Av alle mediekanaler som er målt i SSBs utmerkede Mediebarometer som nå går tilbake 30 år så er boken den mest slitesterke.
I 1991 var det 24% som brukte boken daglig og i 2020 var det 23%. Interessant - ikke sant? Og det er IKKE den elektroniske boken som har vunnet frem - den er bare på 2-3% av totalforbruket. Man kan undre seg på hvorfor. Diagrammet nedenfor viser boken sammenliknet med papiravisen, og det er jo slående at boken har holdt seg jevnt gjennom alle de teknologiske innovasjoner som har kommet - i dette tilfelle helt fra internettets barndom (sluppet løs i 1994). Papiravisens lange liv går mot slutten
Det er mange forklaringer her. For det første er boken tidløs som fenomen. Den er i en verden for seg selv. Ibsen er like aktuell i dag. Det er kommet til mange nye forfattere her i landet som har fått enorm oppslutning (Knausgård, Fosse, Renberg - og selvfølgelig krimfortattere som Nesbø og Staalesen), og det har vært en stor interesse for boken også i samfunnet rundt. Bokhandelen er også blitt et slags samlingssted mange steder - nesten et opplevelsessenter i seg selv. Og det er mange aktører som kompletterer tilbudet og bygger opp under boken: Lesesirkler, biblioteker, litteraturprogrammer på TV og i radio, forfattere som kjendiser osv. Og selvfølgelig barnebøkene.
Men ser vi på brukertallene nærmere ser vi at det er barn og middelaldrende/eldre som er de største bokbrukerne, og kvinner ligger vesentlig høyere enn menn:
Kilde: Norsk Mediebarometer 2020 (Statistisk sentralbyrå).
Sånn sett kan vi vel si at bokens fremtid er ganske så lys. Den har så langt klart å tilpasse seg en ny tid og byr på en lenge etterlengtet timeout i en travel tid.
Kanskje er det noen av leserne her som husker Mio min Mio?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar