Mediebransjen sliter med inntektssiden - og har et tillitsgap

 Til Nordiske Mediedager tidligere i mai laget Respons Analyse en rapport med mange interessante tall om medievaner og økonomi.  Det er intervjuet redaktører, journalister og et utvalg i befolkningen.  Det kommer fram noen interessante sammenhenger her.  Svarene er avgitt av 111 redaktører, 750 journalister og et representativt utvalg på 1373 respondenter som representerer befolkningen i snitt.

Redaktørene og journalistene ble spurt om en del faktorer som er utfordringer for den norske mediebransjen på en skala fra1 til 5 er 1 = i liten grad og 5 = i stor grad.  Så har man slått sammen andelene fra 4 og 5 til en verdi for "stor grad".

Se på dette diagrammet: (kilde: Respons Analyse)

Vi ser at bekymringen ligger høyt hos redaktørene på inntektssiden samt konkurransen fra internasjonale aktører.  Det henger jo nært sammen både på inntekts- og lesersiden.  Vi vet jo at sosiale medier og digitale aktører forøvrig har gjort sterke innhogg i inntekssiden for avisene.  Vi ser også at bekymringen for gratistjenester ligger høyt både for redaktører og journalister.  Journalistene forventer mer at innhold skal være gratis for publikum enn redaktørene.  Og det er ikke så mange som bekymrer seg for støtten fra det offentlige.  Den er vel grei nok som den er - kanskje.

Undersøkelsen har også med et spørsmål der NRKs rolle er tatt opp. Her er det en del interessante tall også.

Kilde: Respons Analyse

Her ser vi at det er tydelige meningsforskjeller mellom publikum og bransjefolkene. I noen grad er det enighet om at det er viktig med nyheter fra andre kilder enn NRK.  Vi vet jo at VG er Norges største nyhetskilde (se nedenfor).   Et interessant spørsmål er det som står som nr 2 - nemlig om NRK dekker nyhetsbehovet dersom man IKKE bruker penger på medieabonnement. Her ser vi at 52% i publikum er enig i dette utsagnet, mens bare 18% av redaktørene mener det samme.  Det tredje spørsmålet om man er villig til å betale for å få flere vinklinger på nyhetene avslører også et stort gap mellom publikum og bransjefolkene.  Bare 39% blant publikum er enige i utsagnet, mens 87% av redaktørene er enige her.  6% av redaktørene er enige i at man egentlig ikke trenger medieabonnement når man har NRK.  Blant publikum er 35% enige i dette.  Dette avslører vel at redaktører og journalister har et ganske så annet syn på mediebehovet enn det publikum har.  På spørsmålet om betalingsvillighet er det en prosentpoengdifferanse på hele 48.  Kanskje kjenner man ikke markedet og nyansene blant leserne godt nok.  Vi vet fra andre undersøkelser at alder og utdanning har stor innvirkning på mediemiksen.

I går kom tallene for 1. kvartal 2023 for lesertall og vi ser at VG er i topp, med nesten 2 mill lesere pr dag, og med NRK på plass nr 2.

Det er jo klart at det er sterk konkurranse mellom NRK og de andre kommersielle aktørene på markedet. 

Kilde: medietall.no

I undersøkelsen fra Respons var det også et spørsmål om i hvilken grad man har tiltro til nyhetsmediene generelt.   Om vi ser på tallet for stor tiltro (4 på en skala fra 1-4) så ser vi at det er et stort gap mellom hva redaktører og journalister mener og hva publikum mener.   Dette er et alvorlig tegn og det har nok i noen grad sammenheng med at publikum sauser sammen både redaksjonelle og andre kilder pluss alt det man hører om falske nyheter.   Da er det lett å skjære alle over samme kam.

Kilde: Respons Analyse

Gapet mellom redaktører og publikum er på hele 49 prosentpoeng.  Dette kan jo oppfattes som en slags tillitskrise.  35% av befolkningen har stor tiltro og 52% noe tiltro.  Bare 12% har mindre eller ingen tiltro.  Tallet for tiltro er det samme i Sverige (35%), men slett ikke i Danmark om det kan være noen trøst.  Der er tallet for stor tiltro bare 17%.   Det er en jobb å gjøre her. 

Nyhetsmix i Sverige

 Svenskene presenterte forleden sitt Mediebarometer og hadde en interessant fremstilling av hvordan ulike aldersgrupper får sine nyheter - i en blanding av profesjonelle og ikke-profesjonelle medier. det er jo en interessant måte å se det på. 

Her ser vi tydelig at de yngste (15-24) i stor grad får sine nyheter fra en blanding av profesjonelle og sosiale medier.  Hele 29 prosent har bare sosiale medier som kilde.  Den viktige gruppen 25-44 har også et stort innslag av sosiale medier. Går vi i den andre enden av aldersskalaen til 65+ ser vi at rene sosiale medier har nesten ingen betydning, og at nesten tre fjerdedeler får nyhetene fra utelukkende profesjonelle medier.  Det er jo tankevekkende på mange vis.  Det at de profesjonelle nyhetene spiller en mindre rolle for de yngre aldersklasser sier også noe om hvordan nyhetsvanene vil kunne utvikle seg over tid.  De profesjonelle nyhetsmediene vil møte sterk konkurranse fra de sosiale mediene.  Vi ser jo samme tendenser her i Norge. 

I den studentundersøkelsen jeg gjorde på BI i Bergen sist høst med over 500 svar ser vi betydningen av de sosiale mediene i dette diagrammet:

Vi ser jo her betydningen av Snapchat og Facebook, men heldigvis ligger lokalavisens hjemmeside ganske høyt oppe.  Men konkurranseforholdene er anstrengte. 

Tilbake til Sverige.  De har en imponerende tidsrekke i sin undersøkelse som går helt tilbake til slutten av 1970-tallet.  Tendensene i Sverige og Norge er ganske like.   Om du her interessert bør du ta en titt på den siste rapporten fra 2022 som du finner her.

Er TikTok en viktig nyhetskanal?

 Ja - det kan se slik ut om man graver litt i tallene fra Norsk Mediebarometer for 2022.  Det har jo vært mye prat om TikTok som kanal i det hele tatt i det siste, fordi de har kinesisk eierskap og man vet ikke helt hva som hender med brukerdata.

Men om vi ser på spørsmålet om andel som finner og får med seg nyheter på sosiale medier får vi fram en ganske så interessant graf:

TikTok er den høyre stolpen i diagrammet og vi ser at blant 16-19 åringer er det hele 40% som får med seg nyheter på TikTok, og over 50% fra Snapchat.  Og så ser vi fra 20 år og oppover er det Facebook som er den kanalen der flest får med seg nyheter.  Interessant å se hvordan disse kjappe kanalene klumper seg mot de yngre.

Om vi drar bildet litt ut og sammenlikner dem som leser avis  mot de som får med seg nyheter på sosiale medier så ser vi at det ikke er et enten eller - men varierende både og.

Her har vi kombinert to tabeller.  Den venstre stolpen viser dem som leser avis og den høyre stolpen de som finner og får med seg nyheter på sosiale medier - ett eller flere.

Vi ser at opp til 24 år er det sosiale medier som leder racet, men aviskanalene (papir og digitalt)  (med VG i spissen antar jeg) tar over etter det og akkumulerer i enkelte aldersgrupper opp til vel 80%. Den grå søylen viser gapet mellom de to og vi ser at det er størst i gruppene fra 16-24 år, der sosiale medier som nyhetskanal har en solid ledelse. 

Ser vi på totalen er det 73% som leser avis og 55% som får med seg nyheter på sosiale meder.  Man kan jo gjøre seg mange tanker om dette både med hensyn til kilder og redigering, men også med hensyn til om abonnement som forretningsmodell holder stand.  Under pandemien så  vi jo at publikum flokket seg om redaktørstyrte medier, men denne grafen viser jo at det finnes konkurranse. 

Kilden for alt dette er SSBs Norsk Mediebarometer for 2022. 

  

Norsk Mediebarometer for 2022 er kommet

 

 Så er den her igjen. Årets mediebarometer fra SSB.  Det er skjedd en del forbedringer fra 2021 utgaven som gjør at tallene ikke er helt sammenliknbare, men de velkjente trendene er jo der.  Det store bildet er jo som før.  De tradisjonelle og lineære mediene taper terreng mens de elektroniske vinner.  Og med internett som dominerende distribusjon så ser vi at trendene som vi har sett noen år fremdeles er der. Alle diagrammer og tabeller er hentet fra SSBs Mediebarometer for 2022. 

 

Internett er allemannseie i den forstand at den nå flater ut godt opp på 90%-tallet.  Papiravisen er nå nede på 21%, og det er på nivå med fjoråret, men så er også en eldre aldersgruppe tatt med: 80+.

TV har flatet ut rundt 50%.  Vi ser at det er to medier som har svingt seg de siste årene: Lydmedier - som fanger opp Spotify og podcast - og video/filmmedier som fanger opp YouTube.   Tradisjonelle ukeblad, tidsskrifter og tegneserier er snart ute av bildet.  Vi ser også at digitale spill viser en svak nedgang.  Men bøker holder seg godt. 

PAPIRAVISEN

Ser vi på utviklingen av papiravisen ser vi tydelig at den nærmer seg slutten nå:

 

Vi kan vel si det så enkelt at det er sølvrevene som holder liv i papiravisen.  Der hvor kurvene for 30 år siden lå og vippet rundt 90% i kjernegruppene ser vi at det er nå er så godt som game over for aldersgruppene fra 9-44 år. Alle disse er under 10%. Den viktige og kjøpesterke gruppen 45-66 er nå nede på rundt 20% og 67-79  er på 50%.  Nytt av året er målingen for 80+ og der ser vi at andelen er på 70%.   De eldste holder på tradisjonene. 

Men vi ser at betalingsgraden for avisabonnement er på vei oppover:

Så selv om papiravisabonnementet har gått drastisk ned ser vi at det kommer seg med betalte nettavis og kombiabonnementer.  60% har tilgang til abonnement på en eller annen avisform, og det er en økning fra 2021. 

 Internettbruken nærmer seg allemannseie for alle aldersgruppene.  

Nå er det jo slik at flere og flere av de dagligdagse rutinene våre er koblet til internett og applikasjoner enten det gjelder netthandel, reiser, helse eller media.  Og vi ser at også pensjonistene nå har en mediebruk som nærmer seg full digitalisering.  Selv for 80+ ligger internettandelen på rundt 50%.  Det gjør jo overgangen til digital mediebruk enklere. 

Sosiale medier brukes mer enn redaktørstyrte medier.  78% bruker sosiale medier totalt sett. De fyller en viktig funksjon i dagliglivet og det går raskt. 

Tabellen for 2022 viser hvordan fordelingen er på de forskjellige populære plattformene, og ved å scanne i tabellen kan man se i hvilke målgrupper som de enkelte plattformene er mer populære:

Vi ser en viss utflating siden 2021, men det er ingen tvil om at grepet ser sterkt for de ulike plattformene. I alle aldersgrupper fra 13 til 44 år ser vi tall rundt 90%.  Facebook er totalt sett mest populær, fulgt av Snapchat og Instagram.  Nykommeren TikTok om vi kan si det slik erpå 19% totalt men på hele 86% blant 13-15åringene.  LinkedIn vet vi er mer et profesjonelt medium og er mest populært blant 20-54, men kommer aldri over 13%.   Og datingsider spisser seg inn på 20-24 år naturlig nok. 

Et litt mer skremmende bilde er at rundt 20% av befolkningen ikke bruker noen nyhetskilder i det hele tatt: 

Og vi ser at 13-14% bruker en eller to kilder for nyheter på avis, nettavis, TV og radio. Men heldigvis er det 55% av oss som bruker tre eller flere kilder i følge de ferske tallene fra SSB.

I kommende bloggposter skal jeg ta for meg enkeltmedier  og se på historien litt mer i detalj. 

Jeg lot Excel lage en fremskrivning for papiravisen basert på de historiske data.  Det finnes en funksjon for dette i programmet nemlig.  Der viser det seg at trenden mot 2030 går mot 10% totalt for papiravisen, men at den mest pessimistiske fremskrivningen sier over og ut i 2026.   Jeg tror nok at vi ikke skal være alt for optimistiske for papiravisen gitt den senere tidens utvikling.  Vi ser jo at flere aviser nå av ren nødvendighet skjærer ned på antall utgivelser pr uke, og at fokus blir mer og mer digitalt med nye fortellerteknikker.  Økonomisk sett nærmer vel papiravisen seg en lønnsomhetsgrense, men den har vist seg mer seiglivet enn jeg har trodd i tidligere prognoser. 

Men her er nå diagrammet:

 

Fremskrivning av papiravislesing mot 2030

 

 

NAV: Ny omverdensanalyse presentert

 For en som er mer enn alminnelig interessert i strategi som fag er det interessant å lese NAVs nye omverdensanalyse. Jeg tror at en viktig del av alt strategisk planarbeid er å se på hvilke forhold som kan påvirke organisasjonen på kort og lang sikt. Og her gjør NAV en solid jobb med en nye rapporten, som der den femte i rekken og som kommer hvert annet år.  Jeg har selv skrevet om betydningen av en god omverdensanalyse i min siste bok - Strategiboken (Hegnar Media Forlag, 2023).

Målgruppen for rapporten er NAVs egne ansatte og andre interesserte, og den skal tjene som refleksjons- og plangrunnlag for hvordan NAV skal kunne tilpasse sine tjenester til samfunnsutviklingen.  

I sammendraget pekes det på flere utfordringer som vil påvirke NAV fremover:

• Omstilling og mangel på arbeidskraft
• teknologiendringer, grønt skifte og eldre befolkning
• Aldring og sentralisering utfordrer velferdsstaten
• Aldersgruppen 67+ øker med 35% fram til 2035
• Nye forventninger og muligheter for brukere
• Forventning om at tjenestene er tilpasset den enkeltes behov og sammenhengende på tvers av offentlig sektor
• Fare for mer uforutsigbarhet i politikken
• Flere konfliktlinjer og vanskelige avveininger
• NAVs kompetansebehov påvirkes av samfunnsendringene
• Håndtering av teknologiendringer og brukerforventninger
• De største usikkerhetene for NAV

Rapporten er en beskrivelse og konsekvensanalyse på viktige områder og inneholder et vell av kildehenvisninger.   Spesielt interessant er det å se konsekvensanalysene av digitalisering og også KI. 

Rapporten er på 152 sider og jeg har bare fått bladd litt i den. Men her er det mye å bite i. 

Og det er også laget Powerpoint-presentasjon av innholdet som gir interessant overblikk. 

Neste uke kommer Norsk Mediebarometer

 Jeg synes det alltid er spennende med oppdateringen fra Norsk Mediebarometer. Her gjør SSB en viktig jobb i å dokumentere trender i medieutviklingen., Helt siden 1991 har SSB målt mediebruken på ulike plattformer.  Og diagrammet over denne perioden viser de enorme endringene som har skjedd. Personlig er det noen av kurvene jeg venter spent på i resultatene for 2022.

Som vi ser er internettbruken over 90%. "Alle" bruker nettet.  De to dominerende kurvene for 30 år siden ligger nå et godt stykke ned i haugen. Papiravis er fra over 80% til ca 20%. Fjernsyn (lineær) har gått fra over 80% til under 50%.  Radio har gått fra 70% til under 50%.  

De to kurvene jeg tenker på er lydmedier som har gått fra rundt 40% til nå rundt 60% (Spotify og podcast).  Og kurven for video/filmmedier har linge vippet rundt 10% og er nå over 50% (strømming og YouTube).  Både ukeblad og tidsskrifter er snart i bunnen av diagrammet, men bøkene har holdt seg godt - og har ligget og vippet rundt 20-tallet i alle årene.  

Den 26.4 får vi svaret.  Og så får jeg kommentere nok en gang.

ChatGPT: Hva sier den om lokalavisenes fremtid i konkurranse med sosiale medier?

Det er bare å la seg imponere over hva ChatGPT kan komme opp med som svar på spørsmål som man lurer på.  Jeg testet den på spørsmålet om lokalavisenes fremtid i konkurranse med sosiale medier.  Du kan se selv dialogen nedenfor:

Hva synes du? Jeg synes svaret er bra.  Lokalavisene er lupe og lim i samfunnet på en helt annen måte enn sosiale medier. 

En drittsekk til sjef?

Rett før pandemien holdt jeg et foredrag om ledelse og forandring for en gruppe fagorganiserte i et forbund under YS.  Det var mer enn 70 personer i salen - menn og kvinner.   Og som jeg har gjort noen ganger i mine foredrag har jeg stilt noen spørsmål innledningsvis ved hjelp av det supre systemet Mentimeter (som integrerer en powerpoint med spørsmål og svar på mobilen). 

Så jeg la i vei og spurte hvor mange som har eller har hatt en drittsekk til sjef.  Om ikke drittsekk har noen presis definisjon tror jeg de fleste av oss har en oppfatning om hva det kan være.

Svaret var ganske overraskende at det var hele 74% som svarte ja:

Jeg gjorde noe tilsvarende i et foredrag jeg holdt på BI også noe tidligere og da var svaret 50/50.

Så hva i all verden er det som gjør at vi ligger på så høye tall?   Tåler vi mindre (=lettkrenkte) eller er det andre faktorer ute og går.   Selv har jeg hatt mange sjefer. Ikke alltid at jeg har vært enig med dem, men jeg har aldri hatt en real drittsekk.  Men når det nå en gang kommer fram at ledere får sparken for tyrannisk ledelse og folk slutter i protest så er det ingen tvil om at det forekommer.  Men når tallene er så høye som 74%  (ja kanskje er det en litt inflatert faktor ute og går her) så kan man jo lure.

Men hva slags egenskaper er det nå som skaper dette drittsekkfenomenet?

Her er noen forslag til elementer:

Manglende empati. Lederen durer i vei og tenker bare på resultater uten hensyn til omgivelsene og organisasjonen.

Dårlig kommunikasjon.  Svak kommunikasjon eller tvetydig kommunikasjon skaper misforståelser og dreper motivasjonen.

Mikroledelse.  Overdreven kontroll i den minste detalj som oppfattes som at medarbeideren ikke kan stoles på. Fulgt av nedlatende kommentarer.

Setter skylda på andre.  Tar ikke ansvar for egne mistak, og skylder på andre for at ting gikk galt. 

Bøllete opptreden.  Dette er en vi har hørt en del om.  Her skapes det en fryktkultur.  Lederen er en vandrende bombe som du aldri vet når slår til - og med hva. 

Uærlighet.   Denne taler godt for seg selv.  Juger så det renner. 

Dyrking av favoritter.  Lederen har sett seg ut noen favorittansatte som får det ene privilegiet etter det andre.  Skaper misunnelse, mistillit og mistro og kan være ganske giftig i organisasjonen.  

Solkongen.  En leder som alltid fremhever seg selv og sine resultater og ikke deler suksess med noen. 

Motstand mot forandringer.  En drittsekk kan sette seg på bakbeina for selv nødvendige forandringer. 

Dette er bare noen av de forholdene som kan skape en real drittsekk.  Jeg håpre ikke at det er så ille når alt kommer til alt.  Men at det er mye rusk og rask rundt om i organisasjonene er det ingen tvil om.  Og derfor ser vi også at vi får mange varslingssaker. 

Når man står overfor krevende og nødvendige endringer kan nok ledere oppfattes tidvis som drittsekker. Men en ting er å være uenig - en annen ting er å ture fram med egen agenda uten forankring i organisasjonen rundt.  Da blir lederklimaet mer giftig.   Og  jeg tror at i krevende situasjoner er åpen og ærlig kommunikasjon det sikreste midlet for å unngå et drittsekkstempel.   

LESERTALL: Hvor finner vi leserne?

 Mediebedriftenes Landsforening (MBL) presenterte denne uken nye lesertall for aviser. Og der var det interessant å se fordelingen på de ulike plattformene.  Det er nå i stor grad en digital tilværelse, men det er ganske stor forskjell på avistypene.  Jeg tok en grov fordeling av avisene i fem grupper:

Lokale aviser - stort og smått overalt

Nr-2 aviser -  som Dagsavisens utgaver og BA

Regionaviser - Aftenposten, BT, Stavanger Aftenblad, Fævennen, Adressa og Nordlys

Nisjeaviser - Vårt Land, Nationen, Fiskeribladet, Finansavisen og DN.

Riksaviser - Dagbladet, VG og Klassekampen

Lesertallene var nettolesning for ulike plattformskategorier og der fordelte man på papir, PC/Mac, Mobil, nettbrett, e-avis.  En viss dobbeltdekning må påregnes her, men i hovedsak kan vi si at bildet er ganske så talende for de ulike avistypene:

Dette diagrammet viser at papirandelen hos leserne ligger på rundt 50% for lokalavisene. Vi ser at papirandelen er størst for lokal, nisje og regionaviser.  PC og Mac er ikke noe særlig populært i noen kategori, og det samme kan vi jo si om nettbrett og ikke minst e-avis, som jo er en pdf-variant av papiravisen.   Vi ser at det er mobilen som er motoren og den er spesielt høy for riksavisene.  Og ser vi på digitalt i totalkolonnen ser vi jo at digitalandelen for riks ligger på over 90%.

Så om vi sorterer i to hauger - papir og digitalt ser vi at fordelingen blir slik:

I det hele bildet ser vi at 71% av avisleserne nå er digitale, og for riksavisene (Dagbladet, VG og Klassekampen) er tallet i snitt 91%.  Her skal nevnes at Klassekampen bare har en digitalandel på litt under 10% - så den drukner litt i sammenhengen her. Dagbladet og VG ligger på 97%. 

Men det er på lokalavissiden at det interessante utfordringsbildet ligger, og som også viser papiravhengigheten. Her er variasjonene veldig store.  Overraskende nok ligger Nr2 avisene godt an digitalt, og de store regionavisene er også ganske godt digitalt plassert.  Det er nok her omstillingene med store trykk og distribusjonskostnader kommer til å vise seg.  Strukturendringene kommer nok, som vi har snakket om lenge.  

Alt i alt er norsk dagspresse vel plassert i det digitale bildet - og vi venter spent på fortsettelsen. 

Gleden ved å skrive bok

 Omsider var den der: Boken jeg har jobbet med lenge og som har vært inn og ut av bevissthet og jobb i flere år. STRATEGIBOKEN som nå utgis som en av månedens bøker på Hegnar Forlag.  Det vil jo være gøy om den slår til og blir til nytte.   Den begynte egentlig for noen år siden som et lite hefte om omverdensanalyse. Jeg synes ofte at betraktninger omkring omverdenens innflytelse på forretningsdrift er lite systematisk og gjennomtenkt. Og veldig lite var skrevet om det på norsk.  Omverdensanalyse er en del av strategipensum, men er ganske begrenset i enkelte lærebøker.  Derfor har jeg sett på ulike modeller og har hentet inspirasjon blant annet fra noen svenske bøker.  

Jeg har formulert en femtrinnsmodell - PIGAR - som tar for seg omverdensanalysen i litt utvidet sammenheng.  P=planlegging - hva slags informasjon man skal samle inn.  I=Innsamling - selve prosessen med å innsamle data, G=grublingen - der man forsøker å modne fram et helhetsbilde, A=Analyse - å sette det i sammenheng med forretningsmodellen, og til slutt R= Resultater - hvordan man griper dette an i praksis og lager en rute for strategisk gjennomføring.  Det må være en kobling mellom tolkningen av det som skjer rundt til konkrete strategiske initiativer. 

