onsdag, september 21, 2022

Nye opplagstall - historien fortsetter

 Det kom nye opplagstall for aviser i går. Det er ikke så enkelt som før da vi bare hadde papir å forholde oss til. Nå er det digital, papir og komplett i ulike kombinasjoner. Jeg har forsøkt å isolere det rene papiropplaget så godt det går på mitt eget regneark som går tilbake til 1983. Jeg har krysset av på sammenliknbare titler, dvs aviser som har vært med hele veien. Vi ser at den gamle historien fortsetter for papiravisene. Den har jo vært mer seiglivet enn jeg har trodd, men trenden fortsetter jo.  Denne kurven har en sterk trendkorrelasjon på 0,994.  Den forklarer med andre ord 98% av variasjonen i kurven.  Og selv om vi kan ane en "long tail" her - så sier tallene sitt. 

Og kanskje er den ekstreme situasjonen vi er i nå med sterkt økende papirpriser, strømpriser og drivstoffpriser det som kan få det til å bikke over for enkelte titler. Vi ser vel for oss at man drar inn på antall publiseringsdager fortsatt. Slik min beregning er har avisene tapt over 60% av opplaget siden mitt basis år 1983, og nesten 70% fra toppåret i jubelåret 1994 - da vi hadde OL på Lillehammer. 

 Selv om det er mye kos med papiravis og kaffekoppen så er dette en æra som trist nok går mot slutten. Det er jo heller ikke særlig bærekraftig rent miljømessig.



Mediebedriftene skriver jo i sin pressemelding at opplagsveksten avtar.    Og som Mediebedriftene selv sier så går vi nok en gang mer usikre tider i møte.


Det går godt an å leve med en digital avis.  Jeg synes avisene har kommet langt i å redefinere sine formater og gi gode historier som kan leses på mobil eller nettbrett.  Det er iallfall en ikke reversibel utvikling.  Og redaktørstyrte medier som kan formidle fakta og god debatt har vi godt bruk for.  Men jeg må innrømme at det kan bli litt for mye av det gode - eller rett sagt det onde - i dagens nyhetsbilde. Det er sjelden at jeg har følt en viss frykt for fremtiden, men det kommer nærmere nå. 


torsdag, september 08, 2022

Mitt liv som spåmann

 I 2009 skrev jeg en lang artikkel i tidsskriftet Praktisk Økonomi og Finans. På slutten av artikkelen kom jeg med noen spådommer om utviklingen fremover.  Har det slått til?

Her er spådommene:

2009: Avisene vil fortsatt tape i opplag -noe som vil føre til at flere aviser vil komme ut færre dager i uken.

2022:  Papiravisenes opplag har sunket drastisk.  Opplagsbegrepet er også forandret slik at det ikke lenger er like relevant å sammenlikne bare papiropplaget. Og mange aviser har gått ned i frekvens de siste årene.  I følge Sigurd Høsts rapport fra Avisåret 2018 var det for eksempel en nedgang fra 56 seksdagers aviser i 2012 til 46 i 2018.  

Papiropplagets utvikling siden 1983 taler sitt tydelige språk: (kilde: MBL)


Og om vi legger en trendkurve oppå opplagskurven ser vi at den passer veldig godt.  Trendkurven har en forklaringsgrad på 98%.   Da ser vi at det ikke kan være så veldig lenge igjen for papiropplaget, men det er nok mer seiglivet enn jeg har trodd tidligere.  Men økte papirkostnader og distribusjonskostnader + strømprisen kan vel gjøre sitt.  En ren trendforlengelse sier stopp innen 2026. 

2009: Nettsatsingene vil øke og det vil være økt grad av brukermedvirkning på de webstedene som er mest populære

2022:  Alle aviser har nå en digital strategi.  Amedia har for eksempel vært i front og har bygget opp en solid virksomhet for lokale aviser.   Og VG er Norges største medium.  Suksessen med Finn viser digital styrke. Og avisenes kommentarfelter og diskusjoner går høyt og har bidratt til mye mer debatt - om ikke alltid like saklig.  Sosiale medier spiller i stor grad inn på avisene også. 


2009: Lokalavisene vil være de flinkeste til å tilpasse seg den endrede situasjonen fordi de allerede i dag har et så godt grep på publikum ved å være relevante leverandører av lokal informasjon.

2022:  Her har nok konkurransen fra de mer ressurssterke avisene (VG og Dagbladet) også hatt en innflytelse på den lokale avissituasjonen (gjennom en geografisk tilpassing), men vi ser fra våre undersøkelser at de lokale nettavisene er der publikum går først for den rene lokale informasjonen. 

2009: Flere nummer to aviser blir nedlagt eller innfusjonert i andre aviser.

2022:  Bildet er ikke helt oversiktlig her.  Men for eksempel både Moss Dagblad,  Demokraten, Fremtiden og Rogalands Avis som tidligere var nummer to aviser for seg selv er nå underbruk av Dagsavisen, og med en mix av sentralt og lokalt materiale i en mindre lokal redaksjon.  Ellers ser vi at flere selvstendige mindre aviser er blitt kjøpt opp eller konsolidert i de større konsernene.  Konsentrasjonen er meget stor. Bare Amedia har 89 lokalaviser, Nettaviser, Nationen og 11 lokale nettsteder.


2009: Elektroniske leseplater, som det allerede er kommet noen av for bøker, vil også komme for aviser, og kan ta markedsandeler, samtidig som det kan spare avisene for massive beløp uten at det går ut over journalistikken.

2022:  Jeg skrev dette året for Ipad ble lansert, men den har jo ikke blitt noen braksuksess som leseplattform i det store formatet (jeg bruker den selv meget aktivt).  Men det er mobilen med smarttelefonens utvikling som har blitt det sentrale leseformatet.   Og det er utviklet flere fortellingsformater som er interessante, med god journalistikk i kombinasjon med video.  Og så har vi også fått podcasten som en del av det store mediebildet.

Jeg synes selv at jeg ikke har vært helt på jordet i mine spådommer.  Men det er nyanser her som har kommet til underveis som jeg ikke har fanget opp fullt og helt.  Men hovedbildet ser ut til å stemme ganske godt.




mandag, august 22, 2022

Høy tillit til institusjoner i Norge - Tillitsbarometeret 2022

 Takk og pris for at vi lever i et land hvor vi har høy tillit til hverandre.  Under Arendalsuka sist uke presenterte Harald Stanghelle og Thore Gaard Olaussen fra Respons Analyse Tillitsbarometeret, som de har holdt på med i fem år.

Det viser at vi har høy tillit til institusjoner - og spesielt frivillige organisasjoner som nær 9 av 10 har tillit til.  

Så kommer ikke mediene så galt ut heller.  64% har høy tillit til mediene, og det er det høyeste som er målt.  Og heldigvis er det bare 13% som har høy tillit til sosiale medier, men som vi vet er det stor forskjell i aldersgruppene her.

Stortinget gikk på en fortjent smell, men som stortingspresidenten sa beviser det bare at demokratiet fungerer. 




Vi ser også nedenfor at mediene spiller en vesentlig rolle for at demokratiet skal fungere med et tall på hele 81%.  Og selvklart ligger Storting og Regjering høyt her.  Men vi ser også at over 30% mener at sosiale medier er viktig for demokratiet. 



mandag, august 08, 2022

Fra Boomers til Gen Z - preferanser for lokale nyheter

 Du har sikkert lest det før.  Det finnes en populær inndeling av "generasjoner" som brukes i populærefremstillinger av ulike data.  La oss se på hva undersøkelser fra 2017 (august) og 2022 (juni) forteller oss om utviklingen av preferanser for lokale nyheter:  (Tallene i parentes  er fødselsår). 


For de eldste var papiravisen den sentrale kilde og vi ser at det også gjelder for Boomers generasjonen. Men fra og med Gen X var det de digitale lokale mediene som gjaldt.  (OBS: Tallene fra Gen Z hadde et lite utvalg i 2017 - derfor er tallene mindre pålitelige for denne gruppen).  Men totalt sett ser vi at papiravisen og de digitale mediene er nesten likt, og sosiale medier spiller ikke allverden rolle. 

Flytter vi oss til 2022 er bildet forandret - og husk dette er bare på fem år:




Vi ser at papiravisen fremdeles er litt over for de aller eldste, men at de digitale mediene dominerer for samtlige andre grupper.   Men vi ser også at sosiale medier ligger på 20%-nivå for Gen Z, dvs de som er født i 1997 eller senere.  

Uansett hvordan vi snur og vender på disse sifrene over tid ser vi at det er den digitale verden som gjelder.  Men vi vet jo at det økonomiske bildet ser annerledes ut.  Det er en utfordring at avisøkonomien fremdeles er ganske så avhengig av papirinntektene, i en tid der kostnadsøkningene er påtagelige og sannsynligvis fremkaller mer drastiske omstillingstiltak.    Selv har jeg trodd på sterkere omstilling i mange år - og har tatt feil.   Papiravisene har vært og er seiglivede, men det spørs om ikke pristtigningene på papir og distribusjon nå presser på en full digital omstilling sterkere. 


søndag, august 07, 2022

De yngste er mer skeptiske til pressens uavhengighet

 I markedsundersøkelsen fra juni i år hadde vi med to spørsmål om pressens uavhengighet.  Det ene spørsmålet gikk på hvor viktig det er med en fri og uavhengig presse, og det andre på i hvilken grad man oppfatter pressen å være fri og uavhengig.

Jeg delte datagrunnlaget inn etter alder - der jeg tok for meg gruppen 18-24 år og 25 til 30 år, og sammenlikner disse med "resten" av datagrunnlaget.   

Ut av et representativt utvalg på 1018 svar var det litt over 100 svar i hver av undergruppene.  Jeg sjekket for åpenbare skjevheter på kjønn og region i Norge, men fikk ingen skjevheter bekreftet.   Så jeg tror at undergruppene er ganske representative etter alder, men allikevel skal vi ikke dra det for langt. 

Imidlertid er resultatene slik at det er verd å stoppe opp et øyeblikk.  Se bare her:



Mens det på landsbasis er 65% som mener at det er svært viktig at vi har en fri og uavhengig presse, er svaret blant de yngste bare 38%, og 45% blant dem som er litt eldre.  Hvorfor er det slik?   Er det slik at oppfatningen av redaktørstyrte medier er blitt "forurenset" av andre kilder - som sosiale medier?  Man kan jammen lure.

Og det blir ikke stort bedre når vi ser på oppfatningen av pressens uavhengighet.


Om vi her slår sammen verdiene 4 og 5 på skalaen for uavhengighet ser vi at det blant de yngste er 35% som mener at pressen er fri og uavhengig, mens det i befolkningen som helhet er 55%.  Blant de yngste er det bare 5% (verdi 5 på skalaen fra 1 til 5)  som mener at pressen er fri og uavhengig, mens det i befolkningen over 30 år er 22% som mener dette. 

Etter min mening må vi ta innflytelsen fra sosiale medier mer på alvor enn vi har gjort.   I en situasjon er alle kan publisere alt på nettet er betydningen av kildekritikken veldig stor.   Det er urovekkende at en så stor andel av de yngste har sosiale medier som sin viktigste nyhetskilde både generelt og lokalt.


 Vi ser at blant 18-24 åringene er det hele 37% som har sosiale medier som sin viktigste nyhetskilde.  Det er bare litt mindre enn de redaktørstyrte mediene (44%).  I befolkningen totalt sett er det bare 11% som har sosiale medier som sin viktigste nyhetskilde.



Bildet ser noe bedre ut på det lokale planet, men selv her ser vi at det er nesten en fjerdedel av de yngste som har sosiale medier som sin viktigste kilde.   

Mediebedriftenes Landsforening setter heldigvis problematikken på dagsorden gjennom sine tiltak i det som kalles Mediekompasset.    Men det spørs om det er nok.   Konspirasjonsteorier og desinformasjon finnes i rikt monn.  Det er viktig å "oppdra ungdommen" til forståelse av pressens uavhengighet.  Det finnes utallige eksempler på pressens betydning.   Et slående eksempel her fra Bergen var da BT avslørte at Bergen Engines var på vei over på russiske hender.  Uten BTs engasjement her kunne dette gått under radaren.  

Vi må kjempe for pressens frie og uavhengige stilling - hver dag.   Det er dessverre nok av eksempler rundt oss fra andre land der den frie pressens stilling er i sterk endring.  Og med strømkrise, rentehøyning og klimakrise i den daglige nyhetsdekningen trenger vi god debatt og uavhengige kilder. 


tirsdag, juli 26, 2022

Lille speil på veggen der: Hvem er lykkeligst i landet her?

 I de siste  undersøkelsene har vi fått med oss et spørsmål om opplevd livskvalitet.  En av mine gode kolleger, professor Stig Berge Matthiesen tipset meg om den enkle skalaen SWLS - Satisfaction With Life Scale, som ble utviklet av Diener et al i 1985 og som Pavot & Diener (1993) har gjort mye arbeid på.  Den finnes også i norsk versjon.  Den består av fem enkeltspørsmål som samlet sett da blir et begrep på livskvalitet.  

Den grupperes i seks nivåer som vist på diagrammet nedenfor.  


For 2022 ser vi at 12% er svært tilfreds og 24% tilfreds med livskvaliteten.  En tredjedel er litt tilfreds, og 5 % har det verst.   


 La oss se på resultatene for 2021 og 2022 litt forenklet. 



Mens 24% oppga både lavt og høyt nivå av livskvalitet i 2021 - så hadde nivået endret seg til 2022 der 17% oppga lav livskvalitet og 36% høy livskvalitet.

De spørsmålene som inngår i denne skalaen er disse:


Nå skal jeg ikke gå videre inn i teoretiske diskusjoner rundt denne skalaen, men vi skal se på hvordan den slår ut.  Jeg har bearbeidet skalaen litt og har gruppert svarene i tre nivåer for enkelhets skyld:  Lav livskvalitet, middels livskvalitet og høy livskvalitet.   Jeg har testet skalaen med statistiske mål for reliabilitet og den ligger der den skal. 

Men la oss også se litt på i hvilken grad pandemien slo inn i hverdagslivet.   Den følgende figuren viser 
dette:

I 2020 hadde ikke pandemiens virkning slått så veldig inn da undersøkelsen ble gjennomført (april 2020).  Men vi ser at pandemivirkningene var sterke i 2021.  Vi ser også at for 2022 er det en retur mot normale forhold om vi kan si det slik.    Det kan være viktig å ha dette med seg når vi skal se nærmere på begrepet livskvalitet.

Her ser vi nivåene av livskvalitet slik det er i undersøkelsen for 2022:   De eldste har det best.




Vi ser at halvparten av oss - 48% - har middels livskvalitet.  36% oppgir å ha høy livskvalitet og så er det 16% som har lavt nivå.   Menn har det litt bedre enn kvinner, og etter alder ser vi at det er de yngste og de eldste som har høyest livskvalitet.   Bare 9% av de eldste har lav livskvalitet, men i gruppen 40-49 år er det hele 26% som oppgir å ha lav livskvalitet.  Her er det flere forhold som spiller inn. 

Vi kan få en viss indikasjon ved å se på tallene etter familiestatus:



Her ser vi at det er gruppen Voksen Familie som har høyest andel med lav livskvalitet.  Dette har nok sammenheng med økonomi og andre stressfaktorer.  Denne gruppen består av familier med litt større barn - tenk kravstore tenåringer - og vi ser også at andelen er høy i Tomt Rede.  Her "henger" kanskje gjeldsbyrden igjen. 

Enda klarere blir bildet når vi ser på husholdningens økonomi:

Da ser vi at hele 30% av dem med husholdningsinntekt lavere enn 300.000 pr år har lavt nivå av livskvalitet.  Ganske selvfølgelig egentlig når man tar i betraktning det det koster å leve i dag.  Har man mer enn 700000 i husholdningsinntekt er det bare 11% som oppgir et lavt nivå av livskvalitet. 

Og bildet blir enda tydeligere om vi kobler sammen med nivå av økonomisk bekymring:




Har man et lavt nivå av økonomiske bekymringer er det bare 6% som oppgir at de har lav livskvalitet. Og har man høy bekymring for økonomien er det 29% som oppgir at de har lav livskvalitet.

Og endelig ser vi at det har betydning hvilken sivilstatus man har.  

Det er en vesensforskjell å være gift eller skilt som vi ser.  Over 30% av de skilte har lav livskvalitet, mens bare 9% av de gifte oppgir å ha lav livskvalitet.  (I dette diagrammet har jeg utelatt noen kategorier pga små tall). 

 Vi ser at det er alder og økonomi som er viktigste forhold for livskvalitet.  Og de to henger jo også sammen til en viss grad.  Man kan jo tenke seg at i dag kan det være trangt for enkelte familier og dermed går det ut over livskvaliteten.  

