Som mange av mine venner vet så har jeg holdt på med musikk i "alle år". Begynte å spille i band som 14-åring (1965) på en elgitar og senere el-orgel, og drev med det inntil studiene krevde sitt. Et hyggelig minne fra den tiden er jo at et av bandmedlemmene i dag er bedre kjent som den folkekjære Jonas Fjeld. Det var i gymnastiden 1967-69 at vi spilte sammen. Etter det forsvant musikken ut av dagliglivet mitt, med studier, jobb og familieliv - men aldri helt ut av tankene. Kjøpte meg et keyboard og fusket litt rundt i C-dur men det ble jo aldri noe ut av det. Kan jo ikke noter så det ble å "spille vilt" som min mor sa det.
Total Guitar: Men etter mange år begynte jeg for en 25 år siden å plukke fram gitaren igjen. Ved hjelp av et engelsk gitarmagasin jeg plukket opp på en flyplass, og hadde CD med backing tracks, og noen investeringer i utstyr, kom jeg igang. Det ble blues og jazz til backingtracks innkjøpt på CD fra USA og England. Klienter av meg vil huske at jeg i mange år delte ut innspilte CD-er som julegave, og som jeg spilte inn i studio. Et av albumene var til og med med Winnæss/Calmeyer kvartett. Et kjært minne fra da jeg fylte 50. Ola Calmeyer er jo ikke blant oss lenger.
Noen bransjefolk vil også kanskje huske at vi "rasket sammen" et bluesband på MBLs markedsseminarer. Vi spilte i Kristiansund, Kristiansand, Tromsø, Trondheim og Bergen. Bare aktive bransjefolk i bandet som til og med fikk navnet Bluesens Gang. (gjett hvem som var sponsor).
Jeg reiste senere på gitarkurser i England med topp West-end studiomusikere og lærte en god del av det. Læring og jamsessions i timevis over en hel uke styrket musikkgleden. Ble mye tryggere i å spille etter besifring (kjente jo grepene fra før - C7 og Gm og sånn, men C6/9 og G13 var det verre med). Noen liker jo ikke akkorder med tall i.
Etter flyttingen til Bergen i 2015 fortsatte jeg med å pusle med med mitt lille hjemmestudio. Og gitarsamlingen var jo allerede ganske stor, selv om flyttingen gjorde at jeg kvittet meg med mye utstyr.
Jeg spilte litt på julesamlinger og sånn på BI for gode kolleger og det var jo gøy det.
Vendepunktet i 2019
En nabo flyttet inn, og som viste seg å være en proff kontrabassist ved navn Rolf Prestø. Han er meget kjent i jazzmiljøet i Bergen og har i årevis reist land og strand rundt med Riksteatret og mindre grupper på skoler og andre arrangementer. Som pensjonist deltar han litt her og der - men så har altså det hendt at vi har funnet sammen i musikken. Og nå er det kammerjazz for alle pengene. Han bor i den andre enden av korridoren der jeg bor og kommer med bass og forsterker en gang i uken og så har vi et par fine timer med musikken vår. Jeg har redusert gitarsamlingen til noen ganske få - solgte min Gibson 335 og investerte i en Furch nylon jazz gitar.
Og så kom det helt store:
I 2021 fikk jeg forespørsel fra en kollega på BI campus Bergen om vår lille duo kunne spille på eksamensavslutningen for Master og Executive. - Og så har jeg en niese, sa hun, som er veldig flink til å synge - kanskje hun kan være med? - Send henne ned til meg, sa jeg og tenkte at jaja - hvordan blir nå det.
Men Rolf og jeg ble jo helt satt ut av den stemmen som denne 33-åringen kom med. Den unge, vakre Karina dukket opp og det ble jo mildt sagt suksess med oss tre i trioen - som nå har navnet Trio33.
Navnet på gruppen spiller på hennes alder da hun dukket opp og at vi øver i gatenummer 33. Hun elsker å synge jazz og vi har etterhvert utviklet et fint repertoar med klassiske jazzsanger og litt nytt - i egne arrangementer. Og vi har allerede hatt noen opptredener. Musikk går virkelig på tvers av generasjoner. Bildet nedenfor er fra sist fredag da vi spilte på Master of Science gradueringen på BI i Bergen. Fotografen traff godt med dette bildet synes jeg.
Og vi er blitt veldig samspilte og det låter godt.
Foto: Thor Brødreskift
1 kommentar:
Så kjekt å lese og høres nydelig ut på teaser videoen.
Legg inn en kommentar