Jeg har akkurat avsluttet en undersøkelse blant mediehusene i Norge og har fått 80 svar fra ledere omkring situasjonen for mediehusene akkurat nå i januar 2021. Jeg gjorde en tilsvarende undersøkelse i slutten av mars 2020 - rett etter nedstengningen - og den tegnet et ganske dystert bilde av utviklingen.
Nå - 10 måneder senere - ser vi tydeligere hva som har skjedd. Akkurat nå jobber 75% av lederne helt eller delvis fra hjemmekontor, og over 90% kommuniserer på en eller annen videoplattform internt. Alle tekniske hjelpemidler er i bruk. 74 av 80 mediehus praktiserer hjemmekontor nå.
60% av mediehusene har i løpet av perioden hatt permitteringer i større eller mindre grad og i kortere eller lengre perioder.
Optimisme på gang
Sammenlikner vi hovedkomponentene i medieøkonomien med 2020 ser vi følgende bilde på en skala fra 1 til 5 der 1 = Meget svak og 5 = Meget sterk.
Vi ser at papiravisopplaget fremdeles har synkende tendens, mens det digitale opplaget har fått et løft og er meget optimistisk. Vi ser også at lesing både på desktop og mobile enheter har god utvikling. Vi ser også at de digitale annonseflatene kommer seg opp til middels nivå. Og lønnsomhetsutviklingen går i riktig retning. Jeg tolker dette som at det nå er en optimisme på gang, og at pandemien har dyttet den digitale lesningen raskt i riktig retning. Det er jo ingen tvil om at behovet for informasjon er stort nå i disse tider - både nasjonalt og lokalt.
Dessuten har vi jo utviklingen på den internasjonale arena med USA og Brexit som ikke gjør informasjonsbehoved noe mindre, og hvor ting skjer nesten fra time til time.
Varierende sårbarhet
Jeg hadde også et spørsmål i undersøkelsen om sårbarhet for utviklingen i 2021. På lesermarkedet mener 52% at de er meget lite eller lite sårbar, og bare 14 % at de er sårbare. På annonsemarkedet derimot mener 69% at de er ganske eller veldig sårbare. På lønnsomheten melder 26% at de er sårbare, og 20% at de ikke er sårbare.
Kostnadskontroll og frekvensreduksjon på agendaen
Utfordringene er mangslungne og mange aviser har kostnadskontroll og mulig frekvensreduksjon (færre dager i uken) på agendaen. Så er det også fullt trykk på digitaliseringen. Rent internt jobber man også med å motvirke tretthet på grunn av hjemmekontor og mangelen på sosial kontakt.
Ja - det er positive erfaringer også
Flere mediehus melder om en kraftig forbedring av de digitale ferdighetene, og at man er blitt flinkere til omstilling. Bedre møtekultur også og raskere beslutningsprosesser. Det har også virket samlende og gitt en felles forståelse av de utfordringene man står overfor.
Det negative går på annonsesvikt
Det er vel den faktoren som nevnes oftest. Noen melder også at det er vanskeligere å holde kontakt med kildenettverket og at det er vanskeligere å være tett på leserne. Det nevnes også elementer av den sosiale slitasjen ved hjemmekontor. Det kan også påvirke innovasjonsprosessene. Det er en viss fare for mer lukkede prosesser og det at folk kan bli ensomme i arbeidsdagen uten at ledelsen fanger dette opp.
Mest redd for annonseutviklingen
Det er fortsatt fare for nedbemanning og det er også nærliggende med frekvensnedgang for flere titler. Man er også redd for at man mister kraften i det lokale annonsemarkedet nå under pandemien.
En avisleder fra en middels stor lokalavis oppsummerte det hele slik:
"Under alle forstyrrelser i annonsemarkedet har markedskroner en tendens til å finne nye veier, men det gjenstår å se om endringen for avisene denne gangen blir radikal.
Til gjengjeld har leserne fått en opplevelse av at de trenger lokalavisen. Vi har fått en markant økt lesning, og jeg tror utviklingen vil fortsette. Begge deler kan virke til at den eksisterende digitaliseringen av avisbransjen (færre på papir, flere på digitale flater og fallende annonseinntekter) skyter fart. Vi kan raskere komme til knekkpunkt der det ikke lenger er lønnsomhet i papirproduktene, og få en frekvensreduksjon og fullstendig opphør av papiraviser.
Det medfører i såfall en radikal inntektsreduksjon. Spørsmåler er om bransjen klarer å henge med i svingene og raskt nok skaffe lønnsomhet og lesere på digitale flater."
Jeg synes det er en bra vurdering av situasjonen slik den er nå.
Veien videre er krokete
Veien videre er ikke enkel. Det skal balanseres et fallende papirmarked mot et stigende digitalt marked med en annen økonomisk struktur. Det kan nok hende at det behøves noen overgangsordninger med mediestøtte for at man skal unngå at det blir hvite flekker på mediekartet vårt. Men fordi vi har gode merkevarer i mediene våre tror jeg nok at det går bra til slutt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar