Strekk i laget i digitalisering av avisene

 De siste opplagstallene for avisene ble presentert her forleden dag og viste en nedgang totalt sett på 2,6% for første halvår 2023 mot første halvår 2022.

Kilde: medietall.no

Det som er interessant for avisenes overlevelse fremover er i hvilken grad de klarer å få digitalisert såpass mye av opplaget at det er selvstendig bærekraftig både med opplags- og annonseinntekter.  Medietilsynets tall for 2022 viste at det fremdeles er stor avhengighet av papirinntektene:

Kilde: Medietilsynet

Tallene viser at papirinntektene fremdeles sto for 54% av de samlede inntekter i 2022.  Noen aviser klarer seg bedre enn andre, men som tallene viser er det strekk i laget med hensyn til hvor mye av opplaget som er digitalisert. 

Nå er det slik at avisenes opplagsinntekter består av rene papirinntekter, det som kalles komplett - som omfatter både papir og digitalt, og rene digitale abonnement.   I denne oversikten vil jeg senere bruke digitalt opplegg i prosent av totalt opplag som et mål på hvor langt digitaliseringen er kommet.  Målet vil vel være om noen år at ALT opplag er digitalisert.  Vi vet jo hvilken retning det går med papiropplaget.  Men la oss se oss litt rundt først.

Tallene fra MBL viser at  det er vekst i det digitale men at det er sterk nedgang i komplett og rent papir. 

Kilde: medietall.no

Vi ser at kun digitalt økte med 5,4%, men det er ikke nok til å kompensere for nedgangen i komplett og papir.   

 Om vi bruker Excel og ser litt nærmere på detaljene i opplagsutviklingen 2023 vil vi finne ganske store forskjeller:

Om vi deler inn i opplagsgrupper så ser vi at det er store forskjeller i vekst og fall:

Kilde: medietall.no

Jeg har delt inn i ulike opplagsstørrelser.   De minste avisene klarer seg best:  Der er det dødt løp mellom antall aviser som vokser og antall som faller. Vi ser også blant de aller største avisene at det er fire som faller og tre som vokser.  Men i den viktige gruppen av ganske store lokale og regionale aviser er det hele 90% som faller i opplag.  Og snittet for hele bransjen er 72% som faller. 

Ser vi på resultatene etter fylke får vi følgende tabell:

Kilde: medietall.no

Møre og Romsdal og spesielt Trøndelag klarer seg best.  Trøndelag er det eneste fylket med reell vekst.  Men tar vi for oss Viken ser vi at det er bare 2 av 26 titler som har vekst.  Det er Hallingdølen og Eidsvoll Ullensaker Blad. 

Gjennomsnittlig digital andel av opplaget etter opplagsgruppe ser slik ut:

Kilde: medietall.no

I snitt er tallet 49%.  Vi ser at det er høyest for de største avisene.  Her ligger både Dagbladet pluss og VG+. Men for de minste avisene ser vi at det er lavest med 40%.  Og for de med opplag fra 5000 og opp til de største ligger tallene rundt 50%.

Og om vi dykker ytterligere ned i tallene får vi fram dette bildet, og det er her strekken i laget viser seg:

Kilde: medietall.no

Tabellen leses linje for linje.  Vi ser at for de minste avisene er det hele 56% som har en digital andel på under 30%, mens snittet for bransjen her ligger på 25%.  Samtidig ser vi at det er 21% av de små som har en digitalandel på over 75%.  I denne gruppen finner vi små nettaviser som er på 100%.   49% av avisene har totalt sett en digital andel på under 50%.  Så vi kan si at det haster med digitalisering her.

Ser vi på total opplagsvekst ser vi at det er disse ti avisene som har hatt størst vekst, og her ser vi at det er veldig forskjell på hva slags avis der er snakk om:

Kilde: medietall.no

Går vi i den andre delen av skalaen og ser på største fall ser vi at det er mange av de større avisene som ligger her, delvis på grunn av at deres papiropplag (komplett) går tilbake.   Legg merke til at Dagbladet også står på denne listen.

Kilde: medietall.no

Blant de 10 største avisene er det bare to som har vekst:  Det er Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad.  Disse har en digital andel på 67% for BT og 60% for Stavanger Aftenblad.

Kilde: medietall.no

I den viktige gruppen med aviser mellom 20000 og 40000 i opplag, som omfatter noen av de større byene ser vi at det er tildels betydelige fall:

Kilde: Medietall.no

Bare to har vekst:  Sunnmørsposten og Hamar Arbeiderblad - ellers ser det ganske begredelig ut, og spesielt fra de med fall på mer enn 1000 eksemplarer.  VG er her i en klasse for seg - deres papiravis er sterkt nedadgående. Men et blikk på listen viser oss at det er utfordringer for mange av de lokal-regionale avisene.  Mitt gamle arbeidssted Drammens Tidende har for eksempel mistet 2400 eksemplarer eller 8,5% av opplaget.  

Så det er strekk i laget på mer enn en måte om vi kan si det slik.   Spennende å følge utviklingen videre.