søndag, november 29, 2020

Om å bli dosent

 Akademia har sine karriereveier.  Den mest kjente er jo den som leder fram til professor. Ikke fullt så kjent er den som gir en toppstilling i undervisningsløpet.  Den som heter dosent, og som jeg tiltrådte nå i høst.  På BI er jeg den 7. dosenten etter at stillingen ble innført for noen få år siden.   Nå er det to sidestilte karriereløp. På forskningssiden er det førsteamanuensis til professor, og på undervisningssiden er det førstelektor til dosent.  Og det å gå sideveis har ikke vært så enkelt.  Men nå er det mulig og jeg tok veien over fra førsteamanuensis til dosent og synes det er aldeles utmerket.  Jeg kom for sent inn i akademia til å gå forskningsveien, men undervisning har jeg drevet med i årevis. 

Jeg synes i at det karriereutviklingen i høyskolesystemet har blitt overfokusert på forskning og at undervisning - formidling av kunnskap - er blitt lidende.  Det er noen uheldige sidevirkninger av tellekantsystemet og et stadig press på å forske og rette det inn mot de ledende journaler.  Vi trenger selvsagt fremragende forskere og oppdatert kunnskap, men vi trenger like fullt fremragende lærere som kan formidle og bygge kunnskap.   Det at flere institusjoner også har innført tittelen - Meritert Underviser - er jo et skritt i riktig retning.

Undervisning er viktig og der foregår det nå en rivende utvikling,  ikke minst på grunn av koronapandemien som har gjort at kateterundervisning er blitt til online-undervisning på Zoom.  

Dette stiller nye krav til måten vi underviser på, og det fremtvinger en nytenkning av pedagogikk.  Jeg tror studentenes læring blir bedre på grunn av det.  Det er ingen grunn til å tro at læring i seg selv blir dårligere av at den formidles på en annen og digital plattform - men vi er så vant til forelesningen som den sentrale leveransen at vi kanskje er litt blinde for at det finnes alternativer, som gir studentene mer fleksibilitet og muligheter for å tilpasse til eget tempo.   

Et campus er selvfølgelig viktig for læringsmiljøet og for den sosiale kontakten og studiemodningen. Ingen tvil om det.  Et studiemiljø handler om interaksjon. Men mye av den rene undervisningen kan like gjerne foregå online og løsrevet fra en klassisk tre-timer-i-et-auditorium-modell.   En kombinasjon av fysisk og online læring - også kalt blandet læring eller blended learning, er etter min mening et stort fremskritt, noe mine egne erfaringer fra i høst har vist.   Skal du lære deg en statistisk modell kan du like gjerne gjøre det online, men skal du diskutere fremgangen i en prosjektoppgave bør du kanskje gjøre det i et grupperom.  Og vår rolle som kunnskapsformidlere kan bli mye mer effektiv fordi vi kan gi studentene mer av det de har mast om i årevis: Tilbakemeldinger

Jeg baserte min søknad om dosentur på en blanding av akademiske prestasjoner inkl. en doktorgrad, og på en lang rekke undervisningsoppdrag både for mediebransjen og for andre akademiske institusjoner, samt   på utvikling av ulike undervisningsopplegg på BI.  Komiteens vurdering var at jeg "erklæres utvilsomt kompetent som dosent i medieledelse".  Det er tilfredsstillende å vite at en sakkyndig komité har vurdert mine kvalifikasjoner og finner at det holder til å bli dosent.  Og jeg håper at flere undervisere finner glede i å forsøke å kvalifisere seg for denne tittelen. Og på engelsk er den oversatt til Teaching Professor. 

Jeg hadde min tiltredelsesforelesning den 27.11.2020 og det var en god følelse endelig å kunne markere at det langsiktige målet var nådd.   Jeg skal gjøre mitt beste fortsatt. 

Slapper av etter tilstredelsesforelesningen på Zoom den 27.11.20

tirsdag, november 24, 2020

En høst på ZOOM

 Jeg er inne i mitt siste år som aktiv akademiker og yrkeslivet som sådan.  Neste år blir jeg dosent emeritus og da blir det vel mer sporadiske turer inn i auditoriet - dersom jeg innkalles fra reservebenken.

Jeg savner energien og summingen i auditoriet - forventningen til læring og gleden over lyden av ung energi.  Siden i mars har det vært hjemmekontor med PC og to skjermer og en monitor til venstre.  Studentkontakten er små bilder i rutenett i beste fall.  Det syntes i starten å være en slags konsensus om at Zoom var en styggedom som ødela både konsentrasjon og læring.  Men det er slett ikke sikkert at det er så ille som man ville ha det til.

For eksempel har jeg i mitt fag - strategi - kunnet jobbe mye mer fleksibelt og gi studentene bedre service enn før:  Jeg har spilt forelesningene inn på video og lagt ut etterpå.  Jeg har satt opp flere veiledningsøkter som har vært gjennomført veldig smidig, og jeg har fått høy score på mine forelesninger gjennom hele høsten.  Det har også vært mye enklere å få med gjesteforelesere på kort varsel. Og studentene har vært mer aktive gjennom chatten enn de var i auditoriet.  Terskelen for å spørre er lavere på chat.


Her ser du oppsettet med to skjermer og en monitor til venstre.

Når jeg spør studentene om de vil ha zoom eller strømming fra auditoriet er det zoom som vinner.  Dette fordi det er lettere å få tilbakemelding.  Det har også vært enklere for meg som faglærer å bruke zoom i veiledninger - både åpne større veiledninger og individuelle.  Og ber man om å slå på kameraet så gjør de fleste det. 

Men zoom gjør det også mer intenst og tildels slitsomt.  Jeg har funnet ut at det hele dreier seg om å være kortere, mer direkte og tenke på det mere som et talkshow enn en forelesning.  Da blir det straks mye bedre for alle.

Jeg tror at den nye normalen for læring blir at det nå endelig blir mye mer bruk av digitale løsninger.  Rollen som foreleser forandrer seg fra rene forelesninger - en til mange - til mye mer dialog.  Rent fagstoff kan legges som instruksjonsvideoer og så kan tiden brukes til "læringsreisen" der foreleser og student kommuniserer og utvikler faget.

Når campus igjen åpner kan det bli et sted for sosial kontakt, læring i mindre grupper og veiledning.  Forelesningen etter klassisk format blir det nok mindre av - selv om gamle ringrever kan lengte etter summingen i det STORE auditoriet.