Schibsted må spare millioner

 Det var en smule dysterhet over gårsdagens resultatpresentasjon fra Schibsted.  Enkelte av de digitale områdene går så det suser, mens nyhetsdivisjonen har sine utfordringer.  Det lå vel litt i kortene nå under presentasjonen at det er noen strukturelle grep på gang.  Og hva kan det være:

Prisøkning er vel gitt - så langt det går. Det har man gjort før og da viser vel resultatene at det kan hjelpe på en stund, men så er det et volummessig frafall.  For papiravisene, som fremdeles betyr mye pengemessig, så kan kanskje en tydeligere geografisk soning være noe.  Det vil si at man trekker seg ut av områder som er direkte ulønnsomme. Med sterk økning i papirpriser og trykk og distribusjon kan jo dette være en nærliggende strategi.  Men det spørs også om ikke nedgang i frekvens er en del av totalbildet. 

Tilfeldigvis kom jeg over litt statistikk over papiravislesning etter alder fra SSBs mediebarometer i dag. Og det bildet er jo ganske dystert, selv om det ikke er noen overraskelse for noen.  Papiravislesning er snart nostalgi.   

For tre av fem aldersgrupper er papiravislesning game over. For den viktige gruppen 25-44 som er familiesegmentet om vi kan si det slik er det nå ikke langt igjen til null.  Det er for de eldste 67+ at det er fremdeles en høy andel, men her er det jo naturlig frafall om vi kan si det slik.

Så jammen er det en strategisk skvis.   Spørsmålet er vel hvor lenge man kan dra det ut, og få med papiraviskunder som er villige til å betale betydelig mer for å få sin daglige avis.  

En annen sak:  Schibsted selger nå en "bundle" med Aftenposten, BT, Stavanger Aftenblad, VG+ og en haug med magasiner.  Det ser ut til å være et godt tilbud.     

Det er skralt med betalingsvillighet for nyheter

 Studentundersøkelsen viser også at det ikke er særlig bevegelse i betalingsvillighet for nyheter.  Dette er nok et vanskelig marked for studenter, som kanskje må prioritere hardere hva de bruker penger på. Og selv om de betaler villig vekk for strømmetjenester og annet er det verre med abonnement på nyheter.  Noen får kanskje også sitt nyhetsbehov dekket gjennom familiedeling og annet. Uansett - det har ikke vært store bevegelsen i villigheten de siste årene - dessverre. 

Vi har spurt om de er villig til å betale 109 kroner måneden (tilsvarer en strømmetjeneste) for nyheter.

Og som diagrammet viser er det smått med den følte betalingsviljen.  I 2022 er det bare 24% som vil betale for en eller annen form av nyheter - mest det som føles relevant for dem.  Og titter vi litt bak tallene for 2022 finner vi at det er signifikante forskjeller mellom menn og kvinner.   Mens kvinnene er enda mindre villig til å betale (81%) finner vi at menn er noe mer nyhetshungrige (70% vil ikke betale).  Så vi har altså 81/19 for kvinner og 70/30 for menn.  Dette har kanskje også sammenheng med at kvinner i større grad bruker sosiale medier.   Uansett ser vi at den gamle klassiker ved å "holde et abonnement" på en nyhetsavis ikke er særlig relevant.  Og når sant skal sies er det jo plenty av gratismuligheter av god kvalitet på åpne sider.   Både NRK, VG og Nettavisen i kombinasjon vil nok dekke informasjonsbehovet hos mange.  Så får vi se da om nyhetsavisene klarer å karre til seg flere abonnementer over tid.   Om det kan være noen trøst var det verre i 2015, som er det første året jeg har gode data for.  Da var det 82% som ikke var interessert i å betale for nyheter. 

Netthandel i vekst

STUDENTUNDERSØKELSEN

Både utviklingen i seg selv og pandemien har vel gjort sitt til at netthandel har fått ytterligere vekst. Av de 12 kategorier som vi har listet opp i undersøkelsen er det vekst i 11 - og noen av dem ganske så dramatisk. Undersøkelsen spør om hva man har handlet på nettet i løpet av det siste året.

Klær ligger på topp. Det gjorde det også i 2018, og billetter til events lå høyt og har ikke forandret seg stort.  Men vi ser at andre kategorier har en sterk vekst - og spesielt dagligvarer som i 2018 lå nede på 7% og som i 2022 er på hele 40%. 

Det er også forskjell på kjønn i handlemønsteret.  Kvinner har signifikant større andel på klær, reiser, bøker og blader og kosmetikk.  Menn er større i to kategorier: Sportsutstyr og elektronikk/kameraer.

Ingen tvil om at handlemønsteret har endret seg over disse fire årene, men så har det jo også hendt veldig mye som påvirker dette. 

Takk og pris - ganske høy tillit til redaktørstyrte medier

 STUDENTUNDERSØKELSEN.
Heldigvis kan vi konstatere at det ikke er særlig forskjell i tillitsvurderingen av medier på de fire årene som er gått siden 2018.  Tilliten til NRK og TV2 som nyhetsformidlere ligger fremdeles på et høyt nivå, og lokalavisene ligger hakket etter.   Men vi ser at det er ganske stor oppslutning om sosiale medier, men bloggere ligger an til strykkarakter (ikke med i 2018).  

Det kan vel bety tross alt at man vet hva man kan stole på når alt kommer til alt.

Breaking news kommer på Snapchat

STUDENTUNDERSØKELSEN: 

Ikke overraskende ser vi at det er en kombinasjon av flere flater i sving når vi spør hvordan studentene får nyheter om viktige lokale hendelser.  Snapchat ligger øverst med lokalavisen like etter.  Sum prosent i dette er 206% - noe som sier oss at for de fleste er det to flater som gjelder:  Sannsynligvis et varsel på Snap og så en oppfølger på lokalavisens webside.   Vi ser at de sosiale mediene er tungt inne i bildet, og av dem ligger Twitter absolutt nederst i denne målgruppen.

 

Psykisk helse under Covid-19

Denne uken setter organisasjoner fokus på den psykiske helsen.

I den nylig gjennomførte medieundersøkelsen blant studenter har jeg også med et spørsmål om hvordan dagliglivet endret seg under pandemien.  I den grad man har hatt store endringer er det nærliggende å tro at dette også har påvirket psyken.  Jeg kan sammenlikne med tilsvarende tall for undersøkelsen i 2020 (N=372).

Her er diagrammet:

Det interessante her er at livsforandringene (dagliglivet) sees på som en større belastning i ettertid - etter at pandemien var over.  Kvinner opplever belasningen større enn menn i begge årene og avstanden er omtrent lik stor. I september 2020 hadde ikke pandemien vart mere enn noen måneder så tallene var lavere.  Men det er altså en ganske stor økning fra 2020 til 2022.  Jeg tror at det kanskje er flere ting som bakes inn i tallene nå i 2022.   Blant annet vet vi fra samme undersøkelse at 40% av menn og 59% av kvinner har ganske store eller svært store bekymringer med økonomien.  Den nye normalen har satt sine spor, og det kan nok ta sin tid å bearbeide.   Men vi ser av tallene at utfordringene er der.  Da gjelder det å se det hos de som sliter og hjelpe til der man kan. 

Ny medieundersøkelse blant studenter

 Jeg er så heldig at jeg har tilgang til et godt datagrunnlag for å se hvordan mediepreferansene utvikler seg blant unge mennesker - nærmere bestemt BI-studenter.  De skiller seg nok litt ut fra annen ungdom, men jeg tror i det store og hele at deres medieadferd er ganske så representativ.  Og det er ganske så jevne resultater fra år til år, så jeg antar at materialet er ganske robust.  Denne gangen har jeg et materiale fra 507 studenter ved BI i Bergen fordelt på alle tre studieår.  Undersøkelsen er gjennomført i løpet av de siste tre ukene. 

I en serie blogginnlegg skal jeg nå presentere resultatene - så kan du se selv - og kanskje la deg overraske?

Jeg begynner med hvilken interesse de unge har for ulike nyhetskategorier.

På en skala fra 1 til 5 der 1 = Ikke interessert og 5 = Svært interessert  ble resultatene slik når jeg slår sammen verdiene 4 og 5 på skalaen:  Ganske interessert og svært interessert.

Her ser vi at de nasjonale nyhetene ligger på topp. Slik var det i 2018 også.  Jeg kan tenke meg at det er VGs sterke posisjon som medium som slår gjennom her.  Og vi ser også at utenriks og lokale nyheter ligger ganske høyt.  Når det gjelder lokale nyheter er kvinner mer interessert enn menn (54% mot menns 36%). Kvinner er mindre interessert i utenriks, og mennene er vesentlig mer interessert i sport (64% mot kvinner 13%).   Kvinner liker kjendiser (50%), og menn liker økonomistoff (59%).   Kvinner er også anelsen mer interessert i reiser (46%).  Og ingen er noe særlig interessert i kommentar og debatt.   Det foregår kanskje mer i sosiale mediekanaler.