Intet nytt under solen - eller?

For mange år siden - i 1999 - leste jeg i Harvard Business Review en artikkel som gjorde sterkt inntrykk.  Artikkelen het Why Good Companies Go Bad, og var skrevet av Donald N. Sull.  Han tok for seg et antall virksomheter som for eksempel Firestone, Laura Ashley og Xerox og brakte eksempler på hvordan tilsynelatende gode virksomheter kan komme i alvorlig trøbbel.  Senere har vi jo sett eksempler typen Kodak.   Det synes nesten universelt dette her - og 25 år senere ser det ut til at konklusjonene holder seg godt.  Hovedelementene er at

1. Strategisk utholdenhet eller stahet: Vellykkede selskaper fortsetter ofte med de strategiene som en gang gjorde dem vellykkede, selv når markedsforholdene endrer seg. Denne utholdenheten kan føre til en manglende evne til å tilpasse seg nye miljøer, noe som gjør at selskapet sakker akterut i forhold til konkurrentene. Kodak er et godt eksempel.

2. Organisatorisk treghet: Etter hvert som selskaper vokser, blir deres strukturer, prosesser og kulturer mer rigide. Denne rigiditeten kan hindre dem i å reagere raskt på endringer i markedet eller fra å omfavne innovasjon, noe som kan føre til en nedgang. Jeg liker også å bruke uttrykket "aktiv treghet" fordi det er ingen mangel på initativer eller hardt arbeid, men det kryper inn i organisasjonen etterhvert.  Mye møter og koordinering. 

3. Manglende innovasjon: Over tid kan vellykkede selskaper fokusere mer på å utnytte eksisterende produkter og tjenester i stedet for å utforske nye muligheter. Dette kan føre til tapte muligheter og en gradvis tap av relevans i markedet.  En produktmessig selvgodhet holder ikke i lengden.  

4. Ledelsesarroganse: Lange perioder med suksess kan føre til overmot blant selskapets ledere, noe som gjør dem mindre mottakelige for kritikk og mindre sannsynlig til å innse behovet for endring. Denne arrogansen kan resultere i dårlige beslutninger og motstand mot nødvendig endring. Om det ikke finnes tilstrekkelig med friksjon og debatt i styret så blir dette et problem over tid.

5. Markedsnærsynthet: Selskaper kan bli for fokuserte på sine nåværende kunder og markeder, og ignorere bredere bransjetrender eller fremvoksende konkurrenter. Dette nærsynthet kan føre til at de går glipp av betydelige endringer i markedet som kan true deres langsiktige suksess. Mediebransjen har, med noen unntak, vært trege etter å tilpasse seg nye markedsbetingelser.  Det viser seg blant annet i at man kom sent i gang med å utvikle gode løsninger for å erstatte papiravisen, som nå snart er ute av markedet. 

6. Feiljusterte insentiver: Insentivstrukturer innen selskapet kan belønne kortsiktig ytelse fremfor langsiktig bærekraft, noe som fører til beslutninger som øker umiddelbare resultater, men skader selskapet på lang sikt.  Det er vanskelig - men det er viktig å tenke begge deler. 

Disse faktorene fremhever hvordan interne dynamikker, snarere enn eksterne sjokk, ofte fører til nedgangen av tidligere vellykkede selskaper. Artikkelen understreker viktigheten av tilpasningsevne, kontinuerlig innovasjon og selvbevissthet for å opprettholde langsiktig suksess.  Eksterne sjokk - så som økte strømpriser og pandemien tvinger fram nye løsninger raskere.   Da er det tydeligere at noe må gjøres.  Men et selskap som bader i egen suksess kan havne i trøbbel. 

En foreleser jeg hadde for herrans mange år siden sa følgende:  "Det er i gode tider man legger grunnlaget for de dårlige."

Illustrasjonen er laget av ChatGPT, og jeg har også brukt AI i deler av oppsummeringen.