Bruk av internett: Gamlingene kommer etter

 Dagens lille fra Norsk Mediebarometer er utviklingen av daglig bruk av internett over tid.  Da internettet ble "frigitt" i 1994 var det jo en begrenset, treg og usikker start.  Det var jo krøkkete software i starten, men så kom jo de første browserne og gjorde saker og ting mye lettere. 

Den kraftige veksten kom jo i noen grupper fram til 2001.  Målingene fra SSB starter for alvor i 1997.  De første gruppene som nådde 50 prosent dekning var gruppene 16-24 år og 25-44 år - naturlig nok. dette skjedde i 2003, sannsynligvis litt før. 

Den neste gruppen som nådde 50 prosent var i 2005 og det var 9-15 og 45-64 år, og dermed var hele befolkningen over 50%.  Men for de eldste nådde man 50% først i 2010.  Og for den eldste gruppen kan man se en sammenheng med utviklingen av smarttelefon og nettbrett.  Vi ser en kraftig vekst i 65+ gruppen fra 2008-2010.  Og i 2021 er alle grupper unntatt den eldste på over 90% - og internettbruk er blitt en integrert del av livet.    I 2021 er tallet for den eldste gruppen på 71%. De kommer "sent men de kommer godt" for å "mis"bruke et litterært munnhell. (Kielland: Skipper Worse)

Vi er jo som alle vet nå helt avhengige av digitale løsninger i dagliglivet.  Og heldigvis blir alle digitale løsninger mer brukervennlige.   Samtidig gir det oss en sårbarhet som vi også må være oppmerksomme på.  Men at digitaliseringen har gitt oss totalt sett en plussfaktor i livet er jeg sikker på.

Jeg har godt over 100 apper på telefonen, mer eller mindre frivillig skal jeg innrømme, og de mest brukte er e-post, bank, Yr, kartløsninger og billettkjøp på bussen.  Og selvklart et knippe med nyhetsapper. 

Publisert

29.04.2022 10:27



Ikke så lett å være et tradisjonelt medium

 Norsk Mediebarometer for 2021 er jo en skattkiste i mediekunnskap. Og vi har jo visst lenge at papiravis og lineær TV sliter.  Nå har vi også data som viser hvordan avis og TV ser ut i tradisjonelt format og i nettformat.  Og grafen ser du her:

Bare på de få årene fra 2016 till 2021 falt papiravisen med 17 prosentenheter fra 39 til 22 prosent, og det uten at nettavisen har fått så veldig vind i seilene.  Totalt sett ser vi at avistallet svinger rundt 70 prosent, og kanskje skal vi være fornøyd med det.   Det er tross alt bedre enn for TV som virkelig sliter med konkurransen og har gått ned med 28 prosentenheter for lineærTV og bare en liten økning for nett-TV.  Men her kommer jo internettplattformens andre aktører (=sosiale medier/YouTube/Netflix o.a.) inn i sterkere lag.  Så derfor ser vi også at både NRK og TV2 er i mer eller mindre konstant endring. 

Noe av denne forskjellen skyldes også at avis og TV fyller ulike roller.  Avisen er mer nyhetsorientert og lokal mens TV er mer underholdningsorientert for å forenkle det veldig. 

Norsk Mediebarometer 2021: 7 timer medieforbruk pr dag

 Norsk Mediebarometer  2021 fra SSB inneholder mange interessante tall.  Om man bare tar et utvalg av medier og ser på tidsbruk over 30-års perioden får man virkelig et inntrykk av de endringene som har skjedd.

I 1991 brukte befolkningen i snitt 39 minutter på papiravisen.  I 2021 er dette 8 minutter.

I 1991 var det ikke noe som het internett,  og i 2021 brukte vi i snitt 218 minutter eller 3,6 timer på denne plattformen.  

Vi ser også at TV har hatt en enorm endring, også på grunn av teknologiendringen - fra 114 minutter i 1991 til 57 minutter i 2021.  Tabellen viser også at den store endringen her har kommet etter 2011, som igjen har sammenheng med utviklingen av bredbånds- og strømmeløsninger.    

Men tenke seg til at vi nå har en tidsbruk bare på disse utvalgte plattformene - riktignok brutto - dvs at vi kan bruke flere medier samtidig på 7 timer. 

Men legg merke til at bøker over 30-års perioden omtrent er konstant.  Det sier også noe om tradisjon og bruk. 

Kilde er Norsk Mediebarometer 2021 som ble lansert fra SSB i går

Norsk Mediebarometer 2021 - Ingen store overraskelser

Det er litt julekveld for oss som er interessert i mediestatistikk. Og nå har altså Norsk Mediebarometer 30-års jubileum.  Den første utkom i 1992 for året 1991 og med ett unntak på 90-tallet har SSB produsert denne rapporten hvert år.   Den viser jo med all tydelighet de store endringene som har skjedd i mediene og den har fanget opp trendene veldig godt. 

