onsdag, september 22, 2021

Digitalt opplag større enn papir

 Heldigvis går digitaliseringen av avisene sin gode gang. Nå kan man registrere at det for første gang er flere rene digitale abonnement enn abonnement der papir er involvert - såkalt komplett.

I går la Mediebedriftene fram nye opplagstall og det viser en vekst på en halv prosent fra andre halvår 2020 til første halvår 2021.  Vi ser også at de små lokalavisene som har hengt litt etter i den digitale utviklingen nå kommer i det heldigitale opplaget, som jo ubønnhørlig er fremtiden.


Pilene i diagrammet viser at digital nå er større enn komplett. Og vi ser at rene papirabonnement er på sterk vikende front.

For en som har fulgt opplagsutviklingen i mange tiår ser vi nå slutten på papiravisene. Stadig flere aviser melder om færre papirutgivelser pr uke og det er ikke mange årene igjen av rene papiropplag, om vi skal se på den virkelig lange trenden.


Denne opplagskurven som viser utviklingen helt tilbake til 1983 sier jo sitt.  Og prognosen (den røde linjen) som jeg har laget for fem år frem viser at det nærmer seg slutten for papiropplaget.   Det er utrolig å se at denne trendlinjen ligger veldig nær de offisielle tallene (jeg bruker komplett som indikator for de seneste årene).  For nerdene av dere viser regresjonskoeffisienten 0,9936 - og det er nesten ikke mulig å komme nærmere.   Så min eldgamle spådom om at det kan være slutt på papiropplaget sånn rundt 2027 ser ut til å holde.  Selvfølgelig vil det fremdeles finnes papiraviser, men de blir nok ukeaviser.  Og jokeren i regnestykket er jo distribusjonen som allerede er veldig dyr. 

For en gammel avismann er det godt å se at det digitale fokus og utviklingen er på topp.  Det lover det beste for fremtiden.  Og så må vi finne gode metoder for å skille skitt og kanel. Redaktørstyrte medier er viktigere enn noen gang i demokratiet.


onsdag, september 15, 2021

Sterk vekst i nettaviser

 KANTAR har i dag vist nye lesertall for avisene for Mediebedriftenes Landsforening. Ikke uventet går papiraavisene ganske sterkt tilbake, men om vi ser på kombinasjonen av papir og nett så holder aviskonsumet seg ganske godt oppe.  83% av befolkningen leser en avis hver dag:




Legg merke til at kurven for nettaviser viser sterkere vekst de siste årene. Det har sammenheng med at avisene har blitt bedre med sine digitale løsninger, samt at COVID har gjort at nyhetsbehovet har økt.


Men for de rene papiravisene fortsetter nedgangen slik den har gjort i mange år.

Papiravisnivået er bare 32% av det som var tilfellet i år 2000.  Og nå har vi jo også sett at enkelte aviser drar ned på antallet utgivelser pr uke, og det kommer også til å påskynde utviklingen videre.  



Neste uke kommer det opplagstall og tall for betalingsvillighet.  Det blir interessant. 

fredag, august 06, 2021

Betydningen av lokale medier for lokale nyheter

 Som alle som kjenner meg vet har jeg en lang fartstid i mediebransjen - helt siden 1977 da jeg begynte som salgssjef i Drammens Tidende og Buskeruds Blad, som det het den gangen.

Og lokalavisens rolle som primær og samlende kilde for de lokale nyheter har vært udiskutabel helt opp til nå.  Og da tenker jeg spesielt på papiravisens rolle. Men den er jo radikalt forandret.  Nå er det de digitale mediene som gjelder, og heldigvis har avisene kommet på banen med sin digitale publisering.  Men har man det samme grepet på publikum som før?  Kanskje - eller kanskje ikke.   Vi vet at pandemien har ført til at de redaktørstyrte mediene har fått større innflytelse.   Men medieutviklingen har jo fått et enormt tilbud som gjør at man nå får langt flere kilder for input enn tidligere.  Det betyr at avisens rolle i mediebildet totalt sett er blitt mindre.  I større grad enn tidligere kan man velge kilder utenom avisene også for lokale nyheter.

Jeg har samlet på data gjennom landsomfattende undersøkelser i en årrekke og trendene har vært kjent lenge:  papiravisen taper til de digitale flatene.  Jeg har lenge spådd at papiravisene forsvinner - men de har jammen vært mer seiglivede enn jeg trodde.  Men trenden er tydelig.

Om vi konsentrerer oss om hva som er viktigste kilde til lokale nyheter kan vi med tall fra 2011 og 2021 se den enorme utviklingen som har skjedd:


Mens papiravisene var viktigste kilde for 65% av befolkningen i 2011 er den redusert til 14% ti år senere, og det er i de eldste aldersgruppene at lojaliteten fremdeles eksisterer i noen grad.  

Ser vi på de digitale nyhetsmediene - nettavisene får vi følgende bilde: 



Her ser vi at totalgrepet er 57% og vi kan se at  nettavisene nesten har tatt igjen papiravisens rolle fra 10 år tilbake.  Så det er ingen tvil om at vi nå lever i en digital hverdag.  Og sannsynligheten er jo også stor for at man har mer enn en digital kilde for lokale nyheter.  Vi vet jo at det finnes geografisk innholdstilpasning for store mediehus.

Og på toppen av det hele har vi sosiale medier som også spiller en rolle for de lokale nyheter, og vi ser at spesielt blant den yngre garde er sosiale medier rangert som viktigste kilde for ganske mange:



I 2011 var de sosiale mediene ennå i sin spede utvikling.  Vi hadde vel bare Facebook. Men nå ser vi at de sosiale mediene spiller en vesentlig rolle for lokale nyheter for ganske mange. For de aller yngste er det nesten en femtedel som har det som primær kilde.  Og da er det jo nærliggende å tenke seg at kildetilfanget kan være så som så.  Noe er kanskje fra redaktørstyrte medier - men en del er helt sikkert fra annet hold.

Dette er en situasjon vi må leve med, og det er gledelig at de redaktørstyrte mediene har kommet så sterkt på banen digitalt, med rikere fortellingsmåter og mer avanserte former for formidling.  Samtidig er det viktig å jobbe med kildekritikk og innsikt for å forhindre at konspirasjonsteorier og annet får bre om seg.   Her er jeg optimistisk når det gjelder norske medier.  Vi har en sterk redaksjonell kultur og ansvarlige redaktører.    

onsdag, juli 14, 2021

Lille speil på veggen der - hvem er lykkeligst i landet her?

 Ikke helt presis overskrift men skitt la gå.  I en større medieundersøkelse jeg gjorde i februar 2021 hadde vi med en Satisfaction With Life Scale - et instrument som måler subjektiv livskvalitet.  For min del er det interessant å se om livskvaliteten har noen innflytelse på mediebruken.  Mer om det i en senere blogg, men om vi ser på den landsomfattende studien i sin helhet så deler gruppen seg i tre: En fjerdedel (24%) hadde lav livskvalitet, halvparten (52%) hadde middels livskvalitet og en fjerdedel (24%) hadde høy livskvalitet.  Skalaen som er brukt er en anerkjent skala  av Pavot og Diener (1992), og brukes i stor utstrekning i forskning.   På en skala fra en til fem har jeg delt inn 1 og 2 som lav kvalitet, 3 som middels og 4 og 5 som høy kvalitet. 

Resultatene viser ingen forskjeller mellom kjønn, men det er forskjell på alder - og det er de eldste (60+) som kommer best ut.  Lavest score er det for dem i en mellomfase, og som kanskje både har utfordringer med barn og foreldre.  De eldste, fra babyboom generasjonen og litt eldre, har det vesentlig bedre.  Så lenge helsa holder har disse god økonomi og stabil livsførsel og har heller ikke vært like hardt rammet av pandemien.  


Her ser du tabellen: De eldste til venstre og de yngste til høyre.  Boomers har høyere livskvalitet enn Gen x og Gen Y, men ikke Gen Z.  

Nå er det mye som påvirker disse tallene, men man kan vel konkludere med at dem som har hatt minst negativ påvirkning i dagliglivet, som pensjonister, også er de som føler at de er mest tilfreds med livet. De som har mer komplekse jobb og familiesituasjoner har det ikke fullt så bra. På det jevne kan vi vel si at Ola og Kari er ganske så tilfreds med livet.  Always look on the bright side of life. 



onsdag, juli 07, 2021

Norwegian nok en gang

 Jeg måtte bare ha det utav meg, og skrev en artikkel i BT om umoralen ved å motta bonuser i en sånn situasjon.  Og så kom HERB med en fantastisk tegning som oppsummerer det hele: 


Her er artikkelen fra BT:

https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/GazXAm/bonusutbetalinger-helt-paa-trynet

mandag, juni 21, 2021

Fremdeles liv i papiravisen

 Jeg har jo vært en av dem som har spådd om papiravisens død i årevis, men den har jo vist seg å være svært seiglivet.  Men alle trender tyder på at den synger på siste verset, og at det er abonnement på digitale aviser som er fremtidens løsninger.   Fordi avisene har blitt flinkere til å jobbe med digitale løsninger ser vi jo nå at avisopplagene stiger igjen.  Nå er det ikke bare papiravisen som regnes inn i opplaget, men også alle andre digitale kombinasjoner.  Vi ser jo også nye avis-kombiløsninger ved at du kan abonnere på en avis og få tilgang til langt flere.  Amedia har jo sin pluss (+alt) løsning som gir tilgang til 70 aviser.  Og bra er det.  For min del kan jeg lese BA for Bergen, Nordhordland og Firda for nyheter der jeg har hytte, og Drammens Tidende for å holde øye med fødebyen.  Lokalavisene er lim og lupe i lokalsamfunnet og de blir ikke dårligere av at de presenters digitalt.  Men som alt annet - det kreves tilvenning til nye formater. 

Men papiravisen er en generasjonsaffære som dette diagrammet viser:


Denne undersøkelsen ble gjennomført med et landsrepresentativt utvalg i februar 2021, og er inndelt etter fødselsår etter en populær generasjonsinndeling.  Vi ser, som ventet, at avisens betydning stiger med alder.  Den er vesentlig for de aller eldste (født opp til 1945), og så synker betydningen bortsett fra de aller yngste som ser ut til å ha fått øynene opp for papiravisen igjen.  Men den har altså bare stor betydning for ca 20% av befolkningen.  Som med LP-platen og kassettene og senere CD-en vil innhold flytte seg til nye plattformer, og der synes jeg at avisene etterhvert har fått dreisen på det - blant annet med god grafikk, og visning av flere formater som for eksempel video.  Vi ser også vekst i podkast.  



søndag, juni 13, 2021

For mediene er tillit viktigst

 I disse urolige tider med fake news og desinformasjon er det interessant å vite i hvilken grad publikum har tillit til de redaktørstyrte mediene. Og svaret er at det har de.



På diagrammet ovenfor ser du resultatet av et tillitsspørsmål som ble stilt i en landsomfattende undersøkelse i februar 2021.  Dette må jo sees i lys av den situasjonen som vi var i på dette tidspunkt med pandemien i nyhetsbildet i store mengder, og vi vet jo at publikum søkte seg til troverdige medier i denne perioden.

Men allikevel - det er betryggende å se at 73% av befolkningen i snitt har stor eller svært stor tillit til NRK.  Tilsvarende for TV2 er 59%.   Noe lavere er det for mediehusene - som omfatter alt fra VG til små lokale aviser.  Her er tillitsnivået på 56% i snitt.   

Det store skiftet er med sosiale medier og bloggere.  Her har vi at 16% har stor eller svært stor tillit, og for bloggere 7%.    Allikevel kan vi se at disse gruppene har en viss innflytelse.  For sosiale medier har vi at hele 33% har en middels tillit til disse.  Graver vi litt dypere i materialet (ikke rapportert her) finner vi at det er de yngste (født etter 1997) som har størst tillit til sosiale medier.   

Vi kan vel konkludere med at tillitsnivået til redaktørstyrte medier er høyt og at dette er en av de viktigste grunnkapitalene i medievirksomheten i Norge.  Måtte det bare fortsette slik. 

fredag, juni 11, 2021

Underviser du på en handelshøyskole må du kunne skrive for praksis

 Jeg har stor respekt for professorer.  De har slitt seg gjennom år med forskning og artikkelskriving, og mange av dem har også utmerket seg ved en vekselvirkning mellom teori og praksis.  Men jeg mener å se en tendens til at det blir for mye søkelys på akademisk publisering og for lite på praksisrettet publisering eller relevant praksis i det hele tatt.   De beste professorer har etter min mening en lang praksis og kontaktflate i næringslivet samtidig som de har skaffet seg sine akademiske kvalifikasjoner.  Selv kom jeg sent inn i akademia – jeg var langt oppe i 50-årene før jeg begynte på BI.  Derfor har jeg publisert lite akademisk, men en god del for praksis gjennom innlegg og konsulentrapporter. Og jeg har hatt enorm nytte av vekselvirkningen mellom praksis og teori.  Kjenner på meg at jeg har et erfaringsgrunnlag å øse av som jeg ikke kunne fått ved bare å ha nesa ned i bøker og artikler. Mange av dem jeg snakker med fra praksis sier at «vi skulle hatt flere som deg».  Det er jo smigende å høre slikt, men jeg tror at det er viktig å kunne bygge bro mellom teori og praksis ved også å aktivisere populærskriving mye mer enn hittil - og belønne det.   Og kanskje burde også flere akademikere på handelshøyskoler  komme seg ut i næringslivet for en stund.  En prosjektlederrolle i et års tid kunne være noe. 

 Jeg har nettopp lest en interessant artikkel i tidsskriftet Business Horizons der det tas til orde for at alle professorer (egentlig alle som underviser på en handelshøyskole) bør skrive for praksis – praksisorienterte artikler.  Dessverre er det ikke noen særlig prestisje etter å skrive for praksis, selv om man får langt flere lesere ved et innlegg i Dagens Næringsliv eller Aftenposten - eller på LinkedIn - enn man får i et rent akademisk tidsskrift.   Heldigvis har vi et par tidsskrifter i Norge som gir publiseringspoeng på nivå 1 og samtidig retter seg inn mot praksis:  Det er MAGMA og Praktisk Økonomi og Finans.  Og vi har jo flere akademikere som er gode på å skrive i for eksempel Dagens Næringsliv.  

 Men egentlig burde vi alle skrive mer for praksis.  Artikkelen i BH tar opp noen punkter som jeg synes er veldig relevante, og som jeg gjerne vil kommentere ut fra mitt eget perspektiv:

 1.      Det holder oss på matta om hva som er relevant for våre interessenter.  Vi opplever jo i møte med studenter en kommunikasjon og utveksling av ideer og synspunkter som kan samles og presenteres i praksisorientert form.  Har man en forskerutdannelse så unngår man også de verste metodefeilene.   Relevans for brukergruppene er helt essensielt. Jeg har lært veldig mye ved å diskutere med studenter, og spesielt dem som tar etterutdannelse.

2.      Det holder fokus på ting som gjør en forskjell.   Det ser vi tydelig nå gjennom pandemien – at forskere har kastet seg over problemstillinger knyttet til Covid-19 og dens konsekvenser for næringslivet.  Det kommer til å bli publisert mye vitenskapelig også i tiden som kommer, men det er ikke noe i veien for å skrive praksisrettet rundt denne problematikken.  Digitalisering og bærekraft er jo også hotte temaer.

3.      Vi blir mye bedre lærere.   Gjennom kontakt med praksis og skriving for praksis tvinges vi til å fokusere på eksempler som utdyper og forklarer. Dette er gull i enhver undervisning.  En foreleser med praktisk erfaring, og som tenker mot praksis vil alltid være mer relevant og, ikke minst, troverdig enn en som gulper opp stoff fra en lærebok som sannsynligvis allerede er utgått på dato.

4.      Sett deg et mål om å skrive for praksis noen ganger i året.  Hva med å bidra med 10 artikler eller innlegg i løpet av året?  Blogg kan være et bra sted, men enda bedre om man skriver for en publikasjon.  Hva med å popularisere det som du forsker på slik at folk skjønner det. 

5.      Del artiklene med kolleger og bransjen.  Her igjen er blogg et bra verktøy og stimuler gjerne til debatt om artiklene også i undervisningssammenheng.  Det bygger også kredibilitet.

6.      Ta det med på CV-en.  I tillegg til alt som publiseres i tidsskrifter er det naturlig også å henvise til artikler som er skrevet for dags- og fagpresse.  Det viser aktivitet.

7.      Press på for at institusjonens alumni- eller kommunikasjonsavdeling får tips om det du skriver så du kan få et bredere publikum.

 Når jeg leste denne artikkelen gikk det opp for meg at jeg også kan gjøre mer på denne sektor.  Tross alt har jeg lang praksis og har undervist mye.  Jeg har også samlet på meg mye data gjennom årene som jeg kan bruke som underlag for praksisrettet skriving.  Kanskje får jeg bedre tid til dette nå som jeg er blitt emeritus.

 Og i går kveld leste jeg siste nummer av Forskerforum som er organ for Forskerforbundet.  Der er det en artikkel om forskere som setter dagsorden.  Og det henvises til forskere som har fast spalteplass i for eksempel Dagens Næringsliv.   Og der er det også noen gode råd fra debattredaktøren i DN.   Vi vil ha funnet først – er mantraet for å lykkes med en artikkel i pressen.

 

Kilde:  Fisher, Greg: Why every business professor should write practitioner-focused articles, Business Horizons (2020), vol. 63, 417-419

torsdag, mai 27, 2021

Digitaliseringen av reklamemarkedet er snart gjennomført

 Det er  helt utrolig å se den omstilling som har vært i reklamemarkedet over de siste 15 årene.  Jeg har jo selv vært i mediebransjen i en årrekke og kunne jo aldri forestille meg den utviklingen vi har sett over de siste årene.   Det har vært noen signaler underveis riktignok, men det er jo bare å se på tallene så ser man hvilken vei det går.   Og aktørene omstiller seg så godt de kan.


Jeg har her delt inn statistikken fra IRM som publiseres på Medienorge.uib.no i fem deler:  Trykt presse, som omhandler dagspresse, ukepresse, fagpresse og trykte kataloger.   Jeg har latt direkte reklame (som jo også er trykt) være i egen gruppe.  Så har jeg TV og radio, utendørs og kino - og til slutt den store sekken som er internett.  Fra en dominans av trykte medier de første årene har jo trenden vært tydelig.  Bare tenk på trykte kataloger som i 2005 var på 1,2 milliarder - og som nå er søkk vekk - spist av digitaliseringen. 

Vi ser at TV og radio kulminerte rundt 2016 med økingen blant annet i strømmetjenester.  Og selvsagt fikk jo både utendørs og kino en real smell med pandemien i 2020.  Om vi ser på erfaringene fra finanskrisen blir det vel en liten opphenting nå som pandemifrislippet kommer og folk har penger å bruke, men strukturutviklingen går sin gang. 

Fra 2019 til 2020 gikk det totale reklamemarkedet ned med 7%, men for dagspressen og direktereklamen var det tap på nesten 30%, og for kino og utendørs vel 40%.  TV og radio gikk ned med 8% i 2020.  Internettreklamen holdt godt med en vekst på 4% - og det er jo bra i denne sammenhengen. 

Nå har altså internett/digital reklame en markedsandel på over 60% og en omsetning på over 12 milliarder av ialt 19,8 milliarder i 2020.   Den digitale omstillingen er snart gjennomført - men det vil jo være en "long tail" av andre kanaler en stund til - så lenge det er regningsvarende.    

søndag, mai 09, 2021

Nesten 40% av studentene har følt seg ensomme under pandemien

 I januar i år gjorde jeg en undersøkelse om studieforholdene under pandemien blant alle studentene på BIs campus i Bergen.  Av ca 2300 studenter fikk jeg 503 svar.  Alle klassetrinn var representert. 

79% av studentene svarte at deres hverdag var blitt til dels vesentlig endret under pandemien.  Jeg la også inn et spørsmål om de hadde følt seg ensomme - og ikke overraskende var det mange som følte det i stor grad.  Samlet sett hadde 37% av studentene følt seg ganske eller veldig mye ensomme.   For kvinner er tallet høyere enn for menn: 40% mot 31%. 

Og ikke overraskende har det gått hardest ut over førsteårsstudentene:  Her er tallet hele 44%.    For andre og tredjeårsstudentene er tallene 28% og 30%.

De savner den sosiale kontakten og campuslivet og føler at de har problemer med konsentrasjon og motivasjon.  Vi ser jo også at når campus åpner så er det mange som kommer for å treffe andre og gjenoppta miljøet. 

I samme undersøkelse la jeg også inn et spørsmål om de hadde følt seg "utenfor" - og der var tallet 27%.  Tallet for førsteårsstudentene var her 33%.

Ingen tvil om at vi må ta de psykososiale forholdene alvorlig for studentene våre og også forsøke å virke inkluderende når vi underviser på Zoom. 

Som mediemann måtte jeg jo også spørre litt om medievaner rundt pandemien og på spørsmål om hvordan man fikk nyheter om Covid så svarte hele 87% at de fikk dette via nettaviser.  47% fikk det via sosiale medier og 42% via TV.  Jeg tror personlig at VGs effektive pandemirapportering har hatt betydning her, og det er i og for seg beroligende at de aller fleste søker til redaktørstyrte kanaler for informasjon.  Så kan man jo også reflektere rundt at 47% får informasjon gjennom sosiale medier, men da får man i det minste håpe at det er informasjon av mer "ufarlig" karakter - men man kan jo aldri vite. 





En bok jeg er veldig inspirert av

 Min tredje podcast handler om prinsippene for ledelse i fra boken "The Leadership Challenge" , skrevet av Jim Kouzes og Barry Posner.   Historien for min del går tilbake til 1986 da jeg støtte på både boken og en av forfatterne (Posner) under en studiereise i USA.   Flere år senere brukte jeg deres spørreskjema i min egen forskning på lederpraksis i norske og svenske aviser, og som endte opp med min doktoravhandling i 2003. 

Jeg liker godt den tilnærmingen som forfatterne har brukt og den enkelthet og pedagogiske fremstilling som denne modellen har.    Etterhvert har det utviklet seg en helt konsulentindustri rundt dette (det er ikke uvanlig) og du vil finne det på websiden for Leadership Challenge her.

Selve podcasten kan du finne her.




mandag, mai 03, 2021

Min første podcast - Nitrist ledelse

 Jeg fikk en Røde Podcaster pro i gave på fødselsdagen og da måtte jeg jo kjøre i vei med en podcast.

Her er den første jeg laget, og den handler om nitrist ledelse.   Vi må vel gjøre hva vi kan for å hindre at de får jobb - men det er ikke alltid like lett.

Nitrist ledelse



torsdag, april 29, 2021

Lokalavis og pandemien

 


Jeg har gjort et intervju for min podcast med sjefredaktør og adm.dir.  Sigmund Kydland i Tønsbergs Blad.   Jeg har kjent både ham og avisen i en årrekke. Sigmund og jeg snakker om utfordringene i det å utgi en lokalavis i en tid der arbeidsbetingelsene er helt annerledes.  Det er en ganske så optimistisk tone i dette.  

Hør podcasten her


tirsdag, april 20, 2021

Make the best of your digital teaching – it is not that hard…

 

I have been working with digital teaching for many years, and have had different systems to work with.  For 10 years I have made videos and podcasts for learning and they have been widely used in my teaching alongside lectures and seminars and webinars.   Then came COVID-19 and what used to be more peripheral activities overnight became mainstream.  For me personally, the transition to digital teaching was quite easy:  For many years I taught the online version of the strategy course at BI and was reasonably successful in that.   And moving from Adobe Connect to ZOOM was quite easy and gave me a flying start.  Now, more than a year later I have summed up my ten best advice for teaching on ZOOM and I am happy to share them with you. 


After three semesters with zoom, some experiences have been developed, tried and tested, which has proved to be quite successful.  I have got good feedback from students when adhering to these simple principles.



Ready for teaching


#1 Think about it as a conversation

You have students logged on, and they are on an individual basis with you.  Talk to them like you are in a one-to-one conversation.  Be friendly and inviting and start with low shoulders and give students some time to settle in. The difference between lecturing in an auditorium and lecturing on zoom is the difference between a theatre and a TV-talkshow. Use an icebreaker in the chat to get them started.  Easy question that gets the chat started.  Take the pulse of the audience with an easy start: How is the weather?


#2  KISS – Keep it simple stupid!

If you have lectures that you have run earlier – throw out half of the stuff.   Going from 3 to 2 hours of teaching is a total change for the students and you cannot push through all your stuff – so you have to brutally simplify.  And think about the contents on your slides.


#3 Break the ice

When you start – have some icebreaking activity. I use Mentimeter (see later) to put a question or two up for voting and discussing.  The simplest tool of all that you can use is something I call the PULSE:  Ask them to write in the chat how they feel right now – just one or two words.   There are other icebreakers you can use as well to get the session started – here Mentimeter is a delight:   Ask them to vote on an issue:  Friday dish:  Pizza, Taco, Sushi.  Whom would you invite to dinner?
Favourite holiday place.  Weirdest place I have been.  Instrument that I play.  Favourite artist.


