Mer fra aviskatalogen
Jeg fikk mange reaksjoner på min forrige bloggpost om det
svekkede mediebildet – basert på den klassiske Aviskatalogens spredningsanalyse. Jeg har oppdatert databasen min med tall fra
Landslaget for Lokalaviser og det forandret totalbildet marginalt. 104 svekkede kommuner ble til 95.
Vi vet jo alle at opplaget (abonnementene enten på papir eller digitalt) ikke spiller den største rollen i mediebildet lenger, men den er allikevel et visst uttrykk for en stabil rekkevidde i et lokalsamfunn, om vi kan bruke den formuleringen.
Vi vet jo alle at opplaget (abonnementene enten på papir eller digitalt) ikke spiller den største rollen i mediebildet lenger, men den er allikevel et visst uttrykk for en stabil rekkevidde i et lokalsamfunn, om vi kan bruke den formuleringen.
Jeg har sett litt mer på noen nyanser i mediebildet – og jeg
har tatt for meg den lokale medierepresentasjon i de største byene, pluss noen
andre interessante kommuner og regioner.
De fire store byene - er de store avisene virkelig så store?
La oss begynne med hovedstaden. Der er Aftenposten størst med et opplag på
95.000. Det gir en dekning på 27% av husstandene. Om vi tar med Dagsavisen, Akers Avis
Groruddalen og Nordstrands avis så blir det samlede opplaget på 120.000 og en
dekning på 34%. Ut over dette leses
Morgenbladet, Klassekampen, Finansavisen, Dagbladet og Vårt Land. DN og VG er ikke med her. De har valgt å gå ut av aviskatalogen - men er der allikevel. Men den direkte redaksjonelle stemmen om
Oslo når altså i opplagets form fram til bare en tredjedel av Oslos borgere. Før du hyler for høyt om VG+ og andre
digitale løsninger – bli med en stund til.
Går vi til Bergen er situasjonen en litt annen: Her har vi to aviser – Bergens Tidende og
Bergensavisen som til sammen har en bruttodekning på 49%. I tillegg kommer fire andre lokale aviser fra
regionen som til sammen gir et opplag som representerer en husstandsdekning på
56%. Her er de lokale stemmene
sterkere. I tillegg er Aftenposten på
tredjeplass og både Morgenbladet og Klassekampen er representert blant de 10
største avisene i Bergen. Og flere
aviser er superlokale i kranskommunene slik at det ikke ser så galt ut.
I Trondheim regjerer Adresseavisen med 38.000 eksemplarer og
37% dekning. Her er det ingen (foreløpig – men det er jo startet en nettavis)
nummer to avis med. De vanlige
meningsbærende Osloavisene er representert og et par aviser fra kommuner
utenfor Trondheim. Samlet lokaldekning
blir bare 38%.
I Stavanger er Aftenbladet med sine 26.000 eksemplarer i en
dekning på 43%. Og tar vi med Rogalands Avis i tillegg så får vi en dekning på
46%. En annen lokal tittel er
representert – Strandbuen – men den har liten innflytelse i selve Stavanger. Og igjen er det Oslobaserte meningsaviser som
fyller opp blant de 10 største avisene i kommunen. Regionalt sett har vi en variant her i og med at nabobyen Sandnes har sin Sandnesposten, som sammen med Aftenbladet gir en bruttodekning på hele 75%. Her er det helt sikkert en betydelig dobbeltdekning.
Knivskarpt i Skien
Det er en annen interessant kommune som har lang historie
for knivskarp aviskonkurranse – og det er Skien. Her er det to aviser – Telemarksavisa og
Varden som opp gjennom årene har byttet plass en rekke ganger opplagsmessig, og
hvor TA nå leder.
TA har nær 8.000 eksemplarer og Varden 7300. Det gir en samlet husstandsdekning på 61%, og
tar man med Porsgrunns Dagblad også så er det 63% lokal dekning. Da ser vi at det samlede bildet er helt
annerledes enn i storbyene – og det gjør selvfølgelig noe med muligheten for å
nå fram og sette dagsorden. Også her er
meningsavisene fra Oslo godt representert.
«Ål inclusive»
Avslutningsvis vil jeg ta fram to eksempler sett fra en
annen vinkel.
Hallingdølen er en avis som var tidlig ute med å ta betalt
for digitalt innhold – det de kalte for «Ål inclusive». Det kommer en sterk røst fra Ål – mer enn
Hellbillies. Hallingdølen dekker de seks
kommunene i Hallingdal med en dekning som varierer mellom 53% (Hemsedal) og 73%
(Ål). Ingen tvil om at Hallingdølen er
en sterk røst i Hallingdal. Samtidig er
det slik at en tredjedel av opplaget til Hallingdølen går utenfor dalen.
Faktisk er utflyttede hallinger i Oslo
Hallingdølens femte største abonnentgruppe, og avisen er representert i 238
kommuner over hele landet.
Nationen i klemma
Nisjeaviser har jo vært en vekstsektor i flere år – men ikke
for landbrukets avis Nationen. Det
finnes vel ikke en annen avis som er så syltynt representert rundt om i landet
som den. Deres 15000 eksemplarer lander i 399 av 422 kommuner i Norge, og
størst av alle er Oslo med 952 eksemplarer – sannsynligvis Regjeringskvartalet
- fulgt av Ringsaker med 276 eksemplarer og Steinkjer med 195 eksemplarer. Og
så er det spredt over hele Norge men mest på Østlandet. Dette er en avis som er helt avhengig av
mediestøtte og som sannsynligvis kan rammes sterkt av omlegging av Postens
distribusjon fra juli 2020. Vi trenger
Nationen, men den er et godt eksempel på en avis som er under press fra flere
hold.
Vi får håpe på det digitale abonnementet
Det finnes en trøst i at opplaget ikke representerer
mediemangfoldet i sin helhet, men at det finnes digitale løsninger som ikke
fanges opp av den klassiske opplagsstatistikken. De digitale abonnementsløsningene knyttet opp mot mobiltelefonen og nettbrettene blir stadig bedre, og vil etterhvert overta - men det haster, fordi det er snart ikke økonomi igjen i den klassiske papirbaserte opplagsmodellen.
I en landsrepresentativ undersøkelse fra august 2019, om
hvor man ville finne informasjon ved store hendelser i en kommune så svarer 47%
av befolkningen at de ville få dette på den lokale avisens nettutgave – lavest
i Osloregionen med 25% - men der kommer VG inn med 20% alene. Høyest på øvrig Østlandet med 59%. Og her spiller ikke NRK noen særlig rolle
(9%). Mer om dette i en senere
artikkel.
Lokalavisbildet er variert, og det kreves nøyere analyse av
hver enkelt kommune for å danne seg et komplett bilde. Men de klassiske opplagstallene gir oss fremdeles
en pekepinn.