Den 12. mars 2020 ble det forandringer for oss alle. For oss på BI som driver med undervisning og forskning ble det plutselig hjemmekontor over natten. Vi var midt i avslutningen av forelesningssesongen og midt i veiledning og eksamensforberedelser. Det ble en rundvelv og vi var operative på ZOOM i løpet av få dager. Jeg tok med meg viktige pensumbøker, laptop og noe småtteri og etablerte hjemmekontor på kjøkkenbordet. Nå kan jeg drive like effektiv undervisning hjemmefra som om jeg hadde sittet på kontoret på campus.
Det har gått overraskende bra - og det har faktisk vært givende også. Digitaliseringen i undervisningen fikk et kjempeløft framover og det er ikke bare ulemper med det. Fra tidligere er jeg vant med nettundervisning og har trivdes meget godt med det, så for meg var ikke overgangen så stor. Jeg ser at digitaliseringen nå gjør at vi på mange måter kan komme nærmere studentene. I stedet for å stå i en forelesningssal og lire av oss lærestoff som bare i begrenset grad blir notert og husket, kan vi lage opplegg med videopresentasjoner der studentene kan se på egen tid og så mange ganger de vil. Så kan vi bruke kontakttiden med studentene på det som i årevis har vært etterlyst - tilbakemeldinger. Vi kan lage læringssekvenser som vi kan kommunisere med studentene på enten gjennom webinarer i realtid - såkalt synkron undervisning, eller ved asynkrone løsninger med chatfunksjoner. Vi kan teste kunnskaper gjennom quizzer og refleksjonsoppgaver. ZOOM gir også muligheter for såkalte breakout-rooms der studentene kan diskutere i små grupper for så å avrapportere.
Selvsagt er det slik at studentene savner det sosiale livet på campus. Det gjør jeg også. Men når vi nå åpner opp igjen så kommer vi mest sannsynlig til en "ny normal" der digitale elementer kommer til å spille en langt større rolle enn tidligere.
Jeg underviser mest 3.års bachelorstudenter i strategi. Det betyr at de over noen uker skal sette seg inn i en bedrifts situasjon og foreslå en strategi for de neste årene - hva bedriften skal utvikle og leve av. Under arbeid med prosjektoppgaven har studentene behov for langt mer veiledning enn det jeg kan gi ved å forelese tre timer hver uke. Nå kan jeg hive ut forelesningene til tematiske videointroduksjoner. Så kan de lese i boka, og så kan de kommunisere med meg på nett. Mye mer effektivt og lærerikt og de kan lettere unngå å gå i noen åpenbare feller. Møtet med studentene kan også foregå fysisk i små grupper (om koronasituasjonen tillater) på campus. I det hele tatt kan samspillet mellom det digitale og det fysiske bidra til mye mer effektiv læring og bedre kvalitet. Vår rolle går fra å være "sage on the stage" - orakel på kateteret, til å bli "guide on the side" - veileder på kunnskapsreisen.
Koronasmitten er lumsk og farlig. Den digitale smitten ønskes velkommen.
