Når jeg ved et årsskifte tenker på alle de teknologiske fremskritt som er gjort i den tiden jeg har levd er det ganske formidabelt å minnes. Første gang jeg overhode så TV var i 1958 på en ferie i Danmark, og det tok to år før et Philips TV ble båret inn i stua hjemme. Før det var det radioen som gjaldt, og jeg kan minnes at jeg lå i en slags døs foran radio og drømte meg inn i Barnetimen.
TV brakte inn en ny virkelighet, Det var ikke rare sendeskjemaet den gangen men det ble nyheter fra den store verden rett inn i stua. Jeg husker godt kveldssendingen den kvelden Kennedy ble skutt, Og vi hadde barneTV og skøyteløp på TV.
Så kom kalkulatoren. Den første kjøpte jeg i siste studieår i 1974 og den kostet den gang 875 kroner og hadde fire regnearter og det var det. Men den var jo en revolusjon. Før den kom var jeg en rimelig oppegående bruker av en regnestav. Knapt noen vet jo om noe slikt i dag.
I min verden kom PC-en i 1982 med Apple II. Da jeg studerte i England i 1983-85 hadde studentene tilgang til 2-to PC-er på hele colleget. Jeg skrev min masteroppgave på en førstegenerasjons Mac høsten 1984. Det var helt nytt og revolusjonerende. Mine første investeringer da jeg startet som konsulent i 1985 var en PC til 30.000 og en mobiltelefon innmontert i bilen til 20.000. Jeg kommuniserte mye med klienter på fax, og e-post kom først noen år senere. Jeg fikk min første internettkonto på Oslonett het det vel i 1992. Og så kom det jo slag i slag. Jeg tror jeg byttet PC-er sånn annenhvert år og det ble et antall av dem og mobilgenerasjoner fram til dagens Macbook, iPad og iPhone.
Det å kunne browse på nett var jo stort. Og mobilene ble mindre og mindre og plutselig i 2007 var det smarttelefon. Noe helt nytt igjen. Mange redaktører jeg kjente dro på pilgrimsferd til New York for å få kloa i første generasjon av iPhone. Og så kom appene i tur og orden. Og nå er det overalt.
I 2010 var det tid for iPad og plutselig ble det en ny verden med lesing av aviser og tidsskrifter og ikke minst å kunne se på videoer i noe større format. I dag bruker jeg iPad med alle mine noter for jazz pluss en musikkmaskin som gir komp i mange varianter og til tross for at den er ganske kjedelig gir meg spilleglede (den heter iReal pro) for øving uten å måtte lage mye styr.
Jeg ble jo vant med gjennom mange år å stå å forelese for studenter i store auditorier. Plutselig kom pandemien og vi måtte bli elektroniske pedagoger via Zoom. Det gikk fort. Og verden ble aldri den samme. Pedagogikken er forandret for alltid. Vi tvinges til å endre rollen fra kunnskapsleverandør til kunnskapstilrettelegger. Jeg har vært videoprodusent og spilt inn en haug med videoer med mobilen, or redigert dem på min Mac. Rollen er annerledes, men takk og lov er det fremdeles veldig stimulerende å jobbe med studenter i realtid og fysisk. Det er ikke alt som lar seg fikse med den elektroniske verden - high tech and high touch. Vi trenger det sosiale.
Og så til slutt den store endringen som nå kommer med ChatGPT og andre former for KI. Det skal bli interessant å følge denne utviklingen videre. Nå må vi være proaktive og fange inn det beste fra den verdenen og bruke det positivt. Det ser ut til at f...skapen tar vare på seg selv.
Vi har vel alle vår oppfatning om hva som har vært den største teknologiske forandring over tid. For meg er det vel TV i unge år og nettet i voksen alder som var den største forandringen. I dag er dagliglivet veldig techorientert. Jeg oppdaterer meg på nett og strømmer musikk og TV. Men det er nå aller best å spille jazz med naboen i live-format.
