Strekk i laget i digitalisering av avisene

 De siste opplagstallene for avisene ble presentert her forleden dag og viste en nedgang totalt sett på 2,6% for første halvår 2023 mot første halvår 2022.

Kilde: medietall.no

Det som er interessant for avisenes overlevelse fremover er i hvilken grad de klarer å få digitalisert såpass mye av opplaget at det er selvstendig bærekraftig både med opplags- og annonseinntekter.  Medietilsynets tall for 2022 viste at det fremdeles er stor avhengighet av papirinntektene:

Kilde: Medietilsynet

Tallene viser at papirinntektene fremdeles sto for 54% av de samlede inntekter i 2022.  Noen aviser klarer seg bedre enn andre, men som tallene viser er det strekk i laget med hensyn til hvor mye av opplaget som er digitalisert. 

Nå er det slik at avisenes opplagsinntekter består av rene papirinntekter, det som kalles komplett - som omfatter både papir og digitalt, og rene digitale abonnement.   I denne oversikten vil jeg senere bruke digitalt opplegg i prosent av totalt opplag som et mål på hvor langt digitaliseringen er kommet.  Målet vil vel være om noen år at ALT opplag er digitalisert.  Vi vet jo hvilken retning det går med papiropplaget.  Men la oss se oss litt rundt først.

Tallene fra MBL viser at  det er vekst i det digitale men at det er sterk nedgang i komplett og rent papir. 

Kilde: medietall.no

Vi ser at kun digitalt økte med 5,4%, men det er ikke nok til å kompensere for nedgangen i komplett og papir.   

 Om vi bruker Excel og ser litt nærmere på detaljene i opplagsutviklingen 2023 vil vi finne ganske store forskjeller:

Om vi deler inn i opplagsgrupper så ser vi at det er store forskjeller i vekst og fall:

Kilde: medietall.no

Jeg har delt inn i ulike opplagsstørrelser.   De minste avisene klarer seg best:  Der er det dødt løp mellom antall aviser som vokser og antall som faller. Vi ser også blant de aller største avisene at det er fire som faller og tre som vokser.  Men i den viktige gruppen av ganske store lokale og regionale aviser er det hele 90% som faller i opplag.  Og snittet for hele bransjen er 72% som faller. 

Ser vi på resultatene etter fylke får vi følgende tabell:

Kilde: medietall.no

Møre og Romsdal og spesielt Trøndelag klarer seg best.  Trøndelag er det eneste fylket med reell vekst.  Men tar vi for oss Viken ser vi at det er bare 2 av 26 titler som har vekst.  Det er Hallingdølen og Eidsvoll Ullensaker Blad. 

Gjennomsnittlig digital andel av opplaget etter opplagsgruppe ser slik ut:

Kilde: medietall.no

I snitt er tallet 49%.  Vi ser at det er høyest for de største avisene.  Her ligger både Dagbladet pluss og VG+. Men for de minste avisene ser vi at det er lavest med 40%.  Og for de med opplag fra 5000 og opp til de største ligger tallene rundt 50%.

Og om vi dykker ytterligere ned i tallene får vi fram dette bildet, og det er her strekken i laget viser seg:

Kilde: medietall.no

Tabellen leses linje for linje.  Vi ser at for de minste avisene er det hele 56% som har en digital andel på under 30%, mens snittet for bransjen her ligger på 25%.  Samtidig ser vi at det er 21% av de små som har en digitalandel på over 75%.  I denne gruppen finner vi små nettaviser som er på 100%.   49% av avisene har totalt sett en digital andel på under 50%.  Så vi kan si at det haster med digitalisering her.

Ser vi på total opplagsvekst ser vi at det er disse ti avisene som har hatt størst vekst, og her ser vi at det er veldig forskjell på hva slags avis der er snakk om:

Kilde: medietall.no

Går vi i den andre delen av skalaen og ser på største fall ser vi at det er mange av de større avisene som ligger her, delvis på grunn av at deres papiropplag (komplett) går tilbake.   Legg merke til at Dagbladet også står på denne listen.

Kilde: medietall.no

Blant de 10 største avisene er det bare to som har vekst:  Det er Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad.  Disse har en digital andel på 67% for BT og 60% for Stavanger Aftenblad.

Kilde: medietall.no

I den viktige gruppen med aviser mellom 20000 og 40000 i opplag, som omfatter noen av de større byene ser vi at det er tildels betydelige fall:

Kilde: Medietall.no

Bare to har vekst:  Sunnmørsposten og Hamar Arbeiderblad - ellers ser det ganske begredelig ut, og spesielt fra de med fall på mer enn 1000 eksemplarer.  VG er her i en klasse for seg - deres papiravis er sterkt nedadgående. Men et blikk på listen viser oss at det er utfordringer for mange av de lokal-regionale avisene.  Mitt gamle arbeidssted Drammens Tidende har for eksempel mistet 2400 eksemplarer eller 8,5% av opplaget.  

Så det er strekk i laget på mer enn en måte om vi kan si det slik.   Spennende å følge utviklingen videre.

Papiravisens liv og død - nok en gang.

 Sist uke var jeg på en meget godt besøkt konferanse i Oslo som handlet om papiravisens fremtid. Og nesten hver foredragsholder hadde undertegnede på referanselisten over en som har spådd papiravisens død i årevis og har bommet hele tiden.  Litt fleipete ble det sagt fra scenen at "Wilberg får nok rett til slutt".

Jeg har i all enkelhet sett på tallene både fra SSB, IRM, Medietilsynet og MedieNorge.uib.no - og de taler jo alle papiravisens nedgang.  Og det er disse tallene jeg i alle år har spådd ut fra. 

De som har greie på det hadde gode innlegg og det hele handler vel egentlig om å kunne håndtere nisjer og kvalitet, og utnytte det publiseringsrommet som ligger i demografi (holde på de eldre abonnentene), dybde og lesekvalitet,  og helg (da vi har bedre tid til å lese).  Der ligger papiravisens fremtidsmulighet, som jo er noe helt annet enn i dag. Vi har gode nisjeaviser i dag på papir som f.eks. Morgenbladet. 

Men det er jo noen fundamentale problemer her som har med både tidsklemma, klima og hele nyhets- og informasjonsformidlingen å gjøre.   Det er nok å begynne med å se på tallene fra SSB om mediebruk i befolkningen en gjennomsnittsdag, slik de har dokumentert siden 1991.

Kilde: SSB

For papiravisenes del ser vi at tiåret fra 1991 fram til 2000 ikke hadde så stor endring, men utviklingen av internett, spesielt etter år 2000, har jo  hatt en eksplosiv utvikling som man kan se av søylene helt til høyre.  Vi er mer eller mindre fullt ut digitalisert, og nærmest limt fast døgnet rundt til smarttelefonen. 

Nettavis har kommet inn, men ikke til samme nivåer som papiravisen hadde i gamle dager - og slett ikke til samme betalingsnivå.  Lineær TV har også gått kraftig tilbake, noe som også viser seg i søylen for serier, film og video.   Den eneste kategorien som har holdt seg er bøker - den har vært stabil i 30-årsperioden. 

Så med det bakteppet er det ikke rart at papiravisen på annonsesiden også har mistet sin attraktivitet. Internett er over tid blitt den dominerende markedsføringskanal. Se bare her (tall fra IRM):

Kilde: IRM

I 2007 bikket papiravisomsetningen nesten 8 milliarder kroner, og nettannonseringen var ikke særlig utviklet. Men i 2013 var det kommet så langt at nettet passerte papiravisen som markedsføringskanal. Og siden har det bare gått nedover.  Nettannonseringen med alle sine varianter ligger rundt 17 milliarder  av et totalt annonsemarked rundt 25 milliarder.  Da er vi godt over to tredjedeler. 

Så det er i dette bildet at vi må se på papiravisens overlevelse.  Nå er det heldigvis slik at digitalannonseringen er kommet såpass langt at det begynner å nærme seg noe man kan leve av totalt sett, men papiravisavhengigheten er fremdeles stor på annonsesiden.

Tallene fra siste rapport fra Medietilsynet om avisenes økonomi i 2022 viser at avhengigheten av papiravisinntekter fremedles er stor - når man slår sammen annonse og opplagsinntekter.  Hele 54% av inntektene kommer fra papir i bransjen totalt. 

Kilde: Medietilsynet

Om vi tar tallene for papiravis og fremskriver til 2026 ser vi at det er en nedgang av stor betydning. Og det er spørsmål om dette holder for opprettholdelse av dagens struktur.  Jeg har mine tvil om alle aviser kan overleve. Tallene er i løpende priser og vi vet at det har vært en enorm kostnadsøkning på papir og distribusjon. 

Trendlinjen her ligger ganske nær de observerte tallene,  Det er en høy regressjonskoeffisient. Om det skjer strukturendringer av samme slag som i perioden 2018 til 2022 så kan dette bli resultatet - men dette er en prognose - en fremskrivning av tall som vi allerede har.  Omsetningen kan gå ned til sånn ca 4,6 milliarder. 

Så la meg avslutte med papirannonseringen, som kan være en brekkstang (eller snublestein) for utviklingen.  Amedia er i full gang med reduksjon av utgivelsesdager på sine aviser.  De mangler noen få av sine større aviser, men de kommer nok de også ganske snart.   Polaris er også på denne retningen, men Schibsted vil beholde seksdagersavisen så lenge det er økonomisk forsvarlig, slik det ble uttrykt på ovennevnte konferanse.   Men her kan ting skje fort. De samarbeider jo på distribusjon og det må man jo finne en løsning på. Inntekts- og kostnadsbevegelsene går ikke i samme retning. 

Excel har en funksjon som heter Forecast Sheet og som gir fremskrivninger med usikkerhetsmargin for en tallserie.  Jeg har matet inn årstallene for papiravisannonseringen fra IRM fra 2005 til 2022 og da får jeg fram følgende diagram:

Papiravisannonsering (mkr) 2005-2022 med prognose til 2026

Kilde: IRM

Den lineære fremskrivningen her viser at det er slutt en gang i 2025-26.  Det er bare to-tre år til.  Dystre tall- men det er ikke noe i tallene som viser på noe trendbrudd.  Og når vi tar usikkerhetsmarginene i betraktning, så ser vi av tallene at det kan være stopp raskere - eller i aller beste fall - at det kan stabilisere seg rundt dagens nivå ett eller annet sted.  Tallene viser at det reelle resultatet med 95% sikkerhet vil ligge mellom de to tynnere linjene.

Det er klart at det nå er fullt kjør i avisene på å få til en raskest mulig digital full økonomisk digital bærekraft.  Det er bare ikke så enkelt all den tid at forbrukernes preferanser for medier er så totalt forandret.  Og avisene er i sin natur veldig forskjellig.  VG klarer seg godt, men mange lokalaviser vil slite. 

Den viktigste kapitalen er merkevaren og den redaksjonelle uavhengigheten, og tilliten til en fri presse. Men man må ha penger for å overleve.   Så om papiravisen er død snart - så vil avisen som kanal overleve.  Styrken i merkevaren vil forhåpentlig holde om man klarer å utnytte alle digitale muligheter og kunne ta betalt for det.  Pengene for medier finnes - se bare på strømmekanalene. 

Jeg er optimist på at man klarer det - ikke minst fordi vi her i Norge ligger langt framme digitalt. 

Less is more - bør man holde på med alt?

 I jazzen er begrepet "less is more" kjent.  Det er ikke alltid man skal peise på med skalaer og hurtig spill i improvisasjoner, men utnytte pauser.  Det var vel BB King som sa at dersom du ikke hører noe inne i hodet så skal du ikke spille det heller. 

I en interessant artikkel i mitt yndlingstidsskrift The Economist er tittelen The Best Bosses know how to subtract work.

Det handler om å se på alle de tingene man driver med i interne prosesser og se om det bidrar til en mer produktiv organisasjon.  Default-modellen er jo utvikling og vekst, men er det sikkert at man skal  med seg alt man driver med ?  

Ett sted å begynne er med møter:  Er det nødvendig med alle møter?  Kanskje skal ikke alle være med på alle møter.  Og det er vel alltid noen som somler med å komme i tide.  Jeg har vært på mange møter som er helt bortkastet fordi det blir for mye utenomsnakk og mer kos enn effektivitet.  Særlig på mandager. 

Og hva med e-poster.  Bør du sende alle?  Bør alle på sendelisten være med for "å være informert"?  Og hva med ønsket svar?   Og hva med innenfor og utenfor kontortiden?  

Og så var det det med å fjerne prosjekter og annet som allikevel er gått i stå.  Om et prosjekt ikke har noen framdrift kan det være greitt å avvikle det.  Management-guru Peter Drucker sa det vel slik:  Om vi ikke gjør dette allerede - ville vi gått inn i det dersom vi visste det vi nå vet?  Han var en foretreder for planlagt avvikling.  

I strategilitteraturen regner vi at den verste posisjonen du kan være i er dersom du skal være "alt for alle".  Da er du i en "stuck-in-the-middle"-posisjon og det blir verken fugl eller fisk.  Fokus er løsningen - det å satse på det som virkelig skaper en konkurransefordel.  Og det kan være en brutal øvelse å gå inn i, spesielt dersom man har brukt mye penger eller har nøkkelpersoner som er dypt engasjert i det. 

Artikkelen i The Economist slutter med at  det å gjøre mindre bør være i enhver leders verktøykasse.  gjør mindre - skap verdi. 

Og for meg som kommer fra avisbransjen kan det jo være aktuelt å tenke over hva man skal skrive om i en avis.  Hva er det viktigste vi kan drive med for å fylle samfunnsoppdraget ved å være en avis?  Skal det være et "smörgåsbord" av alt - eller kan man tenke seg å kutte ut noe?   Joda - det finnes områder å gå gjennom.  Noen redaktører jeg har møtt har brukt begrepet "dritten i midten" om det stoffet man MÅ ha i avisen for å vise bredde.   Det kan jo være et sted å begynne. 

----

Illustrasjonen er forøvrig laget med Dall-E - kunstig intelligens.  

Ola Borten Moe - hulitatten tei.

 Ola Borten Moe fikk så klart sparken. Bare det at han trodde at han kunne bli sittende som statsråd i noen timer sier det meste om hva slags type det er snakk om.  Jeg tror ikke et spøtt på at han ikke har visst noe som ville gi ham en økonomisk fordel ved å plukke disse aksjene. Det er lett å snakke sammen i små miljøer. Og tidslinjen viser at han har vært utenfor regelverket om habilitet ganske lenge.  Jeg er spent på hva Økokrim kan finne ut.  

Jeg plukket fram Ole Paus' album fra 2013 der han har en nidvise om Ola Borten Moe:  En lystig vise om Ola Borten Moe. Så han har et allerede innarbeidet track record som en annerledes politiker.  Han er jo også en av dem som står bak grisesms-saken mot Liv Signe Navarsete i sin tid.  

Ole Paus kaller ham en løs kanon på dekk og staten det er jeg i teksten på ovennevnte sang. 

Tone Sofie Aglen i NRK hadde en grei karakteristikk av ham i en Ytring der han fremstår som arrogant og tonedøv på morgenen og ydmyk og statsmann senere på dagen.  Jeg er uenig i statsmann.  De har et annet kaliber.

Det gikk vel opp et julelys for ham når han fikk sparken - for det er det jeg håper han fikk av Jonas. Det å vente til han får ertet på seg halve kongeriket viser jo bare hvor virkelighetsfjern han har vært i denne saken.

Nok en gang får jeg plukke fram Navigasjonshjulet til filosofene Kvalnes og Øverenget.

Det sier noe om kriterier man skal anvende når man er i dilemmaer (kjøpe aksjer eller la vær) når man er i en bestemt situasjon og rolle.  Jeg mener at det er krasj med fire av seks kriterier her.  Det er sannsynligvis lovlig (uttaket er innsidehandel), og det vil lønne seg rent økonomisk.  Men resten av navigasjonshjulet skriker om å være forsiktig.  

Det spørs om det nå ikke er grunnlag for en skikkelig ryddeaksjon i regjeringen.  Fire statsråder på ganske kort tid er fire for mye. Jeg synes litt synd på Jonas Gahr Støre. Han får ikke arbeidsro til å gjøre politisk arbeid så lenge han har en del rørekøller i regjeringen. 

Og så burde vi kanskje ha en regel om at det går an å forlate Stortinget før tiden.  Nå skal OBM sitte der med et frynset rykte og være med på å fatte beslutninger i to år til.  

65% av BI-studenter født 2002 og 2003 har sosiale medier som viktigste nyhetskanal

 I den undersøkelsen jeg gjorde blant BI-studenter ved Campus Bergen i fjor høst (sep/okt) var det hele 65% av dem som er født i årene 2002 og 2003 som hadde sosiale medier som viktigste nyhetskanal.  Undersøkelsen som hadde 505 svar gir et godt bilde av mediepreferanser og materialet var stort nok til at jeg kunne ha noen ganske tette underkategorier i årsklasser. 

For hele utvalget er avisenes nettsider viktigste kanal (58%) med sosiale medier ganske nær (55%).  Andre kanaler som NRKs nettside og TV har vesentlig mindre betydning.  Vi kan se av tabellen at jo yngre man er desto mer sosiale medier blir det.

Vi får inderlig håpe at det er en dose kildekritikk med i disse årsklassene.

Resultatene er svekket i avisene i 2022 - ned 70% - og fremdeles sterkt avhengig av papirinntektene.

 Medietilsynet har presentert sin økonomirapport for avisene for 2022, og den viser at det har vært et sterkt resultatfall for avisene gjennom 2022. Det har ikke vært svakere siden finanskrisen i 2008/09.

Det er spesielt på kostnadssiden at det har vært en sterk utvikling - både papirkjøp, distribusjon og andre kostnader har økt sterkt.

Her siterer jeg hva tilsynet selv sier i sitt sammendrag:

• 2022 ble det svakeste året målt etter lønnsomhet for norske aviser siden finanskrisen i 2008 og 2009.
• Avisenes samlede driftsresultat var på litt over 265 millioner kroner før statlige tilskudd. Driftsresultatet falt med nesten 70 prosent eller 586 millioner kroner fra 2021.
• 184 av 234 aviser gikk med overskudd før skatt i 2022, mot 203 av 232 aviser i 2021.
• Driftskostnadene var på nær 12 milliarder kroner i 2022, en økning på 6,8 prosent eller 762 millioner kroner fra 2021.  
• Driftsinntektene var på 12,2 milliarder kroner i 2022, en økning på 1,5 prosent eller 176 millioner kroner fra 2021.
• Brukerinntektene økte med 0,7 prosent i 2022, til nær 7,4 milliarder kroner. Disse inntektene utgjorde 60,4 prosent av avisenes totale driftsinntekter, mot 60,8 prosent i 2021.
• Annonseinntektene økte med 75 millioner kroner i 2022, tilsvarende 1,8 prosent, til 4,3 milliarder kroner. Men avisenes prosentandel av reklamemarkedet har ligget stabilt på 18 prosent de siste tre årene. I 2013 hadde avisene 37 prosent av det norske reklamemarkedet.
• 54 prosent av avisenes inntekter kom fra papirutgaven i 2022, mens de resterende 46 prosentene kom fra digitale produkter.
• Det kostet avisene totalt 2,8 milliarder kroner å kjøpe papir, trykke og distribuere papiraviser i 2022, og dette utgjør 23,1 prosent av avisenes samlede driftskostnader. Det er første gang Medietilsynet har samlet inn opplysninger om hvor stor andel av avisenes kostnader som er direkte knyttet opp til å produsere og distribuere papiravisene.

Kilde: Medietilsynet. 

Så hva nå:

Mediebedriftenes Landsforening sier at det er vanskelige tider også i år og at kostnadsreduksjonene går sin gang.  Som vist i følgende figur fra rapporten er avhengigheten av papirinntekter på 54%, og dermed er bransjen i en skvis som er krevende å håndtere.  Det må nok bli fortsatt strukturelle endringer som vi har sett en tid med reduksjon av utgivelser pr uke, men samtidig er det krevende med produktutvikling på den digitale sektor fordi konkurransen fra andre kilder (søk og sosiale medier) er så sterk. 

Papiravisene har vist seg mye mer seiglivet enn det jeg tidligere har trodd, og bransjen har gjort en god jobb med å hale ut attraktiviteten av papirproduktet, men det er ingen tvil om at det er ute i den lange hale.  

Jeg synes det er ganske illustrerende den figuren som sier noe om utviklingen av markedsandel for Google/Facebook i forhold til avisene:

Siden 2018 har  avisenes andel falt fra 22% til 18% i sum av papir og digitalt. Papirandelen er halvert fra 14% til 7% og  Google og Facebook er estimert til en økning fra 26% til 40%.   Denne utviklingen er på hele 87% i kroner.  Papir har gått ned med 40% og digitalt har økt med 68%.  Men samlet sett har ikke digitalt klart å kompensere for fallet i papir.  Summen for avis har gått ned med 40 mill eller 1%.  Og så kan man jo tenke inn prisstigning i det hele. Da er det realnedgang.

Så det er krevende tider.  Nå gjelder det å finne ut hva AI kan gjøre for bransjen.  Som alltid - denne bransjen er spennende. 

Rapporten, som er meget bra, finner du her

Reuter Institutes rapport om digitale nyheter med viktige konklusjoner

 Jeg har lest en del av Reuter Institute for Journalism Studies rapport Digital News Report 2023. 

Konklusjonene preges av situasjonen med levekostnadsøkning, krig i Ukraina, minsket tillit og engasjement og usikre tider rent generelt.  Studien omfatter 46 markeder på seks kontinenter.

Her er noen headlines fra sammendraget:

• Noen av de siste års "sjokk" med corona og krigen i Ukraina har gitt et skift mot digitale og mobile enheter og plattformer, noe som krever nye formater i journalistikken.
• Bortsett fra i Nordeuropa er det en tendens til at yngre mennesker bruker "sidedøren" for nyheter via sosiale medier, søk og aggregatorer, og i mindre grad de redaktørstyrte medier.
• Facebook er største sosiale medium, men er for nedadgående med sterk konkurranse fra YouTube og ikke minst TikTok.
• Publikum følger influensere i større grad enn journalister.  Dette gjelder spesielt på Insta, Snap og TikTok, men på Facebook og Twitter er det fremdeles mest journalister som er med. 
• Skepsis til algoritmestyrt nyhetsleveranse.  Det er en viss uro rundt hvordan nyheter velges ut og presenteres.  
• Tiltross for at internett kan utvide den demokratiske debatt er det færre som deltar.  De som bidrar er oftere menn med høyere utdannelse og sterk partitro.
• Tillit til nyheter viser en fallende tendens.  Høyest i Finland med 69% og lavest i Hellas med 19%.  Mye debatt om presse- og ytringsfrihet.
• Public service medier nyter høy tillit, men den er synkende blant yngre.  De er viktige både personlig og for samfunnet som helhet.  
• Tradisjonelle medier som TV og papiraviser faller og uten at online og sosiale medier fyller gapet fullt ut. Tiltross for alle politiske og økonomiske utfordringer er det 48% som sier at de er svært interessert i nyheter.  Dette er ned fra 63% i 2017 i det samlede utvalget.
• Nyhetsunnvikere er en voksende gruppe av mange grunner.  Både de som melder seg helt av, og de som melder seg ut i bestemte tidsrom eller bestemte emner (som f.eks. krig). Nyhetsunnvikerne er mer interessert i løsningsorientert eller positive nyheter.
• Det er utflating i kurvene for brukerbetaling, men det er stor forskjell mellom landene.  For noen større land (USA, UK, DE) er det omtrent halvparten av ikke-abonnenter som sier at ingenting kan få dem til å endre mening.  Årsaken er manglende interesse eller at de opplever at det ikke er verdt pengene.
• I mange land  er det slik at digitale abonnement går til en del større titler.  Men bildet varierer og bundling eller tilbudsabonnement kan skape rom for større bredde.
• I mange land vil man heller lese nyheter enn å se nyheter på video.  I noen land i Asia er video viktigst, og det er en tendens til at videonyheter nå kommer på plattformer som YouTube og Facebook.
• Podcast er et medium for yngre og velutdannede, men det er fremdeles ikke svært utbredt.  Dybdepodcaster er mest populære.  I Norge er f.eks. NRKs Oppdatert mest populært.  Det er også vekst i podcaster med video eller hybrid.

I det samlede bilde over disse 46 markedene ser vi at andelen som får nyheter online via sosiale medier er økende.  Det er klart at dette er en utfordring for redaktørstyrte medier.

Rapporten som også har analyser for hvert enkelt land finner du her.

Norge leder an i betaling for online nyheter

 I dag 14.6.23 har Reuters Institute for the Study of Journalism utgitt sin årlige rapport: Digital News Report. Det er et omfattende dokument som jeg gleder meg til å gå mer inn i, men bare for å gi en liten smakebit ser vi at Norge leder an i andelen som betaler for online nyheter.  Vi har kommet langt i Norge takket være en god utbygging av internett med høy hastighet, og en vilje og evne til å satse på journalistikken.   Både Schibsted og Amedia for å nevne to - skal ha ros for den innsatsen de har gjort.  Og dette lover jo bra for fortsettelsen.  Men det er flere forhold som spiller inn her som konkurransen fra NRK, sosiale mediers innflytelse og betalingsvillighet i alminnelighet - men ingen andre land ligger så godt an som Norge her med 39%, mens snittet for alle land i undersøkelsen er 17%.  Alle de nordiske land ligger blant de 6 beste med Sverige på 33%, Finland på 21% og Danmark på 19%.

Rapporten er fritt tilgjengelig og du finner den her. 

Møkka lei av Powerpoint?

 Jeg har sikkert syndet veldig på dette selv. Powerpoint fatigue er et velkjent fenomen. Jeg fikk et tips en gang om at du skulle ha en fontstørrelse som tilsvarte den eldste personen i publikum.  vel å kjøre font 70+ vil vel være håpløst.  I dag slet jeg meg gjennom to presentasjoner som gjorde samme feil.  Begge presentatører sto med ryggen til publikum og leste kulepunktene, som det var for mange av.   Dyktige fagfolk som ville gitt langt større utbytte dersom de hadde brukt mer bilder og illustrasjoner.  Faget tillot nemlig det.   Vi var ikke flere i forsamlingen heller enn at det ville være mulig for presentatøren å bruke publikum aktivt.   

Jeg tror at det er noen triks man kan bruke for å gjøre presentasjoner mer interessant:

1. Hold det enkelt.  - klart og kortfattet.   Aldri mer enn fem linjer per slide - helst færre.

2. Koble deg til publikum - vis entusiasme for publikum - og bruk eksempler

3. Smil og vær positiv - vis engasjement.

4. Unngå kulepunkter - bruk bilder - men gjør det for all del ikke overlesset.  Ett poeng er nok.

5. Ikke bruk påfuglspråk - det er ikke nødvendig å bruse med språkfjæra.  Fremmedord bør unngås og bruk bare faguttrykk når det ikke kan unngås.

Jeg er tilhenger av å bruke digitale verktøy i å skape interaksjon og interesse.  Min favoritt er Mentimeter, som lett lar seg integrere med powerpoint og som kan bryte opp en presentasjon og gjøre den interessant og engasjerende. 

Bare se på dette diagrammet:  Her lot jeg deltakerne svare på om deres organisasjons vilje og evne til forandring, og resultatene ga innspill til mange typer diskusjoner som ville være relevant for deltakerne. 

La oss bruke digitale verktøy - men med vett og forstand.  For å bruke et begrep fra musikken: Less is more. 

Mediebransjen sliter med inntektssiden - og har et tillitsgap

 Til Nordiske Mediedager tidligere i mai laget Respons Analyse en rapport med mange interessante tall om medievaner og økonomi.  Det er intervjuet redaktører, journalister og et utvalg i befolkningen.  Det kommer fram noen interessante sammenhenger her.  Svarene er avgitt av 111 redaktører, 750 journalister og et representativt utvalg på 1373 respondenter som representerer befolkningen i snitt.

Redaktørene og journalistene ble spurt om en del faktorer som er utfordringer for den norske mediebransjen på en skala fra1 til 5 er 1 = i liten grad og 5 = i stor grad.  Så har man slått sammen andelene fra 4 og 5 til en verdi for "stor grad".

Se på dette diagrammet: (kilde: Respons Analyse)

Vi ser at bekymringen ligger høyt hos redaktørene på inntektssiden samt konkurransen fra internasjonale aktører.  Det henger jo nært sammen både på inntekts- og lesersiden.  Vi vet jo at sosiale medier og digitale aktører forøvrig har gjort sterke innhogg i inntekssiden for avisene.  Vi ser også at bekymringen for gratistjenester ligger høyt både for redaktører og journalister.  Journalistene forventer mer at innhold skal være gratis for publikum enn redaktørene.  Og det er ikke så mange som bekymrer seg for støtten fra det offentlige.  Den er vel grei nok som den er - kanskje.

Undersøkelsen har også med et spørsmål der NRKs rolle er tatt opp. Her er det en del interessante tall også.

Kilde: Respons Analyse

Her ser vi at det er tydelige meningsforskjeller mellom publikum og bransjefolkene. I noen grad er det enighet om at det er viktig med nyheter fra andre kilder enn NRK.  Vi vet jo at VG er Norges største nyhetskilde (se nedenfor).   Et interessant spørsmål er det som står som nr 2 - nemlig om NRK dekker nyhetsbehovet dersom man IKKE bruker penger på medieabonnement. Her ser vi at 52% i publikum er enig i dette utsagnet, mens bare 18% av redaktørene mener det samme.  Det tredje spørsmålet om man er villig til å betale for å få flere vinklinger på nyhetene avslører også et stort gap mellom publikum og bransjefolkene.  Bare 39% blant publikum er enige i utsagnet, mens 87% av redaktørene er enige her.  6% av redaktørene er enige i at man egentlig ikke trenger medieabonnement når man har NRK.  Blant publikum er 35% enige i dette.  Dette avslører vel at redaktører og journalister har et ganske så annet syn på mediebehovet enn det publikum har.  På spørsmålet om betalingsvillighet er det en prosentpoengdifferanse på hele 48.  Kanskje kjenner man ikke markedet og nyansene blant leserne godt nok.  Vi vet fra andre undersøkelser at alder og utdanning har stor innvirkning på mediemiksen.

I går kom tallene for 1. kvartal 2023 for lesertall og vi ser at VG er i topp, med nesten 2 mill lesere pr dag, og med NRK på plass nr 2.

Det er jo klart at det er sterk konkurranse mellom NRK og de andre kommersielle aktørene på markedet. 

Kilde: medietall.no

I undersøkelsen fra Respons var det også et spørsmål om i hvilken grad man har tiltro til nyhetsmediene generelt.   Om vi ser på tallet for stor tiltro (4 på en skala fra 1-4) så ser vi at det er et stort gap mellom hva redaktører og journalister mener og hva publikum mener.   Dette er et alvorlig tegn og det har nok i noen grad sammenheng med at publikum sauser sammen både redaksjonelle og andre kilder pluss alt det man hører om falske nyheter.   Da er det lett å skjære alle over samme kam.

Kilde: Respons Analyse

Gapet mellom redaktører og publikum er på hele 49 prosentpoeng.  Dette kan jo oppfattes som en slags tillitskrise.  35% av befolkningen har stor tiltro og 52% noe tiltro.  Bare 12% har mindre eller ingen tiltro.  Tallet for tiltro er det samme i Sverige (35%), men slett ikke i Danmark om det kan være noen trøst.  Der er tallet for stor tiltro bare 17%.   Det er en jobb å gjøre her. 

Nyhetsmix i Sverige

 Svenskene presenterte forleden sitt Mediebarometer og hadde en interessant fremstilling av hvordan ulike aldersgrupper får sine nyheter - i en blanding av profesjonelle og ikke-profesjonelle medier. det er jo en interessant måte å se det på. 

Her ser vi tydelig at de yngste (15-24) i stor grad får sine nyheter fra en blanding av profesjonelle og sosiale medier.  Hele 29 prosent har bare sosiale medier som kilde.  Den viktige gruppen 25-44 har også et stort innslag av sosiale medier. Går vi i den andre enden av aldersskalaen til 65+ ser vi at rene sosiale medier har nesten ingen betydning, og at nesten tre fjerdedeler får nyhetene fra utelukkende profesjonelle medier.  Det er jo tankevekkende på mange vis.  Det at de profesjonelle nyhetene spiller en mindre rolle for de yngre aldersklasser sier også noe om hvordan nyhetsvanene vil kunne utvikle seg over tid.  De profesjonelle nyhetsmediene vil møte sterk konkurranse fra de sosiale mediene.  Vi ser jo samme tendenser her i Norge. 

I den studentundersøkelsen jeg gjorde på BI i Bergen sist høst med over 500 svar ser vi betydningen av de sosiale mediene i dette diagrammet:

Vi ser jo her betydningen av Snapchat og Facebook, men heldigvis ligger lokalavisens hjemmeside ganske høyt oppe.  Men konkurranseforholdene er anstrengte. 

Tilbake til Sverige.  De har en imponerende tidsrekke i sin undersøkelse som går helt tilbake til slutten av 1970-tallet.  Tendensene i Sverige og Norge er ganske like.   Om du her interessert bør du ta en titt på den siste rapporten fra 2022 som du finner her.

Er TikTok en viktig nyhetskanal?

 Ja - det kan se slik ut om man graver litt i tallene fra Norsk Mediebarometer for 2022.  Det har jo vært mye prat om TikTok som kanal i det hele tatt i det siste, fordi de har kinesisk eierskap og man vet ikke helt hva som hender med brukerdata.

Men om vi ser på spørsmålet om andel som finner og får med seg nyheter på sosiale medier får vi fram en ganske så interessant graf:

TikTok er den høyre stolpen i diagrammet og vi ser at blant 16-19 åringer er det hele 40% som får med seg nyheter på TikTok, og over 50% fra Snapchat.  Og så ser vi fra 20 år og oppover er det Facebook som er den kanalen der flest får med seg nyheter.  Interessant å se hvordan disse kjappe kanalene klumper seg mot de yngre.

Om vi drar bildet litt ut og sammenlikner dem som leser avis  mot de som får med seg nyheter på sosiale medier så ser vi at det ikke er et enten eller - men varierende både og.

Her har vi kombinert to tabeller.  Den venstre stolpen viser dem som leser avis og den høyre stolpen de som finner og får med seg nyheter på sosiale medier - ett eller flere.

Vi ser at opp til 24 år er det sosiale medier som leder racet, men aviskanalene (papir og digitalt)  (med VG i spissen antar jeg) tar over etter det og akkumulerer i enkelte aldersgrupper opp til vel 80%. Den grå søylen viser gapet mellom de to og vi ser at det er størst i gruppene fra 16-24 år, der sosiale medier som nyhetskanal har en solid ledelse. 

Ser vi på totalen er det 73% som leser avis og 55% som får med seg nyheter på sosiale meder.  Man kan jo gjøre seg mange tanker om dette både med hensyn til kilder og redigering, men også med hensyn til om abonnement som forretningsmodell holder stand.  Under pandemien så  vi jo at publikum flokket seg om redaktørstyrte medier, men denne grafen viser jo at det finnes konkurranse. 

Kilden for alt dette er SSBs Norsk Mediebarometer for 2022. 

  

Norsk Mediebarometer for 2022 er kommet

 

 Så er den her igjen. Årets mediebarometer fra SSB.  Det er skjedd en del forbedringer fra 2021 utgaven som gjør at tallene ikke er helt sammenliknbare, men de velkjente trendene er jo der.  Det store bildet er jo som før.  De tradisjonelle og lineære mediene taper terreng mens de elektroniske vinner.  Og med internett som dominerende distribusjon så ser vi at trendene som vi har sett noen år fremdeles er der. Alle diagrammer og tabeller er hentet fra SSBs Mediebarometer for 2022. 

 

Internett er allemannseie i den forstand at den nå flater ut godt opp på 90%-tallet.  Papiravisen er nå nede på 21%, og det er på nivå med fjoråret, men så er også en eldre aldersgruppe tatt med: 80+.

TV har flatet ut rundt 50%.  Vi ser at det er to medier som har svingt seg de siste årene: Lydmedier - som fanger opp Spotify og podcast - og video/filmmedier som fanger opp YouTube.   Tradisjonelle ukeblad, tidsskrifter og tegneserier er snart ute av bildet.  Vi ser også at digitale spill viser en svak nedgang.  Men bøker holder seg godt. 

PAPIRAVISEN

Ser vi på utviklingen av papiravisen ser vi tydelig at den nærmer seg slutten nå:

 

Vi kan vel si det så enkelt at det er sølvrevene som holder liv i papiravisen.  Der hvor kurvene for 30 år siden lå og vippet rundt 90% i kjernegruppene ser vi at det er nå er så godt som game over for aldersgruppene fra 9-44 år. Alle disse er under 10%. Den viktige og kjøpesterke gruppen 45-66 er nå nede på rundt 20% og 67-79  er på 50%.  Nytt av året er målingen for 80+ og der ser vi at andelen er på 70%.   De eldste holder på tradisjonene. 

Men vi ser at betalingsgraden for avisabonnement er på vei oppover:

Så selv om papiravisabonnementet har gått drastisk ned ser vi at det kommer seg med betalte nettavis og kombiabonnementer.  60% har tilgang til abonnement på en eller annen avisform, og det er en økning fra 2021. 

 Internettbruken nærmer seg allemannseie for alle aldersgruppene.  

Nå er det jo slik at flere og flere av de dagligdagse rutinene våre er koblet til internett og applikasjoner enten det gjelder netthandel, reiser, helse eller media.  Og vi ser at også pensjonistene nå har en mediebruk som nærmer seg full digitalisering.  Selv for 80+ ligger internettandelen på rundt 50%.  Det gjør jo overgangen til digital mediebruk enklere. 

Sosiale medier brukes mer enn redaktørstyrte medier.  78% bruker sosiale medier totalt sett. De fyller en viktig funksjon i dagliglivet og det går raskt. 

Tabellen for 2022 viser hvordan fordelingen er på de forskjellige populære plattformene, og ved å scanne i tabellen kan man se i hvilke målgrupper som de enkelte plattformene er mer populære:

Vi ser en viss utflating siden 2021, men det er ingen tvil om at grepet ser sterkt for de ulike plattformene. I alle aldersgrupper fra 13 til 44 år ser vi tall rundt 90%.  Facebook er totalt sett mest populær, fulgt av Snapchat og Instagram.  Nykommeren TikTok om vi kan si det slik erpå 19% totalt men på hele 86% blant 13-15åringene.  LinkedIn vet vi er mer et profesjonelt medium og er mest populært blant 20-54, men kommer aldri over 13%.   Og datingsider spisser seg inn på 20-24 år naturlig nok. 

Et litt mer skremmende bilde er at rundt 20% av befolkningen ikke bruker noen nyhetskilder i det hele tatt: 

Og vi ser at 13-14% bruker en eller to kilder for nyheter på avis, nettavis, TV og radio. Men heldigvis er det 55% av oss som bruker tre eller flere kilder i følge de ferske tallene fra SSB.

I kommende bloggposter skal jeg ta for meg enkeltmedier  og se på historien litt mer i detalj. 

Jeg lot Excel lage en fremskrivning for papiravisen basert på de historiske data.  Det finnes en funksjon for dette i programmet nemlig.  Der viser det seg at trenden mot 2030 går mot 10% totalt for papiravisen, men at den mest pessimistiske fremskrivningen sier over og ut i 2026.   Jeg tror nok at vi ikke skal være alt for optimistiske for papiravisen gitt den senere tidens utvikling.  Vi ser jo at flere aviser nå av ren nødvendighet skjærer ned på antall utgivelser pr uke, og at fokus blir mer og mer digitalt med nye fortellerteknikker.  Økonomisk sett nærmer vel papiravisen seg en lønnsomhetsgrense, men den har vist seg mer seiglivet enn jeg har trodd i tidligere prognoser. 

Men her er nå diagrammet:

 

Fremskrivning av papiravislesing mot 2030

 

 

NAV: Ny omverdensanalyse presentert

 For en som er mer enn alminnelig interessert i strategi som fag er det interessant å lese NAVs nye omverdensanalyse. Jeg tror at en viktig del av alt strategisk planarbeid er å se på hvilke forhold som kan påvirke organisasjonen på kort og lang sikt. Og her gjør NAV en solid jobb med en nye rapporten, som der den femte i rekken og som kommer hvert annet år.  Jeg har selv skrevet om betydningen av en god omverdensanalyse i min siste bok - Strategiboken (Hegnar Media Forlag, 2023).

Målgruppen for rapporten er NAVs egne ansatte og andre interesserte, og den skal tjene som refleksjons- og plangrunnlag for hvordan NAV skal kunne tilpasse sine tjenester til samfunnsutviklingen.  

I sammendraget pekes det på flere utfordringer som vil påvirke NAV fremover:

• Omstilling og mangel på arbeidskraft
• teknologiendringer, grønt skifte og eldre befolkning
• Aldring og sentralisering utfordrer velferdsstaten
• Aldersgruppen 67+ øker med 35% fram til 2035
• Nye forventninger og muligheter for brukere
• Forventning om at tjenestene er tilpasset den enkeltes behov og sammenhengende på tvers av offentlig sektor
• Fare for mer uforutsigbarhet i politikken
• Flere konfliktlinjer og vanskelige avveininger
• NAVs kompetansebehov påvirkes av samfunnsendringene
• Håndtering av teknologiendringer og brukerforventninger
• De største usikkerhetene for NAV

Rapporten er en beskrivelse og konsekvensanalyse på viktige områder og inneholder et vell av kildehenvisninger.   Spesielt interessant er det å se konsekvensanalysene av digitalisering og også KI. 

Rapporten er på 152 sider og jeg har bare fått bladd litt i den. Men her er det mye å bite i. 

Og det er også laget Powerpoint-presentasjon av innholdet som gir interessant overblikk. 

Neste uke kommer Norsk Mediebarometer

 Jeg synes det alltid er spennende med oppdateringen fra Norsk Mediebarometer. Her gjør SSB en viktig jobb i å dokumentere trender i medieutviklingen., Helt siden 1991 har SSB målt mediebruken på ulike plattformer.  Og diagrammet over denne perioden viser de enorme endringene som har skjedd. Personlig er det noen av kurvene jeg venter spent på i resultatene for 2022.

Som vi ser er internettbruken over 90%. "Alle" bruker nettet.  De to dominerende kurvene for 30 år siden ligger nå et godt stykke ned i haugen. Papiravis er fra over 80% til ca 20%. Fjernsyn (lineær) har gått fra over 80% til under 50%.  Radio har gått fra 70% til under 50%.  

De to kurvene jeg tenker på er lydmedier som har gått fra rundt 40% til nå rundt 60% (Spotify og podcast).  Og kurven for video/filmmedier har linge vippet rundt 10% og er nå over 50% (strømming og YouTube).  Både ukeblad og tidsskrifter er snart i bunnen av diagrammet, men bøkene har holdt seg godt - og har ligget og vippet rundt 20-tallet i alle årene.  

Den 26.4 får vi svaret.  Og så får jeg kommentere nok en gang.

ChatGPT: Hva sier den om lokalavisenes fremtid i konkurranse med sosiale medier?

Det er bare å la seg imponere over hva ChatGPT kan komme opp med som svar på spørsmål som man lurer på.  Jeg testet den på spørsmålet om lokalavisenes fremtid i konkurranse med sosiale medier.  Du kan se selv dialogen nedenfor:

Hva synes du? Jeg synes svaret er bra.  Lokalavisene er lupe og lim i samfunnet på en helt annen måte enn sosiale medier. 

En drittsekk til sjef?

Rett før pandemien holdt jeg et foredrag om ledelse og forandring for en gruppe fagorganiserte i et forbund under YS.  Det var mer enn 70 personer i salen - menn og kvinner.   Og som jeg har gjort noen ganger i mine foredrag har jeg stilt noen spørsmål innledningsvis ved hjelp av det supre systemet Mentimeter (som integrerer en powerpoint med spørsmål og svar på mobilen). 

Så jeg la i vei og spurte hvor mange som har eller har hatt en drittsekk til sjef.  Om ikke drittsekk har noen presis definisjon tror jeg de fleste av oss har en oppfatning om hva det kan være.

Svaret var ganske overraskende at det var hele 74% som svarte ja:

Jeg gjorde noe tilsvarende i et foredrag jeg holdt på BI også noe tidligere og da var svaret 50/50.

Så hva i all verden er det som gjør at vi ligger på så høye tall?   Tåler vi mindre (=lettkrenkte) eller er det andre faktorer ute og går.   Selv har jeg hatt mange sjefer. Ikke alltid at jeg har vært enig med dem, men jeg har aldri hatt en real drittsekk.  Men når det nå en gang kommer fram at ledere får sparken for tyrannisk ledelse og folk slutter i protest så er det ingen tvil om at det forekommer.  Men når tallene er så høye som 74%  (ja kanskje er det en litt inflatert faktor ute og går her) så kan man jo lure.

Men hva slags egenskaper er det nå som skaper dette drittsekkfenomenet?

Her er noen forslag til elementer:

Manglende empati. Lederen durer i vei og tenker bare på resultater uten hensyn til omgivelsene og organisasjonen.

Dårlig kommunikasjon.  Svak kommunikasjon eller tvetydig kommunikasjon skaper misforståelser og dreper motivasjonen.

Mikroledelse.  Overdreven kontroll i den minste detalj som oppfattes som at medarbeideren ikke kan stoles på. Fulgt av nedlatende kommentarer.

Setter skylda på andre.  Tar ikke ansvar for egne mistak, og skylder på andre for at ting gikk galt. 

Bøllete opptreden.  Dette er en vi har hørt en del om.  Her skapes det en fryktkultur.  Lederen er en vandrende bombe som du aldri vet når slår til - og med hva. 

Uærlighet.   Denne taler godt for seg selv.  Juger så det renner. 

Dyrking av favoritter.  Lederen har sett seg ut noen favorittansatte som får det ene privilegiet etter det andre.  Skaper misunnelse, mistillit og mistro og kan være ganske giftig i organisasjonen.  

Solkongen.  En leder som alltid fremhever seg selv og sine resultater og ikke deler suksess med noen. 

Motstand mot forandringer.  En drittsekk kan sette seg på bakbeina for selv nødvendige forandringer. 

Dette er bare noen av de forholdene som kan skape en real drittsekk.  Jeg håpre ikke at det er så ille når alt kommer til alt.  Men at det er mye rusk og rask rundt om i organisasjonene er det ingen tvil om.  Og derfor ser vi også at vi får mange varslingssaker. 

Når man står overfor krevende og nødvendige endringer kan nok ledere oppfattes tidvis som drittsekker. Men en ting er å være uenig - en annen ting er å ture fram med egen agenda uten forankring i organisasjonen rundt.  Da blir lederklimaet mer giftig.   Og  jeg tror at i krevende situasjoner er åpen og ærlig kommunikasjon det sikreste midlet for å unngå et drittsekkstempel.   

LESERTALL: Hvor finner vi leserne?

 Mediebedriftenes Landsforening (MBL) presenterte denne uken nye lesertall for aviser. Og der var det interessant å se fordelingen på de ulike plattformene.  Det er nå i stor grad en digital tilværelse, men det er ganske stor forskjell på avistypene.  Jeg tok en grov fordeling av avisene i fem grupper:

Lokale aviser - stort og smått overalt

Nr-2 aviser -  som Dagsavisens utgaver og BA

Regionaviser - Aftenposten, BT, Stavanger Aftenblad, Fævennen, Adressa og Nordlys

Nisjeaviser - Vårt Land, Nationen, Fiskeribladet, Finansavisen og DN.

Riksaviser - Dagbladet, VG og Klassekampen

Lesertallene var nettolesning for ulike plattformskategorier og der fordelte man på papir, PC/Mac, Mobil, nettbrett, e-avis.  En viss dobbeltdekning må påregnes her, men i hovedsak kan vi si at bildet er ganske så talende for de ulike avistypene:

Dette diagrammet viser at papirandelen hos leserne ligger på rundt 50% for lokalavisene. Vi ser at papirandelen er størst for lokal, nisje og regionaviser.  PC og Mac er ikke noe særlig populært i noen kategori, og det samme kan vi jo si om nettbrett og ikke minst e-avis, som jo er en pdf-variant av papiravisen.   Vi ser at det er mobilen som er motoren og den er spesielt høy for riksavisene.  Og ser vi på digitalt i totalkolonnen ser vi jo at digitalandelen for riks ligger på over 90%.

Så om vi sorterer i to hauger - papir og digitalt ser vi at fordelingen blir slik:

I det hele bildet ser vi at 71% av avisleserne nå er digitale, og for riksavisene (Dagbladet, VG og Klassekampen) er tallet i snitt 91%.  Her skal nevnes at Klassekampen bare har en digitalandel på litt under 10% - så den drukner litt i sammenhengen her. Dagbladet og VG ligger på 97%. 

Men det er på lokalavissiden at det interessante utfordringsbildet ligger, og som også viser papiravhengigheten. Her er variasjonene veldig store.  Overraskende nok ligger Nr2 avisene godt an digitalt, og de store regionavisene er også ganske godt digitalt plassert.  Det er nok her omstillingene med store trykk og distribusjonskostnader kommer til å vise seg.  Strukturendringene kommer nok, som vi har snakket om lenge.  

Alt i alt er norsk dagspresse vel plassert i det digitale bildet - og vi venter spent på fortsettelsen. 

Gleden ved å skrive bok

 Omsider var den der: Boken jeg har jobbet med lenge og som har vært inn og ut av bevissthet og jobb i flere år. STRATEGIBOKEN som nå utgis som en av månedens bøker på Hegnar Forlag.  Det vil jo være gøy om den slår til og blir til nytte.   Den begynte egentlig for noen år siden som et lite hefte om omverdensanalyse. Jeg synes ofte at betraktninger omkring omverdenens innflytelse på forretningsdrift er lite systematisk og gjennomtenkt. Og veldig lite var skrevet om det på norsk.  Omverdensanalyse er en del av strategipensum, men er ganske begrenset i enkelte lærebøker.  Derfor har jeg sett på ulike modeller og har hentet inspirasjon blant annet fra noen svenske bøker.  

Jeg har formulert en femtrinnsmodell - PIGAR - som tar for seg omverdensanalysen i litt utvidet sammenheng.  P=planlegging - hva slags informasjon man skal samle inn.  I=Innsamling - selve prosessen med å innsamle data, G=grublingen - der man forsøker å modne fram et helhetsbilde, A=Analyse - å sette det i sammenheng med forretningsmodellen, og til slutt R= Resultater - hvordan man griper dette an i praksis og lager en rute for strategisk gjennomføring.  Det må være en kobling mellom tolkningen av det som skjer rundt til konkrete strategiske initiativer. 

Jeg behandler også elementer som eierstyring, risikoanalyse og prosjektledelse Det er blitt et "smörgåsbord" av elementer som jeg håper er nyttige.  Og jeg har lagt vekt på at dette mer er en tankeprosess som også kan gjennomføres i mindre bedrifter enn bare i store konserner.

 Jeg har tatt med meg en del eksempler fra mediebransjen, som jeg kjenner ganske godt, og også andre eksempler - som  NAV, som  har laget gode omverdensanalyser.  Og så prøver jeg å rydde litt i begrepsverdenen omkring scenarier som ikke er det samme som fremskrivninger ved ulike alternativer.  

Nå er jeg spent på reaksjonene på denne boken.  Den har en ambisiøs tittel - så får vi se hva markedet mener om det.  

Selve prosessen med å skrive bok er spennende i det at det kan komme i rykk og napp. Plutselig gjør man en observasjon som tydelig peker på ett eller annet fenomen.  Da kan det bli flyt i skrivingen og det kan bli mange sider på kort tid.  Inspirasjon kan også komme fra oppdagelser i nyhetsbildet som pirrer nysgjerrigheten.  Hva skjedde med denne bedriften? Hvorfor ble det slik? Ofte handler strategier også om å gjennomføre større eller mindre forandringer.   Da er kommunikasjon av et "verdensbilde" viktig, og det å holde ut for å formulere strategier og få det ut i praksis.  Jeg har mange sjekklister og tabeller i boken som jeg også håper blir til praktisk nytte som tankeverktøy.  Så får vi se om det tåler sin test i praksis. 

Jeg har også en tidligere bok i strategi: 

I 2017 skrev jeg en bok som heter Strategi i Praksis. Det var en enkel bok om hele prosessen med å utvikle en strategi.  Analyse, valg og gjennomføring.   Denne boken er en enklere håndbok om hvordan man kan utvikle en strategi og med enkle modeller.  Den er i bruk som kurslitteratur ved noen kurs på BI også, og jeg har fått mye positiv tilbakemelding på den fordi den er så enkel og rett på sak.  Egner seg godt for praktikere. 

Jeg liker å skrive - prosessen med å utvikle en bok er veldig givende - og jeg har et nytt manus under utarbeidelse som jeg håper det kan bli interesse for - mer om det senere. 

Det drar seg til for nyhetsmediene

 Denne uken har vi hatt to presentasjoner for mediekonsernene.  Først Polaris som har svekket resultat og så i dag Schibsted som sliter med nyhetsmediene.  For sistnevnte skal det spares 500 mill over to år i Newsmedia og for Polaris er det varslet kutt.

Så nå nærmer det seg vel tiden for de større strukturelle grepene.  Amedia har jo i lengre tid fjernet utgivelsesdager for mange av sine titler, og nå står vel snart det aller største avisene for tur.  Men det er komplisert dette her.  På den ene siden er det kampen mot kostnadssiden med papir, strøm og drivstoff. På den andre siden er det å skape lojalitet bland digitale brukere som det er varierende betalingsvillighet hos.  Og konkurransen på annonsesiden er jo gedigen - med Google og Facebook som store aktører. 

Men det drives mye bra journalistisk arbeid i avisene. Jeg er imponert over at avisene klarer å tilpasse seg gjennom ganske intens produktutvikling, og ved at de tar i bruk bredden i fortellerformatene -med video og lyd.  Dessuten har flere av dem også gode resultater med podcaster.  Til og med ganske små aviser har fått til artige ting.  

Jeg har jo i årevis fulgt med på spesielt papiravisenes utvikling og sett hvordan den nå nesten er forsvunnet som foretrukket kanal.  På grunn av tidlig deadline er jo ikke papiravisene lenger nyhetsaviser.   Nyhetene kommer på nett og mobil. 

Dette diagrammet fra fjorårets markedsundersøkelse viser jo med all tydelighet utviklingen over en tiårsperiode.  Og det er nok på tide å ta konsekvensen av det.   Når man skal jage effektivitet i verdikjeden for print er nok veien ganske klar - gradvis avvikling gjennom reduksjon av utgivelsesdager og til slutt - full nedleggelse av print.    Så gjenstår det å se hvem som tar spranget først.