Hadde aldri trodd at jeg skulle skrive om dette. Men så er det altså slik at det ble aktuelt for meg. Etter en diagnose for 22 år siden og hvor mesteparten av tiden har vært meget bra så ble det altså slik at leveren begynte å si takk for seg på høsten 2017.
Det ble infeksjoner og noen leververdier som pekte i gal retning. Dessuten var jeg stinn av vann i buken. Det ble tappet ut en hel bøtte (8 liter) på Haukeland i høst.
Og så slår det norske helsevesen til med det ypperste av legekunst. Det er bare å bli imponert over profesjonaliteten og hvilke ressurser vi har i dette landet.
Etter utredning så havnet jeg på transplantasjonslisten rett før jul 2017. Det er Rikshospitalet i Oslo som er det eneste stedet man driver med transplantasjoner i Norge. Og der finnes det fagkompetanse i verdensklasse. Jeg har sett det og kjent det på nært hold.
Så ble jeg operert. Det gikk meget bra og allerede på første dagen kunne jeg merke bedring. Og etter som tiden har gått er jeg blitt imponert både over den profesjonaliteten jeg har blitt møtt med i alle ledd, og de ressurser som står til rådighet for å gi folk livet i gave - slik tilfellet er med meg. Jeg hadde nok ikke hatt mer enn et år eller to igjen dersom jeg ikke hadde fått ny lever.
Det har vært en sjau og mange tunge stunder, spesielt i ventetiden, men nå peker alle faktorer i riktig retning og jeg blir sterkere for hver dag.
Samtidig er det slik at denne dagen da jeg ble operert, var det noen som tok avgjørelsen om å donere et organ fra en nær og kjær. Det var sikkert en blanding av dyp sorg men samtidig et ønske om at det iallfall kunne komme noe godt ut av det tragiske. Og så var det altså jeg som fikk muligheten. Jeg har fått ny lever og livet i gave. Donoren er min helt - jeg vet ikke hvem det var men jeg tenker på det hver dag.
For noen dager siden snakket jeg med en bekjent som hadde mistet sin bror for et par år siden. Han var tidlig i 50-årene og med brukbare organer. Men fordi det aldri var blitt snakket om så ble det ingen organer som ble donert. Og min kollega synes det var trist. Det kunne ha kommet noe godt ut av det tragiske.
Så min oppfordring er å ta samtalen - allerede i dag. Det er ikke vanskelig. Og det må være en god følelse å tenke at noe kan leve videre dersom det tragiske skulle inntre. Jeg har fått livet i gave - og er veldig takknemlig for det.
Ta samtalen - i dag.
Se også denne lenken: https://organdonasjon.no/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar