Nye lover nå!

Denne teksten ble publisert i Dagens Næringsliv den 30.11.2011:


Vi er ikke ferdige med strukturforandringene i mediesektoren. Samtidig som mediebransjen er utsatt for disruptiv (opprivende og nyskapende) teknologi presses bransjen også inn i nye strukturelle og organisatoriske urfordringer. Noen av dem er dekket i fjorårets rapport fra Mediestøtteutvalget som delte seg på midten i en anbefaling om løsningene – i det såkalte flermedialitetsalternativet og omfordelingsalternativet. Og så har vi sett at utviklingen har gått sin gang. Det er en vel opptråkket gangsti nå fra papiralternativet over på digitale alternativer. Selv har jeg dukket ned i iPad-verdenen og finner den fascinerende som mulighet til å fortelle historier. Gradvis kjennes papiravisen av mange som mer avlegs som primær kanal for nyhets- og kunnskapsformidling.
Og rammebetingelsene endrer seg også raskt og skaper problemer og nye muligheter. At Edda Media er oppe for salg er ingen overraskelse. Det har vært et spørsmål om NÅR mer enn OM. Og vi ser at norske (og svenske) aktører er på banen. Etter min mening er dette meget bra og vil kunne skape den dynamikk og løsningsorientering som bransjen trenger. Produksjonen kan fortsatt rasjonaliseres. Distribusjonen likeså. Den kunnskapstilførsel som trengs for å få til en vellykket omstilling kan enklere gjennomføres i et ressurssterkt konsern. Og ikke minst – løsningene blir bedre dersom dette gjøres tilpasset vår egen kulturkrets. Å selge Orkla-avisene (nå Edda) til Mecom på den måten som ble gjort har vel vist seg ikke å være så bra for noen. Jeg tror mange ansatte i Eddaavisene er glade for den prosessen som nå pågår. Og jeg håper at Medietilsynet ikke leser paragrafene så bokstavelig at det hindrer fornuftige norske løsninger. Jeg er ikke så redd for mediedominans fordi publikum i dag har så mange kilder å velge mellom. Og jeg har såpass stor tro på norske redaktørers uavhengighet og kompetanse at det ikke vil føre til det mediemessige enfold som mange tror. Det er tross alt en begrenset konkurranseflate mellom Romerikes Blad og Varden – for å nevne en fra ”hver leir”. Og på det nasjonale annonsemarkedet er allerede konkurransen så sterk og alternativene så mange så det ikke er snakk om noen monopoltilstander. Tre sterke norske eiergrupperinger – Polaris, A-pressen og Schibsted tror jeg kan håndtere dette bra. Og så får Medietilsynet passe på dem slik at det ikke oppstår konstellasjoner som er i strid med oppdaterte intensjoner. Virkeligheten har som sagt forandret seg sterkt.
Men det haster også: Jeg har lyst til å nevne avisa Nationen som et eksempel på en avis som er inneklemt i et for stivt regelverk: Avisa som er silketynt spredt over landet har mistet mer enn 20% av opplaget på 10 år og er nå (2010) nede på 13600 eksemplarer netto. De mottar nesten 25 millioner kroner i pressestøtte. Avisa er helt avhengig av opplagsinntekter for å få det til å gå rundt. Samtidig er de en av de avisene som ville kunne dra størst nytte av elektronisk distribusjon på for eksempel leseplate. Og innføring av moms vil også svekke avisen videre. Det som hadde vært riktig for avisa ville vært en direkte støtte for å opprettholde den redaksjonelle røsten videre og en stimulans til raskest mulig å komme seg over i elektronisk distribusjon. Det finnes vel internett i hvert fjøs i Norge skulle jeg tro. Utviklingen går nå så fort at man risikerer at Nationen dør mens mediegresset gror.
Det er bra at kulturdepartementet har nedsatt et medieeierskapsutvalg. Men veien fram til et nytt regelverk synes å være i utakt med den reelle utviklingen på mediemarkedet, og jeg er redd det går for smått. Og i både moms- og støtteproblematikken haster det enda mer med å finne løsninger.