Mange nyanser i det lokale mediebildet – og storbyene er svekket

Mer fra aviskatalogen

Jeg fikk mange reaksjoner på min forrige bloggpost om det svekkede mediebildet – basert på den klassiske Aviskatalogens spredningsanalyse.  Jeg har oppdatert databasen min med tall fra Landslaget for Lokalaviser og det forandret totalbildet marginalt.  104 svekkede kommuner ble til 95.
Vi vet jo alle at opplaget (abonnementene enten på papir eller digitalt) ikke spiller den største rollen i mediebildet lenger, men den er allikevel et visst uttrykk for en stabil rekkevidde i et lokalsamfunn, om vi kan bruke den formuleringen.

Jeg har sett litt mer på noen nyanser i mediebildet – og jeg har tatt for meg den lokale medierepresentasjon i de største byene, pluss noen andre interessante kommuner og regioner.

De fire store byene - er de store avisene virkelig så store?

La oss begynne med hovedstaden.  Der er Aftenposten størst med et opplag på 95.000. Det gir en dekning på 27% av husstandene.   Om vi tar med Dagsavisen, Akers Avis Groruddalen og Nordstrands avis så blir det samlede opplaget på 120.000 og en dekning på 34%.  Ut over dette leses Morgenbladet, Klassekampen, Finansavisen, Dagbladet og Vårt Land.  DN og VG er ikke med her.  De har valgt å gå ut av aviskatalogen - men er der allikevel.  Men den direkte redaksjonelle stemmen om Oslo når altså i opplagets form fram til bare en tredjedel av Oslos borgere.   Før du hyler for høyt om VG+ og andre digitale løsninger – bli med en stund til.

Går vi til Bergen er situasjonen en litt annen:  Her har vi to aviser – Bergens Tidende og Bergensavisen som til sammen har en bruttodekning på 49%.  I tillegg kommer fire andre lokale aviser fra regionen som til sammen gir et opplag som representerer en husstandsdekning på 56%.  Her er de lokale stemmene sterkere.  I tillegg er Aftenposten på tredjeplass og både Morgenbladet og Klassekampen er representert blant de 10 største avisene i Bergen.  Og flere aviser er superlokale i kranskommunene slik at det ikke ser så galt ut.

I Trondheim regjerer Adresseavisen med 38.000 eksemplarer og 37% dekning. Her er det ingen (foreløpig – men det er jo startet en nettavis) nummer to avis med.  De vanlige meningsbærende Osloavisene er representert og et par aviser fra kommuner utenfor Trondheim.   Samlet lokaldekning blir bare 38%. 

I Stavanger er Aftenbladet med sine 26.000 eksemplarer i en dekning på 43%. Og tar vi med Rogalands Avis i tillegg så får vi en dekning på 46%.  En annen lokal tittel er representert – Strandbuen – men den har liten innflytelse i selve Stavanger.  Og igjen er det Oslobaserte meningsaviser som fyller opp blant de 10 største avisene i kommunen. Regionalt sett har vi en variant her i og med at nabobyen Sandnes har sin Sandnesposten, som sammen med Aftenbladet gir en bruttodekning på hele 75%.  Her er det helt sikkert en betydelig dobbeltdekning. 

Knivskarpt i Skien

Det er en annen interessant kommune som har lang historie for knivskarp aviskonkurranse – og det er Skien.  Her er det to aviser – Telemarksavisa og Varden som opp gjennom årene har byttet plass en rekke ganger opplagsmessig, og hvor TA nå leder.  

TA har nær 8.000 eksemplarer og Varden 7300.  Det gir en samlet husstandsdekning på 61%, og tar man med Porsgrunns Dagblad også så er det 63% lokal dekning.   Da ser vi at det samlede bildet er helt annerledes enn i storbyene – og det gjør selvfølgelig noe med muligheten for å nå fram og sette dagsorden.  Også her er meningsavisene fra Oslo godt representert.

«Ål inclusive»

Avslutningsvis vil jeg ta fram to eksempler sett fra en annen vinkel.

Hallingdølen er en avis som var tidlig ute med å ta betalt for digitalt innhold – det de kalte for «Ål inclusive».  Det kommer en sterk røst fra Ål – mer enn Hellbillies.  Hallingdølen dekker de seks kommunene i Hallingdal med en dekning som varierer mellom 53% (Hemsedal) og 73% (Ål).  Ingen tvil om at Hallingdølen er en sterk røst i Hallingdal.  Samtidig er det slik at en tredjedel av opplaget til Hallingdølen går utenfor dalen. Faktisk er utflyttede hallinger i  Oslo Hallingdølens femte største abonnentgruppe, og avisen er representert i 238 kommuner over hele landet.

Nationen i klemma

Nisjeaviser har jo vært en vekstsektor i flere år – men ikke for landbrukets avis Nationen.  Det finnes vel ikke en annen avis som er så syltynt representert rundt om i landet som den. Deres 15000 eksemplarer lander i 399 av 422 kommuner i Norge, og størst av alle er Oslo med 952 eksemplarer – sannsynligvis Regjeringskvartalet - fulgt av Ringsaker med 276 eksemplarer og Steinkjer med 195 eksemplarer. Og så er det spredt over hele Norge men mest på Østlandet.   Dette er en avis som er helt avhengig av mediestøtte og som sannsynligvis kan rammes sterkt av omlegging av Postens distribusjon fra juli 2020.  Vi trenger Nationen, men den er et godt eksempel på en avis som er under press fra flere hold.

Vi får håpe på det digitale abonnementet

Det finnes en trøst i at opplaget ikke representerer mediemangfoldet i sin helhet, men at det finnes digitale løsninger som ikke fanges opp av den klassiske opplagsstatistikken.   De digitale abonnementsløsningene knyttet opp mot mobiltelefonen og nettbrettene blir stadig bedre, og vil etterhvert overta - men det haster, fordi det er snart ikke økonomi igjen i den klassiske papirbaserte opplagsmodellen.   

I en landsrepresentativ undersøkelse fra august 2019, om hvor man ville finne informasjon ved store hendelser i en kommune så svarer 47% av befolkningen at de ville få dette på den lokale avisens nettutgave – lavest i Osloregionen med 25% - men der kommer VG inn med 20% alene.    Høyest på øvrig Østlandet med 59%.  Og her spiller ikke NRK noen særlig rolle (9%).    Mer om dette i en senere artikkel.

Lokalavisbildet er variert, og det kreves nøyere analyse av hver enkelt kommune for å danne seg et komplett bilde.  Men de klassiske opplagstallene gir oss fremdeles en pekepinn.