Følgende innlegg ble skrevet som en debattartikkel basert på en reportasje i Dagens Næringsliv den 2. juni. Jeg skrev innlegget samme dag og fikk det publisert dagen etter. Håper at det gir noen tanker rundt denne viktige problematikken.
KRONIKK: Erik Wilberg om mediekrisen
Dagens Næringsliv (DN) har 2. juni en reportasje om Schibsteds maktposisjon i norske medier, og konsekvenser for dem ved nedsalget i Polaris Media. Schibsted må kvitte seg med aksjer som «ingen vil ha». Dermed risikerer man at Media Norge-fusjonen ikke kan gjennomføres, og det gjøres finansielle kunstgrep for å forsøke å redde situasjonen.
Millimeterbetraktningen om at ingen aktør kan eie mer enn en tredjedel av opplaget, er i ferd med å forsterke krisen i mediene.
Opplag som begrep har forlengst overskredet holdbarhetsdatoen - iallfall hva gjelder reell innflytelse.
De store må spare
I dag har vi tre store aktører som alle er i større eller mindre vanskeligheter: Schibsted må spare - det samme må Edda Media og A-pressen. En fjerde aktør - Berner Gruppen (Dagbladet) - burde også kunne ta en rolle, men det spørs om konsernet makter det i den nåværende situasjonen.
Det fører til - og må føre til - at det blir færre aviser og at sammenslutninger i regioner og mellom titler blir enda sterkere og tydeligere. Det er, slik medie-bildet har utviklet seg, helt nødvendig - og kommer til å forandre norsk presse totalt.
Dagens medievirkelighet krever en helt annen fleksibilitet enn tidligere. Og at mangfold skal bli enfold, tror jeg ikke. Såpass tro har jeg på profesjonaliteten.
Uansett hvem som eier mediene, tror jeg at den tradisjon som ligger i redaktørinstituttet, er sterk nok til å unngå at vi får en mediemonopolisering i Norge.
Ingen oppegående redaktør i Norge vil la seg påvirke til å skrive noe annet enn egen overbevisning i norske aviser. En redaktør skal stå fritt til å utfordre og granske maktapparatet, og jeg mener at vi i Norge har en bra historie på dette.
Eiernes makt
Den makten eierne kan utøve, er å si opp redaktøren. Og gjør eierne feil - så straffes de i markedet. Så om Schibsted eier 33 eller 40 prosent av det nasjonale avisopplaget, spiller ingen som helst rolle.
Det er viktig for Norge at vi har et fungerende nasjonalt eierskap hvor kvaliteten er sikret. Og da må de nasjonale eiere få anledning til å utvikle sine posisjoner. Da må ikke en satt grense hindre en utvikling som nå er så gjennomgripende at den ligger langt foran intensjonene i eierskapsloven.
Utdatert eierskapslov
Loven ble vedtatt i 1999, i en medievirkelighet som så helt annerledes ut, og den hadde sin hensikt i å regulere eierskap i meningsbærende medier for å forhindre dominans. Vi risikerer nå at en utdatert eierskapslov medfører at de tradisjonelle mediene forvitrer raskere, og at profesjonaliteten og mulighetene til utvikling undergraves.
For nå er situasjonen den at ingen kan regulere mediene lenger. Med internett er både forretningsmodellen i de tradisjonelle mediene blitt radikalt forandret, og tilgangen til meninger og meningsbærende medier er i overflod, og bare et tastetrykk unna.
Konsumenten styrer mediene
Det tar ikke lang tid å skaffe seg en pressgruppe via Facebook. Det er konsumenten som i dag styrer mediene gjennom valg og fravalg, og ikke eierne. Det som ikke holder mål, dør hen.
Om man ser litt i Norsk Mediebarometer fra Statistisk sentralbyrå, ser man at det i 1999 var 18 prosent av den norske befolkning som brukte internett, mens avislesningen lå på 81 prosent.
I 2008 var situasjonen at 71 prosent av befolkningen brukte internett og 68 prosent leste aviser. Det blir da ganske meningsløst strengt å håndheve en lovgivning som baserer seg på forutsetninger som til de grader er forandret.
Da er det bedre å hjelpe de mediehusene vi har til å forvalte sitt samfunnsansvar på best mulig måte. Og da er ikke-regulering langt bedre enn regulering på et begrep - opplaget - som bare har perifer betydning.
Opphev eller - i det minste - øk grensen for eierskap opp mot 40 prosent. Slik jeg vurderer det, får det ingen store negative konsekvenser. Og norsk medie-politikk og regler for eierut-øvelse må oppdateres snarest.
Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringslivs Etter Børs-seksjon 3. juni 2009 med tittelen "Utdatert eierskapslov".
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar