Vi lever virkelig i en ny verden når det gjelder
undervisning og læring. Etter sjokket
med pandemien som gjorde at vi måtte kaste oss rundt til Zoom og fjernundervisning
over natten, trakk vi et lettelsens sukk i fjor høst da vi kunne vende tilbake
til den normale undervisningen med forelesninger og oppgaveløsninger. Men så kom ChatGPT og vi har fått en
utfordring som kanskje er større enn noen av oss aner. Jeg har i mange år hevdet at forelesningen
som sådan er død – men nekter å legge seg ned.
Vi er kanskje late som eller har ikke kompetanse nok til å tenke i nye
baner, fordi det også rokker ved en undervisningsmodell som er velprøvd og
gjennomarbeidet. Men vi ser noen nye virkninger. Jeg har kolleger som i noen fag nesten ikke
har studenter i forelesningen, mens andre kolleger har «stinn brakke» med
ganske tradisjonell klasseromsundervisning.
Særlig i kvantitative fag med modeller og mye oppgaveløsning har denne
modellen fremdeles noe for seg. Men i «pratefag»
er det annerledes. Og studentene velger
andre måter å tilegne seg kunnskaper på, delvis utenfor vår kontroll. Før pandemien hadde jeg jevnlig ca 150 til
200 studenter i mitt strategikurs.
Høsten 2022 hadde jeg aldri mer enn 50.
Studentene prioriterte annerledes.
Jeg snakket med en gruppe studenter i går om hvordan de
lærer best, og svaret var gjennom gruppearbeid og oppgaveløsning og med noe
faglig input. Og mye veiledning. Så den rene fagterpingen kan man gjøre på
mange vis, og jeg hører at læreboksalget går ned også. Da er det Youtube og nettsøk som
gjelder. Og nå med ChatGPT kan man også
få oppsummeringer, og
begrepsforklaringer. Men så må man være ekstremt kildekritisk. Jeg ser at ChatGPT ennå ikke kan forklare
pensumdetaljer i mitt fag – men det kommer nok.
Jeg var tidlig ute med bruk av video i undervisningen – og mine
mange videoer har hatt mer enn 150000 visninger siden 2015. Så de har vært nyttige som støtteverktøy. Selv har jeg en tro på en kombinasjon av
korte faglige inputs spekket med eksempler og så deretter prosjektarbeid i
grupper med veiledning.
Men det er klart at undervisningen må retenkes og kurser og
kursplaner må tilpasses en ny tid. Her er
noen videre tanker om dette:
1. Bruk av digitale læringsplattformer: Universiteter kan
adoptere digitale læringsplattformer som gir studentene mulighet til å lære og
samhandle online. Dette gir fleksibilitet og mulighet for fjernundervisning,
som kan komplementere tradisjonelle klasseromssesjoner. Dette har vi jo gjort i
større grad etter pandemien. Jeg er selv veldig glad i bruken av Mentimeter (mentimeter.com)
som digitalt samarbeidsverktøy.
2. Bruk av kunstig intelligens som støtteverktøy:
Universiteter kan integrere kunstig intelligensbaserte verktøy i
undervisningsprosessen. Disse verktøyene kan hjelpe med å analysere studenters
ytelse, identifisere svakheter eller kunnskapshull og tilby tilpassede
ressurser og øvelser for å forbedre læringseffektiviteten. Men vi må finne gode
måter å gjøre dette på – fusk og fanteri kan jo bli en del av hverdagen. Men at
dette kommer er helt sikkert.
3. Fokus på kompetanser fremfor kunnskap: Med fremveksten av
kunstig intelligens er det viktig å legge økt vekt på utvikling av kompetanser
som kritisk tenkning, kreativitet, problemløsning og samarbeidsevne.
Undervisningen kan tilpasses for å fremme disse ferdighetene gjennom
prosjektbaserte oppgaver, gruppearbeid og praktisk anvendelse av kunnskap. Det
er ingen tvil om at vi må fjerne oss fra klassiske lærebøker i enkelte fag og
basere oss mer på artikler og realtidseksempler. Dette er krevende når man egentlig ønsker et
fast pensum.
4. Eksperimentering med andre undervisningsmetoder:
Universiteter kan utforske alternative undervisningsmetoder som flipped
classroom, der studentene får tilgang til læringsmateriell på forhånd og bruker
klassetiden til diskusjon og praktisk applikasjon. Dette kan gi mer
fleksibilitet og øke studentengasjementet. Dette egner seg i noen fag, men ofte
er det slik at vi har begrensninger på rom og fasiliteter for å gjennomføre
dette for store grupper.
5. Kontinuerlig oppdatering av pensum: Med rask utvikling av
teknologi og kunnskap er det viktig å jevnlig oppdatere pensum for å inkludere
de nyeste og mest relevante emnene. Integrering av kunstig intelligens og dens
anvendelser i ulike fagområder bør også vurderes. Her kommer i større grad artikler
inn i bildet. Men i fag som matematikk
og statistikk er det kanskje ikke så mye annerledes man kan gjøre annet enn å utarbeide
mer praktiske eksempler.
6. Støtte for livslang læring: Universiteter kan tilpasse
seg den økende etterspørselen etter kontinuerlig læring ved å tilby fleksible
og tilpassede opplæringstilbud for alle aldre. Dette kan inkludere kurs og
sertifiseringer relatert til kunstig intelligens og andre fremvoksende
teknologier. Men aller først må vi lære oss dette selv – og det er da mye «avlæring»
som må finne sted.
7. Integrering av virtuell og utvidet virkelighet (VR og
AR): Universiteter kan utforske bruken av virtuell og utvidet virkelighet for å
skape en mer engasjerende og interaktiv læringsopplevelse. Dette kan gi
studentene mulighet til å utforske komplekse emner og simulere virkelige
scenarier. Igjen en krevende øvelse iallfall for noen fag og store
studentklasser.
8. Styrking av digitale ferdigheter: Med økt bruk av
teknologi er det viktig å sikre at studentene har nødvendige digitale
ferdigheter. Universitetene kan tilby kurs og opplæring i digitale verktøy og
teknologier, inkludert kunstig intelligens, dataanalyse og programmering. Vi gjør
dette allerede i dag i stort monn, og det er viktig å være proaktiv her slik at
man ikke mister initiativet. Mange studenter
er allerede ganske digitale, men for etterutdanningssektoren med mer voksne
studenter er dette en utfordring.
9. Fleksible utdanningsmodeller: Universiteter kan vurdere å
tilby mer fleksible utdanningsmodeller som modularisering eller
mikrogradprogrammer. Dette gjør det mulig for studenter å velge spesifikke
fagmoduler eller kortere program som er tilrettelagt for deres individuelle
behov og interesseområder. Vi så under pandemien at det ble populært med
kortere kursmoduler, og dette er absolutt noe som vil komme mer og mer. Men så skal man jo også får kurspoeng – og det
kan være krevende å tilrettelegge for det.
10. Økt samarbeid med industrien: Universiteter kan styrke
samarbeidet med næringslivet for å sikre at undervisningen er i tråd med industribehov
og trender. Dette kan inkludere gjesteforelesninger, praksisplasser,
prosjektsamarbeid og mentorordninger. Jeg har tror på et større samarbeid med
næringslivet på alle fronter, men jeg har selv opplevd at selv om idéen er god
så er det ofte verre med gjennomføringen.
11. Etisk bevissthet og kunstig intelligens: Universiteter
bør integrere undervisning om etiske spørsmål knyttet til kunstig intelligens,
for eksempel personvern, bias og ansvarlig bruk. Dette vil bidra til å utdanne
studenter med en helhetlig forståelse av kunstig intelligens og dens
implikasjoner. Her har vi en virkelig stor utfordring fordi tingene endrer seg så
raskt. Jeg har hørt historier om at en
ren ChatGPT besvarelse kan gi en C, men at mer avanserte som versjon 4.0 faktisk kan gi en A.
12. Aktiv læring og problembasert læring: Universiteter kan
fremme aktiv læring ved å oppmuntre til praktisk anvendelse av kunnskap gjennom
prosjekter, casestudier og samarbeid mellom studenter. Dette gir studentene
mulighet til å utvikle ferdigheter gjennom praktisk erfaring og problemløsning.
Det har skjedd en gradvis teoretisering på handelshøyskoler,
men vi skal ikke glemme at studentene skal ut i en praktisk virkelighet. Og da
må de ha fått bryne seg på virkeligheten.
Tilpasning av undervisning etter pandemien og fremveksten av
kunstig intelligens krever en helhetlig og kontinuerlig tilnærming. Det er
viktig å involvere studenter, ansatte, forskere og bransjeeksperter i prosessen
for å sikre at tilpasningene er relevante og effektive.
ENDNOTE: Deler av denne
bloggen er skrevet med ChatGPT3.5 – så kan du jo selv se om du kan identifisere
de elementene som jeg fikk «gratis».
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar