Tanker i eksil

 

VAKSINE og motstand

Jeg er en av dem som tilhører høyrisikogruppen i pandemien. Jeg har fått 3 skudd i armen men fremdeles er det ikke registrert antistoffer hos meg, så da smitten kom til tre barnebarn her i Bergen måtte jeg reise i eksil til hytta (hytten på bergensk) i Masfjorden.  Men takket være internett og Netflix så går det rimelig bra.  Men er jeg er forbanna på dem som ikke tar vaksine, og som er med på å holde oss andre som gisler.  Jeg kan ikke fatte og begripe at noen kan stille spørsmål av typen "ikke godt utprøvd" nå som det har gått så lang tid og vaksinene må jo være til de grader gjennomtestet.  

USA - forstå det den som kan

Jeg har noen amerikanske venner som jeg har videosamtaler med tre-fire ganger i året. Den ene er republikaner og den andre er liberal.  Men begge var godt fornøyd med Trump som president - ikke på grunn av hans person, men på grunn av det han gjorde - spesielt for business og bygging av muren. Men jeg ble en smule sjokkert når begge hevdet at 6. januar var noe som ble satt igang av en uoganisert mobb, og at presidenten ikke hadde noen rolle i det.  Jeg sa fra så godt jeg kunne om det jeg har lest om det, men der fikk jeg følelsen av å ikke være helt oppdatert.  Og de to henviste til websider som forlengst er klassifisert som upålitelige her hos oss.  Hva er egentlig sannhet?  Her var det klart to mot en.  

En av mine sønner har bodd i USA siden 2008 og sier at han ikke orker å følge så nøye med lenger, og rister på hodet av mye av det som skjer.  Trump eller Biden - ikke rare forskjellen i det daglige. Selv har han mistet farten i en lovende karriere som universitetsprofessor på grunn av pandemien, og håper på bedring.  Han beskrev utviklingen i akademia for en stund siden som å leke stolleken på dekket av Titanic. Nå er han språklærer i tysk i midlertidig stilling på et universitet i Ohio. 

JAZZ i fjerde etasje

Jeg er så heldig å ha en nabo i samme korridor som meg, som også er pensjonist og som er profesjonell jazzmusiker. Vi fant hverandre via våre respektive for to år siden og har etterhvert hatt stor glede av å spille jazz sammen.  Jeg har kvittet meg med to av tre el-gitarer (har beholdt Telecaster´n) og har anskaffet en ganske dyr Furch nylon jazzgitar.  Den låter helt supert.  Og jeg har heldigvis lært meg mye om å spille jazzakkorder (Bmajb5) mer eller mindre rett fra notebladet så lenge det ikke går for fort.  Jeg har lært meg å spille med det som kalles shell voicings, det er å spille de tre tonene i en akkord som virkelig betyr noe - om jeg kan si det slik.

Og i høst dalte det ned en sangengel blant oss.  Vi fikk i oppdrag å spille på BIs gradueringsseremoni og via en kollega på BI fikk vi med en ung 33-årig sangerinne med en utrolig flott stemme. Så gutta boys på 70 og 73 har fått energi i spillingen. The beauty and the beasts.  Vi har til og med hatt en opptreden for naboer på et lokalt hotell, som ble meget vel mottatt.  Og vi har et oppdrag på lur så snart pandemien har gitt seg. Jazz er godt for helsa.

FACETIME - og virtuelle adventsbesøk

Takket være FT så har livet i eksil blitt lettere. I dag hadde jeg først en frokost med min kjære hjemme i Bergen, så hadde jeg lunsj med stesønn på Kypros og nå i ettermiddag var jeg med på pepperkakepynting i Stockholm.  Og det er hyggelig å kunne dra på virtuelt besøk.  I går "lekte" jeg med det yngste barnebarnet i Asker via FT. Jeg må si at jeg har blitt imponert over kvaliteten på det tekniske enten vi er i Norge eller i de andre landene.  Så jeg vil oppfordre alle som har mulighet til det å avtale virtuelle julebesøk i disse tider. Det begynte med Skype i sin tid og senere har det gått slag i slag. FT synes jeg er veldig bra, og gjør at det er mulig å ha kvalitetskontakt med familien. Jeg har feiret min 70-årsdag med videosamtale - riktignok på Zoom - og har jevnlig kontakt med mine barn og stebarn som altså bor i fire land - Norge, Sverige, Kypros og USA.   Og så har vi et av barnebarna i England også.  Og på nyåret er det på´an igjen med undervisning - på Zoom - i en paralellundervisning der studenter i Oslo og Bergen deltar samtidig.  Det blir interessant. 

HUMOR som ledelsesverktøy

Ingen tvil om at humor er viktig. Ikke minst på arbeidsplassen. Den gode kollegasamtalen som viser samarbeid og positivitet.  Men også når det går trått er humor viktig.  Jeg har i mange år hatt som prinsipp at nesten alle de jeg ringer til - iallfall de som kjenner meg litt - skal le i løpet av samtalen. Det er så godt å kjenne på.  Ofte bruker jeg selvironi som våpen.  Det å fleipe litt med seg selv er befriende.  Og det er mye å ta av.  En god replikk er så forløsende.   Alle bedrifter har behov for en klovn.  Vi vet at sykehusklovner gjør at barn som er under behandling blir raskere frisk.  Forskning viser at latter styrker immunforsvaret og demper utviklingen av stresshormoner og gjør at mindre medisiner er nødvendig.  

Beslektet med dette leste jeg i Harvard Business Review forleden at det å lytte til positiv musikk gjør at aksjemarkedene reagerer mer positivt. En analyse av omfattende data fra Spotify i sammenheng med utviklingen på aksjemarkedene viste en positiv korrelasjon.  Spotify koder visst alle sanger med en positivitetsscore mellom 0 og 1.   Den mest positive sangen på Spotify er  "September" med Earth Wind and Fire. 

Og tenk på alle de møtene vi holder som kan "sprites opp" med en humørfylt replikk.  Jeg er sikker på at en god latter er et viktig ledelsesverktøy. Jeg har sett forskning som tyder på at ledere med humor oppnår høyere tillit og bedre engasjement i omstillingsprosesser.  Det er ikke dumt bare det.