I årets medieundersøkelse hadde vi med noen ekstra spørsmål - blant annet om Norge bør bli medlem av EU. Vi ba respondentene gi svar på en skala på enighet om utsagnet "Bør Norge bli medlem av EU?". Skalaen går fra 1=helt uenig til 5=helt enig.
Jeg har bearbeidet skalaen slik at jeg har latt svarene 1 og 2 være Nei, 3 er tvilere og 4 og 5 er Ja.
Da får vi følgende resultat:
Her ser vi at menn er mer positive enn kvinner, og at tilslutningen er størst blant de over 60. Det er også interessant å se at i blant de yngste er tvilerne på samme nivå som nei-erne, og ja-svarene er lavest blant de i aldersgruppen 30-39. Andre tall i samme analyse viser at tilslutningen er størst i hovedstadsområdet (33%), og lavest på landet og på Vestlandet (20%). Pensjonister er mer positive (33%) enn unge barnefamilier (20%). I og med at tvilerne er på et så høyt nivå blant de yngre aldersgrupper kan det vel være på sin plass med litt mer europapolitikk framover.
Jeg laget også en oppstilling etter en inndeling om de kunne stemme i 1994 eller ikke. De som er født inntil 1976 kunne stemme og de fra 1977 eller yngre kunne ikke. Da fikk vi følgende resultat:
Av de som kunne stemme i 1994 svarte 55% nei og 25% ja. Tvilerne var på 20%. Ser vi på de yngre ser vi at bildet er noe mer pro-EU. Men det skyldes at tvilerne er på hele 33%. Om alle de ble proEU ville det bli et svakt flertall for EU-medlemsskap. Uroen i Europa + pandemien har iallfall ikke hatt noen dramatisk innvirkning på publikums forhold til EU-medlemsskap.
For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at jeg stemte JA både i 1972 og 1994. Min far som var krigsveteran var en viktig grunn til at jeg kom på JA-siden, med de historiene han fortalte. Han var nær ved å bli skutt i Østerdalen i aprildagene i 1940.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar