Reuter Institutes rapport om digitale nyheter med viktige konklusjoner

 Jeg har lest en del av Reuter Institute for Journalism Studies rapport Digital News Report 2023. 

Konklusjonene preges av situasjonen med levekostnadsøkning, krig i Ukraina, minsket tillit og engasjement og usikre tider rent generelt.  Studien omfatter 46 markeder på seks kontinenter.

Her er noen headlines fra sammendraget:

• Noen av de siste års "sjokk" med corona og krigen i Ukraina har gitt et skift mot digitale og mobile enheter og plattformer, noe som krever nye formater i journalistikken.
• Bortsett fra i Nordeuropa er det en tendens til at yngre mennesker bruker "sidedøren" for nyheter via sosiale medier, søk og aggregatorer, og i mindre grad de redaktørstyrte medier.
• Facebook er største sosiale medium, men er for nedadgående med sterk konkurranse fra YouTube og ikke minst TikTok.
• Publikum følger influensere i større grad enn journalister.  Dette gjelder spesielt på Insta, Snap og TikTok, men på Facebook og Twitter er det fremdeles mest journalister som er med. 
• Skepsis til algoritmestyrt nyhetsleveranse.  Det er en viss uro rundt hvordan nyheter velges ut og presenteres.  
• Tiltross for at internett kan utvide den demokratiske debatt er det færre som deltar.  De som bidrar er oftere menn med høyere utdannelse og sterk partitro.
• Tillit til nyheter viser en fallende tendens.  Høyest i Finland med 69% og lavest i Hellas med 19%.  Mye debatt om presse- og ytringsfrihet.
• Public service medier nyter høy tillit, men den er synkende blant yngre.  De er viktige både personlig og for samfunnet som helhet.  
• Tradisjonelle medier som TV og papiraviser faller og uten at online og sosiale medier fyller gapet fullt ut. Tiltross for alle politiske og økonomiske utfordringer er det 48% som sier at de er svært interessert i nyheter.  Dette er ned fra 63% i 2017 i det samlede utvalget.
• Nyhetsunnvikere er en voksende gruppe av mange grunner.  Både de som melder seg helt av, og de som melder seg ut i bestemte tidsrom eller bestemte emner (som f.eks. krig). Nyhetsunnvikerne er mer interessert i løsningsorientert eller positive nyheter.
• Det er utflating i kurvene for brukerbetaling, men det er stor forskjell mellom landene.  For noen større land (USA, UK, DE) er det omtrent halvparten av ikke-abonnenter som sier at ingenting kan få dem til å endre mening.  Årsaken er manglende interesse eller at de opplever at det ikke er verdt pengene.
• I mange land  er det slik at digitale abonnement går til en del større titler.  Men bildet varierer og bundling eller tilbudsabonnement kan skape rom for større bredde.
• I mange land vil man heller lese nyheter enn å se nyheter på video.  I noen land i Asia er video viktigst, og det er en tendens til at videonyheter nå kommer på plattformer som YouTube og Facebook.
• Podcast er et medium for yngre og velutdannede, men det er fremdeles ikke svært utbredt.  Dybdepodcaster er mest populære.  I Norge er f.eks. NRKs Oppdatert mest populært.  Det er også vekst i podcaster med video eller hybrid.

I det samlede bilde over disse 46 markedene ser vi at andelen som får nyheter online via sosiale medier er økende.  Det er klart at dette er en utfordring for redaktørstyrte medier.

Rapporten som også har analyser for hvert enkelt land finner du her.