onsdag, november 30, 2011

Nye lover nå!

Denne teksten ble publisert i Dagens Næringsliv den 30.11.2011:


Vi er ikke ferdige med strukturforandringene i mediesektoren. Samtidig som mediebransjen er utsatt for disruptiv (opprivende og nyskapende) teknologi presses bransjen også inn i nye strukturelle og organisatoriske urfordringer. Noen av dem er dekket i fjorårets rapport fra Mediestøtteutvalget som delte seg på midten i en anbefaling om løsningene – i det såkalte flermedialitetsalternativet og omfordelingsalternativet. Og så har vi sett at utviklingen har gått sin gang. Det er en vel opptråkket gangsti nå fra papiralternativet over på digitale alternativer. Selv har jeg dukket ned i iPad-verdenen og finner den fascinerende som mulighet til å fortelle historier. Gradvis kjennes papiravisen av mange som mer avlegs som primær kanal for nyhets- og kunnskapsformidling.
Og rammebetingelsene endrer seg også raskt og skaper problemer og nye muligheter. At Edda Media er oppe for salg er ingen overraskelse. Det har vært et spørsmål om NÅR mer enn OM. Og vi ser at norske (og svenske) aktører er på banen. Etter min mening er dette meget bra og vil kunne skape den dynamikk og løsningsorientering som bransjen trenger. Produksjonen kan fortsatt rasjonaliseres. Distribusjonen likeså. Den kunnskapstilførsel som trengs for å få til en vellykket omstilling kan enklere gjennomføres i et ressurssterkt konsern. Og ikke minst – løsningene blir bedre dersom dette gjøres tilpasset vår egen kulturkrets. Å selge Orkla-avisene (nå Edda) til Mecom på den måten som ble gjort har vel vist seg ikke å være så bra for noen. Jeg tror mange ansatte i Eddaavisene er glade for den prosessen som nå pågår. Og jeg håper at Medietilsynet ikke leser paragrafene så bokstavelig at det hindrer fornuftige norske løsninger. Jeg er ikke så redd for mediedominans fordi publikum i dag har så mange kilder å velge mellom. Og jeg har såpass stor tro på norske redaktørers uavhengighet og kompetanse at det ikke vil føre til det mediemessige enfold som mange tror. Det er tross alt en begrenset konkurranseflate mellom Romerikes Blad og Varden – for å nevne en fra ”hver leir”. Og på det nasjonale annonsemarkedet er allerede konkurransen så sterk og alternativene så mange så det ikke er snakk om noen monopoltilstander. Tre sterke norske eiergrupperinger – Polaris, A-pressen og Schibsted tror jeg kan håndtere dette bra. Og så får Medietilsynet passe på dem slik at det ikke oppstår konstellasjoner som er i strid med oppdaterte intensjoner. Virkeligheten har som sagt forandret seg sterkt.
Men det haster også: Jeg har lyst til å nevne avisa Nationen som et eksempel på en avis som er inneklemt i et for stivt regelverk: Avisa som er silketynt spredt over landet har mistet mer enn 20% av opplaget på 10 år og er nå (2010) nede på 13600 eksemplarer netto. De mottar nesten 25 millioner kroner i pressestøtte. Avisa er helt avhengig av opplagsinntekter for å få det til å gå rundt. Samtidig er de en av de avisene som ville kunne dra størst nytte av elektronisk distribusjon på for eksempel leseplate. Og innføring av moms vil også svekke avisen videre. Det som hadde vært riktig for avisa ville vært en direkte støtte for å opprettholde den redaksjonelle røsten videre og en stimulans til raskest mulig å komme seg over i elektronisk distribusjon. Det finnes vel internett i hvert fjøs i Norge skulle jeg tro. Utviklingen går nå så fort at man risikerer at Nationen dør mens mediegresset gror.
Det er bra at kulturdepartementet har nedsatt et medieeierskapsutvalg. Men veien fram til et nytt regelverk synes å være i utakt med den reelle utviklingen på mediemarkedet, og jeg er redd det går for smått. Og i både moms- og støtteproblematikken haster det enda mer med å finne løsninger.

lørdag, august 27, 2011

Mer om iPad

iPaden eller Padda som den heter her i huset er blitt en økende del av mediekonsumet. Jeg kjøpte som sagt min (versjon 1) i London i juli 2010 og den har vært i bruk hver eneste dag siden det. Jeg bruker den mer og mer både som lesebrett for allehånde nyheter og oppbevaring av dokumenter. Det at man kan laste ned dokumenter i pdf og lagre det i iBooks er veldig bra. Og så ser jeg at den eter seg innpå notatboken min også. Den er grei å ha med i møter for å ta notater, og den er også på vei inn i mitt klasserom som foreleser - skal bare få somla meg til å sjekke teknikken litt mer.

Også bladkonsumet er på vei over - jeg abonnerer på flere utenlandske tidsskrifter bare elektronisk og det er jo fint - og det sparer sikkert miljøet også. Bøker og håndbøker lastes ned og alt er nå samlet på en hendig plattform - bare ikke avisene. Og her har jeg to synspunkter: Det ene er at det er for tregt og dårlig og vanskelig (lite intuitivt) å navigere og det andre er at pdf-sporet ikke passer til plattformen. Jeg har sagt det før og sier det igjen at man bør legge seg på en navigasjon ala the Economist. Den er enkel og intuitiv - selv om den har sine mangler den også (mangler video). Men alt ialt ligger ting til rette for å kunne foreta en myk overgang fra papir til nettbrett. Men da må også Anniken Huitfeldt og hennes departement ta en diskusjon med Finansdepartementet for å få en avklaring på momsspørsmålet. Det begynner å haste skikkelig. Nettbrettkonsumet av nyheter er i rask vekst. Det skal jeg skrive mer om senere.

I mens tar jeg meg en flytur med X-plane på iPaden. Jeg har lært meg å beherske landinger og unngå "flaming death".

onsdag, juni 22, 2011

Tanker ved reisens slutt

Jeg har nå fulgt med på suksessen slow-tv med Hurtigruten de siste dagene, i lag med det meste av Norges befolkning skulle jeg tro. Selv om noen er lei av halvsure musikkorps må man jo bare gi seg over i beundring over det folkelige initiativ og oppslutningen langs vår vakre kyst. Bedre Norgesreklame kan vi vel knapt tenke oss. Det fantastiske er jo at selv i disse sanntidsnyhetstider så kan vi tar for oss noe som er langsomt og i noen grad også står stille.
Og det bringer meg over på papiravisene og deres rolle. For lenge siden har de tapt nyhetskrigen - det er bare noe som er en kjensgjerning. Men avisene på papir har fremdeles den rollen at den kan være nær og gi oss en stillestående fordypning. Det ene utelukker ikke det andre. Om jeg skulle fremheve noen aviser i dette må det være Aftenposten, som etter tabloidomleggingen i 2006 har utviklet nettopp det at man kan gi lesning som er noe mer enn selve nyhetsoppdateringen, og hjelpe oss å sette ting i perspektiv. Men det er ikke bare store aviser som kan gi oss bakgrunnsartikler for å forstå en komplisert verden, samt det å sette viktige saker på dagsordenen. Det kan også alle lokalavisene. Der har papiravisene fremdeles en rolle, som jeg er sikker på at de tar med seg over i nye elektroniske distribusjonsplattformer. Som jeg har sagt mange ganger før så er stikkordet RELEVANS. Det er fremdeles et meget stort rom for nytenkning og eksperimentering også i de klassiske medier - noe turen med Hurtigruten har vist, og jeg er overbevist om at det knippe av distribusjonsplattformer vi nå har til vår disposisjon gir oss en rikdom av fortellinger og historier og engasjement.
Og i det øyeblikk da Hurtigruten klapper til kai i Kirkenes og reisen er slutt - kan vi tenke på hvor viktig mediene er for å skape en felles opplevelse.

fredag, mai 20, 2011

Tiden renner ut for den trykte avis?

Det er mange refleksjoner man kan gjøre seg etter å ha sittet i tre dager på en konferanse i New York med deltakere fra hele verden, hvor mediefolk - eksperter og praktikere har diskutert hva som er den sannsynlige medieutviklingen. I salen florerte det av iPad-er som notatblokker og den digitale utviklingen var påtagende. Det gjennomgående temaet var engasjement - og det kommer i alle kanaler. På mediekonferansen var ble det oppfordret til twittring og det skjedde i stor stil. Utenfor forelesningssalen var det bunkevis med aviser - men de fikk stort sett ligge i fred. Det er tydelig nå at selv om vi lener oss på cellulosen og henter store penger fra avisene, så er den "ubehagelige fremtiden" kommet oss en del nærmere. Det blir stadig tydeligere at vi må satse sterkere på web og apper, og personlig tror jeg at betalingsløsningene ikke er så langt unna - men ikke til den prisen som vi har idag. Felles for de fleste løsningene jeg har sett er at det er en kombinasjon av dyrt og dårlig. Selv kan jeg tenke meg en løsning der jeg betaler et abonnement for en viss tid, og med nedlasting av det jeg abonnerer på til hvilken enhet som helst - både mediebrett og telefon. Jeg kan også tenke meg en løsning der noe er gratis, men etter en viss tid må man betale en sum. Noen sverger også til AngryBirds-løsningen der det er lav inngangsterskel - men man må kjøpe til nye ting underveis. Uansett - disse modellene må prøves ut i praksis - og noe vil være bra og annet mindre bra. Og jeg tror at det går å finne nye annonseløsninger også - kanskje spesielt for mediebrett. Men vi skal ikke glemme bort mobilen heller. Den er jo allemannseie og med en utskiftningstakt som tilsier at de fleste av oss vil gå over på smarttelefoner over et par års tid.

Det er fremdeles et mulighetsvindu for den trykte avis - men det går mer på å bevare det som er så lenge som det går - trenden kommer ikke til å snu. Kan det leveres digitalt - så blir det digitalt, sier Jeff Jarvis, mannen bak boken What Would Google Do. Glem opplaget - det blir man bare misfornøyd av. Det er rekkevidden for mediet og ikke minst utnyttelsen av de nye fortellerteknikkene som gir resultater. Derfor må også organisasjonene forandres. Man må jobbe mye mer på tvers med journalister og teknologer, og skape nye og spennende løsninger. Og journalistikken får nye muligheter også - og det nye ordet som brukes er kuratering.

Nå har jeg nettopp lastet ned min favorittpublikasjon på brett: The Economist. Jeg gleder meg til å lese den på flyet hjem fra USA i morgen

torsdag, april 07, 2011

Min bokelskende kone

Min bokelskende kone har lenge ventet på å kunne kjøpe norske bøker for å lese på sin iPad. Det har jo tatt sin tid - men så kom endelig dagen da Bokskya skulle lanseres og forventningene var store. Men hun syntes det var et slit å få bli kunde. Det skulle jo registreres både her og der, og prisinformasjonen var vel ikke helt der den burde være. Og så var altså ikke Bokskya en bokhandel men en applikasjon for å lese bøker. Det ble en del fram og tilbake før det hele virket - og så dukket boken opp omsider. Essensen i vår diskusjon over kjøkkenbordet var at det var flott å få mulighet til å lese bøker på app - men at hele kundesituasjonen fremdeles er tungvin. Og så kunne hun fortelle at kundeservice gikk hjem kl 16 på åpningsdagen. Det er en del ugjort her. Og for egen del må jeg legge til at det også må gjøres noe med prispolitikken. E-bøker må være følbart rimeligere enn trykte bøker - resultatet vil bli at vi vil kjøpe flere bøker. Nå skal jeg teste mer selv - så får vi se.

tirsdag, mars 22, 2011

Noen måneder med iPad

Jeg kjøpte en iPad i fjor sommer - i London. Det var jo mange som reiste på pilgrimsreise til en hovedstad for å kunne få seg en iPad og begynne å finne ut av den. Jeg ble ganske så frelst allerede på dag 1. Etter å ha hatt den en tid så begynner det å avtegne seg et mønster i bruken: For det første bruker jeg den MYE. Kjapp sjekk av epost og Facebook og et nyhetsscan på noen utvalgte websteder. Der bruker jeg Safari eller i noen grad en app.
Og så gjorde jeg det brave forsøk på å tvinge meg over i den elektroniske tidsalder ved å si opp abonnementet på Dagens Næringsliv og bare få den elektronisk. Etter mye verk og vesen om pris på produktet (det var ikke helt lett å være kunde) så prøvde jeg. Det går bare sånn passe bra. Jeg har forandret abonnementet til å få papirutgaven i helgen (vil gjerne ha D2 og lørdagsutgaven). Ellers i uken sliter jeg meg gjennom en kvasipdf som jeg ikke er særlig begeistret for. Noen av artiklene kan man klikke på for å få opp i større bokstaver - andre ikke. Jeg ender opp med å lese mindre - og det er på grunn av at produktet ikke er tilpasset lesningen på iPad. Jeg håper at det kommer en ny versjon snart som gir meg større leseglede. Jeg VIL jo lese mer DN - men det blir for klønete.

Min favoritt på iPad er the Economist. Om de hadde hatt med video også så hadde det vært helt perfekt. Her er det systematikk og god leseopplevelse tvers igjennom. Det er noe i denne retningen jeg vil ha. VG + er bra - men den kunne vært bedre. Jeg plundrer med navigeringen og ender opp på feil sted. Det gjør jeg aldri med Economist.

Jeg tror at iPad og denne type plattform virkelig har fremtiden for seg - og den kommer jo også til både å bli bedre og billigere. Og det kommer til å bli rike muligheter for spennende publisering. Men foreløpig er det ikke godt nok - eller enkelt nok.