Det er litt julekveld for oss som er interessert i mediestatistikk. Og nå har altså Norsk Mediebarometer 30-års jubileum. Den første utkom i 1992 for året 1991 og med ett unntak på 90-tallet har SSB produsert denne rapporten hvert år. Den viser jo med all tydelighet de store endringene som har skjedd i mediene og den har fanget opp trendene veldig godt.
De klassiske mediene papiravis og fjernsyn har jo gått voldsomt ned. Begge lå rundt 80% i daglig oppslutning i 1991 og nå er avisene rett over 20-tallet og fjernsyn rett under 50%. Og vi ser jo at lydmedier har fått en boost med strømming og podcast, som nok forklarer noe av radionedgangen. Videre ser vi at videomediene med strømming har hatt en eksplosiv utvikling de siste 10 årene, og har nå passert 50% i daglig bruk. Og det er vel ingen overraskelse at internettet nå som plattform ligger godt oppe på 90-tallet.
Som mine lesere vet godt har jeg fulgt nøye med på utviklingen av papiravisen. Og der kan vi ane en liten endring nå, men den blir spennende å følge videre.
Papiravisen, som har vært og delvis fremdeles er en bærebjelke i avisøkonomien med store annonseflater og lojale abonnenter har jo hatt en ganske så forutsigbar utvikling i alle årene etter 1994. Kraften fra internett og overgangen fra analoge til digitale nyhetsflater har jo presset avisene fra de gylne tider med tall over 80 prosent ned til dagens nivå på rundt 20. Men vi kan ane at det flater litt ut. Det betyr at vi er inne i en long-tail som kanskje forlenger levetiden for papiravisen noe. Jeg har jo i årevis spådd at den forsvinner - før 2025, og det handler vel mest om det finnes et bærekraftig digitalt alternativ. Jeg tror vi er der nå, og at vi i løpet av de neste par årene vil se noen flere strukturelle endringer med frekvens og distribusjonsomlegging. Da blir det nok en dominoeffekt av papirexit. Mediene har jo styrket seg kraftig digitalt, men konkurransen er stor fra de store gigantene og innflytelsen fra de sosiale mediene kan gjøre det vanskelig å finne sin strategiske plass for avisene. Men det vil være plass for unike lokale gode historier som fanger og limer samfunnet. Og fortellerflatene har jo blitt mye bedre og aktuelle. Og det er kanskje ikke de store grepene som skal til heller. Som gammelredaktøren i Drammens Tidende formulerte det for veldig mange år siden: Vi skal være tett på livet. Slik er det fortsatt.
Cred til SSB for at de holder denne rapporten levende. Den forteller en viktig historie om utviklingen i mediene i Norge. Jeg gleder meg til å gå dypere inn i rapporten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar