Nye opplagstall - historien fortsetter

 Det kom nye opplagstall for aviser i går. Det er ikke så enkelt som før da vi bare hadde papir å forholde oss til. Nå er det digital, papir og komplett i ulike kombinasjoner. Jeg har forsøkt å isolere det rene papiropplaget så godt det går på mitt eget regneark som går tilbake til 1983. Jeg har krysset av på sammenliknbare titler, dvs aviser som har vært med hele veien. Vi ser at den gamle historien fortsetter for papiravisene. Den har jo vært mer seiglivet enn jeg har trodd, men trenden fortsetter jo.  Denne kurven har en sterk trendkorrelasjon på 0,994.  Den forklarer med andre ord 98% av variasjonen i kurven.  Og selv om vi kan ane en "long tail" her - så sier tallene sitt. 

Og kanskje er den ekstreme situasjonen vi er i nå med sterkt økende papirpriser, strømpriser og drivstoffpriser det som kan få det til å bikke over for enkelte titler. Vi ser vel for oss at man drar inn på antall publiseringsdager fortsatt. Slik min beregning er har avisene tapt over 60% av opplaget siden mitt basis år 1983, og nesten 70% fra toppåret i jubelåret 1994 - da vi hadde OL på Lillehammer. 

 Selv om det er mye kos med papiravis og kaffekoppen så er dette en æra som trist nok går mot slutten. Det er jo heller ikke særlig bærekraftig rent miljømessig.

Mediebedriftene skriver jo i sin pressemelding at opplagsveksten avtar.    Og som Mediebedriftene selv sier så går vi nok en gang mer usikre tider i møte.

Det går godt an å leve med en digital avis.  Jeg synes avisene har kommet langt i å redefinere sine formater og gi gode historier som kan leses på mobil eller nettbrett.  Det er iallfall en ikke reversibel utvikling.  Og redaktørstyrte medier som kan formidle fakta og god debatt har vi godt bruk for.  Men jeg må innrømme at det kan bli litt for mye av det gode - eller rett sagt det onde - i dagens nyhetsbilde. Det er sjelden at jeg har følt en viss frykt for fremtiden, men det kommer nærmere nå. 

Mitt liv som spåmann

 I 2009 skrev jeg en lang artikkel i tidsskriftet Praktisk Økonomi og Finans. På slutten av artikkelen kom jeg med noen spådommer om utviklingen fremover.  Har det slått til?

Her er spådommene:

2009: Avisene vil fortsatt tape i opplag -noe som vil føre til at flere aviser vil komme ut færre dager i uken.

2022:  Papiravisenes opplag har sunket drastisk.  Opplagsbegrepet er også forandret slik at det ikke lenger er like relevant å sammenlikne bare papiropplaget. Og mange aviser har gått ned i frekvens de siste årene.  I følge Sigurd Høsts rapport fra Avisåret 2018 var det for eksempel en nedgang fra 56 seksdagers aviser i 2012 til 46 i 2018.  

Papiropplagets utvikling siden 1983 taler sitt tydelige språk: (kilde: MBL)

Og om vi legger en trendkurve oppå opplagskurven ser vi at den passer veldig godt.  Trendkurven har en forklaringsgrad på 98%.   Da ser vi at det ikke kan være så veldig lenge igjen for papiropplaget, men det er nok mer seiglivet enn jeg har trodd tidligere.  Men økte papirkostnader og distribusjonskostnader + strømprisen kan vel gjøre sitt.  En ren trendforlengelse sier stopp innen 2026. 

2009: Nettsatsingene vil øke og det vil være økt grad av brukermedvirkning på de webstedene som er mest populære. 

2022:  Alle aviser har nå en digital strategi.  Amedia har for eksempel vært i front og har bygget opp en solid virksomhet for lokale aviser.   Og VG er Norges største medium.  Suksessen med Finn viser digital styrke. Og avisenes kommentarfelter og diskusjoner går høyt og har bidratt til mye mer debatt - om ikke alltid like saklig.  Sosiale medier spiller i stor grad inn på avisene også. 

2009: Lokalavisene vil være de flinkeste til å tilpasse seg den endrede situasjonen fordi de allerede i dag har et så godt grep på publikum ved å være relevante leverandører av lokal informasjon.

2022:  Her har nok konkurransen fra de mer ressurssterke avisene (VG og Dagbladet) også hatt en innflytelse på den lokale avissituasjonen (gjennom en geografisk tilpassing), men vi ser fra våre undersøkelser at de lokale nettavisene er der publikum går først for den rene lokale informasjonen. 

2009: Flere nummer to aviser blir nedlagt eller innfusjonert i andre aviser.

2022:  Bildet er ikke helt oversiktlig her.  Men for eksempel både Moss Dagblad,  Demokraten, Fremtiden og Rogalands Avis som tidligere var nummer to aviser for seg selv er nå underbruk av Dagsavisen, og med en mix av sentralt og lokalt materiale i en mindre lokal redaksjon.  Ellers ser vi at flere selvstendige mindre aviser er blitt kjøpt opp eller konsolidert i de større konsernene.  Konsentrasjonen er meget stor. Bare Amedia har 89 lokalaviser, Nettaviser, Nationen og 11 lokale nettsteder.

2009: Elektroniske leseplater, som det allerede er kommet noen av for bøker, vil også komme for aviser, og kan ta markedsandeler, samtidig som det kan spare avisene for massive beløp uten at det går ut over journalistikken.

2022:  Jeg skrev dette året for Ipad ble lansert, men den har jo ikke blitt noen braksuksess som leseplattform i det store formatet (jeg bruker den selv meget aktivt).  Men det er mobilen med smarttelefonens utvikling som har blitt det sentrale leseformatet.   Og det er utviklet flere fortellingsformater som er interessante, med god journalistikk i kombinasjon med video.  Og så har vi også fått podcasten som en del av det store mediebildet.

Jeg synes selv at jeg ikke har vært helt på jordet i mine spådommer.  Men det er nyanser her som har kommet til underveis som jeg ikke har fanget opp fullt og helt.  Men hovedbildet ser ut til å stemme ganske godt.