De klassiske mediene papiravis og fjernsyn har jo gått voldsomt ned.  Begge lå rundt 80% i daglig oppslutning i 1991 og nå er avisene rett over 20-tallet og fjernsyn rett under 50%.  Og vi ser jo at lydmedier har fått en boost med strømming og podcast, som nok forklarer noe av radionedgangen.  Videre ser vi at videomediene med strømming har hatt en eksplosiv utvikling de siste 10 årene, og har nå passert 50% i daglig bruk.  Og det er vel ingen overraskelse at internettet nå som plattform ligger godt oppe på 90-tallet. 

Som mine lesere vet godt har jeg fulgt nøye med på utviklingen av papiravisen.  Og der kan vi ane en liten endring nå, men den blir spennende å følge videre. 

Papiravisen, som har vært og delvis fremdeles er en bærebjelke i avisøkonomien med store annonseflater og lojale abonnenter har jo hatt en ganske så forutsigbar utvikling i alle årene etter 1994. Kraften fra internett og overgangen fra analoge til digitale nyhetsflater har jo presset avisene fra de gylne tider med tall over 80 prosent ned til dagens nivå på rundt 20.   Men vi kan ane at det flater litt ut.  Det betyr at vi er inne i en long-tail som kanskje forlenger levetiden for papiravisen noe.  Jeg har jo i årevis spådd at den forsvinner - før 2025, og det handler vel mest om det finnes et bærekraftig digitalt alternativ.   Jeg tror vi er der nå, og at vi i løpet av de neste par årene vil se noen flere strukturelle endringer med frekvens og distribusjonsomlegging.   Da blir det nok en dominoeffekt av papirexit.  Mediene har jo styrket seg kraftig digitalt, men konkurransen er stor fra de store gigantene og innflytelsen fra de sosiale mediene kan gjøre det vanskelig å finne sin strategiske plass for avisene.  Men det vil være plass for unike lokale gode historier som fanger og limer samfunnet.  Og fortellerflatene har jo blitt mye bedre og aktuelle.   Og det er kanskje ikke de store grepene som skal til heller.  Som gammelredaktøren i Drammens Tidende formulerte det for veldig mange år siden:  Vi skal være tett på livet.  Slik er det fortsatt.

Cred til SSB for at de holder denne rapporten levende.  Den forteller en viktig historie om utviklingen i mediene i Norge.  Jeg gleder meg til å gå dypere inn i rapporten.

Medier 2022: Ledelse, forandring og korona

 

 Jeg har gjennomført en spørreundersøkelse til toppledere i norske medier i mars 2022, og har fått svar fra 53 toppledere.  Det gir en svarprosent på vel 20%.  Gledelig nok er det data fra mange lokale medier, og dermed har vi kanskje fått fram noen av nyansene og utfordringene for lokalmediene i 2022.

Mange har vært i bransjen lenge

70% av respondentene er menn, og 56% av dem var over 50 år.  82% av dem var enten fra redaksjon eller enledere og samtlige var toppledere.  70% kom fra lokale aviser og 11% fra regionale aviser. Noen få fra nisje og nettaviser.  Og over 80% har vært i bransjen i mer enn 15 år, men derimot var det stor spredning på hvor lenge man har vært i nåværende jobb. Her var det spredning, noe som tyder på at det har vært ganske mye omorganisering i det siste. Bare 30% hadde vært i samme jobb i mer enn 10 år. Og 30% hadde vært i samme jobb i 2-5 år.

Best på samarbeid og motivasjon

Jeg tok med noen spørsmål om lederpraksis.   På en skala fra 1-5 scoret lederne høyest på faktorer som støtte til medarbeiderutvikling og ros i det daglige arbeidet.  Her lå score på 4,2.  Lavest score fikk bevisstheten om egen ledelsesfilosofi.  Her var score litt over 3.  Det kan bety at man ikke er så klar over betydningen av ledelse i et mer langsiktig perspektiv.  Dette støttes også av spørsmål om forståelse av fremtidstrender.   Så med andre ord – det er litt svakere på strategisk ledelse og bedre på praktisk daglig ledelse.

Utfordring med rekruttering

Spørsmål om hva som er den største utfordringen avslører at rekruttering faktisk er det som nevnes hyppigst.  Det er både rekruttering av medarbeidere og nye lesergrupper det er snakk om her.  Ellers er jo de vanlige utfordringene rundt digitalisering og økonomi.  Noen nevner også slitne medarbeidere.

Konkurransen oppleves størst fra sosiale medier

Google og Facebook er det som nevnes hyppigst på spørsmål om hvor konkurransen kommer fra. I mindre grad fra andre aviser og NRK, men bildet av en medieverden i endring kommer også fra de endrede lesemønstre og konkurransen om tid og oppmerksomhet.  Ingen store overraskelser her med andre ord.

Hjemmekontor fungerer

Den viktigste positive erfaringen man har med seg fra koronatiden er at hjemmekontor fungerer.  Organisasjonen har vist seg veldig tilpasningsdyktig og fleksibel, og det har blitt utviklet metoder som har vist seg å fungere godt i praksis.  Alle dro lasset sammen, og det var positivt for samholdet.  Samtidig ble man også flinkere rent teknologisk.

Men organisasjonen ble litt sliten

Pandemiens pris gikk på det sosiale og samholdet.  Det var også noen som ble permittert.  Det gikk også noe ut over ideskaping og kreativitet, og det ble selvfølgelig også noen økonomiske utfordringer.  Men det viktigste gikk på det sosiale.

Mer fleksible arbeidsformer er innført

Over 40% av de spurte sider at det er permanent innført nye fleksible arbeidsformer som konsekvens av pandemien.  Og det er bare ca 10% som sier at arbeidsformene i liten grad er blitt endret.

 Digitalisering øverst på agendaen

Ut fra en definert liste over utfordringer lot jeg respondentene svare på hva som står på agendaen for tiden, og det er vel ingen overraskelse at digitaliseringen er på topp.  Men det er andre utfordringer som kanskje er litt mer overraskende.

 

 

Med digitalisering i topp blir utfordringene med kultur og organisering blottlagt på nye måter.  Det er så klart en sammenheng mellom digitalisering og kulturelle utfordringer.  Nye metoder og arbeidsformer skal innføres, og det koblet sammen med nyansettelser skaper utfordringer.  Derimot ser vi at lønnsomhetsforbedring og endring av frekvens ligger mye lavere på prioriteringslisten, og nedbemanning er et spørsmål for de meget få.

6 av 10 har en strategiplan

Men det betyr at 4 av 10 bare delvis eller ikke har en strategiplan.  Nå varierer nok det veldig med om man er en avis i et konsern eller ikke.  Men uansett – det å ha klarhet i hvor man vil er viktig uansett, og pandemien har nok satt det langsiktige arbeidet noe tilbake.

Optimister tross alt

På en skala fra 1-5 med 5 som best scorer mediene 3,83 på en optimismeskala.  74% sier at de er ganske eller svært optimistiske for fremtiden og det lover jo godt.

Noen få hjertesukk

Noen ledere skrev at det med rekruttering er vanskelig. Og noen er redde for virkninger av prisøkninger og utvikling av papirformatet.

 

 

De store strukturendringene i mediebransjen

 

I slutten av måneden kommer SSB med sin årlige oppdatering av mediebarometeret.  Alltid interessant å følge, og det finnes nå en dataserie helt tilbake til 1991.  Oversiktsbildet ovenfor viser de enorme forandringene som har skjedd - og de fortsetter sikkert ytterligere.  For det første er papiravisen på vei ut, og TV som vi kjenner den fra gammelt av er også under sterkt press. Radio har stabilisert seg, og lydmedier er på vei opp - takket være bærbar teknologi og podcast.  Ukeblad er snart ute, men vi ser at bøker holder tritt - og har vært meget stabilt i 30 år. Tidsskrifter og tegneserier er også ikke hva det var. 

Så har vi søylen for serier, film og video. Her fanger man opp strømmingen som er i sterk vekst.  De gamle video og DVD-formatene er ute, men ny teknologi via mobilen har fanget dette opp.  Og sist men ikke minst ser vi at plattformen internett er fullt utbygget. 

Så nå venter vi spent på resultatene for 2021 og hvordan pandemien har slått til gjennom året.  

45 år i avisbransjen

Hjelpe meg.  Den 1.4 var det 45 år siden jeg gikk inn døren på Drammens Tidende og Buskeruds Blads lokaler på Bragernes Torg for å begynne som salgssjef.  Det var en stor dag,  Som 26-åring skulle jeg jobbe i en ledende stilling i Norges 9. største avis - en institusjon i byen.  Det ble begynnelsen på en reise som har tatt meg gjennom noen både evolusjoner og revolusjoner i bransjen.  Den gangen var det ofte familier som eide avisene.  Bortsett fra A-pressen var det lite samarbeid på eiersiden.  Men annonsesamkjøringene var etablert og de ble jo en maktfaktor etterhvert for både å standardisere og utvikle avisproduktet på annonsesiden.    Etter 8 år begynte jeg for meg selv som konsulent i bransjen og det brakte meg også til Sverige, hvor jeg arbeidet aktivt i hele 17 år.   Og som de fleste vet ble jeg akademiker i 2005 og har tilbrakt de siste årene som førsteamanuensis og senere dosent ved BIs campus i Bergen.   Jeg skal i noen kommende blogger ta for meg noen viktige begivenheter i bransjen slik jeg opplevde det og skal forsøke å dra noen linjer mot fremtiden.  

Nå er det jo digitalisering som gjelder - og det er en laaaang reise fra den gangen vi drev med de tungvinne produksjonssystemene.   Bildet over er fra 1978 da vi gjorde et stort nummer av at vi sendte abonnementsdata i batch over linje til NorData i Trondheim, som var ledende på abonnementssystemer den gangen.  Tungvint, men mye lettere enn å bare jobbe manuelt.