Det har heller ingen betydning hvor i landet man bor.  De som bor i Oslo har det ikke noe bedre enn dem som bor i NordNorge.  

søndag, juli 24, 2022

Mer enn en tredjedel er bekymret for egen økonomi

 I disse tider med et mangfold av usikkerheter tok vi også med et spørsmål om bekymring rundt egen økonomi.  Med rekordhøye strøm og bensinpriser, økende matvarepriser og flere rentehopp i vente er det vel bare å tenke seg at bekymringene om egen økonomi er til stede.  Som sagt ble undersøkelsen gjennomført i juni i år med et landsrepresentativt utvalg (N=1018).

Finans Norge presenterte rett før sommeren (mai) sitt forventningsbarometer som fanger opp publikums forventninger til egen økonomi. Og til tross for høykonjunktur og lav ledighet så har forventningene stupt.

Kilde: Finans Norge.

Som du ser av diagrammet har det vært to dipper på rappen - pandemien og nå den siste med strømpris etc.   Vi som har levd en stund kjenner igjen flere av krisene bakover, som bankkrisen tidlig på 90-tallet og finanskrisen i 2008/9.   Men nå altså en "urokrise". 

Vi har målt dette på en skala fra 1 til , hvor 1 = svært lite bekymret og 5 = svært bekymret. Så er tallverdiene 1 og 2 slått sammen til Lite, 3 =  Middels og 4 og 5 er Svært bekymret.

Basert på kjønn og alder får vi følgende diagram:



Vi ser at 35% - litt over en tredjedel - er svært bekymret for utviklingen i egen økonomi. Vi ser at det er aldersgruppen 40-49 som er mest bekymret med 42% og  60+ minst bekymret med 27%.

Kanskje er det bedre å se disse tallene gjennom linsen for livssituasjon.  YouGov har en inndeling i sosiodemografisk gruppe som har følgende definisjon:

Og kjører vi data etter denne inndelingen får vi følgende resultat:


Som vi  ser av diagrammet er det ro i sjelen hos pensjonistene. Nesten 50% har ingen bekymringer med økonomien.  Mens derimot gruppen voksen familie, som man kan tenke seg er familier med tenåringsbarn og som sikkert også har høy gjeldsgrad, har et nivå på 41% som er svært bekymret.  Jeg synes det er et uttrykk for en sårbarhet at mer enn en tredjedel har økonomiske bekymringer.  vi ser også at gruppen Før Familie - som er eneboende uten barn, kanskje studenter, er på et ganske høyt nivå.




lørdag, juli 23, 2022

Fortsatt NEI til EU

 I årets medieundersøkelse hadde vi med noen ekstra spørsmål - blant annet om Norge bør bli medlem av EU.  Vi ba respondentene gi svar på en skala på enighet om utsagnet "Bør Norge bli medlem av EU?".  Skalaen går fra 1=helt uenig til 5=helt enig.

Jeg har bearbeidet skalaen slik at jeg har latt svarene 1 og 2 være Nei, 3 er tvilere og 4 og 5 er Ja.

Da får vi følgende resultat:

Her ser vi at menn er mer positive enn kvinner, og at tilslutningen er størst blant de over 60.  Det er også interessant å se at i blant de yngste er tvilerne på samme nivå som nei-erne, og ja-svarene er lavest blant de i aldersgruppen 30-39.   Andre tall i samme analyse viser at tilslutningen er størst i hovedstadsområdet (33%), og lavest på landet og på Vestlandet (20%).  Pensjonister er mer positive (33%) enn unge barnefamilier (20%).  I og med at tvilerne er på et så høyt nivå blant de yngre aldersgrupper kan det vel være på sin plass med litt mer europapolitikk framover. 

Jeg laget også en oppstilling etter en inndeling om de kunne stemme i 1994 eller ikke.  De som er født inntil 1976 kunne stemme og de fra 1977 eller yngre kunne ikke.  Da fikk vi følgende resultat:


Av de som kunne stemme i 1994 svarte 55% nei og 25% ja.  Tvilerne var på 20%.  Ser vi på de yngre ser vi at bildet er noe mer pro-EU.  Men det skyldes at tvilerne er på hele 33%.  Om alle de ble proEU ville det bli et svakt flertall for EU-medlemsskap.   Uroen i Europa + pandemien har iallfall ikke hatt noen dramatisk innvirkning på publikums forhold til EU-medlemsskap.  

For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at jeg stemte JA både i 1972 og 1994. Min far som var krigsveteran var en viktig grunn til at jeg kom på JA-siden, med de historiene han fortalte.  Han var nær ved å bli skutt i Østerdalen i aprildagene i 1940.  



fredag, juli 22, 2022

Internett og sosiale medier som allemannseie

 Vi har jo visst det lenge. Internettbruk og sosiale medier er blitt mainstream så det holder. Men kanskje har vi ikke helt fått med oss hvor raskt dette har gått, og hvordan det etterhvert har grepet hele befolkningen.  Vekselvirkningen av teknologi og tjenesteutviklingen har gjort internett til en samfunnskritisk viktig faktor.

Internett kom jo "på markedet" tidlig på 1990-tallet, og ble registrert første gang i SSBs mediestatistikk i 1997 med 7%.  I tabellen for 2021 er tallet 93%.

I vår statistikk er tallet for 2022 96%, og vi må vel kunne si at internett dermed brukes av alle.




Når vi ser på utviklingen fra 2011 var tallet 77%.  Og det var de yngste som var fullbrukere den gangen.  I alderen 60+ var det bare litt over halvparten som brukte internett siste døgn.  Men som vi ser, det er blant de eldste at opphentingen har foregått mest over det siste tiåret. 

Når det gjelder bruken av sosiale medier kan vi se en dramatisk utvikling.  Sosiale medier i 2011 var på 39% i snitt, og var vel for det meste Facebook, men vi ser i 2022 at mengden av de ulike sosiale medier har gjort at bruken av denne medieplattformen i 2022 er økt til  83%. 

De yngste var allerede i 2011 tunge brukere av sosiale medier (84%). 




Og vi ser jo her hvordan de andre aldersgruppene etterhvert har kommet til i bruken av sosiale medier slik at det samlede nivået nå er på 83% pr dag i vår undersøkelse fra juni 2022.  Vi har her spurt om du brukte internett eller sosiale medier i går

Det har som vi ser vært en formidabel utvikling i bruken av sosiale medier, og vi kan av detaljtabellene se at det er ulikheter på kjønn og alder i bruk av de ulike sosiale mediene:



Vi ser at Facebook er på topp, men at den har falmet litt i bruken for den yngste aldergruppen.  Der ligger Instagram og Snapchat på samme nivå,  Vi ser også at Instagram og Snapchat er viktigere for kvinner enn for menn.  vi ser også at Youtube er blitt en kanal for 50% av publikum.  Tiktok derimot er for de yngste.  


mandag, juli 18, 2022

Hva mener publikum om pressefrihet og pressens uavhengighet?

 I den landsomfattende markedsundersøkelsen om mediebruk jeg fikk gjennomført nå i juni var det et par spørsmål om pressefrihet og pressens uavhengighet som er interessante.  Det viser seg at det er veldig stor enighet om at pressefrihet og uavhengighet er viktig.  Men når det kommer til oppfatningen av hvorvidt pressen oppfyller dette så er svarene mer delte.

Se bare her:



På en skala fra 1 til 5 der fem er høyest ser vi at hele 65% sier at det er viktig at pressen er fri og uavhengig med en score på 5.  Og når vi ser på oppfatningen om pressen lever opp til det ser vi at det bare er 20% som sier det samme.  Om vi er litt snillere og tar med score 4 og 5 samlet finner vi at 82% mener at pressefrihet er viktig og oppfatningen av det ligger på 55%.   Her er det kanskje en jobb å gjøre.  

Interessant er det også når vi ser på denne scoren etter kjønn og alder.    Her er en graf der vi har fremstilt score 4 og 5 samlet.



Fordelt på kjønn ser vi at svarene er ganske like, men når vi ser etter alder kan vi se større forskjeller.  Betydningen av pressefrihet ser vi stiger med alderen og når over 90% for 60+-segmentet.  Men for de yngste er dette tallet så lavt som 66%.  Noe jevnere er det når vi ser på oppfatningen av pressens frihet og uavhengighet.  Her er det laveste tallet 44% for de yngste og 58% for de eldste.   Satt litt på spissen kan vi da si at over halvparten av de aller yngste mener at vår presse ikke i stor grad er fri og uavhengig.  DET synes jeg vi skal ha med oss i debatten om ytringsfrihet og pressens rolle i et opplyst samfunn.  

torsdag, juli 14, 2022

Morgenritualet: Hva sjekkes først på mobilen?

 Vår allesteds nærværende mobil følger oss fra morgen til kveld, og vi har vel alle våre preferanser for hva vi sjekker, og tallene viser at det er spredt på flere plattformer.  Det vi kan se er at under pandemiens tyngste del (2021) så lå nyheter øverst, men forskjellen fra 2020 til 2022 er ikke så stor.



Når vi ser nærmere på tallene fordelt på kjønn og alder for 2022 så ser vi noen interessante trekk:



Blant menn ligger nyheter øverst på listen - ellers er det ingen statistisk signifikante forskjeller. Men når vi fordeler etteer alder ser vi store forskjeller i hva man sjekker først.  For de yngste er det sosiale medier som gjelder med hele 56% opp mot snittet på 23%.   Og nyheter er omtrent ikke på agendaen for denne gruppen.   Alle andre aldersgrupper er signifikant forskjellig fra den yngste gruppen og de over 50 er mest nyhetshungrige.  Vi ser også - markert med gult - at det er forskjeller på betydningen av e-post.   Totalt sett er det en ganske jevn fordeling i hva man sjekker først, men tallet for sosiale medier for de yngste stikker kraftig ut.


onsdag, juli 13, 2022

Joda - pandemien slo inn i dagliglivet

 I undersøkelsen i 2020, 2021 og 2022 hadde vi med et spørsmål om i hvilken grad hverdagen ble endret som følge av pandemien.  Som eksempel brukte vi jobb, familie, økonomi, handlevaner, reiser og bruk av kulturtilbud.  Med andre ord et ganske bredt omfang.

Tabellen nedenfor viser noen interessante trekk:


I 2020 ble undersøkelsen gjennomført i slutten av april - bare en måned etter at pandemien slo til for alvor, men nedstengningene hadde begynt.  I 2021 hadde vi med oss 2020-erfaringen pluss alt som skjedde i 2021 og vi ser at da var det over halvparten av de spurte som var vesentlig rammet av pandemien.  Og i undersøkelsen for 2022 ser vi at normaliseringen er kommet tilbake.

Om vi ser litt mer på detaljene i 2022 undersøkelsen ser vi mer hvordan langtidsvirkningen har vært. Vi ser at det er nokså likt på kjønn, men det er de unge i alderen 18-29 som er mest rammet av pandemien - naturlig nok.  Her finner vi unge mennesker som har fått det sosiale livet revet opp og som i stor grad også er under utdanning, og med kanskje et svakere støtteapparat rundt seg.



Vi ser at det er i gruppen 18-29 at tallet ligger på hele 39%, mens det blant 60+ ligger lavest - på 21%. I denne gruppen ser vi også at det er 37% som nesten ikke har hatt noen virkninger av pandemien i det hele tatt.  

Ser vi på tallene etter livssyklus ser vi at det er gruppen pre-family som er hardest rammet, og det er nettopp gruppen av unge som ikke er etablert.  I gruppen senior citizens og de minst aktive ser vi at virkningene er minst.   



Pandemien har endret mye, og vi ser det i mange utslag på reiser, jobb og fritid.  Et så stort sjokk på dagliglivet har hatt sine virkninger.  Vi skal se litt på dette også i forhold til mediebruk i senere artikler.



mandag, juli 11, 2022

Medieplattformer og tillit til mediene

 Dagens resultater fra markedsundersøkelsen handler om plattformbruk og tillit til ulike medier.

Det er vel ikke noen stor overraskelse at det er den alltid tilstedeværende mobilen som er hovedplattform for nyhetslesning både daglig - og her på ukebasis.  To tredjedeler av alle leser nyheter på mobilen i løpet av en uke - høyest for dem i alderen 30-39 og lavest i gruppen 60+.  Til gjengjeld holder 60+-gruppen på papiravisen med hele 40%.  Blant de yngste er dette tallet bare 7%.   



Ser vi på summen av plattformbruken ser vi at det er de to eldste gruppene som bruker flest typer av plattformer - 1,8 i gjennomsnitt.  Og minst i gruppen 18-29 der er plattformbruken på 1,2 med en konsentrasjon om mobilen naturligvis.

Et annet interessant spørsmå er jo om vi har tillit til våre medier.  På en skala fra 1 til 5 der 5 er høyest ser vi at det er NRK som ligger i topp med 4,01.  Det er jo strålende.


Så ser vi at de redaktørstyrte mediehusene og TV2 ligger litt lavere med 3,64 og 3,65 i snitt.  Så er det en lang vei ned til 2,11 som blir bloggere til del og sosiale medier ligger på 2,57.

Jeg har angitt med orange de celler der det er signifikante forskjeller i gruppene.  Vi ser at på TV2 har kvinner høyere score, og det har de også på sosiale medier.  Vi ser at den yngste gruppen 18-29 har høyere score både for bloggere og sosiale medier, og også aldersgruppen 30-39 ligger noe høyere på de sosiale mediene.  

Dette viser jo at de sosiale mediene har en viss betydning i tillitssammenheng, men heldigvis får man vel si at scoren er ganske så lav.   I stort har publikum stor tillit til de redaktørstyrte mediene i Norge og det skal vi være glade for - og verne om.  






lørdag, juli 09, 2022

Hvor henter man informasjon/nyheter når noe skjer?

 En ting er plattformen i seg, Men hvor går man for å hente nyheter og informasjon når noe skjer i nærområdet, i Norge eller i utlandet?  Det har også årets undersøkelse svar på.

La oss begynne med det helt lokale:


Når det gjelder det som hender i kommunen du bor er det lokalavisen som er førstevalget - og jo eldre jo bedre. Men blant de yngste ser vi at sosiale medier også spiller en rolle også som angitt med gult i tabellen. Forøvrig er preferansene ganske like når det kommer til kjønn.

Hva så med nasjonale nyheter?


Her ser vi at det der VG som er nasjonalmedium totalt sett - unntatt for de eldste.  Særlig sterkt står VG i aldersgruppen 30-39 med hele 42%.  VG og NRK er hovedkilder for det som skjer på det nasjonale plan, men vi ser at sosiale medier nok en gang spiller en viss rolle for de yngste.

Og hva med nyheter fra utlandet?


Igjen er det VG og NRK som er de største mediene. Her er faktisk sosiale medier anelsen sterkere blant de aller yngste, og overraskende nok er det ikke særlig anvendelse av utenlandske medier.  Etter alder ser vi at VG er dobbelt så sterke som NRK blant de yngste, mens forskjellene er mindre i de andre aldersklassene unntatt de på 60+ der NRK er hakket sterkere.

Og hva med nyheter om situasjonen i Ukraina?

Vi spurte spesielt om nyhetsdekningen fra Ukraina og vi ser et bilde som ikke avviker så veldig mye fra det generelle bildet for utlandet - men en viktig forskjell:


Vi ser at hovedbildet likner på det foregående - og både VG og NRK står sterkt i ulike grupper. Men vi ser at ingen spesiell nettside scorer ganske høyt her.  Det kan bety at man lar Ukrainanyhetene gå inn sammen med andre nyheter og/eller at man ikke er spesielt søkende etter nyheter om den triste krigen. 

Samlet sett ser vi at lokalavisene står sterkest helt lokalt og at VG er Norges nasjonalmedium med en knapp ledelse på NRK.  Samtidig skal vi ha et våkent blikk på innflytelsen av sosiale medier - det vil si medier som ikke er redaktørstyrt.  Det er nok noen faremomenter her, og la oss håpe at kildekritikken iallfall i noen grad er med på lasset. 



torsdag, juli 07, 2022

Ny undersøkelse med støtte fra Fritt Ord og Stiftelsen Tinius

 Med generøs støtte fra Fritt Ord og Stiftelsen Tinius har jeg kunnet fortsette med den markedsundersøkelsen som jeg har gjort i mange år om mediepreferanser i den norske befolkningen. Det gjøres mange slike undersøkelser og Kantar og SSB er viktige leverandører av kunnskap om det norske mediemarkedet.  Men min undersøkelse har også noen andre aspekter ved seg som jeg skal vise i en serie med bloggartikler utover.

Årets undersøkelse er gjennomført i markedet gjennom webpanelet til YouGov. Det er et landsrepresentativt utvalg som er trukket, og materialet ser ut til å være veldig stabilt og konsistent.  Året undersøkelse er gjort i juni 2022. 

For enkelhets skyld viser jeg hovedtallene fordelt på kjønn og alder.  Der hvor det er spesielle forhold som dukker opp skal jeg også vise tallene i andre inndelinger.

Først om hva som er viktigste kilde til nyheter rent generelt.



Denne tabellen viser jo at det er de digitale mediene som er viktigste kilde ved siden av TV.  Men legg merke til at det i alderen 18-29 er 26% som har sosiale medier som sin viktigste kilde, mens snittet for hele befolkningen er 11%.   At mer enn hver fjerde av de yngre har sosiale medier som viktigste kilde åpner jo opp for en rekke tolkninger av hvilket faktagrunnlag man legger til grunn for meninger om det som skjer rundt omkring.  Vi ser også at sosiale medier betyr mer for kvinner enn for menn. 

Og her er tallene for lokale nyheter.



Nok en gang er det de digitale mediene - nettavisene som er dominerende. Men her spiller også papiravisen en viss rolle - iallfall i segmentet 60+.  Sosiale medier er også med på listen her også - i noe mindre grad enn for generelle nyheter - men allikevel.  Sosiale mediers innflytelse er merkbar også for lokale nyheter.








mandag, mai 09, 2022

Jeg fikk meg en på trynet

 Jeg fikk meg en på trynet her om dagen fra Tellef  S. Raabe som mener at jeg er på jordet når det gjelder papiravisen som format.  Det får nå han stå for.  


Men leser man både hans og mitt innlegg er vi ikke så grunnleggende uenige.  Vi peker begge på de strukturelle forandringene som har skjedd.   Han mener at det ikke kan settes en sluttdato for papiravisen - og det har han vel noe rett i.  Men mine prognoser som jeg har holdt på med i en årrekke har i og for seg holdt seg ganske bra.  Jeg trodde, og mange med meg, at papiravisen ville få en knekk etter "krisen" i 2013-14.   Men så rasjonaliserte avisene kraftig og har dyktig klart å bygge seg opp digitalt.  Det begynner vel å bli et nivå nå når mange aviser kan leve av det digitale, men vi er ikke helt der ennå.   Pandemien økte folks nysgjerrighet på korrekt informasjon og har nok forsinket den digitale overgangen noe.  Men vi ser stadig vekk at det er aviser som endrer på utgivelsesfrekvens - seneste jeg har sett er Ringerikes Blad.  Både Polaris og Schibsted har lagt frem rapporter om resultatnedgang.

Dessuten er det en sterk vekst i kostnader til papir og distribusjon, og det er vel akkurat her at sakens kjerne ligger.  Hvor lenge vil det være lønnsomt eller bidragsgivende å ha med  trykk og distribusjon?  Det vil være ulikt for de fleste aviser, men vi er på vei mot en heldigital verden.  Så får Raabe og jeg være uenige om sluttdatoen.    Om vi tar litt hjelp av Excels prognoseverktøy og baserer oss på de historiske tallene fra SSB så får vi et prognosebilde fram mot 2029 som viser at papiravisformatet vil ligge et sted mellom en utflating omtrent på dagens nivå, eller en fortsatt nedgang.  


Kilde:  SSB og Excels funksjon for forecast (95% konfidensnivå).

 Ett eller annet sted på veien der ligger det et brytepunkt for når man slutter med papiravis.   Først kommer nedgang i frekvens, og deretter overgang til heldigitale løsninger.  Jeg tror ikke vi kommer til å se noen som helst vekst i papiravismarkedet - men som jeg har skrevet om tidligere - vi ser en "long tail".   Mange leser papiravis fremdeles, men når man er på ca 20%-nivå er det jo ikke akkurat høyt når vi ser på historien. Vi som er 70+ lever lenger og tar i noen grad papiravisen med oss.  Blant min nærmeste vennekrets abonneres det bare på papiraviser som er nisjeaviser - som Dag og Tid og Klassekampen.  De fleste leser digitalt.   

Selv har jeg ikke hatt papiravis siden jeg flyttet til Bergen i 2015, men i skrivende stund abonnerer jeg digitalt på BT (hurra for årets mediehus), Aftenposten, BA, New York Times, DN og Guardian.  Og så tar jeg med the Economist også.



fredag, april 29, 2022

Bruk av internett: Gamlingene kommer etter

 Dagens lille fra Norsk Mediebarometer er utviklingen av daglig bruk av internett over tid.  Da internettet ble "frigitt" i 1994 var det jo en begrenset, treg og usikker start.  Det var jo krøkkete software i starten, men så kom jo de første browserne og gjorde saker og ting mye lettere. 


Den kraftige veksten kom jo i noen grupper fram til 2001.  Målingene fra SSB starter for alvor i 1997.  De første gruppene som nådde 50 prosent dekning var gruppene 16-24 år og 25-44 år - naturlig nok. dette skjedde i 2003, sannsynligvis litt før. 

Den neste gruppen som nådde 50 prosent var i 2005 og det var 9-15 og 45-64 år, og dermed var hele befolkningen over 50%.  Men for de eldste nådde man 50% først i 2010.  Og for den eldste gruppen kan man se en sammenheng med utviklingen av smarttelefon og nettbrett.  Vi ser en kraftig vekst i 65+ gruppen fra 2008-2010.  Og i 2021 er alle grupper unntatt den eldste på over 90% - og internettbruk er blitt en integrert del av livet.    I 2021 er tallet for den eldste gruppen på 71%. De kommer "sent men de kommer godt" for å "mis"bruke et litterært munnhell. (Kielland: Skipper Worse)

Vi er jo som alle vet nå helt avhengige av digitale løsninger i dagliglivet.  Og heldigvis blir alle digitale løsninger mer brukervennlige.   Samtidig gir det oss en sårbarhet som vi også må være oppmerksomme på.  Men at digitaliseringen har gitt oss totalt sett en plussfaktor i livet er jeg sikker på.

Jeg har godt over 100 apper på telefonen, mer eller mindre frivillig skal jeg innrømme, og de mest brukte er e-post, bank, Yr, kartløsninger og billettkjøp på bussen.  Og selvklart et knippe med nyhetsapper. 



torsdag, april 28, 2022

Ikke så lett å være et tradisjonelt medium

 Norsk Mediebarometer for 2021 er jo en skattkiste i mediekunnskap. Og vi har jo visst lenge at papiravis og lineær TV sliter.  Nå har vi også data som viser hvordan avis og TV ser ut i tradisjonelt format og i nettformat.  Og grafen ser du her:




Bare på de få årene fra 2016 till 2021 falt papiravisen med 17 prosentenheter fra 39 til 22 prosent, og det uten at nettavisen har fått så veldig vind i seilene.  Totalt sett ser vi at avistallet svinger rundt 70 prosent, og kanskje skal vi være fornøyd med det.   Det er tross alt bedre enn for TV som virkelig sliter med konkurransen og har gått ned med 28 prosentenheter for lineærTV og bare en liten økning for nett-TV.  Men her kommer jo internettplattformens andre aktører (=sosiale medier/YouTube/Netflix o.a.) inn i sterkere lag.  Så derfor ser vi også at både NRK og TV2 er i mer eller mindre konstant endring. 

Noe av denne forskjellen skyldes også at avis og TV fyller ulike roller.  Avisen er mer nyhetsorientert og lokal mens TV er mer underholdningsorientert for å forenkle det veldig. 


onsdag, april 27, 2022

Norsk Mediebarometer 2021: 7 timer medieforbruk pr dag



 Norsk Mediebarometer  2021 fra SSB inneholder mange interessante tall.  Om man bare tar et utvalg av medier og ser på tidsbruk over 30-års perioden får man virkelig et inntrykk av de endringene som har skjedd.

I 1991 brukte befolkningen i snitt 39 minutter på papiravisen.  I 2021 er dette 8 minutter.

I 1991 var det ikke noe som het internett,  og i 2021 brukte vi i snitt 218 minutter eller 3,6 timer på denne plattformen.  

Vi ser også at TV har hatt en enorm endring, også på grunn av teknologiendringen - fra 114 minutter i 1991 til 57 minutter i 2021.  Tabellen viser også at den store endringen her har kommet etter 2011, som igjen har sammenheng med utviklingen av bredbånds- og strømmeløsninger.    

Men tenke seg til at vi nå har en tidsbruk bare på disse utvalgte plattformene - riktignok brutto - dvs at vi kan bruke flere medier samtidig på 7 timer. 

Men legg merke til at bøker over 30-års perioden omtrent er konstant.  Det sier også noe om tradisjon og bruk. 


Kilde er Norsk Mediebarometer 2021 som ble lansert fra SSB i går


tirsdag, april 26, 2022

Norsk Mediebarometer 2021 - Ingen store overraskelser

Det er litt julekveld for oss som er interessert i mediestatistikk. Og nå har altså Norsk Mediebarometer 30-års jubileum.  Den første utkom i 1992 for året 1991 og med ett unntak på 90-tallet har SSB produsert denne rapporten hvert år.   Den viser jo med all tydelighet de store endringene som har skjedd i mediene og den har fanget opp trendene veldig godt. 


De klassiske mediene papiravis og fjernsyn har jo gått voldsomt ned.  Begge lå rundt 80% i daglig oppslutning i 1991 og nå er avisene rett over 20-tallet og fjernsyn rett under 50%.  Og vi ser jo at lydmedier har fått en boost med strømming og podcast, som nok forklarer noe av radionedgangen.  Videre ser vi at videomediene med strømming har hatt en eksplosiv utvikling de siste 10 årene, og har nå passert 50% i daglig bruk.  Og det er vel ingen overraskelse at internettet nå som plattform ligger godt oppe på 90-tallet. 

Som mine lesere vet godt har jeg fulgt nøye med på utviklingen av papiravisen.  Og der kan vi ane en liten endring nå, men den blir spennende å følge videre. 




Papiravisen, som har vært og delvis fremdeles er en bærebjelke i avisøkonomien med store annonseflater og lojale abonnenter har jo hatt en ganske så forutsigbar utvikling i alle årene etter 1994. Kraften fra internett og overgangen fra analoge til digitale nyhetsflater har jo presset avisene fra de gylne tider med tall over 80 prosent ned til dagens nivå på rundt 20.   Men vi kan ane at det flater litt ut.  Det betyr at vi er inne i en long-tail som kanskje forlenger levetiden for papiravisen noe.  Jeg har jo i årevis spådd at den forsvinner - før 2025, og det handler vel mest om det finnes et bærekraftig digitalt alternativ.   Jeg tror vi er der nå, og at vi i løpet av de neste par årene vil se noen flere strukturelle endringer med frekvens og distribusjonsomlegging.   Da blir det nok en dominoeffekt av papirexit.  Mediene har jo styrket seg kraftig digitalt, men konkurransen er stor fra de store gigantene og innflytelsen fra de sosiale mediene kan gjøre det vanskelig å finne sin strategiske plass for avisene.  Men det vil være plass for unike lokale gode historier som fanger og limer samfunnet.  Og fortellerflatene har jo blitt mye bedre og aktuelle.   Og det er kanskje ikke de store grepene som skal til heller.  Som gammelredaktøren i Drammens Tidende formulerte det for veldig mange år siden:  Vi skal være tett på livet.  Slik er det fortsatt.

Cred til SSB for at de holder denne rapporten levende.  Den forteller en viktig historie om utviklingen i mediene i Norge.  Jeg gleder meg til å gå dypere inn i rapporten.