Jeg behandler også elementer som eierstyring, risikoanalyse og prosjektledelse Det er blitt et "smörgåsbord" av elementer som jeg håper er nyttige.  Og jeg har lagt vekt på at dette mer er en tankeprosess som også kan gjennomføres i mindre bedrifter enn bare i store konserner.

 Jeg har tatt med meg en del eksempler fra mediebransjen, som jeg kjenner ganske godt, og også andre eksempler - som  NAV, som  har laget gode omverdensanalyser.  Og så prøver jeg å rydde litt i begrepsverdenen omkring scenarier som ikke er det samme som fremskrivninger ved ulike alternativer.  

Nå er jeg spent på reaksjonene på denne boken.  Den har en ambisiøs tittel - så får vi se hva markedet mener om det.  

Selve prosessen med å skrive bok er spennende i det at det kan komme i rykk og napp. Plutselig gjør man en observasjon som tydelig peker på ett eller annet fenomen.  Da kan det bli flyt i skrivingen og det kan bli mange sider på kort tid.  Inspirasjon kan også komme fra oppdagelser i nyhetsbildet som pirrer nysgjerrigheten.  Hva skjedde med denne bedriften? Hvorfor ble det slik? Ofte handler strategier også om å gjennomføre større eller mindre forandringer.   Da er kommunikasjon av et "verdensbilde" viktig, og det å holde ut for å formulere strategier og få det ut i praksis.  Jeg har mange sjekklister og tabeller i boken som jeg også håper blir til praktisk nytte som tankeverktøy.  Så får vi se om det tåler sin test i praksis. 

Jeg har også en tidligere bok i strategi: 

I 2017 skrev jeg en bok som heter Strategi i Praksis. Det var en enkel bok om hele prosessen med å utvikle en strategi.  Analyse, valg og gjennomføring.   Denne boken er en enklere håndbok om hvordan man kan utvikle en strategi og med enkle modeller.  Den er i bruk som kurslitteratur ved noen kurs på BI også, og jeg har fått mye positiv tilbakemelding på den fordi den er så enkel og rett på sak.  Egner seg godt for praktikere. 

Jeg liker å skrive - prosessen med å utvikle en bok er veldig givende - og jeg har et nytt manus under utarbeidelse som jeg håper det kan bli interesse for - mer om det senere. 

Det drar seg til for nyhetsmediene

 Denne uken har vi hatt to presentasjoner for mediekonsernene.  Først Polaris som har svekket resultat og så i dag Schibsted som sliter med nyhetsmediene.  For sistnevnte skal det spares 500 mill over to år i Newsmedia og for Polaris er det varslet kutt.

Så nå nærmer det seg vel tiden for de større strukturelle grepene.  Amedia har jo i lengre tid fjernet utgivelsesdager for mange av sine titler, og nå står vel snart det aller største avisene for tur.  Men det er komplisert dette her.  På den ene siden er det kampen mot kostnadssiden med papir, strøm og drivstoff. På den andre siden er det å skape lojalitet bland digitale brukere som det er varierende betalingsvillighet hos.  Og konkurransen på annonsesiden er jo gedigen - med Google og Facebook som store aktører. 

Men det drives mye bra journalistisk arbeid i avisene. Jeg er imponert over at avisene klarer å tilpasse seg gjennom ganske intens produktutvikling, og ved at de tar i bruk bredden i fortellerformatene -med video og lyd.  Dessuten har flere av dem også gode resultater med podcaster.  Til og med ganske små aviser har fått til artige ting.  

Jeg har jo i årevis fulgt med på spesielt papiravisenes utvikling og sett hvordan den nå nesten er forsvunnet som foretrukket kanal.  På grunn av tidlig deadline er jo ikke papiravisene lenger nyhetsaviser.   Nyhetene kommer på nett og mobil. 

Dette diagrammet fra fjorårets markedsundersøkelse viser jo med all tydelighet utviklingen over en tiårsperiode.  Og det er nok på tide å ta konsekvensen av det.   Når man skal jage effektivitet i verdikjeden for print er nok veien ganske klar - gradvis avvikling gjennom reduksjon av utgivelsesdager og til slutt - full nedleggelse av print.    Så gjenstår det å se hvem som tar spranget først. 

ChatGPT svarer om dagligvaremarkedet i Norge - er det konkurransedyktig?

 

Ja, dagligvaremarkedet i Norge er konkurransedyktig. Det er en rekke store aktører, inkludert Norgesgruppen, Coop Norge og Rema 1000, samt en rekke mindre kjeder og lokale butikker. Konkurransen om kundene drives ofte gjennom aggressive prisstrategier, samt differensiering gjennom tilbud på unike produkter og merkenavn. Teknologisk fremskritt, såsom økt bruk av netthandel, har også ført til endringer i konkurransen og måten butikker når ut til sine kunder på.

 Hva med kvaliteten - spurte jeg?

Kvalitet er også en viktig faktor i konkurransen om dagligvarekundene i Norge. De større kjedene har ofte sine egne merkevarer og private etiketter som skiller seg ut ved å tilby høyere kvalitet til en mer attraktiv pris, sammenlignet med de store nasjonale merkenavnene. Samtidig tilbyr noen av de mindre kjedene og lokale butikkene ofte høyere kvalitet på enkelte produkter, for eksempel økologiske eller regionale spesialiteter, for å skille seg ut. Dermed kan kvalitet være et viktig differentieringsverktøy for butikker i konkurransen om dagligvarekunder i Norge.

Fører priskonkurransen til dårligere kvalitet?

I noen tilfeller kan priskonkurransen føre til lavere kvalitet på produktene som tilbys, da leverandører og produsenter kan være under press for å holde prisene nede. Imidlertid kan dette variere avhengig av bransje og produkttype. Mange butikker fortsetter å tilby høy kvalitet til konkurransedyktige priser gjennom effektive driftsmodeller og smarte leverandørforhold.

Det er også viktig å merke seg at pris ikke alltid er det eneste kriteriet for kundene når de velger hvor de skal handle. Kvalitet, service og tilgjengelighet kan også spille inn, og mange butikker kan tilby høy kvalitet til attraktive priser ved å velge de riktige leverandørene og optimalisere driften.

Kort sagt, priskonkurransen i dagligvaremarkedet kan føre til lavere kvalitet på noen produkter, men dette er ikke nødvendigvis alltid tilfelle.

Dette svarte roboten - er du enig?

"Att dra i långbänk"

 Svenskene har et fint uttrykk:  "Att dra i långbänk".  Jeg møtte dette begrepet flere ganger som konsulent når tingende dro ut på tid og beslutningsvegringen var stor, fordi man skulle oppnå et konsensus som sjelden ble noe av.  Jeg fikk flere ganger hjertesukk av typen "nå må man sette ned foten".  Er det slik at ledere har beslutningsvegring fordi man har et prosjekt der man skal ha full enighet? Det vil i de aller fleste prosesser ikke være mulig. Men man må ha tilstrekkelig med makt bak for å kunne gjennomføre.  

Jeg husker veldig godt den gangen da jeg som organisasjonssjef i Drammens Tidende var med på å omgjøre avisen fra ettermiddagsutgave til morgenutgave.  Da vi spurte leserne var svaret - selvfølgelig - at de ville ha det som nå - nemlig ettermiddagsutgave.  Men alle signaler vi hadde i markedet og blant annonsører gikk på at morgenavis var det eneste rette.  Og vi tok beslutningen etter grundig forarbeid. Men alle var ikke enige. Men ledelsen var enige - og vi gjennomførte.  Og avisen fikk sin største vekst noensinne i årene etterpå.   Om vi som ledere hadde feiget ut underveis hadde det aldri blitt noe av.  Så det handlet om mot til gjennomføring.  Og det ble ikke dratt i långbänk.   Jeg har vært med på en del andre prosesser også der det har vært sterke odds internt mot endringer, men hvor besluttsomhet fra ledelsen har gjort at det har blitt gjennomført.  Ressurser har blitt fokusert på det som er viktig, og så har man unngått omkamper, som kanskje er det verste av alt.   I blant må man som ledere ta upopulære beslutninger - men stå på dem og gjennomføre.  Tåle å stå i stormen og kritikken fordi man er overbevist.

Handelshøyskolen BI la ned sine skoler i blant annet Drammen og Kristiansand.  Det var viktig for BI å samle ressursene om færre studiesteder, blant annet på grunn av ønsket om å utvikle kraftigere fagmiljøer.   Vi var mange som var imot dette - deriblant undertegnede - men det var ingen vits i å dra dette i långbänk når styret hadde tatt beslutningen.  Den døren ble lukket, men det var andre som åpnet seg:  Jeg flyttet senere til Bergen og har stortrives med det. 

Jeg har tenkt på det med å ha mot til å fatte beslutninger.  Det handler i bunn og grunn om ledereffektivitet.  For det første må man ha mot til å feile.   Om man ikke prøver nytt og eksperimenterer kommer man ingen vei.  Selvsagt skal man ikke bare stole på intuisjonen, men ta fram fakta og helhetssyn så langt det går.  Men for mye analyse kan lede til paralyse.   Så handler det om ha mellommenneskelig mot. I blant må man ta den vonde samtalen.  Jeg måtte en gang si opp en medarbeider som også hadde blitt omgangsvenn.  Det var ubehagelig, og jeg grudde meg veldig. Men måten jeg og vi håndterte det på gjorde at det ikke ble åpne sår i prosessen.  Man må også ha mot til å stå imot rå og emosjonelle utbrudd, men vise forståelse for situasjonen.  Min erfaring er at det som regel går bra.  Men som en dyktig sjef en gang sa til meg:  Se opp for degraderte sjefer. 

Og så er det moralsk mot.  Det å stå opp for det rette når de moralske verdier er på gli.  For eksempel personlige tjenester i jobben,  å stå i mot nepotisme (si fra når ledere vil ansette familiemedlemmer når  andre er bedre kvalifisert).  Det enkleste er kanskje å holde kjeft.   Det skal mot til å være leder, og noen er kanskje vel modige og dermed blir de også kontroversielle selv om de får gjennomført mye.   Det kan være en tynn linje mellom å være modig og sta som et esel. 

Jeg har lært en del av uttrykket om å dra i långbänk. Jeg tenker at  det å få gjennomført i praksis en god ting. Det er det som teller.  Så får man heller rydde opp om tingene skulle gå litt på tverke.  Det er bedre å be om tilgivelse enn tillatelse heter det også. 

ChatGPT - nå kommer kunstig intelligens for alvor

 Vi har lest de siste ukene om ChatGPT - denne interaktive modellen som gjør det mulig å få svar på nesten hva som helst ved å stille spørsmål til systemet.  Som foreleser kan man jo i utgangspunktet bli vettaskremt om roboter skal skrive svar på eksamensoppgaver.  Står vi overfor en fremtid der juks og fanteri vil undergrave reell kunnskap?  Eller er dette bare et verktøy som vi må akseptere og ta i bruk og virkelig forstå?  Jeg heller mot det siste selv om jeg leser at universiteter og skoler i mange land blokkerer ChatGPT. 

Jeg har testet litt smått og godt - og det er klart at dette er noe som kan bli kjempedigert.  Men det krever mer input og forståelse og så ser vi heldigvis at det også fremdeles er behov for forbedringer. Så mennesket er ikke helt ute av bildet.

Først lot jeg roboten skrive et dikt om strategi slik Henrik Ibsen ville gjort det - her er svaret:

"The Business of Strategy"

In the world of commerce and trade, We must always be fully arrayed, With a plan, a strategy to guide, To make the most of what's inside.

But do not be fooled by the game, For success is not always the same, For in the end, it's not the plan, But the will to succeed that makes a true man.

The market shifts, the winds do change, And in the race, the weak do wane, But the strong, they stand their ground, With a strategy that's sound and sound.

But remember, in the business of life, It's not the plan that cuts the strife, But the will to succeed, to strive, To be the best and stay alive.

So let not strategy be your crutch, But rather, let your will be your touch, For in the end, it's not the plan, But the will to succeed that makes a true man.

Dette var jo ikke så ille - mye fornuft her.

Så lot jeg roboten definere ledelse for meg:

Ledelse er prosessen med å planlegge, organisere, lede og kontrollere ressursene i en organisasjon for å oppnå bestemte mål og resultater. Det innebærer å utvikle visjoner og mål, sette opp strategier og planer for å nå dem, samt å skape og vedlikeholde en positiv arbeidsmiljø og kultur. Ledelse omfatter også å kommunisere effektivt, å ta avgjørelser, å løse problemer og å motivere og utvikle medarbeidere. Det er viktig å forstå at ledelse ikke bare er å gi ordre, men å skape en atmosfære der alle i organisasjonen kan være involvert og bidra til å oppnå felles mål.

Ikke så hakkende galt her heller. 

Så lot jeg roboten fortelle meg litt om avstanden fra Bergen til Drammen via Hardangervidda - og her vil det nok kreves litt presisering:

Avstanden fra Bergen til Drammen via Hardangervidda er omtrent 235 km. Denne ruten går gjennom Hardangervidda nasjonalpark, som er kjent for sine vakre fjorder og fjellandskap. Det kan ta omtrent 4-5 timer å kjøre denne ruten avhengig av trafikkforholdene og hvor raskt du kjører. Det kan være lurt å planlegge turen din med tanke på å stoppe ved noen av de vakre utsiktspunktene langs veien for å nyte naturen og ta noen bilder.

Tror at roboten mener luftlinje her.  Og fjorder på vidda er det vel smått med. 

Og så måtte jeg jo be ChatGPT om et svar på papiravisens fremtid:

Det er vanskelig å si nøyaktig hva som vil skje med papiraviser fremover, da det avhenger av mange faktorer. Enkelte eksperter tror at papiraviser vil fortsette å miste lesere til digitale plattformer, mens andre tror at papiraviser vil finne nye måter å engasjere lesere på og fortsette å være en viktig del av nyhetsbildet. Det er også mulig at noen aviser vil gå digitalt, mens andre fortsetter å trykke papirutgaver. Uansett hva som skjer, er det viktig å ha en god forståelse for lesernes behov og ønsker for å kunne overleve i en stadig endring mediebransje.

Ingen tvil om at dette er noe som må utvikles og som vi må ta i bruk.  Det kan virkelig stimulere nysgjerrigheten også.  Fremtiden om kunstig intelligens har såvidt kommet i bruk for menigmann.