Jeg fikk meg en på trynet her om dagen fra Tellef S. Raabe som mener at jeg er på jordet når det gjelder papiravisen som format. Det får nå han stå for.
Men leser man både hans og mitt innlegg er vi ikke så grunnleggende uenige. Vi peker begge på de strukturelle forandringene som har skjedd. Han mener at det ikke kan settes en sluttdato for papiravisen - og det har han vel noe rett i. Men mine prognoser som jeg har holdt på med i en årrekke har i og for seg holdt seg ganske bra. Jeg trodde, og mange med meg, at papiravisen ville få en knekk etter "krisen" i 2013-14. Men så rasjonaliserte avisene kraftig og har dyktig klart å bygge seg opp digitalt. Det begynner vel å bli et nivå nå når mange aviser kan leve av det digitale, men vi er ikke helt der ennå. Pandemien økte folks nysgjerrighet på korrekt informasjon og har nok forsinket den digitale overgangen noe. Men vi ser stadig vekk at det er aviser som endrer på utgivelsesfrekvens - seneste jeg har sett er Ringerikes Blad. Både Polaris og Schibsted har lagt frem rapporter om resultatnedgang.
Dessuten er det en sterk vekst i kostnader til papir og distribusjon, og det er vel akkurat her at sakens kjerne ligger. Hvor lenge vil det være lønnsomt eller bidragsgivende å ha med trykk og distribusjon? Det vil være ulikt for de fleste aviser, men vi er på vei mot en heldigital verden. Så får Raabe og jeg være uenige om sluttdatoen. Om vi tar litt hjelp av Excels prognoseverktøy og baserer oss på de historiske tallene fra SSB så får vi et prognosebilde fram mot 2029 som viser at papiravisformatet vil ligge et sted mellom en utflating omtrent på dagens nivå, eller en fortsatt nedgang.
Kilde: SSB og Excels funksjon for forecast (95% konfidensnivå).
Ett eller annet sted på veien der ligger det et brytepunkt for når man slutter med papiravis. Først kommer nedgang i frekvens, og deretter overgang til heldigitale løsninger. Jeg tror ikke vi kommer til å se noen som helst vekst i papiravismarkedet - men som jeg har skrevet om tidligere - vi ser en "long tail". Mange leser papiravis fremdeles, men når man er på ca 20%-nivå er det jo ikke akkurat høyt når vi ser på historien. Vi som er 70+ lever lenger og tar i noen grad papiravisen med oss. Blant min nærmeste vennekrets abonneres det bare på papiraviser som er nisjeaviser - som Dag og Tid og Klassekampen. De fleste leser digitalt.
Selv har jeg ikke hatt papiravis siden jeg flyttet til Bergen i 2015, men i skrivende stund abonnerer jeg digitalt på BT (hurra for årets mediehus), Aftenposten, BA, New York Times, DN og Guardian. Og så tar jeg med the Economist også.
