onsdag, januar 13, 2021

Optimisme i mediehusene - til en viss grad

 Jeg har akkurat avsluttet en undersøkelse blant mediehusene i Norge og har fått 80 svar fra ledere omkring situasjonen for mediehusene akkurat nå i januar 2021.  Jeg gjorde en tilsvarende undersøkelse i slutten av mars 2020 - rett etter nedstengningen - og den tegnet et ganske dystert bilde av utviklingen. 

Nå - 10  måneder senere - ser vi tydeligere hva som har skjedd.   Akkurat nå jobber 75% av lederne helt eller delvis fra hjemmekontor, og over 90% kommuniserer på en eller annen videoplattform internt.  Alle tekniske hjelpemidler er i bruk.  74 av 80 mediehus praktiserer hjemmekontor nå. 

60% av mediehusene har i løpet av perioden hatt permitteringer i større eller mindre grad og i kortere eller lengre perioder. 

Optimisme på gang

Sammenlikner vi hovedkomponentene i medieøkonomien med 2020 ser vi følgende bilde på en skala fra 1 til 5 der 1 = Meget svak og 5 = Meget sterk.


Vi ser at papiravisopplaget fremdeles har synkende tendens, mens det digitale opplaget har fått et løft og er meget optimistisk. Vi ser også at lesing både på desktop og mobile enheter har god utvikling. Vi ser også at de digitale annonseflatene kommer seg opp til middels nivå.  Og lønnsomhetsutviklingen går i riktig retning.    Jeg tolker dette som at det nå er en optimisme på gang, og at pandemien har dyttet den digitale lesningen raskt i riktig retning.  Det er jo ingen tvil om at behovet for informasjon er stort nå i disse tider - både nasjonalt og lokalt. 
Dessuten har vi jo utviklingen på den internasjonale arena med USA og Brexit som ikke gjør informasjonsbehoved noe mindre, og hvor ting skjer nesten fra time til time. 

Varierende sårbarhet

Jeg hadde også et spørsmål i undersøkelsen om sårbarhet for utviklingen i 2021.  På lesermarkedet mener 52% at de er meget lite eller lite sårbar, og bare 14 % at de er sårbare.  På annonsemarkedet derimot mener 69% at de er ganske eller veldig sårbare.  På lønnsomheten melder 26% at de er sårbare, og 20% at de ikke er sårbare. 

Kostnadskontroll og frekvensreduksjon på agendaen

Utfordringene er mangslungne og mange aviser har kostnadskontroll og mulig frekvensreduksjon (færre dager i uken) på agendaen.  Så er det også fullt trykk på digitaliseringen.  Rent internt jobber man også med å motvirke tretthet på grunn av hjemmekontor og mangelen på sosial kontakt.

Ja - det er positive erfaringer også

Flere mediehus melder om en kraftig forbedring av de digitale ferdighetene, og at man er blitt flinkere til omstilling.  Bedre møtekultur også og raskere beslutningsprosesser.  Det har også virket samlende og gitt en felles forståelse av de utfordringene man står overfor.  

Det negative går på annonsesvikt

Det er vel den faktoren som nevnes oftest.  Noen melder også at det er vanskeligere å holde kontakt med kildenettverket og at det er vanskeligere å være tett på leserne. Det nevnes også elementer av den sosiale slitasjen ved hjemmekontor.  Det kan også påvirke innovasjonsprosessene.   Det er en viss fare for mer lukkede prosesser og det at folk kan bli ensomme i arbeidsdagen uten at ledelsen fanger dette opp. 

Mest redd for annonseutviklingen

Det er fortsatt fare for nedbemanning og det er også nærliggende med frekvensnedgang for flere titler.  Man er også redd for at man mister kraften i det lokale annonsemarkedet nå under pandemien. 

En avisleder fra en middels stor lokalavis oppsummerte det hele slik:

"Under alle forstyrrelser i annonsemarkedet har markedskroner en tendens til å finne nye veier, men det gjenstår å se om endringen for avisene denne gangen blir radikal.
Til gjengjeld har leserne fått en opplevelse av at de trenger lokalavisen. Vi har fått en markant økt lesning, og jeg tror utviklingen vil fortsette.  Begge deler kan virke til at den eksisterende digitaliseringen av avisbransjen (færre på papir, flere på digitale flater og fallende annonseinntekter) skyter fart. Vi kan raskere komme til knekkpunkt der det ikke lenger er lønnsomhet i papirproduktene, og få en frekvensreduksjon og fullstendig opphør av papiraviser.
Det medfører i såfall en radikal inntektsreduksjon.  Spørsmåler er om bransjen klarer å henge med i svingene og raskt nok skaffe lønnsomhet og lesere på digitale flater."

Jeg synes det er en bra vurdering av situasjonen slik den er nå. 

Veien videre er krokete

Veien videre er ikke enkel.  Det skal balanseres et fallende papirmarked mot et stigende digitalt marked med en annen økonomisk struktur.  Det kan nok hende at det behøves noen overgangsordninger med mediestøtte for at man skal unngå at det blir hvite flekker på mediekartet vårt.    Men fordi vi har gode merkevarer i mediene våre tror jeg nok at det går bra til slutt. 

onsdag, januar 06, 2021

Er det sosiale medier som overtar som innholdsleverandør?

 Man kan jamen lure.  Jeg har tilgang til en database fra en landsrepresentativ undersøkelse som ble gjennomført blant annet for Mediebedriftene og noen medieeiere i april 2020.  Jeg har nå tatt for meg de aller yngste i dette utvalget - de som er mellom 18 og 20 år, og sett nærmere på deres mediepreferanser - og jeg synes det er grunn til å merke seg noen særtrekk.  

Diagrammet nedenfor tar for seg generelle nyhetspreferanser og vi ser at de digitale mediene leder, men at de sosiale mediene ligger omtrent på samme nivå.  Med digitale medier mener vi her mediehusenes digitale leveranser.


 

Totalt sett ser vi at de digitale mediene leder stort, men for de aller yngste er det close race.  Det betyr at at en viktig del av den almenne nyhetsleveringen skjer gjennom en kanal som det ikke er noen kildekritikk på for å si det litt enkelt.  Jeg synes dette er skremmende i en tid der fake news og konspirasjonsteorier florerer.  Ikke bare USA-valget men også holdningen til vaksinering i befolkningen, for å nevne et nærliggende eksempel.

Ser vi videre på preferansene for lokale nyheter er bildet heldigvis litt bedre:


Her ser vi at de sosiale mediene ligger langt lavere og at det er mediehusene som dominerer de lokale nyhetene.  Men også her er sosiale medier statistisk signifikant høyere enn andre grupper.   Og de sosiale mediene spiller en helt sentral rolle i preferansene når man først griper til mobiltelefonen om morgenen.  Se bare her:


Nesten tre av fire griper til sosiale medier som første aktivitet på morgenen.  Og vi vet at denne aldersgruppen deltar på de aller fleste av de sosiale mediene med Snap og Insta på topp:



Dette er en situasjon vi ikke kan unngå, men vi må leve med den ved å vise nødvendigheten av korrekt og ansvarlig redigerte nyheter.  Disse dataene viser at samfunnsoppdraget ikke har blitt mindre viktig for de redaktørstyrte mediene.  Og i og med at det ikke akkurat er blitt enklere å finansiere journalistikken står bransjen overfor en kjempeutfordring.  Samtidig vet vi at nytenkning og nye grep i våre innarbeidede mediemerkevarer funker.  VG når fram til over halvparten av befolkningen (55%) men ikke fullt så mange i den yngste gruppen (44%).  

Medieåret 2021 blir veldig spennende - ingen tvil om det.  Men la oss påvirke de unge til å se opp fra Snap og Insta et øyeblikk.