RANSOMWARE: Så ble altså Amedia med sine 80 aviser utsatt for et hackerangrep som gjorde at papiravisene ikke kom ut på to dager. Gjennom alternative løsninger og hjelp fra Polaris Schibsted har man klart å publisere så godt som alle aviser i dag på nyttårsaften.
Det er jo ikke noe nytt med dataangrep og krav på løsepenger. Vi husker vel angrepet på Hydro i 2019 som etter sigende endte med løsepengekrav på 350 millioner. Og angrepet på Stortingets epostsystem i 2021. Der sto fremmede makter bak. Og vi husker også et case med angrep på Helse Sør-Øst.
Hva kan motivet være? Og hva kan konsekvensen være av data på avveie?
Nå var det slik at abonnenters betalingsinformasjon ikke var berørt, men abonnenters epostadresser og telefonnummer og kanskje andre data også er på avveie. Mer alvorlig er det vel dersom persondata fra Amedia er på avveie - man kan jo tenke seg at noen vil sikte seg inn på journalister, som jo i andre land er utsatt både for det ene og det andre. Vi ser jo en skremmende utvikling i mange land for journalisters arbeidsvilkår og for ytringsfriheten.
Jeg snakket med en dataekspert i går og han sa at en hensikt kan kanskje være å teste ut i forkant av et senere større angrep. Når guarden er nede i juledagene har det vist seg at det er lett å komme inn. Svakheter i systemene er avklart og man har fått nye innsikter i forberedelser til nye angrep.
Heldigvis kom avisene fortsatt ut på nett så skaden rent informasjonsmessig er vel begrenset, men for annonsører og tidskritisk annonsering er det jo ikke bra. Og økonomisk kommer det til å svi.
Samtidig ser vi også at solidariteten i bransjen er tilstede. Med hjelp fra Polaris og Schibsted har Amedia klart å publisere papiravisene igjen. Det er en god tradisjon som vi husker fra før-internett tiden. Dersom det gikk galt med produksjon og trykk fikk man hjelp fra konkurrenten.
Uansett har dette caset vist oss at datasystemer er sårbare og at det gjelder å være på vakt.