#4  One activity per 5-10 minutes

To succeed with Zoom conversation is essential. Make sure you post a question or something to react upon every 5 to ten minutes.  There is a green and red button for them to push, that you can find under participants.  You can also make a poll in Zoom ahead of class (it is difficult when you have started).  Anything will do – short comments in the chat or whatever you can come up with.  And of course Mentimeter can be a lifesaver here.  There are many fun ways of setting up questions. Word Cloud is always popular, but ranking and use of scales is also great.  I have a variation of  the PULSE where I use the scale in Mentimeter with the question:  How do you feel now? (Hvordan er  dagsformen?)  A scale will show the average – but also the distribution of votes. I can tell you that the average is normally 3,4. 😊.   The whole concept of lecturing is changing.  As I have mentioned earlier – think of it as a TV-talkshow more than a lecture.  


#5 Use two screens

Presentation on one screen and chat and students on the other. And if you are really taking it to the next level – if you have an iPad or extra PC you can log on as a user and see what your students see.  By using two screens you can have full control.  Slides on one screen and participants and chat open on the other.  I often use an iPad as an extra monitor. I simply log on twice and mute the camera on the monitor.  Thus, I can see exactly what the students see and do not have to ask the students if they can see my slides now.   My setup has the PC and the Asus 16” screen on the right.  It can easily be transported and links to the PC via a USB-C port.  I a very happy with this setup and it gives me a smooth presentation mode.  I also use a separate camera on top of my laptop.  It gives much better picture quality, and I also have the Røde USB-mic providing much better sound.  




#6 Integrate with Mentimeter – bring your lecture to life.

I just love Mentimeter. I use Mentimeter all the time-integrated in my sessions.  There is seldom any problem in getting people on board with this solution. I upload my classroom Powerpoints to Mentimeter and extend or fill in the presentation with the built-in features (polls, word clouds etc.) of Mentimeter.  But make sure that you slim down your presentation first.  Keep it simple and to the point. You can now also integrate videos from YouTube directly into the presentation.  There is also now a possibility to go the other way.  You can import addition to Powerpoint to enable Mentimeter from Powerpoint. Check out videos on this.   I like the first version best. The only drawback is that all slides will be static i.e. you cannot build animations.  I solve that problem by making multiple copies of the same slide and build that way.
Mentimeter.com has a number of templates for all kinds of events that you can use as inspiration: https://www.mentimeter.com/templates/speakers


There is also a new function called Mentimote. Just go to YouTube and search for Mentimeter and you will find a lot of good ideas.  As I have mentioned earlier conversation is essential and this is one way of getting the interaction going.

Is it working?  Yes, I think Mentimeter gives me an opportunity for interaction and variation and to keep students interested.  But it is not enough in itself – It requires careful editing of your Powerpoints and inserting Mentimeter voting or comments on strategic places.
For me personally, it has meant lifting my lecturing and student contact to new levels.  Allow for some shameless self-promotion at the end here.  This is the result of my contribution to the Skrivebonanza yesterday where I ask students for feedback:



#7 Use collaborative software

For a long time, I have used Padlet in my teaching.  I will recommend that for group work and all types of assignments.  It is very flexible and can be adapted to many situations. And it is easy to share and make pdfs.  But there is a lot of other things going on: 

I recently started using MURAL and MIRO as collaborative software. This enables students to work simultaneously on a big worksheet where they can develop and share thoughts on things.    You can for instance set up one worksheet pr breakout group and share and discuss afterwards.  This really sets things in motion.   One of the nice things about these (they are very similar) are the numerous pre-defined templates for a number of situations:  Brainstorming, project planning, workflows and many others. 

It takes a little while to get used to these new ones, but it works and can enhance the learning process.  But the starting point is Padlet if you have not done it earlier.  And my experience is that the students jump straight in.  Easy and practical. 


#8 Use videos – but not long ones

I find it very smart to produce videos. I have done so since 2010 and I have a library of videos that I  can draw upon for different purposes within the field of strategy. They are not pre-recorded lectures but short thematic videos on strategy models.  For some courses (net studies) recorded sessions for sharing is ok, but remember, this is not a very pedagogical solution, and serve more as a reference for later.
There are many smart ways of producing a video. Powerpoint with voice-over is too dull.   Recently I have made videos simply by setting up a Zoom meeting with myself.  That is the lazy man’s approach.  For more advanced videos I record myself talking into the camera/iPhone with slides on the computer behind the camera so that I talk into the camera.  Then I insert the slides into the video afterwards, making a smooth transition between my narrative and slides.  I edit my videos on iMovie on a Mac.  This takes a bit of practice but is not very difficult. 


Here is an example of a video from 2016 where I present the PESTEL model.  It is quite informal and I do not strive for perfection.  It is in Norwegian. https://youtu.be/qcGjyycgU6c


Most videos I record with my iPhone on a mic stand in front of me and then load it into the editing software.   

Short and simple.

 

#9 Think about your surroundings – sound and lighting matter.

Sound and lighting are important elements, and sound is most important.   Use a USB (Røde NT USB) mic for sound. I use a separate camera that can be mounted on a stand in order to have it elevated above the PC. Avoid a window behind you.  I use two IKEA lamps for indirect lighting against a white wall.   Make sure that your camera also is in line with your eyes.  We do not want to look up your nostrils.  I normally put a few books under the PC to elevate it to eye level.   You can also lower your chair.  Also, make sure that the noise level around you is as low as possible. 

And dress in a neutral way. Stripes on the shirt can cause some strange effects on some screens (stroboscopic effect).   And LED lighting sometimes can cause reflections if you wear glasses and you will look funny. 

Some people use virtual backgrounds.  I find that more the exception than the rule. Some people look strange on virtual backgrounds – they have suddenly been stripped of ears.  I think the “beach in the Pacific” is the most unnatural one.  Try to construct a background that looks more real where you are now. It becomes more personal.  I would rather see a messy desk than an unnatural background. 


  As you can see from my own environment, I have a quite neutral background:  A small bookshelf with a replica of “Le Penseur” on top, and my guitar on the right.  This shows a little about me and makes it more personal.  And it is what I have, so whatever your environment – try to make the best out of it.






#10 It is all in the preparation – and practice – and ENERGY

Start simple – learn how to share a screen and content.  Practice and become comfortable with it.  Learn how to use a breakout room and move in and out of different elements.  There are tons of video advice out there on how to use ZOOM.  It is here to stay and will be and will be an integral part of future teaching.  

One factor that I feel is important is the way you personally show energy in your learning sessions.  Even if you sit down and there is a white wall and a camera in front of you it is important to show the students that you love your subject and show enthusiasm and engagement. I know that it is a solitary job, and that self-motivation can be difficult, but it is important that you show yourself and your presence through the screen.  In one of my student surveys, more than 50% of the students prefer ZOOM over streaming, so I think that is a much more learning-oriented approach than standing in an auditorium, and even worse – showing a ppt slide or an overhead and appearing as a little matchstick figure down in the corner.  You need to be personal. 

I wish you the very best for your teaching and learning.


Here is another little trick for you.  If you need a manuscript or simply will do a talk on video, you can make a “Reodor Felgen teleprompter”.  Simply enlarge the font, put your manuscript just below the camera and collapse the ribbon in Word (it is that little arrow on top).  Then your eyes will not fully show that you are reading – at least if you make some movement.  And then you simply scroll the text with the mouse. 







lørdag, april 10, 2021

Dosent emeritus

Dagen måtte jo komme:  Fra og med 1.4.21 er jeg dosent emeritus - nå er karrieren og yrkeslivet over. Men vi som akademikere har jo denne enestående muligheten til å henge litt i hornet på veggen og bare holde på med det som er gøy.   Jeg har jo en yrkeskarriere tilbake til 1975 og en bransjekarriere i media fra 1977.  Og så ble jeg gradvis akademiker fra 2005 og på heltid fra 2011.  Det har blitt mange år på BI og jeg er utrolig takknemlig for det jeg har fått være med på der. 

Jeg vil nok nå leve litt mer fra dag til dag og bruke tid med min kjære og etterhvert også reise til barn og barnebarn.  Jeg har jo også min kjære hobby som jazzgitarist i duo med min nabo som  er bassist.

På 70-årsdagen min her i mars hadde flokken min spleiset på en Podcaster - en maskin som mikser lyd for podcast og som jeg nå etterhvert skal prøve meg på.  

For å markere overgangen til emeritusstatusen (jeg liker ikke ordet pensjonist) legger jeg ved linken til min dosentforelesning fra november 2021 - jeg rakk akkurat å oppnå toppen som underviser - så jeg gir meg på topp.  

Og her er linken til min første podcast om nitrist ledelse som jeg laget i går og som er starten på det nye som jeg skal pusle med fra tid til annen.  


Snart melder jeg meg igjen.


tirsdag, mars 23, 2021

Det hender mye på fem år

 For en som har hengt med i mediebransjen lenge er det interessant å se hvordan preferansene i nyhetsformidlingen har endret seg.  Nå har jeg, ved hjelp av en ny undersøkelse og data fra fem år tilbake laget en enkel oversikt over hvordan nyhetspreferansene har endret seg.  Se bare her:






For fem år siden spilte papiravisen en viss rolle - og vi ser at den nå er nesten borte.  TV har økt littegran, men det er - selvfølgelig - nettavisene som tar over, og det ganske dramatisk.  Vi ser også at sosiale medier er viktigste kilde for 10% av befolkningen. 



For de lokale nyhetene er fallet for papiravisene mye mer dramatisk, men den henger i noen grad i gjen fremdeles.  Men takket være at mediehusene har fått fart på den digitale strategien så er det nå et mye bedre bilde som viser seg.  Hele 57% har nettavisene som viktigste lokale kilde - og legger vi det sammen med de 14% som har det på papir (og så finnes det jo kombinasjoner her) så har vi et bruttobilde som ikke ser så allerverst ut.  Over 70% henter sin lokale informasjon fra lokale redaktørstyrte medier.  Og vi ser at det er 11% som har sosiale medier som sin viktigste kilde til lokale nyheter. 

Kilden for disse dataene er et landsrepresentativt utvalg gjennomført av Respons Analyse i 2016 og YouGov i 2021.  For begge undersøkelsene er antallet respondenter 1000. 












tirsdag, februar 23, 2021

VG - Norges nasjonalmedium?

 I vår undersøkelse om mediepreferanser kommer VG sterkere ut enn NRK både når det gjelder nasjonale nyheter og internasjonale nyheter.  Og for begge kategorier har det vært en sterk vekst for VG i løpet av det siste året - noe som i stor grad, tror jeg, skyldes at VG har vært langt fremme i skoene når det gjelder å bruke digitale verktøy for å oppdatere oss under pandemien.  Jeg tror VGs bruk av grafikk og data har gitt innsikter som vi alle har hatt nytte av.   VG er enkelt og tilgjengelig. 

Det er bare på det lokale at VG ikke er sterke - ref gårsdagens blogg.

På nasjonale nyheter er det VG og NRK som er sterkest.

Og her er dataene for internasjonale nyheter:

Også her ser vi altså VGs sterke posisjon foran NRK.  Men legg også merke til at internasjonale kilder også spiller en betydning her.  Jeg tror det er mange nordmenn som følger med på de store internasjonale mediehusene, som f.eks. CNN, BBC og kanskje New York Times og Washington Post.  Det har jo vært mer enn nok å interessere seg for også internasjonalt i løpet av det siste året. 






mandag, februar 22, 2021

Lokalavisene viktigst for den lokale informasjonen - selvklart

 I den nye medieundersøkelsen fra februar 2021 ser vi at de lokale nettavisene har styrket sin stilling.  Det er vel ikke så rart.  Nå som pandemien har grepet inn i hverdagslivet ganske så dypt så er det vel bare å vente at publikum vil søke de kilder som gir dem mest relevant informasjon når behovet er der. 


Bortsett fra de lokale tilbyderne ser vi at det for de lokale nyheter stort sett ikke er noen forandring i det hele tatt.    Trygt å vite at de redaktørstyrte mediene har en sterk rolle å spille i den lokale nyhetsformidlingen. 

fredag, februar 19, 2021

Face-snap-insta-Youtube - "alle" er på sosiale medier

 Det er utrolig å tenke på at sosiale medier nesten ikke fantes for bare få år siden, og nå er det allemannseie.  Nesten 9 av 10 nordmenn har en konto på Facebook, og de fire mest brukte har alle en månedlig oppslutning på 50% eller mer.   Det ligger mye påvirkningskraft her - på godt og ondt.

Jeg sammenlikner totalen her med den yngste aldersgruppen og der ser vi at det er en vesentlig forskjell. Litt mindre på Face men vesentlig mer på de andre tre store.  Og så har vi "nykommeren" TikTok som er på over 40%,   Joda - det er nok å bruke tiden på.



torsdag, februar 18, 2021

Lokalaviser har hatt sterk fremgang under pandemien

 Som vi viste i går har det vært en vekst i bruk av digitale nettaviser for generelle nyheter, og som vi ser av dette diagrammet er det enda mer for lokale aviser.  Folk vil ha etterrettelig informasjon og følge med, ikke minst fordi det handler om lokale forhold som griper inn i dagliglivet for oss alle, enten det er nedstengning, arbeidsplasser eller vaksinering.   Den digitale boosten er kommet for å bli, og det er gledelig for alle mediehus.  En økning fra 49% til 58% er statistisk signifikant.  Samtidig ser vi at papiravisen er svekket noe, men den er langt viktigere for lokale nyheter enn for nyheter rent generelt. 

Vi ser også (heldigvis får en kanskje si) at sosiale medier ikke har det helt store grepet på nyhetsformidlingen rent lokalt, men her er det forskjeller om vi går dypere i materialet.  Det kommer i en senere rapport. 



Om vi ser det hele i et tiårsperspektiv så får vi virkelig et blikk på hvordan mediestrukturen har endret seg.  Skiftet fra papiravis til digitalt er enormt, og vi ser også at sosiale medier som nesten ikke var representert i 2011 har fått sitt grep - men det er skiftet fra papir til digitalt som er greien her.  Og slik er det jo også i andre deler av samfunnet.  Bare se på betalingsformidlingen.  Og CD til Spotify.  Og foto. 




onsdag, februar 17, 2021

Nettaviser øker kraftig

 Jeg har fått tilgang til helt ferske data om medieutviklingen her i landet. Det er gjennomført en landsrepresentativ undersøkelse blant 1000 respondenter som viser utviklingen i mediebruken under pandemien.  Jeg har tilsvarende data fra 2020 (april) og dermed kan vi se litt nærmere på medieutviklingen og preferansene nå under pandemien.  
Det vi kan se tydelig er at nyhetslesningen på nettaviser har fått en boost.  Den er faktisk statistisk signifikant.   I den første grafen jeg viser har vi tatt for oss nyhetsplattformene for nyheter rent generelt.  Senere skal vi se nærmere på lokale nyheter.


Digitale nyheter har økt fra 47% til 55%, og vi ser at det har gått litt på bekostning av TV.  Sosiale medier er på samme nivå som i fjor, men vi ser at papiravisen er svekket.  Nå er dette en undersøkelse i et webpanel, så dermed er nok papiravisen underrepresentert - men allikevel - begivenheter og hendelser gjennom året (og det har jo vært en del) har gitt en boost i nyhetslesningen på nett, og der har avisene fulgt opp bra.  Mange mediehus melder om sterk vekst i digitale abonnement, noe vi skal komme tilbake til.  Når det gjelder nyhetsinformasjon vil publikum ha etterrettelig informasjon.  Og det ser vi går i riktig retning. 


mandag, februar 15, 2021

Studentene savner campus - men de klarer seg ganske godt

 Det er ingen tvil om at studentlivet har vært radikalt forandret over det siste året. Nå er det snart ett år siden universiteter og høyskoler ble stengt ned for første gang, og jeg og mine kolleger måtte over på digitale plattformer på rekordtid.  Etter litt fommel i starten kan vi vel si at vi etterhvert har funnet fasongen og at vi kan levere undervisning på et ok nivå og til og med med noen nyvinninger. 

I mitt eget fag STRATEGI har det gått rimelig bra. Nå er jo det et "pratefag" hvor dialog er ganske viktig. Studentene skal skrive en prosjektoppgave der de skal foreslå en strategi for en selvvalgt bedrift.  Da har fordelen vært at vi kan ha en dialog og veiledning på Zoom underveis, som har gjort det lettere både for studentene og for meg.  Vi kunne tilby mye mer fellesveiledning i 2020 enn i 2019, og det gjorde at studentene var minst like fornøyd i 2020 som året før.  Så digital undervisning er ikke bare av det onde - men det finnes fordeler som man kan benytte også i tiden fremover.  

Jeg gjennomførte også nylig en studie blant alle studentene på BI i Bergen der resultatene viser at man etter hvert har vent seg til at det har blitt en "endret normal".  I 2020 var det 39% som sa at dagliglivet var sterkt forandret og nå i januar hadde det sunket til 32%.  Studentene hadde også hatt bedre kontakt med veiledere, men de savner den utenomfaglige kontakten med studentene på campus.   Vi kan også se at de har fått mer dreisen på eksamensforberedelsene. I mai  2020 var det bare 7% som mente seg bedre forberedt til eksamen, mens nå i 2021 var dette steget til 22%.  Legger vi sammen tallene for "som normalt" og "bedre forberedt" får vi at 56% av studentene er likt eller bedre forberedt til eksamen.  

Men det er noen skyer i horisonten:  Flere er redd for jobbmarkedet og flere savner også sport og trening.  Og mange lurer også på om det blir noen gradueringsseremoni.   Vi kan også se et ganske sterkt ønske om å kunne reise hvor man vil.  Mange studenter vil jo til utlandet på utveksling. 

For meg som medieforsker/kommentator la jeg inn et spørsmål om hvor de får informasjonen om Covid-19 fra.  Heldigvis får en si at nesten 90% har onlineaviser som primærkilde, men vi ser også at sosiale medier har steget fra 39% til 45%.  Det er kanskje ikke like bra. 

Jeg er full av beundring for at studentene gjør det beste ut av situasjonen.  Vi som pedagoger må bare legge til rerre for at læringsprosessen blir best mulig, og Zoom er faktisk ganske bra til det. 

onsdag, januar 13, 2021

Optimisme i mediehusene - til en viss grad

 Jeg har akkurat avsluttet en undersøkelse blant mediehusene i Norge og har fått 80 svar fra ledere omkring situasjonen for mediehusene akkurat nå i januar 2021.  Jeg gjorde en tilsvarende undersøkelse i slutten av mars 2020 - rett etter nedstengningen - og den tegnet et ganske dystert bilde av utviklingen. 

Nå - 10  måneder senere - ser vi tydeligere hva som har skjedd.   Akkurat nå jobber 75% av lederne helt eller delvis fra hjemmekontor, og over 90% kommuniserer på en eller annen videoplattform internt.  Alle tekniske hjelpemidler er i bruk.  74 av 80 mediehus praktiserer hjemmekontor nå. 

60% av mediehusene har i løpet av perioden hatt permitteringer i større eller mindre grad og i kortere eller lengre perioder. 

Optimisme på gang

Sammenlikner vi hovedkomponentene i medieøkonomien med 2020 ser vi følgende bilde på en skala fra 1 til 5 der 1 = Meget svak og 5 = Meget sterk.


Vi ser at papiravisopplaget fremdeles har synkende tendens, mens det digitale opplaget har fått et løft og er meget optimistisk. Vi ser også at lesing både på desktop og mobile enheter har god utvikling. Vi ser også at de digitale annonseflatene kommer seg opp til middels nivå.  Og lønnsomhetsutviklingen går i riktig retning.    Jeg tolker dette som at det nå er en optimisme på gang, og at pandemien har dyttet den digitale lesningen raskt i riktig retning.  Det er jo ingen tvil om at behovet for informasjon er stort nå i disse tider - både nasjonalt og lokalt. 
Dessuten har vi jo utviklingen på den internasjonale arena med USA og Brexit som ikke gjør informasjonsbehoved noe mindre, og hvor ting skjer nesten fra time til time. 

Varierende sårbarhet

Jeg hadde også et spørsmål i undersøkelsen om sårbarhet for utviklingen i 2021.  På lesermarkedet mener 52% at de er meget lite eller lite sårbar, og bare 14 % at de er sårbare.  På annonsemarkedet derimot mener 69% at de er ganske eller veldig sårbare.  På lønnsomheten melder 26% at de er sårbare, og 20% at de ikke er sårbare. 

Kostnadskontroll og frekvensreduksjon på agendaen

Utfordringene er mangslungne og mange aviser har kostnadskontroll og mulig frekvensreduksjon (færre dager i uken) på agendaen.  Så er det også fullt trykk på digitaliseringen.  Rent internt jobber man også med å motvirke tretthet på grunn av hjemmekontor og mangelen på sosial kontakt.

Ja - det er positive erfaringer også

Flere mediehus melder om en kraftig forbedring av de digitale ferdighetene, og at man er blitt flinkere til omstilling.  Bedre møtekultur også og raskere beslutningsprosesser.  Det har også virket samlende og gitt en felles forståelse av de utfordringene man står overfor.  

Det negative går på annonsesvikt

Det er vel den faktoren som nevnes oftest.  Noen melder også at det er vanskeligere å holde kontakt med kildenettverket og at det er vanskeligere å være tett på leserne. Det nevnes også elementer av den sosiale slitasjen ved hjemmekontor.  Det kan også påvirke innovasjonsprosessene.   Det er en viss fare for mer lukkede prosesser og det at folk kan bli ensomme i arbeidsdagen uten at ledelsen fanger dette opp. 

Mest redd for annonseutviklingen

Det er fortsatt fare for nedbemanning og det er også nærliggende med frekvensnedgang for flere titler.  Man er også redd for at man mister kraften i det lokale annonsemarkedet nå under pandemien. 

En avisleder fra en middels stor lokalavis oppsummerte det hele slik:

"Under alle forstyrrelser i annonsemarkedet har markedskroner en tendens til å finne nye veier, men det gjenstår å se om endringen for avisene denne gangen blir radikal.
Til gjengjeld har leserne fått en opplevelse av at de trenger lokalavisen. Vi har fått en markant økt lesning, og jeg tror utviklingen vil fortsette.  Begge deler kan virke til at den eksisterende digitaliseringen av avisbransjen (færre på papir, flere på digitale flater og fallende annonseinntekter) skyter fart. Vi kan raskere komme til knekkpunkt der det ikke lenger er lønnsomhet i papirproduktene, og få en frekvensreduksjon og fullstendig opphør av papiraviser.
Det medfører i såfall en radikal inntektsreduksjon.  Spørsmåler er om bransjen klarer å henge med i svingene og raskt nok skaffe lønnsomhet og lesere på digitale flater."

Jeg synes det er en bra vurdering av situasjonen slik den er nå. 

Veien videre er krokete

Veien videre er ikke enkel.  Det skal balanseres et fallende papirmarked mot et stigende digitalt marked med en annen økonomisk struktur.  Det kan nok hende at det behøves noen overgangsordninger med mediestøtte for at man skal unngå at det blir hvite flekker på mediekartet vårt.    Men fordi vi har gode merkevarer i mediene våre tror jeg nok at det går bra til slutt. 

onsdag, januar 06, 2021

Er det sosiale medier som overtar som innholdsleverandør?

 Man kan jamen lure.  Jeg har tilgang til en database fra en landsrepresentativ undersøkelse som ble gjennomført blant annet for Mediebedriftene og noen medieeiere i april 2020.  Jeg har nå tatt for meg de aller yngste i dette utvalget - de som er mellom 18 og 20 år, og sett nærmere på deres mediepreferanser - og jeg synes det er grunn til å merke seg noen særtrekk.  

Diagrammet nedenfor tar for seg generelle nyhetspreferanser og vi ser at de digitale mediene leder, men at de sosiale mediene ligger omtrent på samme nivå.  Med digitale medier mener vi her mediehusenes digitale leveranser.


 

Totalt sett ser vi at de digitale mediene leder stort, men for de aller yngste er det close race.  Det betyr at at en viktig del av den almenne nyhetsleveringen skjer gjennom en kanal som det ikke er noen kildekritikk på for å si det litt enkelt.  Jeg synes dette er skremmende i en tid der fake news og konspirasjonsteorier florerer.  Ikke bare USA-valget men også holdningen til vaksinering i befolkningen, for å nevne et nærliggende eksempel.

Ser vi videre på preferansene for lokale nyheter er bildet heldigvis litt bedre:


Her ser vi at de sosiale mediene ligger langt lavere og at det er mediehusene som dominerer de lokale nyhetene.  Men også her er sosiale medier statistisk signifikant høyere enn andre grupper.   Og de sosiale mediene spiller en helt sentral rolle i preferansene når man først griper til mobiltelefonen om morgenen.  Se bare her:


Nesten tre av fire griper til sosiale medier som første aktivitet på morgenen.  Og vi vet at denne aldersgruppen deltar på de aller fleste av de sosiale mediene med Snap og Insta på topp:



Dette er en situasjon vi ikke kan unngå, men vi må leve med den ved å vise nødvendigheten av korrekt og ansvarlig redigerte nyheter.  Disse dataene viser at samfunnsoppdraget ikke har blitt mindre viktig for de redaktørstyrte mediene.  Og i og med at det ikke akkurat er blitt enklere å finansiere journalistikken står bransjen overfor en kjempeutfordring.  Samtidig vet vi at nytenkning og nye grep i våre innarbeidede mediemerkevarer funker.  VG når fram til over halvparten av befolkningen (55%) men ikke fullt så mange i den yngste gruppen (44%).  

Medieåret 2021 blir veldig spennende - ingen tvil om det.  Men la oss påvirke de unge til å se opp fra Snap og Insta et øyeblikk.