Er kvinnelige medieledere bedre enn mannlige?

 

Det er en kontinuerlig debatt og forskning rundt spørsmålet om kjønn og ledelse. Flere studier og forskningsarbeid har blitt gjennomført for å prøve å finne ut om det er kjønnsforskjeller når det kommer til lederferdigheter og organisasjonsledelse.

Noen studier hevder at kvinner har visse egenskaper og ferdigheter som gjør dem til effektive ledere. For eksempel hevdes det ofte at kvinner er bedre lyttere, mer empatiske og har bedre samarbeidsevner. Disse egenskapene kan være viktige i moderne organisasjonsledelse.

På den annen side hevder andre studier at det ikke er noen signifikante forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder lederferdigheter. De hevder at suksess som leder avhenger av individuelle egenskaper, ferdigheter og erfaring uavhengig av kjønn.

Selv om det finnes forskning på dette området, er det viktig å være klar over at det ikke er en universell konklusjon. Forskningen er ofte begrenset, og det er vanskelig å generalisere funnene til alle organisasjoner og lederskapssituasjoner.

Det er også viktig å merke seg at det å være en god leder handler om en kombinasjon av faktorer som personlighet, ferdigheter, erfaring, kunnskap og kontekstuell forståelse. Kjønn bør ikke være det eneste kriteriet for å bedømme en persons evne til å lede.

Noen eksempler på forskning på dette temaet fra Skandinavia:

1. En studie utført i Norge undersøkte egenskaper som oppfattes som viktige for lederferdigheter blant både menn og kvinner. Resultatene viste at kvinnelige ledere tenderte til å score høyere enn mannlige ledere på egenskaper som empati, kommunikasjonsevne og problemløsning. Studien understreket imidlertid at flere individuelle faktorer bør tas i betraktning når man vurderer lederdyktighet, uavhengig av kjønn.

2. En studie fra Sverige analyserte koblingen mellom kjønn og lederstil i små og mellomstore bedrifter. Resultatene indikerte at kvinner ofte brukte mykere, mer inkluderende lederstiler, mens menn tenderte mot en mer autoritær stil. Samtidig antydet studien at det å være kvinne ikke automatisk betydde at man ble ansett som en god leder. Andre faktorer som erfaring, utdanning og personlighet spilte også en viktig rolle.

3. En studie fra Danmark undersøkte koblingen mellom kjønn og lederstillinger i offentlige organisasjoner. Resultatene viste at kvinners underrepresentasjon på lederposisjoner ikke skyldtes manglende evne til å lede. Faktisk fungerte kvinnelige ledere bedre enn mannlige ledere på enkelte områder, som for eksempel å være åpen for andres input og å gi tilbakemeldinger. Studien poengterte imidlertid også at strukturelle og kulturelle hindringer kunne hindre kvinner i å oppnå lederposisjoner på lik linje med menn.

Når det er sagt gjorde jeg en studie om lederskap blant medieledere tilbake i 2014 i forbindelse med fusjonen mellom Edda Media og Apressen.  Jeg fikk med ledere fra begge konserner og på ulike nivåer.  Til sammen 91 menn og 26 kvinner i lederposisjoner besvarte undersøkelsen.

Jeg benyttet en anerkjent modell for lederpraksis i undersøkelsen.  Det er Leadership Practices Inventory som er utviklet at Kouzes and Posner på 1980 tallet og revidert og tilpasset over tid.  Jeg brukte denne modellen da jeg skrev min doktoravhandling i 2003. 

Den måler hvor ofte ledere engasjerer seg i ulike praksiser innenfor i alt fem områder:

1.       Model the way – som handler om å ha verdier og lede gjennom å sette et eksempel.

2.       Inspire a shared vision – som handler om å ha et positivt fremtidsbilde og få folk med på det.

3.       Challenge the Process – som handler om å innovere i det daglige og hente inspirasjon utenfor virksomheten – det å stille spørsmål om dagens virksomhet er godt nok.

4.       Enable others to act – som handler om kompetanseutvikling og samarbeid på bred front

5.       Encourage the heart – som handler om å belønne og feirer rett adferd og markere at man er på rett vei.

Som tidligere nevnt vil det være resultater som varierer med både kultur, kontekst og personlighet og helt til bunns kommer vi vel aldri, men denne lille undersøkelsen viste følgende:

1.       Ingen signifikante forskjeller etter alder, avdeling eller hvilken organisasjon man opprinnelig kom fra.

2.       Høyest engasjementsscore kom på totalt sett på området som kompetanseutvikling og samarbeid  (#4)

3.       Det var signifikante forskjeller til fordel for kvinnene på tre av fem områder:

a.       Å lede gjennom eksempel (#1)

b.       Å utfordre i det daglige (#3)

c.       Å belønne og feire (#5)

Kan dette gå tilbake til noen av de funnene som er referert i forskning omkring lytting, engasjement og empati?  Det er jo mulig og verd å tenke over.   Det har jo også over mange år vært fokus på kvinner i ledelse i mediebransjen.  En opptelling jeg gjorde om medieledere fra en adresseliste jeg har fra februar 2023 viser at 30% av medielederne var kvinner og 70% menn.  Men i det store og hele er det over tid ingen forskning så vidt jeg vet som peker på at kvinner er bedre enn menn,  Men i denne lille studien var det noen indikasjoner. 

Jeg har selv sett og kjent flere ledere i media og mange av dem har veldig gode egenskaper som passer den dynamikken som finner sted i omstillingstider.  Det er kvinnelige toppledere i flere av de største mediehusene i Norge:  Schibsted, Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Adresseavisen, Sunnmørsposten og  NRK  - bare for å nevne noen jeg kommer på i farten.  Og på BI er det både kvinnelig rektor og flere kvinnelige instituttledere.  Uansett går det rett vei i likestilling mellom kjønnene, men det er en annen debatt. 

Ledelse er komplekst, personavhengig og situasjonsbasert.  Det viktigste er nok at vi har bredde og mangfold i ledelse.  Og det hjelper godt med en god utdanning i bunnen.

 ----

Og nok en gang har jeg brukt Dall-E til å lage en illustrasjon.  KI er gøy.