderutvikling og ros i det daglige arbeidet.  Her lå score på 4,2.  Lavest score fikk bevisstheten om egen ledelsesfilosofi.  Her var score litt over 3.  Det kan bety at man ikke er så klar over betydningen av ledelse i et mer langsiktig perspektiv.  Dette støttes også av spørsmål om forståelse av fremtidstrender.   Så med andre ord – det er litt svakere på strategisk ledelse og bedre på praktisk daglig ledelse.

Utfordring med rekruttering

Spørsmål om hva som er den største utfordringen avslører at rekruttering faktisk er det som nevnes hyppigst.  Det er både rekruttering av medarbeidere og nye lesergrupper det er snakk om her.  Ellers er jo de vanlige utfordringene rundt digitalisering og økonomi.  Noen nevner også slitne medarbeidere.

Konkurransen oppleves størst fra sosiale medier

Google og Facebook er det som nevnes hyppigst på spørsmål om hvor konkurransen kommer fra. I mindre grad fra andre aviser og NRK, men bildet av en medieverden i endring kommer også fra de endrede lesemønstre og konkurransen om tid og oppmerksomhet.  Ingen store overraskelser her med andre ord.

Hjemmekontor fungerer

Den viktigste positive erfaringen man har med seg fra koronatiden er at hjemmekontor fungerer.  Organisasjonen har vist seg veldig tilpasningsdyktig og fleksibel, og det har blitt utviklet metoder som har vist seg å fungere godt i praksis.  Alle dro lasset sammen, og det var positivt for samholdet.  Samtidig ble man også flinkere rent teknologisk.

Men organisasjonen ble litt sliten

Pandemiens pris gikk på det sosiale og samholdet.  Det var også noen som ble permittert.  Det gikk også noe ut over ideskaping og kreativitet, og det ble selvfølgelig også noen økonomiske utfordringer.  Men det viktigste gikk på det sosiale.

Mer fleksible arbeidsformer er innført

Over 40% av de spurte sider at det er permanent innført nye fleksible arbeidsformer som konsekvens av pandemien.  Og det er bare ca 10% som sier at arbeidsformene i liten grad er blitt endret.

 Digitalisering øverst på agendaen

Ut fra en definert liste over utfordringer lot jeg respondentene svare på hva som står på agendaen for tiden, og det er vel ingen overraskelse at digitaliseringen er på topp.  Men det er andre utfordringer som kanskje er litt mer overraskende.

 



 

Med digitalisering i topp blir utfordringene med kultur og organisering blottlagt på nye måter.  Det er så klart en sammenheng mellom digitalisering og kulturelle utfordringer.  Nye metoder og arbeidsformer skal innføres, og det koblet sammen med nyansettelser skaper utfordringer.  Derimot ser vi at lønnsomhetsforbedring og endring av frekvens ligger mye lavere på prioriteringslisten, og nedbemanning er et spørsmål for de meget få.

6 av 10 har en strategiplan

Men det betyr at 4 av 10 bare delvis eller ikke har en strategiplan.  Nå varierer nok det veldig med om man er en avis i et konsern eller ikke.  Men uansett – det å ha klarhet i hvor man vil er viktig uansett, og pandemien har nok satt det langsiktige arbeidet noe tilbake.

Optimister tross alt

På en skala fra 1-5 med 5 som best scorer mediene 3,83 på en optimismeskala.  74% sier at de er ganske eller svært optimistiske for fremtiden og det lover jo godt.

Noen få hjertesukk

Noen ledere skrev at det med rekruttering er vanskelig. Og noen er redde for virkninger av prisøkninger og utvikling av papirformatet.

 

 

torsdag, april 14, 2022

De store strukturendringene i mediebransjen

 

I slutten av måneden kommer SSB med sin årlige oppdatering av mediebarometeret.  Alltid interessant å følge, og det finnes nå en dataserie helt tilbake til 1991.  Oversiktsbildet ovenfor viser de enorme forandringene som har skjedd - og de fortsetter sikkert ytterligere.  For det første er papiravisen på vei ut, og TV som vi kjenner den fra gammelt av er også under sterkt press. Radio har stabilisert seg, og lydmedier er på vei opp - takket være bærbar teknologi og podcast.  Ukeblad er snart ute, men vi ser at bøker holder tritt - og har vært meget stabilt i 30 år. Tidsskrifter og tegneserier er også ikke hva det var. 

Så har vi søylen for serier, film og video. Her fanger man opp strømmingen som er i sterk vekst.  De gamle video og DVD-formatene er ute, men ny teknologi via mobilen har fanget dette opp.  Og sist men ikke minst ser vi at plattformen internett er fullt utbygget. 

Så nå venter vi spent på resultatene for 2021 og hvordan pandemien har slått til gjennom året.  

mandag, april 04, 2022

45 år i avisbransjen




Hjelpe meg.  Den 1.4 var det 45 år siden jeg gikk inn døren på Drammens Tidende og Buskeruds Blads lokaler på Bragernes Torg for å begynne som salgssjef.  Det var en stor dag,  Som 26-åring skulle jeg jobbe i en ledende stilling i Norges 9. største avis - en institusjon i byen.  Det ble begynnelsen på en reise som har tatt meg gjennom noen både evolusjoner og revolusjoner i bransjen.  Den gangen var det ofte familier som eide avisene.  Bortsett fra A-pressen var det lite samarbeid på eiersiden.  Men annonsesamkjøringene var etablert og de ble jo en maktfaktor etterhvert for både å standardisere og utvikle avisproduktet på annonsesiden.    Etter 8 år begynte jeg for meg selv som konsulent i bransjen og det brakte meg også til Sverige, hvor jeg arbeidet aktivt i hele 17 år.   Og som de fleste vet ble jeg akademiker i 2005 og har tilbrakt de siste årene som førsteamanuensis og senere dosent ved BIs campus i Bergen.   Jeg skal i noen kommende blogger ta for meg noen viktige begivenheter i bransjen slik jeg opplevde det og skal forsøke å dra noen linjer mot fremtiden.  

Nå er det jo digitalisering som gjelder - og det er en laaaang reise fra den gangen vi drev med de tungvinne produksjonssystemene.   Bildet over er fra 1978 da vi gjorde et stort nummer av at vi sendte abonnementsdata i batch over linje til NorData i Trondheim, som var ledende på abonnementssystemer den gangen.  Tungvint, men mye lettere enn å bare jobbe manuelt. 


fredag, mars 18, 2022

Skulk jobben - vær kreativ




Jeg leste en artikkel i the Economist i går som fikk med til å tenke på en av mine svenske klienter - en meget dyktig direktør eller VD som det heter på den kanten.  Han tok en "skubbedag" en dag i året der han dro ut på landet på en picnic og ikke gjorde noe annet enn å tenke nye tanker i nye omgivelser.  Han varr utrolig alert og kreativ på å tenke nytt og uvanlig.  Han gjorde en turnaround på en svensk avis som ble legendarisk. 

Det snakkes så mye om å være kreativ på jobben. Men er det ikke slik at kreativiteten blomstrer best når vi IKKE er på jobben - når vi slapper av og reflekterer mer langsomt.   Påtvunget kreativitet løpende i hamsterhjulet funker iallfall ikke.   Jeg har flere ganger lest om at idéer og kreativitet kommer når man minst venter det.  Det vel det som kalles serependitet - at noe dukker opp - en utilsiktet ny vri.

Hva er å være på jobben?  Er det når man er innenfor kontorbygningen?  Hvordan vil man definere jobben i "den nye normalen" der hjemmekontoret er like vanlig, og kanskje også ønsket, som arbeidsplass.  

Det er mange som har sagt til meg at de har vært mye mer produktive under pandemien, fordi de har kunnet jobbe smartere uten å tenke på køer og pendling.   Men man har savnet kollegene og den sosiale settingen.  Men effektivitet og kreativitet har kanskje ikke vært så galt allikevel.  Ikke all kreativitet skjer med gule lapper på veggen i et grupperom. 

Men tilbake til skulkingen.   Det å sette av mental tid til å bare la tankene surre er givende. 

Mange virksomheter har jo bygget inn "tid til å være kreativ" som en del av jobben.  Jeg tror det er bra.  Det er noe med den friheten man føler når presset ikke er der.

Skubbedagen kan være den dagen den store oppdagelsen kommer.

Her er artikkelen fra The Economist.




tirsdag, mars 08, 2022

Fra papir til mobil

 Vi har jo lenge sett at det er det digitale som drar lesingen av aviser.  Papiravisen taper stadig, og nå er det iallfall ingen tvil om at det er mobilen som er den aller viktigste plattformen for avislesning, og der er der kreftene nå legges.   For meg som er oppe i årene er dette fremdeles en ganske uvant plattform.  Gjennom et langt liv er det en mer utvidet leseflate som har vært greien.  Mitt daglige konsum foregår på nettbrett.  Jeg har ikke hatt papiravis på seks år.   Jeg trodde at nettbrettet skulle få en større utbredelse, og jeg vet at mange litt oppe i årene leser på brett. 

Om vi ser på en leseprofil over en hel uke ser bildet slik ut:  Hvilke plattformer har man lest nyheter på?


Her ser du at nettbrettet er nesten ikke representert blant de yngste, mens det er på over 40% for de eldste.  Og det er mobilen som dominerer.  80 prosent og over for de yngste aldersklassene, mens nede på 58% for de eldste.   Disse tallene samsvarer i noen grad med tallene fra Kantar som ble presentert forrige uke fra MBL.  Husk at dette er daglig dekning.  Ukestallene vil ligge høyere. 



Så som vi har visst lenge:  I plattformkrigen dominerer mobilen, og den har jo også stadig blitt bedre rent kvalitetsmessig.   Og e-avisen er jo ganske klønete, men den fyller en marginal funksjon, og den er billig å produsere når man allerede har laget papiravisen.  

onsdag, mars 02, 2022

Avislesningen totalt sett holder seg oppe

 I dag har Mediebedriftene kommet med nye og oppdaterte tall for leserutviklingen i norske aviser. Og den gamle historien med nedgang for papiravisene fortsetter.   Men det gledelige i det hele er jo at den totale lesningen holder seg godt oppe - hele 83% leser en avis hver dag - og de aller fleste på nett. Kilden her er Kantars jevnlige undersøkelser for Mediebedriftene.  


74% av lesningen kommer direkte fra nettavisene og 32% fra papiravis - noe som i kombinasjon ender på 83%. Og vi ser også at det har vært en positiv utvikling siden 2019.  Med andre ord - det totale "avistrykket" er ganske så konstant.

For papiravisene ser vi at nivået av lesning er på 30% i forhold til hva det var i år 2000.  Og utviklingen har jo bare fortsatt også under pandemien.  Det kan vel ikke være så mye igjen av papirlesningen om vi ser et par år fremover.  



Vi ser at de mindre avisene (lokalavisene) har klart seg noe bedre på papir enn de større avisene, men uansett - retningen er tydelig og klar som den har vært veldig lenge. 

Og det er VG og Dagbladet som er de største mediene totalt sett:  Imponerende har VG mer enn to millioner lesere. 


De fleste avisene melder om tilbakegang, mens noen få (Dagsavisen, Morgenbladet og Klassekampen) har litt fremgang.  Det er også interessant at de rene nettavisene E24 og Nettavisen begge ligger på halvmillionen av lesere. 

Det er alltid interessant å følge medieutviklingen, og spesielt i disse dager ser vi jo hvordan mediene kjører på med fullt trykk på grunn av den forferdelige utviklingen vi ser i Ukraina.   

mandag, februar 28, 2022

Utvikling av papiravisen målt med papirforbruket

 Vi har jo sett hvordan avisenes papiropplag har vært i kontinuerlig fall i årevis. Toppåret var 1994 (OL på Lillehammer), og etter det har det gått nedover.  Ved utgangen av 2020 hadde avisopplaget sett i forhold til 1994 falt med 58%.  Men om vi også tar med tall for volumet av papir som er brukt til å trykke disse avisene ser vi at dramatikken er enda større - og forklaringen er selvfølgelig at annonseringen i avisene har gått tilbake - og dermed at avisene er blitt mye tynnere.  Fallet i papirforbruk er på hele 73% i forhold til 1994-nivå.  Nå er det et brudd kurven en mellomperiode (2006 til 2015) fordi noen aktører ikke var med på samarbeidet om innkjøp av papir til avisene.  Men mellomliggende tall, som ikke er sammenliknbare, peker i samme retning som opplaget.  Vi har også i den senere tid kunnet lese at det er  prissjokk på avispapir.    Så hvor lenge kan det vare? 


Kilde for denne grafen er Mediebedriftene.no og min egen opplagsstatistikk gjennom mange år.  Papirvolumet er fra Mediebedriftene. 


tirsdag, februar 08, 2022

Er det sammenheng mellom livskvalitet og tillit til medier?

 Vi hører jo all verdens om dagen.  Konspirasjonsteorier florerer og det kan være vanskelig å orientere seg faktabasert for enkelte grupper.   

 I en større medieundersøkelse jeg gjorde i februar 2021 hadde vi med en Satisfaction With Life Scale - et instrument som måler subjektiv livskvalitet.   Om vi ser på den landsomfattende studien i sin helhet så deler befolkningen seg i tre: En fjerdedel (24%) hadde lav livskvalitet, halvparten (52%) hadde middels livskvalitet og en fjerdedel (24%) hadde høy livskvalitet.  Skalaen som er brukt er en anerkjent skala  av Pavot og Diener (1992), og brukes i stor utstrekning i forskning.   På en skala fra en til fem har jeg delt inn 1 og 2 som lav kvalitet, 3 som middels og 4 og 5 som høy kvalitet.   

Gjennom pandemien har det vært mye informasjon om pandemien fra mange kilder.  Men vi ser jo også at interessen for redaktørstyrte medier har økt både nasjonalt og lokalt. Og dessuten vet vi at sosiale medier har spilt en rolle under pandemien.

I den landsomfattende undersøkelsen (gjennomført av YouGov N=1013) fra februar 2021 kan vi se på sammenhengen mellom livskvalitet etter den ovennevnte skala og et spørsmål om hvilken tillit man har til redaktørstyrte mediers dekning av koronakrisen.  

Og her er svaret:


Tallene viser at 21% av dem med lav livskvalitet hadde svært liten eller liten tillit til medienes dekning av koronakrisen. Blant dem med høy livskvalitet er det bare 5 % som svarer dette.   I den andre enden av skalaen finner vi at 75% av dem med høy livskvalitet har tillit til nyhetsmedienes dekning av koronakrisen.  Blant de med lav livskvalitet er svaret her bare 56%.   Så her er det en sammenheng som man bør være oppmerksom på.    Har du det dårlig står det også dårlig til med tilliten til nyhetsmedienes dekning av koronakrisen.  

Man når kanskje ikke frem med tillitvekkende informasjon til dem som ikke har det så bra.   Jeg tror det kan ligge noen temaer her å undersøke videre.  





torsdag, januar 13, 2022

Nu går alt så meget bedre...

 Det var vel nylig avdøde Kåre Willoch som sa dette en gang.  Jeg har tittet litt på tallene fra European Social Study og de norske dataene over den 16-års perioden som det foreløpig foreligger data for - første gang 2002 og siste gang 2018.   

Fire kriterier denne gang:  Hvor tilfreds man er med livet sånn i helhet, hvor tilfreds man er med landets økonomi, hvor tilfreds man er med regjeringen og hvor tilfreds man er med hvordan demokratiet funker i landet. 

Og resultatene taler for seg:   På tre av fire punkter er det signifikant bedring.  





På en skala fra 1 til 10 ligger livstilfredsheten på 7.84 i 2018 og det er nesten samme tall som i 2002.

De øvrige tallene har signifikant bedring.  Både landets økonomi, tilfredshet med regjeringen og demokratiets funksjon er signifikant bedret.   For ordens skyld er regjeringen i 2002 en blanding av Stoltenberg 1 og Bondevik II.   Datainnsamlingen foregikk over begge disse årene.   Tallene for 2018 er under Solbergregjeringens blåblå variant - med H og FrP. 

Jeg synes det er betryggende med at man synes at demokratiet fungerer bedre.  Sannsynligvis handler dette om at det meste har blitt bedre på bred front.     Det er bra å bo i Norge. 

onsdag, januar 12, 2022

Sentralbanksjefen

 Det er viktig at det er full tillit i systemet rundt Norges Bank.  Uavhengighet og armlengs avstand til de politiske organer er viktig. I saken med Stoltenberg som sentralbanksjef virker det for meg som at man har satset på at dersom det er lovlig er det helt ok.

Dette oser av samrøre og kameraderi.  Kontakten mellom Stoltenberg og Støre og resten av A-apparatet er så tett og nær at man vil møte seg selv i døren hele tiden.  Alle er på fornavn og i familie og selskaper og jeg vet ikke hva.   Og nå har politikerforakten økt kraftig fordi man kjenner på at lovnadene om "vanlige folk" ikke holder. 

Jeg argumenterer for n'te gang at man bør titte på navigasjonshjulet til professorene Øverenget og Kvalnes og da er saken etter min mening grei: 



Etter mitt skjønn svarer man nei på fire av seks elementer i dette navigasjonshjulet:


Lovlig - ja

Samsvar med verdiene våre - Nei

Er det moralsk riktig?  Nei

Beholder man troverdighet (omdømme)  Nei

Lønner det seg - kanskje - ja

Lar det seg begrunne ?  Ikke uten å vri seg = Nei


Derfor bør Stoltenberg trekke seg før "the shit hits the fan."  La Ida Wolden Bache få jobben.