ChatGPT - et fantastisk verktøy - men

 I det siste har jeg brukt en del tid på å sette meg inn i bruk av ChatGPT.  Jeg abonnerer på den betalte utgaven og ser at jeg kan ha bruk for den i mye av det arbeidet jeg nå gjør både på fritiden og i akademia.  Jeg bruker det for å generere bilder, som dette nedenfor av to eldre herrer som spiller jazz på en kafé. Her er det jo ganske enkelt å se at det ikke er ekte, men bare se nedenfor.

Men det er jo bare begynnelsen.  Jeg har brukt den for å analysere data fra et Excelark og å lage prognoser.  Og om den ikke gir det beste resultatet med en gang er det ingen tvil om at den setter deg på sporet av noe bedre.  Jeg har brukt den for å forbedre språk etter oversettelser, og også til rene oversettelser til og fra norsk, engelsk og svensk.  I prognosearbeid fikk jeg råd med på veien om å vurdere andre metoder, selv om mine data var ganske så sikre.   Den skriver datakode så det ryker om det. 

Og selvfølgelig er jeg klar over at det også finnes faremomenter ved AI.  Forleden gjorde jeg testen fra New York Times på å skille mellom ekte og AI-genererte ansikter.  Og jeg gjorde det ikke særlig bra. Bare 4 av ti klarte jeg.   Min kone gjorde samme testen og havnet på samme resultat.  

Det betyr at vi virkelig må være kildekritiske og årvåkne på det som serveres rundt oss, og deepfakes har jo vært kjent lenge.  Men nå som ChatGPT og dens verktøy bli i allmenn bruk er det virkelig skjerpings på kildekritikk og annet, ellers så går man på limpinnen.

Men enn så lenge så velger jeg å se den positive siden av saken, og hvordan ChatGPT og dens verktøyer kan bedre produktivitet og kvalitet, og så må vi løse de spørsmålene som kommer opp etterhvert med innsikt og klokskap.  Det går iallfall ikke an å skru tiden tilbake. 
Jeg har en del historiske data liggende om mediebruk. Nå skal jeg se om jeg kan få vridd mer kunnskap ut av de dataene.